Oljeventyret Forklare korleis råolje og naturgass blir til. Forklare korleis produksjon og ilandføring av naturgass og olje går føre seg
Olje og gass Petroleum
Oljeeventyret Veslejulafta 1969 Phillips Petroleum Ekofiskfeltet
Fossile brensel Kol sumpskogar som har rotna under stilleståande og oksygenfattig vatn på landjorda Råolje og gass -ørsmå dyr og planter som levde i havet
Råolje og gass vert til organiske restar- planter og dyr slam og leire- sediment faste stoff -kerogen lagra i porøse bergartar takbergartar
Produksjon og ilandføring Gass kan brukas med ein gang Det meste av gassen blir seld til utlandet via røyrledningar langs havbotnen, som fraktar gassen direkte til land lenger sør i Europa. Gass som skal fraktas langt av garde, blir pressa saman til væske og frakta i spesialbygde skip
Produksjon og ilandføring Olje kan ikkje brukas i naturleg form Før vi kan gjere oss nytte av råoljen, må han fraktas til fastlandet for vidare behandling eller raffinering Frakta med skip (skytteltankar) og i leidningar
Kva gjer vi med råoljen? Hydrokarbon korte eller lange kjeder som innheld nesten berre grunnstoffa hydrogen og karbon Dei korte er gassar og dei lange er tjuktflytande og seig olje.
Fraksjonert destillasjon I oljeraffineriet blir råoljen varma opp Fraksjon Kjedelengd Kokepunkt Gass 1-4 -160 til 20 Bensin 5-10 20 til 70 Parafin 10-16 120 til 170 Diesel 14-20 170 til 240 Smøreolje 20-50 240 til 350 Tung fyringsolje 20-70 240 til 350 Asfalt meir enn 70 Over 350 Fraksjonar av stoff med om lag same kokepunkt (kjedelengd), og så mange like eigenskapar at dei kan brukast til det same føremålet.
Den tyngste delen av oljen har ikkje like stort bruksområde som den lette delen. For å få nok av dei lette oljefraksjonanae, blir lange hydrokarbonmolekyl kutta i mindre bitar Tung olje blir varma opp under høgt trykk, då kolliderar dei oftare og hardare med kvarandre og riv kvarandre i stykker. Krakking
Arbeidstid Individuelt eller i par Arbeidsro! Oppgåve 6.1 side 189 Fokusspørsmål side 179
Energikjede-varmekraftverk sola plante Olje/gass/kol Forbrenning av olje/gass/kol Varme opp damp Dampturbin i bevegelse Elektrisk energi
Dampturbin
Olje og gass som energikjelder Vi brenner gass og olje for å skaffe oss energi Heile energiprosessen starta med fotosyntesen i plantane. Elektrisk energi frå damp- eller gassturbin. Oppvarming av kol, olje eller naturgass gir dermed eit varmekraftverk.
Drivhuseffekten Kortbølgja stråling inn på jorda Langsbølgja stråling ut frå jorda Karbondioksid i atmosfæren hindrar stråling ut påverkar klima Co2- klimagass Drivhuseffekt Høgare gjennomsnittstemperatur Ekstrem vér
Fossilt brensel Energibank Surnedbør-svovel og nitrogen
Karbonkrinsløpet- balanse mellom ut og inn
Forbrenning- same resultat Biomasse eller fossilt brensel + oksygen Karbondioksid(CO2) +vatn+ ENERGI Forskjellen blir plante tek opp CO2 når dei veks. Fossile brensel har vore lagra i lang tid, meir CO2 i atmosfæra
Miljørisiko Oljekatastrofe Utselpp frå produksjon Røyrledning Tankskip Havari Laste/losse
Konsekvensar Oljeflak Kystlinje Sjøfuglar Oppdrettsfisk Plante- og dyreliv i havet Næringskjede
Plast Råolje-råstoff i petrokjemisk industri Måling Medisinar Kosmetikk Fiber Plast Plaststoffa-polymerar
1 mono 2 di 3 tri 4 tetra 5 penta 6 heksa 7 hepta 8 okta 9 nona 10 deka Tallord
Polymerar Hydrokarbon med korte molekylkjederplastprodukt Eten- to karbonatom(gass) Trykk-tusenvis av karbonatom-polyeten Poly=mange, eten=to karbonatom Plast laga i fabrikk med olje som råstoff-syntetisk Monomer=byggjestein Polymer=ferdig kjede Ein+ein +ein blir mange
Bereposen- eigenskapar Polytenkjeder=spagetti Molekyla-pent ordna ved sida av kvarande og surra rundt kvarandre Orden=krystallinske-kvit Uorden=amorfe-lys slepp igjennom, meir elastisk
Andre plasttypar Termoplast Mjuk og formbar plast Endrar form når han blir varm Molekylkjeder glir langs kvarandre Tilsatt mjuknararmjukare Herdaplast Hard og uformbar Brukt i båt- bilskrog Smeltar ikkje, brenn opp Molekylkjedene låst i kvarandre-nett Tilsatt herdarar-stivare
Plast og miljø -Vanskeleg å bli kvitt stoffa når vi er ferdige med dei- lang nedbrytingstid Nokre polymerar lagar giftige stoff ved forbrenning-pvc PVC-klor-saltsyre(HCl) Kevlar-nytt superstoff(polymer) Sterkar enn stål Skottsikre vestar bomberom