Kompetent innkjøpermakt nøkkel til innovasjon

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 26/2011 Fredag 19. august 1. Kompetent innkjøpermakt nøkkel til innovasjon 2. Høster ros for leverandørdialog 3. For lite skriftlig om konsulentkjøp 4. Ein hemsko for utvikling av velferdsteknologi 5. E-faktura, håndheving og regelverk 6. Rammeavtaler kan sies opp som andre kontrakter 7. Stort potensial for konkurranse på sosialområdet 8. Mange målkonfliktar krev tydeleg avklaring Kompetent innkjøpermakt nøkkel til innovasjon Den kommunale innkjøpermakten må styrkes, utvikles og forvaltes for å fremme innovasjon på leverandørsiden innenfor omsorgssektoren. Dette er ett av de viktige budskapene fra det utvalget som har sett på innovasjon i denne sektoren. Skal kommunene gjøre en god jobb bli en krevende kunde må de kjenne godt til brukernes behov og produktmarkedene. Regelverket for offentlige anskaffelser er i seg selv ikke noe vesentlig hinder for å sette i gang innovasjonsprosesser, heter det. Innstillingen fra utvalget som har sett på innovasjon i omsorgssektoren, NOU 2011: 11- Innovasjon i omsorg, ble overlevert helse- og omsorgsstatsråd Anne-Grete Strøm- Erichsen like før sommeren. Utvalget, som har hatt professor Kåre Hagen som leder, ser store potensialer i å utvikle en norskbasert næring for leveranser til omsorgsfeltet: - I dag preges omsorgfeltet av en altoverskyggende kommunal dominans, hvor samhandlingen med andre næringer skjer i form av et offentlig innkjøp av underleveranser. Særlig på boligsiden utgjør dette en viktig del av tjenesteproduksjonen, samtidig som det kan forventes økte innkjøp av velferdsteknologiske løsninger. Det er viktig at denne innkjøpermakten styrkes, utvikles og forvaltes slik at den også bidrar til å fremme innovasjon på leverandørsiden, heter det i innstillingen. Kraftfulle impulser De på kort sikt mest kraftfulle impulsene for produktutvikling må derfor komme fra kommunenes utøvelse av sin makt som innkjøper, og ved kommunenes interesse for å inngå forsknings-, utviklings- og utprøvingsarbeid med eksterne partnere. Dette forutsetter imidlertid at innkjøpsmakten erkjennes og brukes strategisk, fremholder utvalget. 1

Statens næringspolitikk på området må være å skape gunstige rammebetingelser for at kommunene kan utøve en kompetent og innovasjonsfremmende rolle som innkjøper og være en konstruktiv samarbeidspartner i utviklingsprosjekter. En kommunal anskaffelse er et innkjøp på vegne av brukere. Før en kommune kan aksle en rolle som krevende kunde, må den være så godt informert at det som anskaffes med rimelig sikkerhet vil virke etter hensikten. Som innkjøper må kommunen kjenne produktmarkedet. De må vite hva som eksisterer på markedet og hvor dokumentasjon for brukereffekter er å finne. Samhandling før kunngjøring Det er for øvrig utvalgets oppfatning av det er stort behov for kompetanse i å lede og delta i innovasjonsprosesser. Og kundemakt må utøves på en slik måte at når de innkjøpte produkter implementeres i egen tjenesteyting, så skjer det samtidig en utvikling av selve tjenesteytingen. Dette betyr i praksis at det må samhandles med potensielle leverandører i en fase forut for kunngjøring av selve innkjøpskriteriene. Utvalget mener at gjeldende lovverk for offentlige anskaffelser, og det rom som er for offentlige forsknings- og utviklingskontrakter, ikke trenger å utgjøre noe vesentlig hinder for innovasjonsprosesser som drives av samarbeid mellom en offentlig og en privat partner. Etter utvalgets oppfatning er det derimot et stort behov i omsorgssektoren