Bioforsk Rapport Bioforsk Report

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 140 2011 Hårfeller og DNA-analyse brukt som metoder for å påvise bjørn i Hattfjelldal i Nordland i 2011 Hans Geir Eiken, Alexander Kopatz, Paul E. Aspholm, Camilla Tobiassen, Beate Banken Bakke, Per M. Knappskog, Leif Ollila, Tor Arne Bjørn og Snorre Hagen www.bioforsk.no/svanhovd

Forsidefoto: Hans Geir Eiken

Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1432 Ås Tel.: (+47) 40 60 41 00 post@bioforsk.no Bioforsk Jord og miljø Svanhovd N-9925 Svanvik Tel.: (+47) 464 13 600 svanhovd@bioforsk.no Tittel/Title: Hårfeller og DNA-analyse brukt som metoder for å påvise bjørn i Hattfjelldal i Nordland i 2011 Forfatter(e)/Author(s): Hans Geir Eiken, Alexander Kopatz, Paul E. Aspholm, Camilla Tobiassen, Beate Banken Bakke, Per M. Knappskog, Leif Ollila, Tor Arne Bjørn og Snorre Hagen 1 Bioforsk Jord og miljø, Svanhovd Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Saksnr./Archive No.: 01.12.2011 Åpen 8011 Arkivnr Rapport nr./report No.: 6 (140) 2011 ISBN-nr./ISBN-no: 978-82-17-00866-8 Antall sider/number of pages: 19 Antall vedlegg/number of appendices: 2 Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person: Fylkesmannen i Nordland Hans Geir Eiken Stikkord/Keywords: DNA, brunbjørn, hårfeller, Norge DNA, brown bear, hair traps, Norway Fagområde/Field of work: Molekylær økologi Molecular Ecology Sammendrag: Hannbjørner har blitt påvist i Hattfjelldal i Nordland fylke hvert år siden 2006 med DNA-analyse av sporprøver samlet inn i felten. Hårfeller er en ny og mer systematisk metode som er blitt brukt med meget godt resultat både i Norge og i andre land. I 2011 plasserte vi ut 27 hårfeller i et 5 km x 5 km rutenett (675 km 2 ) i Hattfjelldal i 2 måneder (20. juni-20. august). Vi samlet inn 11 hårprøver fra 5 ulike hårfeller, men ingen av disse prøvene var fra bjørn. I tillegg ble det som vanlig samlet inn hår og ekskrementprøver i nærheten av kadaver i området. Ved disse kadaver lokalitetene ble det samlet inn 5 ekskrementer og 13 hårprøver. DNA-analyse av disse 18 prøvene påviste 5 ulike hannbjørner i og nær studieområdet. Alle disse fem hannbjørnene var tidligere påvist i Norge eller Sverige, mens kun to av bjørnene var tidligere påvist i Nordland (individene NO2 og NO4). Fire av disse fem hannene var også påvist i den nærmeste bjørnebestanden i Västerbotten eller i Nord- Trøndelag. Det er uventet at bjørnene fra kadaverplassene ikke er blitt påvist i hårfellene, men dette kan være forårsaket av at bjørn på kadaver ikke har interesse for luktstoffet i fellene. Resultatene kan tolkes dit at Hattfjelldal ikke har lokale bjørner, men kun besøkes periodevis av hannbjørner fra Västerbotten og Nord-Trøndelag som jager etter sau på utmarksbeite. Summary: Male bears have been detected in Hattfjelldal in Nordland county in Norway every year since 2006 by DNA analysis of samples collected in the field. Hair traps is a novel and more systematic method that have been used with a very good result in Norway and other countries. In 2011, we placed 27 hair traps in a 5 km x 5 km grid (675 km 2 ) in Hattfjelldal for 2 months (20. June -20. August). We collected 11 hair samples from 5 different hair traps, but none of these samples were from bears. In

Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 4 3. Materiale og metoder... 6 3.1 Godkjenninger og tillatelser... 6 3.2 Studieområde... 6 3.3 Hårfeller brunbjørn... 7 3.4 Annen innsamling av hår og ekskrementer i studieområdet... 9 3.5 DNA-analyse... 9 4. Resultater og diskusjon... 10 4.1 Ingen bjørner påvist i prøver fra hårfellene... 10 4.2 Fem hannbjørner påvist i prøver samla inn ved sauekadaver i området... 10 4.3 Andre arter påvist i feltkamera ved hårfeller... 13 4.4 Sammenligning med tidligere DNA-funn av bjørn i Nordland... 14 5. Oppsummering og konklusjon... 15 6. Takk... 16 7. Referanser... 17 8. Appendiks 1: Prøver fra hårfeller... 18 9. Appendiks 2: Andre prøver fra felt... 2

