Betraktninger November kommer snikende på oss gjennom dis, dusk og gulnet løv. Forgjengelighetens mange tegn maner til ettertanke, og selv om vi er bevisst at vi alle skal telle våre dager, er det alltid med sår undring og vemod vi stopper opp når brødre faller fra. Den såre smerten, sorgen og tom heten er den prisen vi må betale for vennskap og nærhet vi fikk oppleve under vår vandring. Hver og en av oss må bære dette, men vi kan være sammen om det, og logesalen vår er et vakkert sted å stanse opp i stillhet, et sted å gi takknemligheten rom. Allehelgensdagen bringer frem minner og dyp takknemlighet overfor dem som har lagt ned vandringsstaven dette året. Med ærbødighet og respekt takker vi for alt hva de har vært for oss, hver på sin måte. Hele vår Orden hviler på den enkeltes engasjement og broderlige innsats, likeledes enhver loge, også vår kjære loge Færder. Presten og forfatteren Henri Nouwen har skrevet følgende tankevekkende ord: "La oss ofte minnes de døde. Og la oss huske at hver gang vi nevner de dødes navn, kan vi høste frukter av deres liv!" Vi bærer våre brødres gode, levende minner med oss, og vi ærer deres minne ved å snakke om dem. Og ikke minst gjennom å etterleve deres eksempler. Slik når vår Ordens Iæresetninger ut til samfunnet, og slik synliggjør vi Odd Fellow Ordenen gjennom handlinger, preget og påvirket av dem som gikk foran oss. En helgen er et menneske som gjennom sitt liv gjør det lettere for andre å finne veien til en himmel over sine liv. Nå er det ikke alle forunt å bli opphøyet til helgen. Men hver for oss kan vi vokte flammen i fyrhuset, og det å være et Iys -et blink -i verden er å være veiviser for medmennesker gjennom mørke. Våre liv bærer disse motsetningene i seg - livet består av Iys og mørke, liv og død. Men også årstidene Iærer oss at det vil spire på ny og på ny, at det visnede bærer i seg kimen til nytt liv. Og vi eier optimismen og framtidstroen og vissheten om at vi er på vandring fra mørke til Iys. Det er derfor vi trøstig og broderlig ønsker dere alle en fortsatt god vandring gjennom november- mørket. DV
November Som de fleste mennesker i verden er vi glade i stedet, landet vi bebor og hører hjemme. Vi er vel særdeles begunstiget i barskt klima som former oss på sitt vis. Vi har alle muligheter og variasjoner til skogs, til lands, til fjells og til sjøss - forleden var vi til å med ute å dro torsk på 6 kilo samt sei og makrell. FN har til og med utpekt Norge som et av de beste land å bo i -- enig!! Må vi bare bevare de verdier som ligger der, og som er skapt og forbedret i generasjoner., og - det bringer oss selvfølgelig over på vår kjære Loge og Ordenen. All deltagelse i logearbeidet former oss, og enkelte oppdrag bryner oss en del i tillegg. Alle oppdrag du får gir deg noe som menneske, og teamfølelsen fremmer det som skal til for å være nyttig. Vennskapet og vennligheten fra bror til bror er en skole i seg selv. Verdien av det som skapes og er skapt i vår Orden, former også oss på sitt vis. Men - det forandrer seg også i vår Loge som i samfunnet ellers, - ikke mye men litt etter litt. Vi ser det på brødrenes gjennomsnitts alder, - som blir høyere. - vi ser det på mindre deltagelse i familiearrangementer. Det er ikke lenger barna, men barnebarna som blir med. UM melder at Festlogen med påfølgende juleball går ut i år, - deltagelsen er for liten. Tenk etter hva vi mister med det,- høytiden, stemningen i logesalen, og etterpå forventningen og gleden over polonesen, maten, finpussede elegante taler ved bordet, og ikke minst å være sammen med sin kjære som har kledd seg i sin fineste stas - og de er jo så vakre. Men det er andre innfallsvinkler. Veteranaften inntreffer i november. Vennskap og kjennskap er av de gode verdier i en loges liv. --- imens, gled deg over ettertankens tid - god november
Fra Kapellanens stol Jeg leste en gang følgende. "Vi er ikke det vi tror vi er, men det vi tror er vi ". Kan tenke meg å skrive det om litt, og å spørre. Er vi den vi tror vi er? - eller er vi den vi ønsker å fremstille oss som? -eller er vi et dobbeltmenneske? Jeg tror faktisk vi er et dobbeltmenneske. Våre mørke sider vil vi gjerne fortrenge I skjule, og våre lyse sider fremheve.. Kanskje burde vi tenke igjennom om denne påstanden er rett. "Psykologien forteller oss at ethvert menneske i virkeligheten er et dobbeltmenneske. På den ene siden samfunnsvesenet, som adlyder lovene, som bindes av regler og vedtekter, der alle slags hensyn er blitt en annen natur. På den annen side " den andre " hvis primitive drifter og ønsker lurer i den sjelelige underverden, alltid beredt til å gjøre sine krav gjeldende og ad enhver omvei å trenge frem til tilfredsstillelse. Formelen dobbeltmennesket gir imidlertid bare en første tilnærmelse til et riktig uttrykkfor menneskenaturens sammensatthet. "Jeg" idealet gjennomløper også en lang utvikling, og viktige momenter i det kan trenges tilbake og bli ubevisste. Også moralske og religiøse trekk i personligheten kan derfor være underbevisste, hva der i høy grad kompliserer studiet av det underbevisste sjelsliv. " Kanskje dette utdrag fra Harald Schelderup' s bok "Psykologi" er en tankevekker for oss. Freud skiver " at ikke bare de dypeste, men også de høyeste ved "Jeg" et kan være ubevisst ". Gir vi som brødre et riktig billede av oss selv, og som gir oss tillit hos våre nye brødre til arbeide på selv i Vennskap - Broderkjærlighet- og Sannhet. Odd Ekanger Kap. Vår bror Odd Abrahamsen døde 23. oktober etter et langt og arbeidsomt logeliv -- vi minnes i takknemlighet