for kunnskap om selve regelverkene, og om hvordan man utøver rollen som en krevende kunde og samarbeidspartner. På noen områder er det imidlertid, etter utvalgets syn, en fordel om rettstilstanden blir tydeligere. Det gjelder bl.a. vilkårene for når et utviklingsprosjekt en kommune ønsker å gjennomføre, i seg selv er å betrakte som et offentlig innkjøp. Likeledes fortolkningen av et utviklingsprosjekt. Høster ros for leverandørdialog Oslo kommune høster ros fra leverandørhold for sin dialogprosess forut for sin innovasjonsjakt knyttet til prosjektet Omsorg+. Gjennom flere møter har kommunen vært i dialog med interesserte leverandører. Viktig, sier leverandørene, at oppdragsgiveren skaffer seg god oversikt over og innsikt i leverandørmarkedet. Spesielt når kommunen skal ut i markedet for å hente løsninger som ennå ikke finnes. Målet for prosjektet Omsorg+ i Oslo kommune er å bygge boliger for omsorgstrengende, der patent og trygg teknologi tar seg av alle kontrolloppgavene. Det vil gi beboerne en bedre, trygger livskvalitet, ikke minst fordi omsorgspersonellet får bedre tid til det de kan å yte personlig omsorg. Intelligente boliger, heter det. Etter dialogen med aktuelle og interesserte aktører i markedet arbeides det nå med en kravspesifikasjon. Kommunens prosjekt er ikke minst aktuelt nå ettersom den såkalte samhandlingsreformen sakte, men sikkert nærmer seg gjennomføring. Flott måte - En flott måte å skaffe seg innsikt i og oversikt over markedsmulighetene! Attesten utstedes av en garvet leverandør til det offentlige i sju år har Hospital IT AS vært i det offentlige markedet. Og de er bare der. Nå har de vært med i leverandørdialogen som 2

Oslo kommune har gjennomført i forbindelse med sin innovasjonsjakt i prosjektet Omsorg+. Salgssjef Roger Sletta i Hospital IT AS er, ifølge nettsiden til leverandorutvikling.no, full av lovord om kommunens måte å skaffe seg oversikt over, og innsikt i leverandørmarkedet i dette prosjektet. Spesielt når det etterspørres innovative løsninger, er det viktig å ha kunnskap om hva markedet er i stand til å levere, og hva som er status i markedet. Han mener kommunen nå har skaffet seg et godt grunnlag for å utarbeide en kravspesifikasjon i den kommende konkurransen. Nyttig dialog Også Tryggere Hjem, en IT-gründerbedrift, er fornøyd så langt. - Dialogen som Oslo kommune har hatt med mulige leverandører i forkant av sin konkurranse, var nyttig for oss og sikkert for kommunen. Vi fikk lagt fram våre løsninger for bedre livskvalitet i omsorg i egen bolig. Men nå gjelder det hvordan vi, en liten gründerbedrift, skal få sterk nok gjennomføringskraft til å vinne konkurransen. Ordene er Tor Sætrangs, daglig leder i Tryggere Hjem, som også var med i dialogprosessen som kommunen gjennomførte i forkant av sin kommende konkurranse knyttet til prosjektet Omsorg+. Han fortsetter: - Det er nyttig at kommunen har dialog med leverandørene, slik at de får en presis oppfatning av hva markedet kan tilby. Det bør gi mer treffsikre kravspesifikasjoner, sier Sætrang. Bedriftene har fått påfyll i sin kunnskap om hvordan det offentlige arbeider og tenker. For lite skriftlig om konsulentkjøp Det ble lite å sette fingeren på da Kommunerevisjonen i Oslo kommune undersøkte 26 konsulentoppdrag i åtte virksomheter. Poenget var å se om det forelå en målrettet og effektiv bruk av konsulenttjenester. Men det er behov for å skrive ned mer enn hva tilfellet er når det for eksempel gjelder strategivalg og kontraktevaluering. Bare i 3 av 20 avsluttede konsulentoppdrag var konsulentoppdraget skriftlig