Innholdsfortegnelse finner du på side 5

Innholdsfortegnelse finner du på side 5

Her er vi Så ble det faktisk et blad dedikert til vår nye klubb. De færreste hadde trodd vi ville klare det, i likhet med tvilen FC United of Manchester ble møtt med da klubben ble startet. Forskjellen her var at vi selv tvilte underveis. Optimismen var enorm da vi startet arbeidet, men det har blitt en tøffere (og mye dyrere) jobb enn det som var utgangspunktet vårt da møtet i Oslo 1. februar bestemte seg for å gi ut et blad. Vi er de første til å innse at Louder Than Bombs har et enormt forbedringspotensial. Navnet er vi imidlertid storfornøyd med (takk til Carl fra Salford for forslaget som interrimstyrelsen sluttet seg om). Sammenlignet med storebror U-S har vi milevis å gå når det gjelder både ressurser og erfaring. Der de kan feire 25-årsjubileum, er vi inne i vår første sesong. Der de har flere årsverk ansatt i supporterklubben, jobber vi på bekostning av vår egentlige jobb. Vi har imidlertid også engasjerte medlemmer, og det gjør at vi skal klare å levere dette bladet flere ganger. Foreløpig er det for dristig å sette noen dato for neste blad, men det som er klart er at vi trenger deres hjelp om det skal skje. Artikler, idéer, entusiasme og ekspertise på områder som trengs vil være usedvanlig velkomment. I tillegg til det nostalgiske ønsket om å ha noe mer håndfast å by medlemmene på enn en side på internett, er årsaken til at dette bladet nå eksisterer selvsagt den svake tilgangen på FC United fra et ståsted litt nærmere oss. FCUM Supporters, Nordic Branch Stiftet: 18.mai 2005 Interrimstyret Andersen, Martin K. Andersen, Randi Arntsen, Atle Gråbergsveen, Lars Ljunggren, Peter Lund, Jon Arild Møter 13.10 2005 (Belfry) 01.02.2006 (Belfry) 07.02.2006 (MSN) 02.03.2006 (MSN) Telefon (Randi): +47 53 41 73 63 (priv) +47 913 85 054 Kontakt Medlemsbladet: ltb@fcunited.no Generelt: nordic@fcunited.no Lokalt: danmark@fcunited.no norge@fcunited.no suomi@fcunited.no sverige@fcunited.no Adr: Randi Andersen Holevegen 39, N-5417 Stord, Norge 3

Søk både i norske og svenske medier har gitt oss omtrent null treff. Og omtalen hos storebror har i det hele vært mer eller mindre ingenting, bortsett fra en dobbeltside i siste U-S. Før det var omtrent det eneste å lese om utbryterklubben en bisetning fra redaktøren like etter overtakelsen om at en annen klubb ikke var noe for ham. Det er helt greit at det er sånn han føler det, men den manglende omtalen har skuffet oss. Å kalle oss objektive når vi føler at FCUM har veldig mye med MUFC å gjøre blir kanskje dumt, men mistanken om at det skyldes at de er redd for oppslutningen om sitt blad og sin supporterklubb om de viser for mange FCUMlyset, den er ikke langt unna. Om det er årsaken, så kan det beroliges med at ingen vil kutte ut MUSCSB på grunn av at dere skriver om FCUM. Det fungerer heller motsatt, akkurat som at det ikke har blitt sagt stort om hverken boikott eller andre virkemidler i det som virker å være en mislykket Fight From Within. Som gode journalister har U-S også latt begge sider av Glazer-saken bli hørt. Der synes vi at journalistiske prinsipper skulle blitt kastet på dynga. Sånt irriterer nemlig, og gir inntrykk av at det som teller er å selge supportereffektene og å få flest mulig medlemmer til å betale kontingent. De som ikke lenger er tidlig i tenårene eller enda yngre, klarer å skjønne de mulige effektene av Glazers overtakelse, men det gjør ikke alle barn. Her har U-S en oppdragerrolle å ta seg av som den soleklart mest betrodde skandinaviske utgivelsen som omhandler Manchester United. At antallet medlemmer i Shareholders United oversteg alle andre land utenfor Storbritannia kan omtrent helt og holdent tilskrives U-S og MUSCSB. Det er nok også derfor skuffelsen over at det er såpass lite skriverier om den fortsatte motstanden mot Glazer er såpass stor. Man får følelsen av at U-S har innsett at kampen er tapt, og har bestemt seg for å gå videre. Når det gjelder dette bladet, har det neppe funnet den endelige formen, og det kan gjelde både formatet, innholdet og utseendet. Hvilke deler av bladet er det som bør bestå, hvilke bør kastes på hodet ut? Idéer og forslag til artikler, spalter og annet innhold mottas med enorm glede og takknemlighet på vår ikke veldig sjokkerende e-mail-adresse: ltb@fcunited.no Ingen blir fornærmet eller triste om det er noen kritiske mailer som kommer. Skriv gjerne hva du vil beholde også. Og det kan ikke gjentas ofte nok at vi trenger deres bidrag. Vi har en rekke mål framover for dette bladet. Det viktigste vil selvsagt være å holde våre medlemmer oppdatert til enhver tid på hva som skjer i vår lille gren av klubben her oppe i nord. Dog kan hele fremtiden eller styringen av bladet forkastes av årsmøtet, om det skulle være ønskelig. Info om det nevnte årsmøtet og hva som har skjedd i vår avdeling så langt finner du inne i bladet. Hva som skjer videre er i stor grad opp til deg. Two Uniteds but the soul is one 4

