Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Like dokumenter
Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

På sporet av Jesus.l Kristendommen

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE

Fag: KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter * Underveisvurdering. Tverrfaglige

Læringsressurser. Læreverket Horisonter 10 (kap.1) Digital nettressurs til læreverket. nrk.skole. YouTube. Se eksempel på fagsamtale på (udir)

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

Læreplan i religion, livssyn og etikk

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

Faglærer(e): Ellen M H Kvinlaug. Standarder i faget: Fagplan i RLE for 10. trinn i 2014/2015

ÅRSPLAN I KRLE FOR 10. KLASSE Faglærar: Morten Haaland

ÅRSPLAN. Samtaler i par og gruppe. Plakat om filosof

Årsplan kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. 10. klasse Skauen kr. skole

Lærar: Eva Madeleine Buer

Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole

KRLE - Øygard ungdomsskole

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

September Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a Faglærarar: Åse Hagesæter

ÅRSPLAN KRLE 2017/2018

ÅRSPLAN KRLE 2018/2019

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.

Sektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN. Skoleår: Høst og Vår 2015/2016. Kjersti Nilsen

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a og 10b Faglærarar: Åse Hagesæter og Elin Monstad Johannesen

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn

ÅRSPLAN I KRLE FOR 10. TRINN 2018/2019

Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Årsplan KRLE 10. Fag: KRLE Klasse: 10 År: 2016/2017 Faglærar: Magnus Stokke. Period e

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: KRLE 8. klasse

ÅRSPLAN RLE Lycée français René Cassin d Oslo

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Årsplan for RLE 8. trinn

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.

Trinn 10 Periodeplan 1

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE trinn KRISTENDOM

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Årsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret

Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 8. klasse

August Års- og vurderingsplan KRLE. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR

Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 9. klasse

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 8. trinn 2017/18

Års- og vurderingsplan. Kristendom, religion, livssyn og etikk. Selsbakk skole 10.trinn. Kompetansemål etter 10.årstrinn

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Halvårsplan RLE våren TRINN HOLTE SKOLE

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR

FAGPLAN I RLE 8. KLASSE

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål:

Læreverket Horisonter 8: «Å undre seg, å tro og tenke» (kap. 1) Læreverket Horisonter 8: «Rett og galt» (kap. 8) Digital nettressurs til læreverket

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Obj132. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Høst 2018 ] Års- og vurderingsplan KRLE. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.

Års- og vurderingsplan. Kristendom, religion, livssyn og etikk. Selsbakk skole 10.trinn. Kompetansemål etter 10.årstrinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS-

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 9. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g. Klassesamtale 1 uke. 2 timer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Kapittel 3: Jødedommen

ÅRSPLAN I RLE 8.TRINN 2014/2015 Frosta skole

Årsplan i RLE skuleåret

Religion, livssyn og etikk Kjellaug Hoddevik, Odd Morten Skår, Torgeir Vinsand Horisonter trinn,

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- RESSURSER FORMER

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 1 time Elevmedvirkning i forhold til årsplan

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Kapittel 3: Jødedommen

LOKAL FAGPLAN RLE TRINN

Årsplan i RLE skuleåret

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER. Se på innholdet i Horisonter 10 samtale om hva de ulike kapitlene handler om.

ÅRSPLAN I KRLE 8. trinn 2017/2018

Kristendom, religion, livssyn og etikk Synnøve Hopland og Kjellaug M. Hoddevik Horisonter trinn,

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN To timer i uke uke 11 25, en time i uke 48-10

LOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE

Jeg kan fortelle om Sokrates og hans «metode». Jeg vet hva som kjennetegner en filosof. Jeg kan forklare hva identitet er

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og

LOKAL ÅRSPLAN I RLE trinn ELVERUM UNGDOMSSKOLE

UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-4 Verdensreligioner Buddhismen buddhismen som Bearbeiding av stoff. gjenfødelse, Buddhas

Læreplan i religion, livssyn og etikk

Årsplan for kristendom, religion, livssyn og etikk 10. trinn,

FAGRAPPORT Marita Pedersen, Eva Sæternes og Tone Kjønvik. Tema Kompetansemål Læringsmål Lærestoff/ metoder/ vurdering