sluttevaluert. Kommunerevisjonens undersøkelsen omfattet Byrådsavdeling for finans og næring, Byrådsleders kontor, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Kemneren, Plan- og bygningsetaten, Samferdselsetaten, Utdanningsetaten og Vann- og avløpsetaten. Datainnsamlingen foregikk primært i september-november 2010. Oslo kommunes regnskapsførte utgifter i den aktuelle artsgruppen har økt med 43 % i perioden fra 2007 til 2010, fra vel 1,04 milliard kroner til i underkant av 1,5 milliarderkroner. Undersøkelsen viser at de undersøkte virksomhetene hadde et gjennomtenkt forhold til sin konsulentbruk, at det lå behovsvurderinger til grunn for kjøp av konsulenttjenestene og at kompetanseoverføring fra konsulenten til virksomheten var regulert i så godt som alle gjennomgåtte avtaler. Mer skriftlighet Etter Kommunerevisjonens vurdering vil skriftlig nedfelte strategier for konsulentbruk i virksomhetene, større grad av skriftlighet og økt fokus på kvalitet i oppfølgingen, samt 3

skriftlige sluttevalueringer ved bruk av konsulenter, kunne bidra til en mer målrettet og effektiv konsulentbruk. Med unntak av Samferdselsetaten hadde ingen av virksomhetene nedfelt en skriftlig strategi for bruk av konsulenter. Uavhengig av oppdragenes omfang og type leveranser er det imidlertid viktig at virksomhetene følger oppdragene godt nok opp til å vite at kontrakten ble oppfylt, både når det gjelder omfang, fremdrift, kvalitet og pris. Etter Kommunerevisjonens vurdering bør oppfølging av konsulenter kunne dokumenteres skriftlig, noe som er særlig viktig der det underveis fattes beslutninger som påvirker oppdragets leveranser og omfang. I noen tilfeller går det klart frem at kvaliteten på konsulentens tjenester har vært fulgt opp av virksomheten, i andre tilfeller ikke. Kompetanseoverføring Kompetanseoverføring fra konsulenten til virksomheten vil kunne øke nytten av konsulentkjøpet, og bidra til å redusere fremtidige behov for konsulenttjenester i tilsvarende situasjoner. Virksomhetene hadde med ett unntak benyttet gjeldende standardkontrakt for konsulentanskaffelsene. I disse standardkontraktene var kompetanseoverføring regulert som en del av avtalen. Etter virksomhetenes oppfatning var kompetanse overført fra konsulenten til virksomheten i de oppdragene hvor det var aktuelt. Å evaluere konsulentbruken i ettertid er nyttig for å bevisstgjøre virksomhetene på god og dårlig håndtering av konsulentoppdrag, både fra oppdragsgivers og konsulentens side. Bare i 3 av 20 avsluttede konsulentoppdrag var konsulentoppdraget skriftlig sluttevaluert. Etter Kommunerevisjonens vurdering risikerer virksomhetene dermed at viktige erfaringer fra tidligere konsulentkjøp blir vanskeligere å nyttiggjøre ved senere konsulentkjøp, eller går tapt. Ein hemsko for utvikling av velferdsteknologi Ein fragmentert marknad og relativt små kundar er ein hemsko for utviklinga av velferdsteknologiske løysingar her i landet. Det er det offentlege som er hovuddrivaren for ei slik utvikling. Det som trengst, er varierte løysingar med ein stor innkjøpar i ryggen. Ein må med andre ord sjå på korleis dei norske offentlege innkjøparane er organiserte, går det fram av ein rapport som no ligg føre. Det er NHO saman med organisasjonen Tekna som er oppdragsgjevarar for rapporten frå det danske konsulentselskapet Damvad. Ei spørjeundersøking ligg til grunn for analysen i rapporten. Her vart1166 norske velferdsteknologiske verksemder spurde, og 25 prosent av dei svarte. Av dei som svarte, meiner 40 prosent at det i høy grad er marknadspotensial for velferdsteknologi. I ei tilsvarande undersøking i Danmark svarer 60 prosent av dei spurde der at dei ser ein marknad for slik teknologi. Ei anna samanlikning syner at dansk eksport av velferdsteknologi har auka med nær 30 prosent frå 2004 til 2008, medan den norske berre steig med fem prosent i dei same åra. 4