Leder.........................................2 Intervju vasco Wackrill......................................6 richard lloyd.......................................12 Glazer/økonomi..............................8 Fanzinene Red issue..........................................14 under the boardwalk.................................16 red11.org..........................................18 united we stand.....................................22 vi hjelper! united for alex.....................................28 the jamie turner appeal..............................32 reisebrev/kamper/nordic branch red eleven.........................................21 voxra.............................................24 sanger............................................33 förslag til stadgar..................................30 reise, årsmøte etc...................................34 Redaksjonen ble avsluttet 10.mars 2006. Alle fotografi, fanzine-artikler og grafikk er gjengitt med tillatelse. Stor takk går til: Al Lee [http://2cheeseburgers.com/] omslag, logo og all design som ser proff ut. toast [http://punkfootball.net/ ] bilder s.24,29 og 35. Martin K.Andersen, bilde s.13 Andrew McIntyre (Brolly Brigade) er offisiell fotograf for FCUM og har tatt de resterende bildene. [http://fcumgallery.co.uk/] heavens gates won't hold har laget montasjen på side 2. 5

SLIK STYRER VI FC UNITED CHORLEY (LTB): Supporterne har makten i FC United. Styremedlem Vasco Wackrill forklarer hva det betyr. Selv om vi vet at alle medlemmer har en stemme, er det kanskje ikke helt åpenbart hva vi egentlig kan stemme på. Derfor fikk vi et møte med styremedlem Vasco Wackrill i en av garderobene til Chorley FC, hvor bortekampen mot Daisy Hill ble spilt. I sitt sivile liv bor han i Preston og er foreleser ved universitetet i Huddersfield til vanlig. Han tar seg god tid til å forklare de nordiske supporterne hva FC United handler om, og som man kan forvente av en universitetsforeleser er han nesten ustoppelig når han har kommet i gang. Vasco Wackrill har kommunikasjon som sitt område i styret. Blant annet har han vært med på å etablere telefontjenesten klubben har satt opp, og han jobber med å få til radiooverføringer av klubbens kamper. Noen små dager før de ble stemt inn i FCstyret var Vasco og de fleste av de øvrige styremedlemmene etter det LTB forstår involvert i opptøyene utenfor Old Trafford da familien Glazer var på besøk hos sitt nye leketøy for første gang. Kanskje ikke helt vanlig blant styremedlemmer av en fotballklubb, men så er som vi vet heller ikke FC United of Manchester en helt vanlig klubb. Blant annet er det ingen andre enn klubbens medlemmer - oss fans - som er sjef over de store avgjørelsene. Mange spør seg om vi kan bestemme hvilke spillere som blir hentet og hvem som skal være manager. - Supporterne tar de store og viktige avgjørelsene. Den daglige styringen er det styret som tar, sier Wackrill. - Hva betyr egentlig det? - Å sparke manageren er styrets oppgave. Men om de ikke er fornøyd med hvem vi ansetter og hvordan vi driver klubben, så kan de sparke oss på årsmøtet. - Andre avgjørelser som supporterne tar, er blant annet billettpriser. I mars er det et medlemsmøte, hvor alle medlemmer kan si sin mening og stille spørsmål rundt det vi driver med, fortsetter han. 6

