Forsidefoto: Dag Nordsveen < SEKSJON HELSE OG SOSIAL Nr. 5-2012 MÅ BYTTE RØR FOR MILLIARDER SIDE 8 13 www.fagbladet.no Norge er kloakkversting For medlemmer i Fagforbundet I flyktningers fotspor SIDE 14 Kreativ omsorg SIDE 38
Store deler av kommunenes avløpsrør ble lagt før andre verdenskrig. Det lekker ut mer kloakk enn i noe annet vesteuropeisk land. Vi kvier oss for å ta regninga. Norge er REDDER OSLO: I noen timer rant det 1100 liter i sekundet gjennom pumpestasjonen på Frogner i Oslo i fjor høst. Før moderniseringen for fire år siden, ville det vært umulig. 60 meter under bakken ligger et anlegg som redder by og fjord fra oversvømmelser.
TEMA: Vannsikkerhet kloakkversting Det underjordiske Norge forfaller. Det lekker både kloakk og drikkevann i mengder som ikke kan sammenliknes med noe annet vestlig land. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ERIK M. SUNDT Vann og avløp viktigst Vann- og avløpssystemer er en forutsetning for en moderne sivilisasjon, og det viktigste medisinske framskrittet verden har gjort siden 1840. Det mente leserne av British Medical Journal da de ble invitert til å diskutere hva som er viktigst for folkehelsa. Fungerende avløpsnett og rent drikkevann ble vurdert som viktigere enn både antibiotika, vaksiner og opp - dagelsen av DNA. Professor Oddvar G. Lindholm og instituttleder Jarle T. Bjerkholt ved Institutt for matematiske realfag og teknologi, Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB), har forsket på landets underjordiske infrastruktur. De har urovekkende resultater å melde. Vil ikke betale Norge er en versting i Vest-Europa. Det vil ta 200 år å fornye avløpsnettet med dagens utskiftningstempo. Vi skyver en milliard - regning foran oss. Nordmenn betaler lite for vann- og avløpstjenester sammenliknet med andre i Europa. Politiske partier vil tekke organisasjoner som jobber for lavere avgifter og gebyrer. Det er forståelig da disse repre - senterer mange velgere, men det er ugunstig for vann- og avløpssektoren som drives etter selvkostprinsippet, sier de to. Ikke vestlig standard Vi er så til de grader et annerledesland når det kommer til vann og avløp, sier Bjerkholt og Lindholm. I korte trekk beskriver de tilstanden slik: 20 prosent av avløpsnettet burde vært skiftet ut straks. Med dagens takt vil det ta 40 år å forbedre det mest kritiske. I mellomtida vil store deler av det øvrige nettet ha forfalt. Etterslepet er nådd 110 milliarder kroner. Dyrt, dårlig og usikkert 40 prosent av drikkevannet lekker ut gjennom sprekker og hull i rørene. Det er trolig verdensrekord i vannsløsing, men ikke et problem i seg selv. Norge har enorme vannreserver. Vi bruker knapt to prosent av tilgjengelig drikkevann. Problemet er at dette vannet renner videre til renseanleggene. 60 prosent av vannet som renseanleggene tar imot, skulle eller burde aldri vært der. Det er drikkvann som lekker ut av rørene, grunnvann og overvann, forklarer forskerne. Et aktuelt eksempel i Oslo: Et nytt og moderne renseanlegg på Bekkelaget sto klart i 2001. Nå er det overbelastet, og kapasiteten skal utvides til det dobbelte. Hadde vi hatt eget nett for overvann, mindre fremmedvann i avløpet og færre lekkasjer fra drikkevann, så kunne renseanlegget klart mange tiår til. Det er dyrt å ENORM UTFORDRING: Utredningene til professor Oddvar G. Lindholm og insistuttleder Jarle T. Bjerkholt forteller om enorme oppgaver for kommunene i framtida. > Fagbladet 5/2012 < 9 Foto: Ola Tømmerås