Det offentlege er drivaren I begge land seier 70 prosent av det er den offentlege etterspurnaden som er drivaren for ei utvikling av marknaden for velferdsteknologi. Her høyrer innovative offentlege innkjøpsprosessar óg heime, på den same måten som utviklingsprosjekt med offentleg støtte. Men samstundes som den offentlige sektoren er drivaren, etter det verksemdene seier, er han óg den største barrieren: - Den offentlege sektoren, heiter det i rapporten, manglar kunnskap både om etterspurnaden hos brukaren og om kva marknaden kan levere. Samstundes er etterspurnaden fragmentert, og det gjer det vanskeleg å byggje opp kompetanse til ein intelligent etterspurnad og til å utvikle nye velferdsteknologiske løysingar. To grunnleggjande tilhøve I rapporten vert det peika på to grunnleggjande tilhøve for å få fart på nyskapinga innanfor velferdsteknologien. Det må til eit betre samarbeid mellom den offentlege sektoren og dei private føretaka om levering og utvikling av velferdsteknologiske løysingar. Dessutan må det sjåast nærare på korleis marknaden er organisert, særleg gjeld det korleis dei offentlege innkjøparane er organiserte. I Danmark er ei lang rekkje av dei offentlege innkjøpa samla hos Statens og Kommunernes Indkøbsservice (SKI). I dag er det dessutan 98 kommunar og fem regionar i Danmark, medan det i Noreg er heile 430 kommunar og 19 fylke. I Danmark vert det offentlege kritisert fordi dei er dårlege til å kjøpe innovative produkt, men gode til å etterspørje store mengder standardprodukt til lågaste pris. Ein hemsko På den eine sida, held analysen i rapporten fram, er det avgjerande for kjøpet kor store dei er. Men dersom det offentlige innkjøpet er standardisert, til dømes ved nasjonale innkjøpsavtaler, kan det tyde at det berre er storskala standardløysingar som vert etterspurde. Det ein treng, kan vere ein variert etterspurnad, men at det gjeld såpass store volum at det kan inspirere til utvikling med andre ord ein variert etterspurnad med ein stor innkjøpar i ryggen. I Noreg er marknaden svært oppdelt og kundane relativt små, og det er, går det fram av rapporten, ein hemsko for utviklinga. Aktuelt i notisform om offentlige innkjøp E-faktura, håndheving og regelverk Et snaut år til at alle i det offentlige skal betjene seg av e-faktura, nye håndhevingsregler på vei, og kommunal advarsel om anskaffelsesregler som begrenser offentlig tjenestesamarbeid. Politiet kjøper informasjonsregistre, og Statsbygg skal forhandle med tre arkitekt- og rådgivermiljøer om utvidelse av Arkeologisk museum. I Danmark har krisetider ført til at entreprenørene styrker sine tilbudsavdelinger, mens EU-kommisjonen fortsetter sin kamp for at medlemslandene skal etterlever reglene for offentlige innkjøp. Obligatorisk e-faktura Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har etablert 5