1. Sammendrag Hannbjørner har blitt påvist i Hattfjelldal i Nordland fylke hvert år siden 2006 med DNAanalyse av sporprøver samlet inn i felten. Hårfeller er en ny og mer systematisk metode som er blitt brukt med meget godt resultat både i Norge og i andre land. I 2011 plasserte vi ut 27 hårfeller i et 5 km x 5 km rutenett (675 km 2 ) i Hattfjelldal i 2 måneder (20. juni-20. august). Vi samlet inn 11 hårprøver fra 5 ulike hårfeller, men ingen av disse prøvene var fra bjørn. I tillegg ble det som vanlig samlet inn hår og ekskrementprøver i nærheten av kadaver i området. Ved disse kadaver lokalitetene ble det samlet inn 5 ekskrementer og 13 hårprøver. DNA-analyse av disse 18 prøvene påviste 5 ulike hannbjørner i og nær studieområdet. Alle disse fem hannbjørnene var tidligere påvist i Norge eller Sverige, mens kun to av bjørnene var tidligere påvist i Nordland (individene NO2 og NO4). Fire av disse fem hannene var også påvist i den nærmeste bjørnebestanden i Västerbotten eller i Nord- Trøndelag. Det er uventet at bjørnene fra kadaverplassene ikke er blitt påvist i hårfellene, men dette kan være forårsaket av at bjørn på kadaver ikke har interesse for luktstoffet i fellene. Resultatene kan tolkes dit at Hattfjelldal ikke har lokale bjørner, men kun besøkes periodevis av hannbjørner fra Västerbotten og Nord-Trøndelag som jager etter sau på utmarksbeite. 3

2. Bakgrunn Bestandsovervåkning av brunbjørn basert på DNA-undersøkelser ble en del av det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt fra og med 2005. DNA-analyser og individbestemmelse blir i overvåkningen benyttet til å sikre innsamling av detaljert informasjon og kunnskap om geografisk utbredelse og bestandstørrelse av brunbjørn i Norge. Individbestemmelsen av bjørner er basert på å rense DNA fra ekskrementer og hår samlet inn fra hele landet, og deretter DNA-analysere åtte korte tandem repeterte DNA-områder (Short-tandem-repeats, STR) samt X- og Y-kromosomer. STRene og kjønnsbestemmelse gir en DNA-profil som benyttes til individbestemmelse og søk i genetiske databaser. I 2010 ble det påvist 166 ulike individer i Norge. Resultatene fra overvåkning av brunbjørn i Norge fra 2005 til 2010 basert på genetiske metoder er beskrevet i tidligere rapporter (Eiken et al. 2006; Eiken et al. 2007; Bjervamoen et al. 2008, Eiken et al. 2009, Wartiainen et al. 2009, Wartiainen et al. 2010, Tobiassen et al. 2011, se også www.barentswatch.com og www.rovdata.no ). I tillegg til de årvisse DNA analysene av prøvene innsamla i felten over hele landet har Bioforsk Svanhovd siden 2007 opparbeidet erfaring med bruk av hårfeller (Woods et al. 1999, Kendall et al. 2008) for systematisk innsamling av hårprøver fra brunbjørn i definerte geografiske områder. Metoden er utarbeidet med feller i et rutenett slik at en får dekning i hele det aktuelle område i en definert tidsperiode. Hårfelle-metoden skiller seg altså fra innsamling av ekskrementer i felten (opportunistisk innsamling) ved at metoden er en systematisk innsamling. Dette gir en god dokumentasjon både på antall individer, deres kjønnssammensetning og aktivitet i området. I både 2007 og 2011 gjennomført vi det samme hårfelleprosjektet i Pasvik-Inari-Pechenga i samarbeid med finsk, norsk og russisk forskning og forvaltning. I disse to forsøkene ble det plassert 56 hårfeller i et rutenett a 5 km x 5 km ruter som totalt dekket 1275 km 2 av grenseområdene i Norge, Finland og Russland. Prosjektene varte i to måneder og påviste henholdsvis 24 (2007) og 20 (2011) ulike individer (Smith et al. 2007 og Kopatz et al. 2011) Ved å sammenligne med innsamling av ekskrementer i en del av forsøksområdet kunne vi dokumentere at hårfeller hadde muligheten til å påvise så godt som alle registrerte bjørner i området (Wartiainen et al. 2008). I 2008 ble det gjennomført et mindre omfattende, men mer intensivt prosjekt (20 ruter à 2,5 km x 2,5 km, sjekk hver uke i 1 mnd.) for å se på aktivitet av bjørn nær gårdsbruk i Pasvikdalen (Smith et al. 2008). I dette forsøket ble det satt opp to adskilte forsøksfelt, et nært gårdsbruk og et i et ubebodd område. Totalt ble det påvist 13 bjørn, 7 hunnbjørn og 6 hannbjørn, og mest aktivitet og flest hunnbjørner ble påvist i det ubebodde området. Det ble påvist ulike individer i de to områdene, men likevel ble hele 5 bjørner påvist i nærheten av gårdsbruk og i siste halvdel av perioden ble den samme hannbjørnen påvist tre ganger ved en gård. I 2009 undersøkte vi Nasjonalparkene Anarjohka og Lemmenjoki ved hjelp av hårfeller og DNA-analyser (Eiken et al. 2009). Det ble satt opp 17 feller på hver side av den norskfinske grensen (totalt 34 ruter à 5 km x 5 km, som dekket 850 km 2 ). Gjennom forsøksperiodene som varte i to måneder, fra tidlig juli til tidlig september, ble det påvist 6 ulike individer, 2 hunnbjørn og 4 hannbjørn. Begge hunnbjørnene ble påvist på norsk side. Alle de tre beskrevne hårfelleprosjektene har gitt ny og viktig informasjon om bjørnebestanden i forsøksområdet, og metoden har vist seg effektiv som innsamlingsmetode. Målsettingen med en tilsvarende undersøkelse med hårfeller i Hattfjelldal i Nordland er å påvise aktivitet fra bjørn i området. Ved innsamling av prøver i felten ble det i 2010 påvist 7 ulike bjørner i Nordland (6 hannbjørner og 1 hunnbjørn) (Tobiassen et al. 2011). Området i Hattfjelldali Nordland har hatt hyppige observasjoner av bjørn de senere år og individer er påvist ved DNA analyse av ekskrementer (se Figur 1). I tillegg er det betydelige tap av 4