TEMA: Vannsikkerhet drifte på denne måten, påpeker Bjerkholt og Lindholm. Forurenser drikkevannet Vann- og avløpsnettet ligger for det meste i samme grøfter i Norge. Når begge rørene lekker, er det fare for at drikkevannet forurenses av kloakken. Det er mye krutt i en slik situasjon, med risiko for at drikkevannet forurenses av kloakk under transport, påpeker forskerne. Norge har som eneste land i Vest-Europa, ingen pålegg om oppsamling av avløpsvann fra overløp ved overbelastninger. Et kraftig regnskyll kan gi opptil femti ganger høyere belastning på renseanleggene, med utslipp av kloakk som resultat. Klimaendringer vil gi mer ekstremvær, mer regn, mer flomskader og flere utslipp. Vi kan komme til å forurense drikkekilder og fjorder. Drikkevann kan renses, men det er kostbare prosesser, påpeker forskerne. Forsikringsselskapene anslår dessuten at de årlig utbetaler én milliard kroner til husstander på grunn av skader som følge av oversvømmelser i avløpssystemet. Hvordan endte Norge med et avløpsnett som lekker i hytt og vær? En forklaring er Norges lave avgiftsnivå på vann og avløp. Sammenliknet med resten av Europa, er de norske avgiftene svært lave. Oslo moderniserer Oslo kommune investerer 1,3 milliarder kroner i prosjektet Midgardsormen. Det består av et enormt reservoar under byen, fra Grünerløkka til Bjørvika, som får oppgaven med å samle opp avløpsvannet ved styrtregn. Det meste av avløpssystemet i denne delen av byen er fra mellom 1870 og 1890, og har ikke kapasitet til store nedbørsmengder. Fikk fart på politikerne Da ingeniørene i Larvik viste politikerne en bit av et tynnslitt vannrør, kom millionene på bordet. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: DAG NORDSVEEN Larvik er en ganske gjennomsnittlig norsk kommune. Innbyggerne er som nordmenn flest; de åpner krana uten å skjenke transporten av vannet en tanke, ei heller på hvor det blir av når de skyller ned. Det de ikke ser, er 551.760 meter vannrør og 437.409 meter avløpsrør. Det er omtrent like mange meter med rør som avstanden fra den idylliske byen på Vestfolds sørkyst og til Polarsirkelen. Verdien er anslått til mellom 2,5 og 3 milliarder kroner. Elendig forfatning For åtte år siden var nettet med vann- og avløpsrør i en elendig forfatning. Larvik kommune hadde nesten 100 vannledningsbrudd i året. Vanntrykket var redusert kraftig for å forhindre at rørene skulle briste. Tiår med forsakelser truet vannforsyningen. Noe måtte gjøres. For åtte år siden fikk kommunens underjordiske infrastruktur full oppmerksomhet. Situasjonen, behovene og en plan for utskiftning ble forelagt politikerne. norge under bakken Antall meter avløps- og vann - ledninger i Norge tilsvarer nesten det dobbelte av jordas omkrets ved ekvator. avløpsrør 35,5 millioner meter totalt. 976.000 meter er fra før 2. verdenskrig. 2,1 mill. meter er lagt mellom 1940 og 1959. 9,1 mill. meter er lagt mellom 1960 og 1979. 9,8 mill. meter er lagt mellom 1980 og 1999. 5,9 mill. meter er lagt etter år 2000. 7,6 mill. meter har ukjent alder. Fornyet 204.000 meter i året siste tre år. Viste fram tynnslitte rør Vann og avløpsrør er usynlige. Det er absolutt et hinder for å bli prioritert politisk, sier prosjektleder Ingfrid Svendsen og seksjonsleder Kjetil Fevik for kommunalteknikk i Larvik kommune. Hvordan fikk kommunalteknisk etat gjennomslag? En lettfattelig og klar hovedplan er viktig, påpeker Fevik. Politikerne fikk med selvsyn se deler av tynnslitte rør i materialet asbestsement. Det forklarte situasjonen mer tydelig enn noen rapport. Siden har kommunen gjennomsnittlig Vannrør 42,9 millioner meter. Fornyet 271.000 meter i året siste tre år. Total mengde vann fra kommunale vannverk til ledningsnettet: 722.000.000 kubikkmeter i året. Mengde vann som lekker ut: 234.117.762 kubikkmeter. 10 < Fagbladet 5/2012
HØYT TEMPO: For åtte år siden våknet Larvik kommunes politikere. De siste fire årene har utskiftningstakten ligget fire ganger høyere enn landsgjennomsnittet. Prosjektleder Ingfrid Svendsen og seksjonsleder Kjetil Fevik for kommunalteknikk får mang en strekning gravd opp. byttet ut 12 kilometer vannledning i året. Kommunalteknikk har de fire siste årene fått 30 og 20 millioner kroner årlig til fornying av henholdsvis vannrør og avløpsrør. For fire år siden plusset politikerne på åtte millioner kroner på budsjettet. Det hastet Larvik hadde omtrent 150 kilometer vannledninger av asbestsement, forteller prosjektleder Ingfrid Svendsen. Vi hadde uvanlig mange meter med slike rør. Muligens fordi importøren holdt til i