---- vår loge heter Færder. I 1949 ble Kristian Jansen opptatt i loge nr 15 Kongshaug og i 1956 overført til vår loge og ble dens første Seremonimester. Seremonier og seremonienes betydning var han opptatt av i hele sin loge - og Ordenstid, og vi kan vel her også ane linken til kirkens seremonier. Han var helt fra 19-20 års alder en kristen med en sterk tro, men også utmyk. Han var en fast kirkegjenger og tok som "jobb" alltid å samle inn salmebøkene etter gudstjeneste. Vi som er Odd Fellows synes vi "eier" og kjenner Kistian. Sannheten er vel at vi kjenner en flik av ham. Han gjorde mye arbeide for idremisjonen og Frelsesarmeen, han hjalp skakk-kjørt ungdom og voksne. Mang en som var på bunnen har overnattet på en madrass på Kristians kjøkkengulv, for så å få frokost før en tung dag. Eller hvis Kristian skulle ut så, hjalp de seg selv. Han har fortalt at det nok hendte at det manglet noe når han kom hjem igjen, men det tok han som sitt tilskudd til deres verden og liv. Han var svært observant på de enkelte i sin nærhet. Selv hadde jeg en vanskelig tid en gang. Kristian holdt meg igjen, og uten å vite hva, satte han fingeren rett på såret og ga trøst og råd. Han førte også en omfattende korrespondanse og skrev også en del pamfletter som han stakk i hånden på folk eller sendte i posten. Et av hans merker var at han innledet alltid med " Kjære Bror og Medvandrer" Mye finnes og mer er det ute hos Ordensbrødre. I vår Loge og Leir og vår Orden var han aktiv og påpasselig. I 1964 startet han Færderblink og som han skrev og drev alene helt til februar 1979. Med litt stolthet kan vi si at alle eksemplarer fra første til dagens, så nær som ett, er i vår forvaring. En mulig forsknings - oppgave får den som er kallet. Når en stiftelse til gagn for ungdom ble startet i Sandefjord av blant andre Bjørn Brekke, ble stiftelsen - etter Kristians død - kalt "Kristian" som en ære og hyllest for hans arbeide. I stiftelsen "Kristian's" fotspor følger også "Slappen" og "Landbasen", som arbeider på frivillig basis til beste for vanskelig stilte. Det finnes brever og skrifter og minner etter ham. Vi minnes han som vår logebror og et menneske som kan være til inspirasjon og et fyrtårn for en som vil være en sann Odd Fellow bror. Med tiden og fleres hjelp burde det bli en enkel bok om Kristians liv og vesen.
Store logemøter i nær fremtid. 0+ den 27. november og 25 års Veteranjuveltildeling den 11. desember. Galla, selvfølgelig, det er alltid hyggelig å ønske nye brødre velkommen, og også feire de brødre som vi har lært å kjenne gjennom mange gode logeår. Vel møtt. Veteranaften Krabber, reker, øl og masse hyggelige brødre,-- hørt det før eller??? Jo.da - her er det lange tradisjoner. Og den 20 november samles vi igjen, og som før er det våre Veteraner som står for invitasjonen. Som regel er det fullt hus. --- En del av aftenen er de gode dikt og de gode historiene, det er fritt frem. De gode vitsene og historien kjennetegnes av den passende dose overdrivelse!! Prisen ca kr 100,- pr. person Og så tikker det inn melding,,- fra UM denne gang, og med en litt trist ordlyd at det ikke blir noe av Festlogen med etterfølgende juleball i vinter. Dessverre har interessen dalt i siste årene, og andre former for festligheter er prøvet uten at det hjalp. Sist var vi 39 som hygget oss, men - dessverre det er for få til å forsvare et så stort arrangement. Vi mister er fin sosial sammenkomst, - og får heller ikke se våre kjære i den fineste skrud. Men brødre, det finnes andre sammenkomster. La oss slutte opp om disse. TAPT og FUNNET Etter vinterfesten i februar ble det funnet en damering. Ringen har en inskripsjon. Hvis noen tror å savne denne, henvend deg til UM. Dryppet. Sett ikke alltid dine mål på alt og andre. Det er de andre som gir oss mangfoldet Terminlista 13. nov 20. nov 27. nov 4.des 11.des Arbeidsmøte Klba. Veteranaften O + Galla Klba. Åpen. Foredrag vi Knut Aaby 25 Ve.Ju. Galla
Vi troster Vi troster vi har det fint. Først har vi glade Iyder i nebbet. Så har vi reir. Så har vi egg. Så har vi unger. Så har vi moreller. Så har vi rips. Og til høsten: Farvel! Farvel! Inger Hagerup FÆRDER-BLINK: Organ for Loge nr. 48 Færder. Adresse: Haugarveien 1, 3242 Sandefjord Redaktør, trykking, distribusjon: Arvid Flakstad Layout: Ulf Glende