standarden EHF (Elektronisk Handelsformat) for elektronisk faktura. Standarden blir obligatorisk for statlige virksomheter fra 1. juli 2011. Regjeringen tar sikte på at alle elektroniske fakturaer til det offentlige skal leveres på standard format innen 1. juli 2012. Økonomiske og administrative konsekvenser for kommunal sektor blir utredet i år, og danner grunnlag for vurdering av eventuelle unntak, skriver Fornyings-, administrasjonsog kirkedepartementet i regjeringens kommuneproposisjon for i år (Prop. 115 S (2010 2011) Kommuneproposisjonen 2012). Nye håndhevingsregler Et nytt direktiv om håndhevelse av offentlige anskaffelser ble vedtatt i EU i 2007, direktiv 2007/66/EF. Et regjeringsoppnevnt utvalg ga i NOU 2010: 2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser sin anbefaling om hvordan direktivet bør gjennomføres i norsk rett. Utvalget vurderte samtidig behovet for endringer i andre deler av anskaffelsesretten som ble berørt av direktivet, og ba i den forbindelse lovgiver vurdere å innføre et unntak fra lovlighetskontroll etter kommuneloven 59 for saker som gjelder offentlige anskaffelser. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) følger opp forslagene fra utvalget og tar sikte på å fremme forslag til lovendringer i løpet av 2011, skriver FAD i regjeringens kommuneproposisjon for i år (Prop. 115 S (2010 2011) Kommuneproposisjonen 2012). Ikke begrense offentlig samarbeid - Anskaffelsesreglene bør ikke begrense muligheten til å organisere den offentlige vareog tjenesteproduksjonen gjennom samarbeid mellom offentlige virksomheter, sa Hilde Onarheim på et møte i Europapolitisk Forum. Hun er byråd for helse og inkludering i Bergen kommune. Forumet drøftet bl.a. EU-kommisjonens grønnbok om modernisering av EUs politikk for offentlige anskaffelser. Flere av forumets deltakere pekte på at reglene må tydeliggjøres slik at det blir klarer hva som er tillatt innenfor gjeldende rammer. Politiet kjøper info-registre Politiets data- og materielltjeneste, PDMT, har på vegne av justissektoren valgt EDB ErgoGroup som totalleverandør av informasjonsregistre. Avtalen har en minimumsverdi på 35 millioner kroner over tre år. Justissektoren benytter et 20-talls ulike informasjonskilder i sin saksbehandling, fra Folkeregisteret til Eiendomsregisteret og Småbåtregisteret. Mange av sektorens sentrale systemer er integrert mot en eller flere av disse kildene, som for eksempel passystemet til politiet, straffesakssystemet og saksbehandlings-systemet for tingretten og lagmannsretten. Kontrakten om leveranse av informasjonsregistre er en av tre kontrakter som EDB ErgoGroup har inngått med PDMT i 2011, fremgår det av en pressemelding. Arkeologisk museum - tre vinnere Løsningsforslagene Strata, Stratigrafi og Rosetta er alle kåret som vinnere av planog designkonkurransen for utvidelse av Arkeologisk museum i Stavanger. Alle tre forslagene er nå med i finalen. Nå blir det forhandlinger med Statsbygg for å avgjøre hvem som får tildelt kontrakten. Frem til nå har det ikke vært kjent hvilken arkitekt- og rådgivergruppe som har stått bak de ulike løsningsforslagene, men nå som juryen har plukket ut tre vinnere, er også dette offentliggjort: Strata: Tupelo/Narud Stokke Wiig arkitekter, Stratigrafi: Various Architects AS og Rosetta: Lund & Slaatto Arkitekter / Schmidt Hammer Lassen Architects. Arkeologisk museum, som er en del av Universitetet 6

i Stavanger, har behov for å utvide utstillingskapasiteten, oppgradere magasinene og øke kvaliteten på formidlingstilbudet. Styrker tilbudsavdelingene Finanskrisen og etterfølgende dansk krisetid har ført til at entreprenører styrket sine tilbudsavdelinger, dvs. de i bedriftene som arbeider med å levere tilbud i offentlige anbudskonkurranser tross nedskjæringer i deler av bransjen. Det er bladet Licitationen som skriver dette. Interesseorganisasjonen Dansk Byggeri er ikke udelt tilfreds med utviklingen. Utviklingen betyr at oppdragsgiverne får flere tilbud å velge mellom, heter det, og det igjen innebærer at