distriktet, sier Fevik. Asbestsement slites ned gradvis, slik at alt som ble lagt i samme tidsperiode ryker omtrent samtidig og ganske plutselig. Mye av det eldste ledningsnettet i støpe - jern er i langt bedre tilstand, forklarer Svendsen. Merkes ikke Larviks nivå på vann- og avløpsgebyr er omtrent midt på treet av norske kommuner. Stigningen har vært liten også etter det siste løftet. Investeringene avskrives over flere år, så det har ikke vært noen brutal avgiftsøkning for innbyggerne. I og med at vi drifter et usynlig anlegg, så er det viktig å forklare hva som ligger bak gebyret. Mange tror det går rett i et kommunalt hull, de vet ikke at gebyrene går direkte til drift. Men de fleste godtar gebyrer når de vet at det sikrer et godt produkt, mener seksjonsleder Kjetil Fevik i Larvik. Antall vannledningsbrudd er nå halvert kommunen. Ifølge strategirapporten skulle arbeidet vært trappet opp, men i neste års budsjett er ytterligere låneopptak foreslått redusert av hensyn til kommunens totale gjeldsbyrde. lekkasjer: Årlig lekker 234 millioner kubikkmeter vann ut av sprekker og hull i norske vannrør. Det tilsvarer 641.000 kubikkmeter hver dag, eller 7420 liter hvert eneste sekund døgnet rundt. De enorme lekkasjene utgjør en hygienisk fare. Der drikkevann renner ut, kan kloakk suges inn fordi rørene ligger i de samme grøftene. Utslipp Ved ekstremregn kan vannmengden i avløpsnettet øke 50 ganger. Nesten ingen kommuner har oppsamling for overløpsvann. Da slippes kloakken urenset ut. Alle EU-land er pålagt å anlegge oppsamlingssystem for overløp. OVerbelastning If skadeforsikring beregnet i 2010 at norske husstander blir påført skader for en milliard kroner i året ved kloakkoversvømmelser. Med dagens utskiftningstakt på vann- og avløpsrør vil det ta 200 år før ledningsnettet er fornyet. Sjekk tilstanden på ledningsnettet i din kommune: http://tiny.cc/bwdxdw eller bruk en smarttelefon til å laste ned en QR-leser og skann taggen. > Kilde: Kostra/Statistisk sentralbyrå Fagbladet 5/2012 < 11
TEMA: Vannsikkerhet Syk av drikkevannet Vann fra springen snudde livet til Ingebjørg Høyland på hodet. Kranvannet var infisert av giardia-parasitten. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: EIVIND SENNESET Høsten 2004 drakk Ingebjørg Høyland vann fra springen i leiligheten sin i Bergen. Hun ante ikke at vannet var forurenset av giardia-parasitten, overført fra avløpsvannet til drikkevannskilden. Disse høstdagene for åtte år siden fikk vi se den konkrete betydningen av vannsikkerhet. Mange er fortsatt syke. Norges avløpsnett har forfalt til en jumboplass i Vest-Europa. Forferdelige magesmerter Høyland fikk forferdelige magesmerter. Legen ga henne medisin for magesår, men det var først da avisene begynte å skrive om giardia at hun skjønte at hun leste om seg selv. Hun leverte prøver på Haukeland sykehus, og den samme novemberdagen som fastlegen ringte og fortalte om resultatene, skrev Ingebjørg Høyland testamente. Hun tente diverse stearinlys hun hadde kjøpt på sine mange reiser. Dem var det jo ingen som ville arve likevel, tenkte hun. Arbeidstrening I tre år bestod Ingebjørg Høylands dager bare av jobb og søvn, helt til hun kollapset i august 2007 og ble sykmeldt i to år. Nå er jeg sakte, men sikkert på vei tilbake. Hun har gått fra en godt betalt stilling og 12 timers arbeidsdager til i dag å være på arbeidstrening. Gjennom venner i reiselivsnæringen er hun guide for pensjonister på cruise i Middelhavet. Jeg reiser med folk som gleder seg. Jeg er der for dem, og tar dem med på spasertur. 80-åringene og jeg går utrolig godt overens. Og jeg får gode klemmer fra folk som har hatt sitt livs opplevelse. Må begynne på nytt Høyland sier hun har fått god oppfølging på sykehuset. Jeg har kommet dit jeg er i dag takket være et forskningsprosjekt på Haukeland som forklarer meg hva som skjer. En periode lurte jeg på om jeg holdt på å bli gal, jeg husker så dårlig. 12 < Fagbladet 5/2012