sau i området. Hattfjelldal grenser til Sverige, og er således nabo til en betydelig større bjørnebestand i Västerbotten. Av særlig viktighet i dette prosjektet er det å få undersøkt om det eksisterer stasjonære individer i Hattfjelldal, og av hvilket kjønn disse individene er. Ut fra tidligere erfaringer med hårfeller tror vi metoden er spesielt egnet til å besvare denne type spørsmål. 5

3. Materiale og metoder 3.1 Godkjenninger og tillatelser Planen for studien ble godkjent av Forsøksdyrutvalget før igangsetting, og tillatelse fra grunneier (Statsskog) ble innhentet. I tillegg har Mattilsynet godkjent bruken av bovint blod til dette faglige arbeidet. Statens Naturoppsyn (SNO) deltok i arbeidet med hårfellene. 3.2 Studieområde Studieområdet i Hattfjelldal kommune i Nordland på~65,5 o N 13,8 o Ø var totalt på 675 km 2 og bestod av 27 ruter på 5 km x 5 km (se Figur 1). Studieområdet var delt i to med 23 ruter i sør (fra sørlig ende av Røssvatnet til grense til Børgefjell Nasjonalpark) og med 4 ruter i nord i Favnvassdalen. Studieområdet omfattet i hovedsak i de lavereliggende områder under tregrensa (dominert av bjørk, furu og gran), og i Susendalen, Skarmodalen og Favnvassdalen gikk rutene helt inn mot Sverige. Området inneholdt to mindre naturreservater (Skarmodalen og Storveltlia) og et landskapsvenområde (Favnvassdalen). Figur 1. Plassering av 27 hårfeller for brunbjørn i Hattfjelldal i 2011. Kartet er laget av Tore Veisetaune, Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med Bioforsk. 6

3.3 Hårfeller brunbjørn Hver hårfelle var laget av ca. 30 m piggtråd som ble spent rundt flere trær (ingen nagler eller spiker) ca. 40 cm over bakken, med 1,5 liter luktstoff i senter (Figur 2 og 3). Piggtråden ble festet stramt, og groper under piggtråden ble fylt med gamle greiner og stokker fra terrenget rundt for å holde den oppgitte avstanden mellom bakken og tråden. Luktstoffet var laget av malt fiskeslo som var blandet med storfeblod, ca. like stort volum av hver del. Blandingen fikk stå til gjæring i flere måneder til blandingen var helt flytende. Deretter ble den flytende væsken silt av og oppbevart i lufttette beholdere til den ble brukt. Det var viktig at luktstoffet var i væskeform, slik at bjørnene ble tiltrukket, men ikke fikk belønning i form av noe spiselig. Hårfellene ble undersøkt for hår hver annen uke og luktstoff ble samtidig fornyet ved at 1,5 liter nytt luktstoff ble påført i sentrum av hver felle (totalt 4 innsamlingsperioder). Et hvitt papir ble brukt for å sjekke tråden for hår (se fig. 4). Hårprøver fra hver pigg ble samlet inn i separate papirkonvolutter og oppbevart tørt ved romtemperatur inntil forsendelse. Innsamlingsdato og kartkoordinater ble registrert for hver prøve. For to av fellene ble det i tillegg montert et MMS viltkamera av typen Scoutguard 550M (Figur 7). Fellene ble passert i 5 km x 5 km ruter i området, flyttet innad i ruta en gang midt i perioden. Etter 2 måneder ble alle fellene tatt ned. Forsøksperioden var fra 20.juni 20. august 2011. Figur 2. Hårfelle for brunbjørn (tegning av Leif Ollila). Luktstoffet plasseres midt i fella, og bjørnen avsetter hår ved passering av piggtråden. 7