- Hva er viktigst for styret, penger eller resultater på banen? - Man vil jo helst være suksessfull på alle områder, og de avhenger også av hverandre, smiler han. Doblet forhåpningene Faren for at styret vil glemme hvem klubben er til for ser han imidlertid som liten. - FCUM er en klubb for og av supportere. Hvis vi ikke hadde blitt stemt inn, så hadde vi fortsatt stått på tribunene og heiet. Idealene til klubben er viktigst, mener han. Da klubben startet opp visste ingen hvor mange tilskuere som ville besøke Gigg Lane. Opprinnelig hadde klubben et budsjett som krevde 1500-1700 tilskuere. Nå er snittet 3001, og budsjetter er justert i forhold til det. Allerede er klubben større enn det ble turt å satse på. Hvor langt FC United kommer til å gå vet ingen. Både størrelse på klubben og resultater på banen er vanskelig å spå. Men Vasco Wackrill anbefaler å se på AFC Wimbledons fremganger. I kraft av sin posisjon som styremedlem har Vasco gode forutsetninger for å si noe om hvor veien går for FC. Ukentlig og daglig er han med på å finne stien som klubben skal gå i. Og den som har tråkket opp løypa på mange områder er AFC Wimbledon. Ligaklubb - Vi lurer alle på hvor langt klubben kan ta det, og det eneste svaret jeg har er at vi må se på hva AFC Wimbledon har klart. De har gitt oss mye inspirasjon, og vi må prøve å kopiere dem, sier han. London-klubben ble etablert sommeren 2002. De klarte utrolig nok ikke å rykke opp i sin første sesong, tross at de sanket 111 poeng i serien. Siden den gang har de hoppet et hakk opp hvert eneste år. Fra Combined Counties League er de nå i Rymans (Isthmian) øverste divisjon. Der ser det nå ut til at de har funnet sitt nivå, og i år kjemper de om en play-off-plass til Conference South. FC Uniteds mål er at innen de tre første årene skal FC være i Unibond - tilsvarende AFC Wimbledons Ryman League. Senere ønsker klubben å hoppe ut av nonleague-systemet, og inn i ligaen. - Vi vil selvsagt bli en ligaklubb, det er det vi håper på. Men det er vanskelig å sette en dato. I første omgang prøver vi å sikre opprykket nå, deretter å gå til Unibond så fort som mulig, sier Wackrill. MKA 7

Bröderna Glazer i Uniteds styrelse. Men för hur länge? Red Football Ltd var bolaget Malcolm Glazer använde för att få total kontroll över Manchester Uniteds aktier. Genom JP McManus och John Magniers Cubic Expressions försäljning av sin andel samt ett publikt erbjudande satt till priset 3/aktie kan nu Glazer kalla klubben sin. Bolaget som köptes var holdingbolaget Manchester United plc där Manchester United Football Club, Manchester United Catering (Agency company), Manchester United Interactive samt 33.3% av MUTV ingick. MUTV är ett joint venture mellan ITV och BskyB. Att Cubic Expression sålde var pga att McManus och Magnier alltid hade sett sin investering som rent finansiell och väntade på ett bra bud. Problemet är bara att Glazer inte vill och kan satsa 100% av kapitalet själv, de betalade 272m i egna medel, dessutom vill han använda sig av en finansiell hävstång som innebär att man lånar ca 75% av summan, i detta fallet 66% (540/812), för att köpa klubben. Var och hur Glazer väljer att låna pengar och vilka som lånade ut pengar till honom kommer att avgöra hur Manchester United styrs de kommande åren. Glazer har delat upp sina skulder i två delar: ett banklån på 265m med investmentbanken JP Morgan i spetsen, som är säkrade mot Manchester Uniteds tillgångar och skall återbetalas på 7 till 10 år med en (LIBOR+pålägg) årlig räntesats mellan 7%- 11%, samt lån från tre olika hedgefonder. Enligt MUST finns det ytterligare lån från JP Morgan på totalt 109m vilket skulle ge en totalsumma på 374 där 40m går till stadiumexpansionen, 18.9m till att köpa ut de mindre aktieägarna och 40-50m i rådgivningskostnader för Glazers medhjälpare i uppköpet: banker och finansiella PR-byråer. En hedgefond är ett företag som har en placeringsstrategi på världens aktiebörser som normalt går ut på att oavsett hur börsen går skall fonden tjäna pengar. Har hedgefonden stora finansiella tillgångar kan dessa pengar användas till riskabla lån, givetvis mot en hög ränta (intäkt för fonden). Att investera i fotbollsklubbar är riskfyllt, en klubb som har stora framgångar på planen kan kanske gå bra finansiellt under några år. Sedan följer en period utan större 8