I tillegg ramler hun i trapper, støter borti bordkanter, hun har muskelsmerter og svettetokter og kvalme. Hun må også bruke mye tid på å finne mat hun tåler. Selv om jeg blir syk av melk og råkost, må jeg lære kroppen å tåle ting på nytt. Foto: Marius Fiskum Skremt over vedlikeholdet Høyland blir skremt av alle de potensielle giardia-ofrene som fins fordi kommuner har elendige avløpssystem. Hjemme har hun to vannkokere i daglig bruk. Bare de dagene hun er skikkelig vågal, drikker hun vann rett fra springen. Høyland vet at det er irrasjonelt bare å drikke kokt vann eller flaskevann, men etter mange år delvis borte fra arbeidslivet og sosiale arenaer, har hun fått føle hvor galt det kan gå hvis du drikker forurenset vann. Dette unner jeg ikke min verste fiende. Jeg hadde en spennende jobb, mange venner, dro på utenlandsturer, passet tantebarn og var supersosial. Nesten over natta gikk jeg fra å være en sprudlende champagne til å bli en sur vin. Det eneste jeg hadde gjort galt, var å drikke vann rett fra krana. Kommende generasjoner får regninga I fjor gikk flere partier til valg med løfter om lavere vann- og avløpsavgifter. Dermed sender de regningen videre til kommende generasjoner, kommenterer leder av Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen. Han mener det ensidige fokuset på lavere avgifter er dårlig samfunnsøkonomi. Når lave gebyrer prioriteres framfor nødvendig rehabilitering og vedlikehold, blir det også dyrere å holde nettet i drift. Ved å unnlate å ruste opp ledningsnettet, så får vi store utgifter til reparasjoner isteden, påpeker han. Guldbrandsen oppfordrer politikerne til å se helheten i kommunens utgifter framfor å splitte opp i enheter som selger tjenester til hverandre. Vi er opptatt av kvalitet i kommunen og betydningen av de ansattes kompetanse som ressurs. Bruk den ressursen! oppfordrer han. ETTERTRAKTET: Konkurransen om ingeniører er sterk. Mange ville gjerne hatt Kjell Christian Røshol, Tord Berntzen og Petter Anfinsen. Brenner for vann og avløp De er unge. De er sultne på utfordringer. De skal sikre vann og avløp i Tromsø kommune. Traust, kjedelig og lav lønn, klinger tittelen kommuneingeniør blant studentene. Det er en myte, absolutt en myte og ikke noe annet enn en myte, fastslår tre unge ingeniører vi møter i Tromsø. Tre unge ingeniører De tre er: Kjell Christian Røshol, nyansatt driftsingeniør på avløp med ansvar for overvann og klimautfordringer. Tord Berntzen, prosjektleder utbygging med ansvar for sanering av gammelt nett og plan - leg ging av nytt. Petter Anfinsen, rådgiver med ansvar for sikkerhet og beredskap. Ansvarlig for ROS (risiko- og sikkerhetsanalyse). Spenstig hverdag Det er mange rare forestillinger om kommuneingeniører. De har ikke rot i virkelig heten. Oppgavene er utfordrende og mang - foldige. I tillegg har vi høy grad av frihet, sier de tre. Jeg ble overraska over hvor avansert teknologi som brukes i kommunen, sier Tord Berntzen. Han studerte prosess- og gassteknologi ved Universitetet i Tromsø, og fant jobben i hjemkommunen veldig relevant i forhold til utdanningen. Petter Anfinsen er småbarnspappa. For ham var det gode og ordnede forhold som gjorde at han så mot kommunen, mens KONKURRANSE OM INGENIØRER Omtrent halvparten av landets 429 kommuner har én eller flere ubesatte inge - niørstillinger. Norges Ingeniør- og teknologiorganisasjon (Nito) anslo i fjor at Norge mangler 7000 ingeniører. Kjell Christian Røshol fikk øyene opp for denne retningen etter et studiebesøk til renseanlegget i Asker kommune. Jeg hadde forestilt meg det helt annerledes, langt fra så teknologisk, men mer kloakk og søl, sier han. I sterk konkurranse Tromsø kommune må belage seg på å kjempe om ingeniørene i framtida. Aker Solution har meldt at de skal ansette130 ingeniører til selskapets nye Tromsø-kontor. Profilering er viktig. Kommunene må komme på banen på studiestedene. De fleste fore lesere er fra oljebe drifter. Kunnskapen om utfor dringene en ingeniør kan finne i kommunene er ofte mangelfulle, sier de tre. Tekst: OLA TØMMERÅS Fagbladet 5/2012 < 13