Figur 3. Hårfelle for brunbjørn i Hattfjelldal 2011. Margrete Jønsson (SNO) heller på luktstoff i midten av fella. Ingen bjørner ble påvist i hårfellene i Nordland i 2011. Foto: Hans Geir Eiken Figur 4. Påvisning av hår i fella. Et hvitt papir gjør det enklere å se og plukke av alle hår som sitter hår på de ulike piggene. Foto: Hans Geir Eiken 8

3.4 Annen innsamling av hår og ekskrementer i studieområdet Innsamling av bjørneekskrementer og bjørnehår ble også utført som en del av Statens naturoppsyn (SNO) sin feltregistrering i området, og da særlig ved kadaver fra sau. Ekskrementprøver ble innsamlet i plastposer og frosset ned etter ulike tidspunkt ved minus 20 o C. Hårprøver ble samlet inn i papirkonvolutter og oppbevart tørt ved romtemperatur inntil forsendelse. Innsamlingsdato og kartkoordinater ble registrert for hver prøve. 3.5 DNA-analyse Alle prøver ble analysert etter nedenfor beskrevet protokoll akkreditert i henhold til den internasjonale standarden ISO 17025, godkjent som Test 139 hos Norsk Akkreditering. DNA-ekstraksjon fra hår Genomisk DNA ble ekstrahert fra hår ved å bruke reagenser fra Qiagen (DNeasy Tissue kit). Rotspissen fra mellom 1 og 10 hår ble kuttet av og overført til et 1,5 ml reagensrør med lysisbuffer (180 l ATL buffer og 20 l Proteinase K) og inkubert i varmeblokk med risting ved 56 o C i 1 time. Ekstraksjonen ble deretter utført som beskrevet av leverandøren. Hvis hårprøven bestod av små og sammenfiltrede hår ble ekstraksjonen utført på en 0,3-0,5 cm bred hårmatte eller hårkrull. DNA ble eluert fra spinnkolonnen med 100 l elueringsbuffer. I en del tilfeller ble det forsøkt å ekstrahere DNA fra et enkelt hår eller kun få hår, når ikke mer materiale var tilgjengelig. Da ble volumet av elueringsbuffer redusert til 30 µl (1-2 hår) eller 50 l (3-4 hår). DNA-ekstraksjon fra ekskrementer En måleskje ekskrement (0,2-1,2 g) ble overført til rør med ca. 8 ml DNA-bevarende løsning ( Stool Stabilizer, Invitek GmbH, Berlin), og 1,5 ml av løsningen ble videre brukt til DNA-ekstraksjon. Genomisk DNA ble ekstrahert fra ekskrementprøvene ved hjelp av Invitek PSP Spin Stool DNA Plus Kit som beskrevet av leverandøren (www.invitek.de). Metoden inneholder et trinn med aktivt kull for å fjerne fremmedstoffer, og deretter binding av DNA til silikagel på et filter. DNA ble eluert i 50 l elueringsbuffer og oppbevart ved -20 C til påfølgende DNA-analyser. Analyse av genetisk profil og kjønn Ekstrahert DNA ble PCR (polymerase-chain-reaction) amplifisert og analysert for 8 ulike STR-markører for brunbjørn (G10L, UarMU05, UarMU09, UarMU10, UarMU23, UarMU50, UarMU51 og UarMU59) samt en kjønnsmarkør (for detaljer i metoden, se Tobiassen et al. 2011). Kjønn og genotyper for STR-markørene ble bestemt for hver prøve og satt sammen til genetiske profiler. Individbestemmelse baserte seg på genetiske profiler (>6 STR-markører) gir en svært lav sannsynlighet for finne identisk DNA-profil hos to ubeslektede individer (lavere enn 1:1 mill.). 9