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:

LOKAL ÅRSPLAN I RLE trinn ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Vi i verden 4 Faglærer: Astrid Fløgstad og Anita Nordland

ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 4

ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN

Transkript:

Årsplan Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering 8. klasse 01/017 Faglærer: Bodil Moholt Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering ved DELKs skoler. Faget har tre timer i uken. 1. Kristendom Mål for undervisningen: Gjøre rede for Bibelen som Guds åpenbaring og få innsikt i dens sentrale budskap Kunne anvende Bibelen både i eget liv og i møte med samtidens problemer og utordringer Kunne utenat Luthers lille katekisme Kunne flere sentrale Bibelvers utenat både fra det gamle og det nye testamente Gjøre rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår egen tid i Norge og i verden og for kristendommens stilling i dag. Innhold: Bok: Tro som bærer, Bibelkunnskap/ NLA-forlaget: Bibelkunnskap Kap. 1: Boka som forandret verden Kap. : Mosebøkene Kap. : Profetene Kap. : Bibelen - Guds ord og menneskers ord Kirkehistorie og kirkekunnskap Kap. 1: Kristendommen ut til Romerriket Kap. : Arven fra Hellas Kap. : Middelalderen Kap. : Martin Luthers liv og gjerning Kap. : Etter reformasjonen Kap. : Reformasjonen i Norge/Danmark og Pietismen Kap. 7: Hans Nilsen Hauge

. Andre religioner og livssyn Mål for undervisningen samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måte, vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn Innhold: Bok: Tro som bærer, Møte med andre religioner og livssyn /NLA- forlaget: Kap. 1: Toleranse i møte med andre religioner og livssyn Islam Mål for undervisningen Forklare særpreget ved islam og islamsk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller Drøfte utvalgte tekster fra islamsk skrifttradisjon Innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange muslimer Gi en oversikt over mangfoldet i islam, viktige historiske hendelser og islams stilling i Norge og verden i dag. Beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til islam Gjøre rede for og kunne drøfte likhetstrekk og forskjeller mellom kristendommen og islam Innhold: Kap. : Islam Hinduisme Mål for undervisningen forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller drøfte utvalgte tekster fra hinduistisk skrifttradisjon innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange hinduer gi en oversikt over mangfoldet i hinduismen, viktige historiske hendelser og hinduismens stilling i Norge og verden i dag beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til hinduismen

gjøre rede for og kunne drøfte likhetstrekk og forskjeller mellom kristendommen og hinduismen Innhold: Kap. : Hindusimen. Filosofi og etikk Mål for undervisningen gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt vise respekt for menneskers tros- og livsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder. presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt Innhold: Bok: Tro som bærer, Etikk / NLA-forlaget: Etikk Kap. 1: Hvem er jeg egentlig? Kap. : Grunnlaget for kristen etikk Kap. : Ansvar for mitt liv Kap. : Ansvar for andre Arbeidsmåter: klasseundervisning i form av forkynnelse og samtale ulike arbeidsoppgaver individuelt og i grupper noe utenatlæring i katekismestoff, bibelvers prøver

Grunnleggende ferdigheter i kristendom 1. Å kunne uttrykke seg muntlig i faget innebærer: å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi. Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring og deltakelse, refleksjon og argumentasjon. I faget legges det stor vekt på fortellingen som muntlig uttrykk.. Å kunne lese i faget innebærer: å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til fortellinger og fagstoff så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform.. Å kunne skrive i faget innebærer: å kunne uttrykke kunnskaper, erfaringer og forestillinger om religion og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker og meninger og er en hjelp til å tolke, argumentere og kommunisere. Skriving i faget innebærer også å møte ulike estetiske skriftuttrykk og gjøre bruk av dem.. Å kunne regne i faget innebærer: å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstille årsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter.. Å kunne bruke digitale verktøy i faget: er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film, på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger.