framgångar då ett generationskifte sker för att bygga ett nytt lag. Glazer använde sig av tre amerikanska hedgefonder: Och-Ziff Capital Management Group, Citadel Investment Group och Perry Capital. De lånar ut totalt 275m. Det gjordes genom att Red Football Ltds moderbolag Red Joint Ventures ger ut noncash pay preference shares, utan säkerhet i Uniteds tillgångar. De använder sig av ett lån som kallas pay-inkind (PIK). PIK-lån har inget överdrivet bra rykte på världens finansmarknader då de anses vara sista utvägen att låna pengar. Givetvis såg Glazer detta som ett smart sätt att lura Manchester Uniteds ägare med att dessa lån inte syns i bolagets räkenskaper, då en alltför hög belåningsgrad med enbart banklån stötte på mycket motstånd i hans tidigare förslag att ta över klubben. Förutom amortering tillkommer räntekostnader som ökar årligen med ett par procentenheter. Starträntan 2005 är ungefär 12-13% och där Manchester United slutade sätta fotbollen i centrum där tar fc United vid räntan 2010 ligger runt 20% av lånebeloppet. Den som tar ett PIK-lån spekulerar i att volatiliteten i bolagets intäkter skall bli låg, dvs om bolaget går långsamt framåt är allt lugnt, men om bolaget inte når uppsatta finansiella mål kickar reglerna som långivarna (hedgefonderna) satt upp in med full och förödande kraft. Lånen skall vara tillbakabetalade i maj 2010 annars har hedgefonderna vetorätt över alla kommersiella beslut för Red Football Ltd och Manchester United. Klubben Manchester United har finansiella mål att uppnå som är minst lika viktiga för Glazerfamiljen som de sportsliga resultaten (EBITDA 2004/2005 46m). FY 2006 48.5m och FY 2007 75.7. Titta på förändringen mellan 2006 och 2007: 75.7m- 48.5m= 27.2m. Är detta troligt? Givetvis kommer OT ha arenaexpansionen klar, vilket förväntas bidra med 16m per år och 9

Glazer försöker sänka kostnaderna så mycket som möjligt med att sparka folk och dra in på sådant som anses onödigt. Om Glazer inte når de finansiella målen har hedgefonderna rätt att överta Glazers styre av bolagen och tillsätta styrelseledamöter i Red 10-15m. Gabby Heinzes skada gjorde att det behövdes förstärkas på backfronten men att det inte inhandlades någon mittfältare är skandal. En utgift på 15m hade knäckt målet om EBITDA på 48.5m 724,499,982 Football Ltd och Manchester United. 27.2m- 16m innebär 11.2m som omsättningen måste öka och för att intäkterna skall öka så mycket krävs en rejäl framgång i Champions League. Under transferfönstret i januari 2006 inhandlades två backar medan det fortfarande inte inhandlades någon mittfältare. Enligt min åsikt har inte Glazer råd att köpa en bra mittfältare innevarande budgetår då en bra mittfältare kostar kanske och vi får vänta till efter budgetårets avslutande 30 juni 2006, dvs en värvning på mitten är att vänta i juli efter VM. Detta visar ändå på att Glazers utlovade transferbudget på 25m per år mer är att betrakta som ett spel för galleriet då realiteten ser annorlunda ut. Naturligtvis kommer PR-avdelningen säga i kommentarer att vinsten för klubben ökar från år till år under Glazers ägande men det är net profit som är den intressanta siffran som visar hur stora räntekostnaderna på banklånen kommer att bli. I medierna nämns ofta Glazers succé att vinna Super Bowl 26 januari 2003 med det egna laget Tampa Bay Buccaneers som ett bevis på att familjen kan skapa ett vinnande lag både på plan och i årsredovisningen. Glazer var smart när han satte press på kommunen genom att hota att flytta laget till en annan amerikansk stad vilket slutade med att Tampa byggde en ny arena för $170m till laget och att Glazer har rätt att få alla intäkterna som genereras på arenan. Detta innebar att de inte behövde ta någon ekonomisk risk och att de samtidigt fick kontroll över matchintäkterna. Att göra något liknande i England är omöjligt. Att hota att flytta Manchester sek: 9737 Mill, nok: 8327 Mill, dk: 7791 Mill, : 1044 Mill the debt clock* 10