4. Resultater og diskusjon 4.1 Ingen bjørner påvist i prøver fra hårfellene De 27 hårfellene ble satt ut 20. - 23. juni og tatt inn etter to måneder. Det ble samlet inn 11 hårprøver i 5 ulike feller/ruter (fra nr. 2, 6, 9 og 18, se Figur 1 og Appendiks 1). Alle hårprøvene fra fellene var negative for brunbjørn i DNA-analysen i laboratoriet (Appendiks 1), og for 6 av disse prøvene kunne analyseresultatet tolkes som hår fra en annen art enn bjørn (se også 3.4). Det ble altså ikke påvist hår fra bjørn i fellene. Vi har ingen indikasjoner på at feil ved selve utførelsen av hårfellemetoden er årsaken til dette. Hårfellemetoden er normalt meget effektiv for å påvise bjørn i et område, og et samtidig og tilsvarende forsøk med det samme luktestoffet i Finnmark viste at dette var tilfelle også i 2011. 4.2 Fem hannbjørner påvist i prøver samla inn ved sauekadaver i området Det ble også samlet inn 5 ekskrementer og 13 hårprøver funnet i terrenget i forbindelse med funn av sauekadaver innenfor eller i nærheten av undersøkelsesområdet i Hattfjelldal (Appendiks 2). I den påfølgende DNA analysen var 9 av disse 18 prøvene (50 %) positive for brunbjørn, og det ble påvist 5 ulike individer (Individene NO2, NT33, NT68, NO16 og NO4, se Appendiks 2). NT33 ble kun påvist i nabokommunen Grane. Alle bjørnene var hanner som tidligere har vært påvist i Norge eller Sverige (Tabell 1). I tillegg ble det påvist bjørne-dna i 3 prøver som gav for lite informasjon til at identiteten kunne bestemmes. Innenfor undersøkelsesområde ble det påvist 4 ulike hannbjørner med en (NT68 og NO16) eller to prøver (NO2 og NO4) (se Figur 5 på neste side). Materialet etter alle 5 bjørnene ble funnet fra midten av juli og utover i sesongen, og sammenfaller i stor grad med tap av sau i området (se Figur 6). For disse 4 bjørnene er det for så vidt litt overraskende at de ikke også har vært innom hårfellene og lagt igjen hår. En mulighet kan være at bjørn ved kadaver viser liten interesse for luktbaserte hårfeller eller at bjørnen sitt opphold i området har vært kortvarig eller begge deler. På tross av det lave antallet bjørner det her er snakk om, er det likevel ut fra tidligere og samtidige hårfelleundersøkelser den mest nærliggende forklaringen. I så fall kan det negative resultatet også forklares med at det kun har vært kortvarige besøk fra bjørner på sauekadaver innenfor studieområdet i Hattfjelldal i Nordland. 10

Figur 5. Lokaliteten til 5 ulike bjørner påvist med DNA-analyse av hår og ekskrementprøver funnet ved kadaver i 2011 (store blå firkanter), i tillegg til 3 prøver der identiteten ikke kunne bestemmes (små blå firkanter) (se også Appendiks 2). Kartet viser området med 27 hårfeller i Hattfjelldal i 2011. Kartet er laget av Øyvind Skogstad, Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med Bioforsk. 11

Figur 6. DNA-funn av bjørn (blå firkanter) og tap av sau (røde sirkler) i 2011. Kartet viser området med 27 hårfeller i Hattfjelldal i 2011. Kartet er laget av Øyvind Skogstad, Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med Bioforsk. 12

4.3 Andre arter påvist i feltkamera ved hårfeller Feltkameraene påviste artene mår, rødrev, elg, rein, rådyr og sau (Figur 7 og 8). Ingen problemer eller skader i eller ved fellene ble registrert. Figur 7. Bevegelsessensitivt kamera ved hårfelle i Pantdalen. Dette kameraet registrerte beitende sau ved fella. Foto: Hans Geir Eiken Figur 8. Bevegelssaktivert kamera viste nattlige besøk av elg (venstre) og rødrev (høyre) i ulike hårfeller i Favnvassdalen. 13