VURDERINGSKRITERIER I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGION - OG LIVSSYNSORIENTERING VED SKAUEN KRISTELIGE SKOLE. (Etter 10.kl.) A. RELIGIØSE TEKSTER Finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og Forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente. forklare forholdet Finne frem til sentrale skrifter i Bibelen. mellom Det gamle og Det nye testamente. Gjenkjenne og plassere sentrale skrifter i Bibelen i Det gamle og Det nye testamente. Drøfte utvalgte bibeltekster fra profetene, den poetiske litteraturen og visdomslitteraturen, et evangelium og et Paulusbrev og forklare særpreg og hovedtanker i disse. Drøfte ulike syn på Bibelen. Drøfte og sammenligne utvalgte tekster. Forklare hovedtanker og særtrekk ved utvalgte tekster Ha noen faktakunnskaper om sentrale bibelske personer og utvalgte tekster. Kunne drøfte, begrunne og vurdere ulike syn på Bibelen. Presentere og sammenligne ulike syn på Bibelen. Vite at det finnes ulike syn på Bibelen og kunne liste opp disse. Drøfte utvalgte tekster fra religionenes skrifttradisjon. Drøfte ulike tekster som presenterer livssynshumanisme, og diskutere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister. Drøfte utvalgte tekster fra religionenes skrifttradisjon. Forklare innholdet i utvalgte tekster fra religionenes skrifttradisjon. Gjenkjenne enkelte tekster fra religionenes skrifttradisjon. Diskutere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister på bakgrunn av ulike tekster som presenterer livssynshumanisme. Forklare innholdet i utvalgte tekster som presenterer livssynshumanisme. Gjenkjenne ulike tekster som presenterer livssynshumanisme.

B.MANGFOLD OG NYRELIGIØSE BEVEGELSER Forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon Gi en presentasjon av den norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv. Gi en oversikt over andre frikirkesamfunn og kristne bevegelser, herunder pinsebevegelsen. Gjøre rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden og for kristendommens stilling i dag. Gi en oversikt over mangfoldet i kristendommen, jødedommen, islam, hindusime og buddhisme, viktige historiske hendelser og religionenes stilling i Norge og verden i dag. Vurdere og finne særtrekk og likhetstrekk ved disse tre hovedtradisjonene innenfor kristendom, og reflektere over disse. Forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon. Gjengi enkelte hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon. Vise innsikt i læstadianisme og samisk kirkeliv. Finne relevant stoff og presentere særtrekk ved læstadianisme og samisk kirkeliv. Finne faktastoff om læstadianisme og samisk kirkeliv. Sammenligne og vurdere ulike frikirkesamfunn og kristne bevegelser. Sammenligne ulike frikirkesamfunn og kristne bevegelser. Fortelle i korte trekk om andre frikirkesamfunn og kristne bevegelser. Drøfte viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge. Drøfte kristendommens stilling i verden i dag. Fortelle med egne ord om viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til va r tid i Norge. Fortelle om kristendommens stilling i verden i dag. Gjengi noen viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden for kristendommens stilling i dag. Vurdere mangfoldet i disse religionene, drøfte og vise sammenheng mellom viktige historiske hendelser og religionenes stilling i Norge og verden i dag. Fortelle med egne ord om mangfoldet i disse religionene, viktige historiske hendelser og religionenes stilling i Norge og verden i dag. Gjengi i korte trekk mangfoldet i disse religionene, viktige historiske hendelser og religionenes stilling i Norge og verden i dag.

Innhente informasjon om, og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder sikhisme, Bahà i- religionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Gjøre rede for nye religiøse bevegelser og samtale om ulike former for nyreligiøs og naturreligiøs praksis, herunder urfolks naturreligion. Vurdere og reflektere over særtrekk ved noen religionsog trossamfunn lokalt og nasjonalt. Finne særtrekk og gjør rede for noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt. Innhente informasjon. Utveksle meninger om ulike former for nyreligiøs og naturreligiøs praksis. Finne relevant informasjon om nye religiøse bevegelser og naturreligiøs praksis, og strukturere dette. Finne fakta om nye religiøse bevegelser. Gi en oversikt over mangfoldet i humanistisk livssynstradisjon, viktige historiske hendelser og livssynshumanismens stilling i Norge og verden i dag Vurdere mangfoldet i humanistisk livssynstradisjon, drøfte og vise sammenheng mellom viktige historiske hendelser og livssynshumanismens stilling i Norge og verden i dag. Forklare særpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner. Gjengi viktige historiske hendelser. Beskrive hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen. Kunne si noe om livssynshumanismens stilling i Norge i dag. Reflektere over særtrekk ved livssyn utenom livssynshumanismen. Beskrive hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen. Kjenne til hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen.