mange firmaer satser store ressurser på å vinne uten kanskje å lykkes og således ikke hente kostnadene hjem igjen. Mer bruk av prekvalifisering, krever organisasjonen. Truer med EU-domstolen EU-kommisjonen ber Bulgaria etterleve EU-prinsippene om åpenhet, likebehandling og ikke-diskriminering. Det skjer ved at landet har fått en begrunnet oppfatning fra EU om at det foreligger et mulig brudd på disse prinsippene i en anskaffelsessak. Den gjaldt sikkerhetstjenester, der to av de tre utvelgelseskriteriene var av den karakter at de gav fordeler til bulgarske selskap eller selskap som holder til i landet eller innehar et sikkerhetssertifikat utstedt av bare en medlemsstat. Dersom Bulgaria ikke svarer innen en tomåneders frist eller ikke godtar EUs påstand, kan saken havne i EU-domstolen. Rammeavtaler kan sies opp som andre kontrakter Rammeavtaler er som andre offentlige kontrakter de kan sies opp. Det er ikke slik at det først er når en leverandør på en rammeavtale får tildelt oppdrag, at en oppsigelig kontrakt foreligger. Dette har Borgarting lagmannsrett fastslått i en dom, som er en etappe i en drøyt treårig rettsfeide mellom Oslo kommune og et entreprenørfirma. Firmaet kom med på to rammeavtaler som Undervisningsbygg i Oslo kommune kunngjorde høsten 2007. Det gjaldt murerarbeid og taktekker-/blikkenslagerarbeider ved skoler. I februar 2008 ble firmaet tildelt oppdrag under rammeavtalen, men da arbeidene ble fakturert, fant oppdragsgiveren at beløpene ble for høye. På et møte 28. april 2008 ble partene enige om å redusere beløpene. Dagen etter sa kommunen opp rammeavtalen om murerarbeidene med firmaet fordi dere som leverandør ikke fungerer i henhold til forutsetningene i kontrakten. Oppsigelsesfristen var en måned. Også den andre rammeavtalen ble sagt opp med tre måneders varsel. Firmaets begjæring om midlertidig forføyning ble ikke tatt til følge i september 2008, anken avvist av Borgarting lagmannsrett i november samme år, og av ankeutvalget i Høyesterett i februar 2009. I mai 2009 stevnet firmaet Oslo kommune med krav om erstatning. I februar 2011 frifant tingretten kommunen, i mai samme år anket firmaet avgjørelsen til lagmannsretten, som avsa dom i juni i år. 7

Erstatningskravet Erstatningskravet tok utgangspunkt i en fortolkning av rammeavtaler som annerledes enn vanlige oppdragstildelinger. Ved rammeavtaler velges først avtalepartner, deretter tildeles oppdrag under avtalen. Dette er den faktiske anskaffelsen, og rammeavtalen står således i en annen stilling enn alminnelige kontrakter, anførte firmaet i retten. På den bakgrunn mente man at oppsigelsesklausuler i rammeavtaler var i strid med regelverket for offentlige anskaffelser. Ved å si opp en leverandør på rammeavtale, innebærer det at denne i realiteten tas ut av konkurransen. På det grunnlag var kravet erstatning etter positiv kontraktinteresse, det vil si erstatning for det tap det har lidt som følge av at firmaet ikke har fått oppdrag som følge av feil fra oppdragsgiver. Men lagmannsretten kom til en annen konklusjon, og frikjente kommunen. Verken lov eller forskrift for offentlige anskaffelser setter forbud mot bruk av oppsigelsesklausuler, heller ikke er det fremlagt juridisk teori som støtter at slike klausuler skal være i strid med reglene, heter det. Også praksis fra KOFA trekker i retning av at slike klausuler er gyldige. Oppsigelse i rammeavtaler Heller ikke reelle hensyn trekker i retning av at rammeavtaler skulle være unntatt fra oppsigelsesklausuler, påpeker retten. Det er tale om avtaler som inngås for flere år, og hvor partene