4.4 Sammenligning med tidligere DNA-funn av bjørn i Nordland I perioden 2006 til 2011 har det blitt påvist 21 ulike individer i Nordland fylke (Tabell 2), og der 20 var hanner og 1 var en hunn. Av disse 21 bjørnene var litt under halvparten blitt påvist i Hattfjelldal/Grane og omegn. Kun 6 av disse 21 bjørnene var blitt påvist med mer enn 1-2 prøver i Nordland. De fem hannbjørner som sommeren 2011ble påvist i Hattfjelldal og Grane (4 innenfor studieområdet vårt) var alle tidligere registrert i Svanhovd sin genetiske database. NO2 og NO4 hadde mange DNA funn i Hattfjelldal i de fleste undersøkelser siden 2006/2007. NO2 er den eneste av de fem bjørnene som kun er registrert i Hattfjelldal, og er således litt spesiell for området. NO4 og NO16 er også påvist i Västerbotten i Sverige, og kan godt ha sin tilhørighet i den store bestanden der. NO4 besøker i så fall fast Hattfjelldal hvert år. NT33 og NT68 er påvist i henholdsvis Grane og Hattfjelldal kun i denne undersøkelsen, og kan begge godt ha hovedområdet sitt i Nord- Trøndelag der de tidligere er registrert i to år. Samlet tyder hårfelle undersøkelsen og DNA-analysen av sporprøvene ved kadavrene på at Hattfjelldal har kun hannbjørner ved sauekadaver i korte perioder. Oppsummeringen av DNA funn i perioden 2006-2011 viser at alle bjørnene i Hattfjelldal godt kan komme fra Västerbotten eller Nord-Trøndelag. Det er også mulig at det er disse relativt få hannbjørnene som er hovedårsaken til sauetapene i området, og at det ikke eksisterer individer med fast tilhold i området. Tabell 2. Oversikt over bjørner som er påvist med DNA prøver i Nordland fra 2006 til 2010. De fire bjørnene som ble påvist i Hattfjelldal og den ene bjørnen påvist i Grane sommeren 2011* er uthevet. Årstall med DNA-funn i Nordland fylke er uthevet, og det totalet antallet prøver er oppgitt for fylket. N = Norge, S = Sverige. *Prøver fra nasjonal innsamling i 2011er ikke inkludert Individnavn Kjønn Antall prøver År Andre fylker/län (antall prøver) NO1 M 8 2006 (N) 2007 (N) Nord-Trøndelag (1) NO2 M 17 2006 (N) 2007 (N) 2009 (N) 2010 (N) 2011 (N) NO3 M 1 2006 (N) NO4/AC178 M 18 2007 (N) 2009 (N) 2009 (S) 2010 (N) 2011 (N) Västerbotten (6) NO5 M 1 2007 (N) NO6 M 1 2007 (N) NO7 M 1 2008 (N) NO8 M 4 2008 (N) NO9 M 1 2008 (N) NO10 M 8 2009 (N) 2010 (N) NO11 M 1 2007 (N) NO12 M 2 2009 (N) NO13 F 2 2010 (N) NO14 M 2 2010 (N) NO15 M 1 2010 (N) NO16/AC137 M 1 2009 (S) 2011 (N) Västerbotten (4) NT1 M 2 2006 (N) 2007 (N) 2008 (N) 2009 (N) Nord-Trøndelag (11) NT33 M 1 2008 (N) 2009 (N) 2011 (N) Nord-Trøndelag (4) NT68 M 2 2009 (N) 2010 (N) 2011 (N) Nord-Trøndelag (3) TR11/BD54 M 25 2007 (N) 2008 (N) 2009 (N) 2010 (N) 2010 (S) 2011 (N) Troms (13), Norrbotten (3) TR25 M 2 2008 (N) 2009 (N) Troms (1) 14

5. Oppsummering og konklusjon Hovedkonklusjonene er som følger: Bruk av hårfeller i Hattfjelldal påviste ingen bjørn, og det tyder på at der er ingen permanent bestand i området Innsamling av hår ved kadaver påviste med DNA-analyse 5 ulike hannbjørner innenfor og like ved studieområdet i Hattfjelldal Hannbjørnene NO2 og NO4 er påvist med DNA funn nesten årvisst i Hattfjelldal mellom 2006-2011 Hannbjørnene NO4 og NO16 er tidligere påvist i den betydelige bestanden i Västerbotten i Sverige Hannbjørnene NT33 og NT68 er tidligere påvist i den etablerte bestanden i Nord- Trøndelag, og er påvist for første gang i henholdsvis Grane og Hattfjelldal med en DNA prøve hver i denne undersøkelsen. DNA-funnene fra bjørn i 2011 sammenfaller i stor grad med sauetap i området. Resultatene peker mot at området i Hattfjelldal kun har korttidsbesøkende hannbjørner fra andre bestander på næringssøk etter sau. Kommentar til konklusjonene: Det kan umiddelbart synes som lite nyttig å ha gjennomført et så pass arbeidskrevende prosjekt, men vi mener at et negativt resultat her gir mye informasjon. Tidligere forsøk med hårfeller både i Norge og i utlandet viser at for permanente bestander, selv med lav tetthet av individer, vil en stor andel av bjørnene påvises ved hårfellemetoden. Fra andre prøver som ble samlet inn ved sauekadaver i området ble det altså påvist 5 ulike hannbjørner i området i 2011. Dette resultatet er sammenlignbart med tilsvarende innsamlinger i Hattfjelldal og omegn i årene 2006, 2009 og 2010. Det er interessant at 2 av de 5 hannbjørnene også er påvist i Västerbotten i Sverige, og at 2 av hannbjørnene er påvist i Nord-Trøndelag. Begge områder har en stabil og ynglende bjørnebestand. Hattfjelldal kan da være et attraktivt og geografisk nært område for hannbjørner på næringssøk på grunn av sau på utmarksbeite. Det negative hårfelleforøket tyder sterkt på at Hattfjelldal ikke har noen egen stabil bjørnebestand, og særlig ingen reproduserende hunnbjørner. Det er likevel noe overraskende at de 4 hannbjørnene som ble påvist ved sauekadaverene innenfor rutenettet ikke er blitt påvist i hårfeller. Det er derfor mulig at disse hannbjørnene kun har oppholdt seg kort tid i Hattfjelldal, og vi kan spekulere i om at hannbjørner ved kadaver ikke lar seg tiltrekke av luktstoffet i hårfellene slik som ellers forventet. Hovedkonklusjonen må likevel bli at Hattfjelldal besøkes kun periodevis av hannbjørner fra nærliggende bestander i Nord- Trøndelag og Västerbotten på næringssøk, og da fortrinnsvis etter sau. 15