KRISTENDOM 1, JØDEDOM, ISLAM, HINDUSIME, BUDDHISME, RELIGIØST MANGFOLD OG LIVSSYN Samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter. Forklare særpreget ved kristendom, jødedom, islam, hinduisme og buddhisme og deres tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller. Forklare hva livssyn er, og vise hvordan livssyn kommer til uttrykk på ulike måter. Drøfte hva religion er, og sammenligne hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk. Forklare religionsbegrepet som livstolkning i forhold til andre livssynstradisjoner. Gjengi en gitt definisjon av hva religion er og kunne si litt om hvordan religiøs tro kommer til uttrykk. Forklare særtrekk, drøfte og sammenligne disse i forhold til andre religioner. Fortelle med egne ord om den enkelte religions særtrekk. Ha gode faktakunnskaper om gudsbegrep, rituelle skikker og hellige skrifter. Kjenne til den enkelte religions særtrekk. Ha noe faktakunnskaper om gudsbegrep, rituelle skikker og hellige skrifter. Drøfte hva livssyn er og hvordan det kommer til uttrykk i praksis. Fortelle hvordan et livssyn gjenspeiler seg i tankesett og skikker. Gjøre rede for humanistiske ideer og verdier. Ha faktakunnskap om hva et livssyn er. Forklare særpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner og andre livssynstradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller. Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn. Reflektere over og drøfte forskjeller og likheter mellom livssynshumanisme og religioner. Forklare særtrekket ved livssynshumanisme, og kunne sammenligne i forholde til religioner. Vise noe faktakunnskap om Human - Etisk Forbund. Vise forståelse for andres tro og livssyn. Kunne diskutere saklig religions - og livssynsspørsmål. Kunne lytte til og forstå at mennesker fra ulike religioner og livssyn kan ha ulike meninger.

AKTUELLE SPØRSMÅL INNEN RELIGION OG LIVSSYN Innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar kristne, jøder, muslimer, hinduister og buddhister. Vurdere kildenes opphav og troverdighet. Presentere aktuelle spørsma l som opptar mange kristne, jøder, muslimer, hinduister og buddhister. Innhente informasjon om aktuelle spørsmål. KUNST OG KULTUR Beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til kristendommen, jødedommen, islam, hinduisme og buddhisme. Gjenkjenne og beskrive humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk. Reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen. Beskrive og forklare særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen. Finne eksempler på kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen. Reflektere over særtrekk ved humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk. Beskrive og forklare særtrekk ved humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk. Finne eksempler på humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk.

FILOSOFI OG ETIKK Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer. Reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. Reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap. Gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter. Føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn. Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder. Sammenligne og drøfte betydningsfulle filosofers ideer. - Presentere noen betydningsfulle filosofer og gjøre rede for deres ideer. Kjenne til noen betydningsfulle filosofer og deres ideer. Reflektere over og drøfte filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. Utveksle meninger om filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. Ha kjennskap til filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. Reflektere over og ta stilling til temaer der religion, livssyn og vitenskap har ulike/like synspunkter. Sammenligne temaer der religion, livssyn og vitenskap har ulike/like synspunkter. Gi eksempler på temaer der religion, livssyn og vitenskap har ulike/like synspunkter. Gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter. Beskrive begrepene etikk og moral med egne ord og komme med egne eksempler på grunnleggende etiske tenkemåter. Ha kjennskap til begrepene etikk og moral. Drøfte og vise innsikt i sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn. Diskutere sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn. Vise noen eksempler på sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn. Reflektere over og saklig drøfte ulike etiske problemstillinger knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling. Ta stilling til ulike etiske problemstillinger knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling. Gi noen eksempler på etiske problemstillinger. Drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati. Reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og Drøfte hvordan et verdigrunnlag kan komme til uttrykk i aktuelle samfunnsmessige problemstillinger. Ta stilling til aktuelle samfunnsmessige problemer knyttet til verdivalg. Gi eksempler på aktuelle samfunnsmessige problemer. Reflektere over og saklig drøfte etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur.

venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur. Vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder. Utveksle meninger om etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur. Gi eksempler på etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur. Vise forståelse for ulike tros- og livssynsoppfatninger. Kunne diskutere saklig ulike tros- og livssynsoppfatninger. Aktivt lytte til andre menneskers tros- og livssynsoppfatninger. RELIGION OG SAMFUNN Drøfte kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv. Uforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og drøfte spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet. Utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy. Diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn. Drøfte og reflektere over kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv. Gjøre rede for hvordan kristendommen har påvirket kultur og samfunnsliv. Gi eksempler på kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv. Drøfte spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet. Utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa. Innhente informasjon om kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa. Drøfte religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa. Utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa. Innhente informasjon om religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa. Drøfte og vise innsikt i aktuelle spørsmål som viser sammenhenger mellom religion, kultur og samfunn. Diskutere aktuelle spørsmål som viser sammenhenger mellom religion, kultur og samfunn. Vise noen eksempler på sammenhenger mellom religion, kultur og samfunn.

RELIGIONSKRITIKK Presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner. Drøfte, begrunne og vurdere ulike syn på religion og livssynstradisjoner. Presentere og sammenligne ulike syn på religion og livssynstradisjoner. Gi eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner.

Framdriftsplan i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering Med forbehold om endringer: Høsten 01 Måned Uke Tema A U G S E P T Utenat Kristendom: Bok: «Tro som bærer. Bibelkunnskap» Det dobbelte kjærlighetsbud Kap. 1: Boka som forandret verden Kap. : Mosebøkene Den gylne regel Den lille bibel 7 Etikk: 1. bud 8 Bok: Tro som bærer. Etikk.bud Kap. 1: Hvem er jeg egentlig? Kap. : Grunnlaget for kristen etikk O K T N O V D E S 9 0 Kirkehistorie: Bok: Tro som bærer : Kirkehistorie og kirkekunnskap Kap.1: Kristendommen ut til Romerriket.bud.bud 1 H Ø S T F E R I E Kap.: Arven fra Hellas.bud Kap. : Middelalderen. bud 7.bud Kap. : Martin Luthers liv og gjerning 8.bud 9.bud 7 10.bud 8 Kap. : Etter reformasjonen 9 Kap. : Reformasjonen i Norge/Danmark og 0 Pietismen 1 Juleevangeliet.11.: Misjonsprosjekt

Framdriftsplan våren 017 Måned Uke Tema J A N F E B R M A R S A P R M A I J U N I Utenat 1 Etikk: Bok: «Tro som bærer. Etikk» 1.bønn.bønn Kap. : Ansvar for mitt liv Kap. : Ansvar for andre Kristendom: Bok: Tro som bærer Bibelkunnskap..bønn Kristendomsdag 1.. Kap. : Profetene 7 Kap. : Bibelen Guds ord og menneskers ord.bønn 8 V I N T E R F E R I E 9 Andre religioner og livssyn.bønn Kap. 1: Toleranse i møte med 10 Islam.bønn 11 1 7.bønn 1 Hindusimen 1 1.trosartikkel 1 P Å S K E F E R I E 1 Kirkehistorie:.trosartikkel 17 Bok: Tro som bærer, kirkehistorie og kirkekunnskap 18 Kap. 7: Hans Nilsen Hauge.trosartikkel 19 Repetisjon 0 Hvis tid: Kristne symboler og kristen kunst 1