av ulike grunner vil kunne ha behov for å avslutte kontrakten. I tillegg fremgikk oppsigelsesklausulene tydelig av anbudsgrunnlaget og rammeavtalen. Således var dette et forhold som tilbyderne kunne ta hensyn til. Murerarbeid-avtalen ble sagt med en måneds varsel med utgangspunkt i en bestemmelse i oppsigelsesklausulen om at en leverandør kunne sies opp dersom han ikke fungerte tilfredsstillende. Oppsigelsestiden for den andre avtalen var tre måneder, med utgangspunkt i en bestemmelse i den samme klausulen om en rett til oppsigelse uten vilkår. Lagmannsretten fant oppsigelsesadgangen i begge tilfeller gyldig, og legger til at lojalitet i kontraktforhold står helt sentralt i den type avtaler. Stort potensial for konkurranse på sosialområdet Det er et stort potensial for konkurranseutsetting innenfor det kommunale sosialområdet i Danmark, slår Konkurranse- og Forbrugerstyrelsen fast i sin årlige konkurranserapport. Konkurranseutsettingen på de tekniske områdene omfatter nå nær 34 prosent, mens tilsvarende på sosialområdet er 21 prosent. Sosialområdet er ett av de mest utgiftstunge områdene i kommunene og utgjør over halvdelen av de oppgaver som det kan skapes konkurranse om, heter det. Danske Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen avgir hvert år en statusrapport for konkurransen i Danmark. Betydelig oppmerksomhet i rapporten vies offentlige innkjøp. I årets rapport konstateres det bl.a. at konkurransen om offentlige oppgaver har økt de siste årene. Siden regjeringen og kommunene i 2006 for første gang inngikk avtale om å øke omfanget av konkurransen om kommunale oppgaver, er denne konkurransen steget med 5,5 prosentpoeng. Fra 2009 til 2010 fra 25,0 til 25,7 prosent av de oppgavene det kan skapes konkurranse om. Regjeringen og 8

kommunene er i år blitt enige om en kjøreplan for å løfte konkurransen opp til minst 31,5 prosent i 2015. De danske regionene skapte konkurranse om 20 prosent av oppgavene, mens staten skapte konkurranse om 26,4 prosent mot 25,9 i 2009, fremgår det av konkurranserapporten. Stort potensial Ifølge Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen er det et stort potensial for å øke konkurransen om de kommunale oppgavene på det sosiale området. Det er, heter det, ett av de mest utgiftstunge områdene i kommunene og utgjør over halvdelen av de oppgaver som det kan skapes konkurranse om. I 2009 skapte kommunene konkurranse om 34 prosent av oppgavene på de tekniske områder og administrasjon, mens prosentandelen på sosial- og velferdsområdet var 21 prosent. Det er ikke de samme kommunene som skaper mest konkurranse om oppgavene på de to områdene. De samlede kommunale driftutgiftene i Danmark var i 2010 på om lag 410 milliarder kroner. I prinsippet kan det skapes konkurranse om driftsoppgaver for i størrelsesorden 230 milliarder. De resterende milliardene gjelder enten overføringer, myndighetsoppgaver eller driftsoppgaver som ifølge lovverket ikke kan konkurranseutsettes. Sosialområdet Sosialområdet står for nær 125 milliarder kroner av de oppgavene som kan konkurranseutsettes. 