6. Takk Vi ønsker å takke Tore Veisetaune og Øyvind Skogstad hos Fylkesmannen i Nordland og Vegar Pedersen i Statens Naturoppsyn (SNO) for et utmerket samarbeid både i planlegging og gjennomføringen av prosjektet. Stig Andre Brennhaug, Lars Einar Farbu, Margrete Jønsson og Dan Vollan, som alle til daglig er rovviltkontakter i SNO, takkes for et meget godt utført feltarbeid. Fylkesmannen i Nordland og Roviltnemda i Nordland takkes for samarbeid og finansiering til prosjektet. Arbeidslaget ved oppstart av feltarbeidet med hårfellene i Hattfjelldal i 2011. Foto: Vegar Pedersen, SNO. 16

7. Referanser Bjervamoen S. G., Eiken, H. G., Smith M., Brøseth H., Aspholm P. E., Maartmann E., Wabakken P., Knappskog P. M., Wartiainen I. 2008. Populasjonsovervåkning av brunbjørn 2005-2008: Rapport for Sør-Norge, 2007. Bioforsk rapport 52: 1-44 Eiken H.G., Wikan S., Smith M., Jensen L., Brøseth H., Knappskog P.M., Bjørn T.A., Ollila L. og Aspholm P. 2006. Populasjonsovervåkning av brunbjørn 2005-2008: Rapport for Sør-Varanger, Finnmark for 2004 og 2005. Bioforsk rapport 62:1-18. Eiken H.G., Bjervamoen S.G., Smith M., Brøseth H., Wikan S., Jensen L., Knappskog P.M., Bjørn T.A., Ollila L. og Aspholm P. 2007. Populasjonsovervåkning av brunbjørn 2005-2008: Rapport for Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark 2006. Bioforsk rapport 47:1-29. Eiken H. G., Andreassen R. J., Kopatz A., Bjervamoen S. G., Wartiainen I., Tobiassen C., Knappskog P. M., Aspholm P. E., Smith M. E. and Aspi J. 2009a. Population data for 12 STR loci in Northern European brown bear (Ursus arctos) and application of DNA profiles for forensic casework. Forensic Science International: Genetic Supplement Series. 2: 273-274. Eiken H. G., Ollila L. E., Aspholm P. E., Ollila T., Bergsvåg M., Smith M. E., Kopatz A., Magga S., Sulkava P., Aspi J. and Wartiainen I. 2009b. Hair snares applied to detect brown bears in Øvre Anárjochka and Lemmenjoki National Parks. Bioforsk report. 190:1-25. Kendall K. C., Stetz J. B., Roon D. A., Waits L. P., Boulager J. B., Paetkau D. 2008. Grizzly bear density in Glazier National Park, Montana. The Journal of Wildlife Management. 72: 1693-1705. Kopatz A., Eiken H.G., Aspholm P.E., Tobiassen C., Bakke B.B., Scregel J., Ollila T., Makarova O., Polikarpova N., Chizhov V. and Hagen S.B. 2011. Monitoring of the Pasvik-Inari-Pechenga brown bear population2011: Repeated hair-trapping after four years. Bioforsk Report, in preparation. Smith M. E., Ollila L., Bjervamoen S.G., Eiken H.G., Aspholm P.E., Kopatz A., Aspi J., Kyykkä T., OllilaT., Sulkava P., Makarova O., Polikarpova N., and I. Kojola. 2008. Final Report: Monitoring of the PasvikPasvik-Inari brown bear population using hair snares. Interreg report fra Bioforsk Svanhovd 9 sider. Smith M. E., Eiken H. G., Ollila L. E., Tobiassen C., Bjervamoen S. G., Aspholm P. E., Wartiainen I. 2008b. Forsøk med hårfeller som påvisningsmetode for brunbjørn nær gårdsbruk i Pasvikdalen høsten 2008. Bioforsk rapport 145: 1-20. Tobiassen C., Brøseth H., Bergsvåg M., Aarnes S. G., Bakke B. B., Eiken H. G. 2011. Populasjonsovervåkning av brunbjørn 2009-2012: DNA analyse av prøver samlet i Norge i 2010. Bioforsk rapport 49: 1-64. Wartiainen. I., Tobiassen, C., Bjervamoen S. G., Smith, M. E., Wikan, S. og Eiken, H. G. 2008. DNA analyse av sporprøver fra brunbjørn, Øst-Finnmark 2007. Bioforsk Rapport 127: 1-28. Wartiainen I., Tobiassen C., Brøseth H., Bjervamoen S. G., Eiken H. G. 2009a. Populasjonsovervåkning av brunbjørn 2005-2008: DNA analyse av prøver samlet i Norge i 2008. Bioforsk rapport 58: 1-34. Wartiainen I., Tobiassen C., Brøseth H., Bergsvåg M., Aarnes S. G., Eiken H. G. 2010. Populasjonsovervåkning av brunbjørn 2009-2012: DNA analyse av prøver samlet i Norge i 2009. Bioforsk rapport 72: 1-51. Woods, J. G., D. Paetkau, D. Lewis, B. N. McLellan, M. Proctor, and Strobeck, C. 1999. Genetic tagging of free-ranging black and brown bears. Wildlife Society Bulletin 27:616 627. 17

