ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

Like dokumenter
LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Årsplan i naturfag 9.klasse

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

Årsplan i naturfag 9.klasse

Årsplan i naturfag 9.klasse

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Tid Tema Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform. Hva finnes mellom molekylene. Klasseromsmodell /kateterundervisning.

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Å R S P L A N. Fag: Naturfag Årstrinn: 9 Skoleår:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Jeg kan forklare hva et økosystem er

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

Grunnleggende ferdigheter

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Naturfag

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN 2016/17. FAG: Naturfag. Trinn: 9

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Arbeid med stoffer. Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8. TRINN SKOLEÅR UKE

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

Årsplan for 9. klasse i Naturfag skoleåret 2016/2017

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

Årsplan i naturfag 2016/2017

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

Nova 9 elevboka og kompetansemål

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole, 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan Naturfag 2015/2016

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: Tema: kjemi.

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

Formål med faget. Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse (05AB) Faglærer: Frank Borkamo

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse. veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg Kap. 1

Årsplan Naturfag 2016/2017

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

NATURFAG kjennetegn på måloppnåelse NUS

/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Lokal læreplan i naturfag 8

Fagrapport Naturfag 2014/2015

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

Fag: Naturfag. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Sikkerhet på laboratoriet s.14- Arbeid med stoffer side 8-13

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 10. årstrinn

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Grunnstoff og periodesystemet

Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål Lærestoff Grunnl. ferdighe ter. -Jeg kjenner til hvordan ulike forskere har beskrevet og tegnet atomet.

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert

Naturfag 8. steg

Fag: Naturfag Årstrinn: 10.trinn Lærere: Marit L. Ramstad. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Naturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag. Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Eureka! 9

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018.

ÅRSPLAN I NATURFAG. Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Balsfjord kommune for framtida

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

Transkript:

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 Emne/ tema Grunnlegg ende kjemi Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 34-38 vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff Læringsmål Forklare hvordan periodesystemet er bygd opp Forklare forskjellen på en kjemisk forbindelse og et grunnstoff Forklare forskjellen på et rent stoff og en blanding Forklare egenskapene til gasser, væsker og faste stoffer. Forklare hvordan atomer er bygd opp Bruke periodesystemet til å forklare ionedannelse Forklare ione-, elektronpar- og metallbindinger Titrere en løsning og bruke indikatorvæske for å finne ut når løsningen går over fra sur til basisk Undersøke om en væske er sur eller basisk. Klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper Gjennomføre påvisningsreaksjoner med f. eks sukker, salt, mel, bakepulver Kunne to metoder for å separere Lærestoff/ kilde Lokal forankring Ekskursjoner o.l. Tellus kapittel 1 m oppgaver http://www3.lokus.no/index.jsp? marketplaceid=1892264&langua geid=1&sitenodeid=3343324& didlogin=true Lage plakat av et grunnstoff i periodesystemet. Analyse av kjente stoff fra kjøkkenskapet. Vurderingsform Deltakelse og muntlig faglig aktivitet. Resultat av øvelse 7 s. 37. plakat om grunnstoff: er de viktigste bruksområdene tatt med, og grunnstoffets atomoppbygning og reaksjonsmåte.

Kroppen - Samspill og styring Teknologi og design 42-47 beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges 48-51 Utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling. Teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra et miljøhensyn. Beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre greie for positive og negative konsekvenser. stoffer fra hverandre. f.eks filtrere, destillere og mekanisk. Oppgavene til sentralnervesystemet Oppgavene til det perifere nervesystemet Oppbyggingen av hjernen Hvordan reflekser fungerer Forklare hvilke kjertler som produserer de ulike hormonene Oppgavene til de ulike hormonene i kroppen Gi eksempler på sykdommer knyttet til hormonsvikt Utvikle et produkt ut i fra visse kravspesifikasjoner Vurdere produktets funksjonalitet brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling Teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess Vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn Forklare fordeler ved gjenbruk av materialer f. eks ved produksjon av bil. Beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem Forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker Gjøre rede for positive og Tellus kapittel 2 nrk.no/skole Øvelser fra Nova 9, s.93-99 Tellus kapittel 8 Arbeidsoppgaver og aktiviteter Aktivitet 1 Bygge pepperkakehus tverrfaglig oppgave i naturfag, mat og helse, kunst og handverk og matematikk. http://www.naturfag.no/uoppleg g/vis.html?tid=1280325 Deltakelse i timene og ved aktivitetene. Kreativitet og engasjement. ferdig produkt og prosessen i forkant.

Livsstil ernæring og helse Romforskn ing med kurs for mars Elektrisitet Og Den elektriske verden 1-2 Forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanke- og spiseforstyrrelser sammenlikne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges. 18-22 Beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg Undersøke et emne fra utforskningen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder. 7-14 (-9, 10, 11) Bruke begrepene strøm, spenning, resistans effekt og induksjon for å forklare resultater fra forsøk med strømkretser. Forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikkefornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på. negative konsekvenser Kjenne til de viktigste næringsstoffene. Lære om hvor mye energi kroppen trenger. Vurdere kostholdsråd. Presentere hovedtrekkene i romfartens historie. Gi en oversikt over ulike typer romfartøyer, og forklare forskjellen mellom dem. Forklare hva «big bang» teorien går ut på undersøke et emne fra utforskingen av verdens-rommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder Forklare begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon. Gjøre forsøk og forklare resultatene ved hjelp av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon Forklare hva elektrisk strøm, spenning og resistans er, og kjenne måleenhetene for dem. Beskrive egenskapene til viktige måleinstrumenter og komponenter i elektriske kretser. Tegne og kople enkle elektriske kretser. Forklare forskjellen på serie- og parallellkopling. Tverrfaglig prosjekt i naturfag og mat og helse. Dele ut vurderingskriterier i forkant Tellus kapittel 7 Se film «Enigma» Lage tidslinje Presentere et romfartøy Tellus, kap. 4 og 5 Besøk fra Troms Kraft Elevøvelser Kraftskolen (film) Nrk.no/skole Lage brosjyre Menyforslag muntlig framlegg Engasjement ved elevøvelser Faglig samtale og muntlig kunnskap.

Olje og gass 16-24 Forklare hvordan råolje og gass er blitt til. Forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikkefornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på. Alle emner formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og Måle elektrisk strøm og spenning. Forklare om strøm og spenning i ulike koplinger. Bruke Ohms lov til enkle beregninger. Forklare hva statisk elektrisitet er, og beskrive krefter mellom elektriske ladninger. Forklare hvordan elektrisk strøm produseres ved hjelp av en turbin og generator Forklare forskjellen på fornybar og ikke fornybar energi Gi eksempler på fornybare og ikke fornybare energikilder Diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på Forklare forskjellen på fornybar og ikke fornybar energi Gi eksempler på fornybare og ikke fornybare energikilder Diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på Arbeidsoppgaver. Tverrfaglig Kraftskolen Gjesteforeleser fra oljebransjen. Framlegg Deltagelse i diskusjoner og muntlig aktivitet. Framlegg

andres tekster og revidere tekstene forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger 29.08.2016: Ellen H Skaaraas