97 av disse milliardene er ennå ikke konkurranseutsatt, konstateres det i den danske konkurranserapporten. Den største enkeltposten her er dagtilbud til barn og unge og tilbud til eldre og handikappede. De to områdene utgjør to tredjeparter av de driftsutgiftene som kan konkurranseutsettes. For å fremme økt konkurranseutseting på dette området har regjeringen signalisert at den vil åpne for at private kan trekke overskudd ut av driften en kommunal daginstitusjon. Det er for tiden ikke tillatt i Danmark. Danmark kunngjør ca. 21 prosent av verdien av sine offentlige innkjøp i EU-markedet. Gjennomsnittet for EU (de 15 medlemsstatene som var med før utvidelsen østover) er 18 prosent. Mange målkonfliktar krev tydeleg avklaring Ei rekkje målkonfliktar mellom dei grunnleggjande prinsippa for EU-reglane for offentlege innkjøp og omsyn som til dømes miljø, etikk, sosialt ansvar og dyreomsorg må få ei tydeleg avklaring. Det har Sverige, som sjølv har dette med i ei utreiing, bede EU-kommisjonen om å gjere. I dag er det heller ikkje nokre domstolsavgjerder som kan vere til hjelp for dei som må handtere slike konfliktar. Sverige har ei av dei strengaste lovgjevingane i verda når det gjeld dyreomsorg med tilhøyrande kontroll, vart det peika på i ordskiftet i Riksdagen. Når ein offentleg oppdragsgjevar kjøper mat, kan det vere at kravet om dyreomsorg eller andre omsyn, kjem i konflikt med dei grunnleggjande prinsippa i innkjøpsreglane. Krava kan nemleg 9

direkte eller indirekte føre til at utanlandske leverandørar vert stengde ute ved tevlingar som er grenseoverskridande. Det var dette ordskiftet i Riksdagen eigentleg gjaldt. Frå tid til annan er det ikkje klart kva krav som, innanfor regelverket, kan stellast til til dømes dyreomsorg. Den svenske regjeringa meiner at innkjøpsreglane ikkje treng å endrast, men at det må gjerast eit arbeid for å finne ut korleis ein konflikt mellom krav som ein oppdragsgjevar ønskjer å stille og dei grunnleggjande prinsippa i lovgjevinga i EU skal handterast. Regelevaluering Problemstillinga har den svenske regjeringa teke opp med EU-kommisjonen i samband med arbeidet som har byrja med å evaluere innkjøpsregleverket. Samstundes går det føre seg ei utgreiing i Sverige for å vurdere innkjøpsreglane frå ein samfunnspolitisk og økonomisk ståstad. I Riksdagen sa innkjøpsstatsråden, Stefan Attefall, at han var viss på at målkonflikten mellom til dømes dyreomsorg og den indre marknaden vart handtert i den utgreiinga. Det er komen fleire klager til klageinstansane i vårt granneland i aust som handlar om dei krava som har vore stilte, er etter reglane for offentlege innkjøp. Ikkje alle har gjeve klagaren medhald, men fleire klagesaker er klaga til instansar høgare oppi systemet. Heller ikkje i EU-domstolen har det vore avgjerder som kan klarleggje slike målkonfliktar, fortalde statsråd Attefall. Han peika på at det etter kvart kom fleire avgjerder i svenske domstolar om dette, og han såg gjerne at dei avklaringa som då ville kome, vart tydelege, slik at marknaden kunne få noko å halde seg til. Grunnleggjande prinsipp På den andre sida var statsråden sjølv tydeleg når det gjaldt dei grunnleggjande prinsippa som EU-reglane for offentlege innkjøp kviler på. Dei må vi verne om, sa han i Riksdagen, og peika særleg på prinsippet om ikkje-diskriminering. Det ville vere øydeleggjande for det svenske næringslivet om vi ikkje held fast i det, sa han. Det fins ei rekkje område der det kan vere målkonfliktar, til dømes miljø, etikk og sosiale omsyn elles. Dersom oppdragsgjevarar i ulike land i Europa tok til å nytte desse krava på ulike måtar utan omsyn til ikkje-diskrimineringsprinsippet, kan dei mindre landa lett verte taparar. Dersom eit land til dømes stilte krav om at alt skulle vere produsert i nærområdet, ville dei store landa med mange og store føretak og store innbyggjartal vinne. Heller ikkje er det slik at ein innanlandsk transport alltid er den stuttaste. Frå nord til sør i Sverige er avstanden lengre enn frå andre europeiske land, streka statsråd Attefall under i Riksdagen. 10