8. Appendiks 1: Prøver fra hårfeller Prøvenr Dato Felle/rute Pigg DNA Kommentar BH119 04.07.2011 12 A-15 Negativ Annen art? BH120 04.07.2011 12 E-13 Negativ Annen art? BH140 01.08.2011 18 B10 Negativ Annen art? BH142 03.08.2011 6 A-17 Negativ BH143 03.08.2011 6 A-18 Negativ BH144 03.08.2011 6 C-43 Negativ BH145 03.08.2011 6 C-45 Negativ BH148 17.08.2011 9 A-10 Negativ Annen art? BH149 17.08.2011 9 D-12 Negativ Annen art? BH212 22.08.2011 2 A-35 Negativ BH213 22.08.2011 2 B-20 Negativ Annen art? 18

9. Appendiks 2: Andre prøver fra felt Svanhovd nr. Dato Materiale P/N Kjønn ID Sone Nord Øst Fylke Sted Prøvetaker BF291 20.08.2011 Faeces P Ingen ID 33 7271330 461540 Nordland Åsen Steinar Sirijord BF292 27.08.2011 Faeces P Ingen ID 33 7273563 462922 Nordland Elsvatn Olav Elsvatn BF293 04.08.2011 Faeces N 33 7282000 477000 Nordland Grensetjønna Geir Vatnan BF294 04.08.2011 Faeces N 33 7273999 465328 Nordland Elsvatn Olav Elsvatn BF295 24.08.2011 Faeces P Ingen ID 33 7274145 465603 Nordland Elsvatn Olav Elsvatn BH122 19.07.2011 Hår P M NO2 33 7261982 460656 Nordland Hattfjelldal Leif Ollila BH125 20.07.2011 Hår N Annen art? 33 7262449 460196 Nordland Hattfjelldal Dan Vollan BH126 12.07.2011 Hår P M NT33 33 7256708 440163 Nordland Grane Ole H. Hoff BH138 28.07.2011 Hår P M NT68 33 7258804 460925 Nordland Hattfjelldal Dan Vollan BH139 21.07.2011 Hår P M NO2 33 7257199 458419 Nordland Hattfjelldal Marit Ane Villmo BH150 08.08.2011 Hår N 33 7262527 461585 Nordland Hattfjelldal Dan Vollan BH151 Hår N 33 7257498 463811 Nordland Pantdal BH152 10.08.2011 Hår P M NO16/AC137 33 7257295 462491 Nordland Ørkjedalsfjellet BH214 24.08.2011 Hår P M NO4/AC178 33 7274145 465603 Nordland Hattfjelldal Olav Elsvatn BH215 28.08.2011 Hår N 33 7272396 463943 Nordland Hattfjelldal BH216 21.08.2011 Hår P M NO4/AC178 33 7271477 460814 Nordland Åsen Stig Brennhaug BH217 01.09.2011 Hår N 33 7272195 464299 Nordland Hattfjelldal Unni M. Storøy BH218 02.09.2011 Hår N 33 7271491 461822 Nordland Hattfjelldal Rasmus Engen *M = hann, F = hunn. Ingen ID= Påvist DNA fra bjørn, men ufullstendig DNA-profil