United till Liverpool för att staden Manchester skall förbättra lagets situation skulle inte förbättra Glazers relation till fansen. Glazer sitter i en finansiell knipa efter det att Vodafone beslutade att avbryta sponsoravtalet och elimineringen i Champions League. Det som Man Utd-fansen betraktar som heligt kommer Glazer givetvis undersöka om det finns någon möjlighet att öka intäkterna till klubben, allt från Google, LG, arabiska flygbolag till spelbolaget Mansion har nämnts som tänkbar ny sponsor och Glazer uppges fundera över att sälja namngivningsrättigheterna till Old Trafford. Ett avtal på runt 15m per år, dvs 6m mer än Vodafonekontraktet, räcker inte ens till att betala räntekostnaderna på banklånet, så att nya spelarinköp skall rymmas i budgeten är uteslutet. I Glazers affärsplan ingår det att de skall öka klubbens intäkter med 50% under de kommande fem åren. Detta i första hand för att ha tillräckligt med intäkter för att kunna betala ränta och delar av banklånet på 265m. Carling Cup-vinsten över Wigan ger möjligtvis Glazer och organisationen lite arbetsro men den betyder inte särskilt mycket i realiteten. Det är Premier League-framgångar och Champions League-avancemang som är grunden i Glazers affärsplan. Det finns väldigt små möjligheter att klubben kan generera det kassaflöde som krävs för att betala räntor och amorteringar på de olika lån som finansierade uppköpet. Glazer kommer att försöka få mer lån med längre löptid, 30-40 år, men det är inte säkert att hedgefonderna tillåter en alltför långsiktig betalningsplan och det är hedgefonderna som har sista ordet i hur och på vilket sätt klubben kommer att styras framöver. Där Manchester United slutade sätta fotbollen i centrum där tar FC United vid. En klubb där fotbollen sätts i första rummet och där kärleken till sporten går före allt annat. Fotnot: EBITDA: Earnings Before Interest Rates Taxes Depreciation and Amortization dvs vinst före räntekostnader, skatter, avskrivningar på fasta samt immateriella tillgångar. LIBOR: London Interbank Offering Rate: En ränta på dollar-konton (Eurodollars). Det finns olika löptider 1,3,6 månader och 1 år. /Peter * Pr.5.3.2006. The debt clock fins her: joinmust.org 11

Frykter klubben skal vokse fra ham MANCHESTER (LTB): FC United har gitt Ricky fotballen tilbake. Med Manchester United i tankene er han redd klubben skal vokse seg for stor. Richard Lloyd fra Salford tilhører den gruppen av fans som trodde han hadde mistet gleden ved fotball for alltid. Men fra å ikke ha brydd seg på 15 år, planlegger han nå livet etter FC Uniteds terminliste. Som mange andre følte han seg ikke som en del av Manchester United etter hvert som han ble eldre og oppfattet mer av det som foregikk rundt ham. - For meg skjedde det egentlig før det meste av det "nye" ved fotball. Også den gang var United en stor klubb. Etter hvert følte jeg at det for min del manglet tilknytning til den, forklarer han. - Jeg følte at jeg hadde fått nok. Det har ikke vært noen boikott, noen ganger har jeg gått tilbake. Men det ga meg ingen glede, sier Ricky. I løpet av det siste tiåret i forrige årtusen ble gjestevisittene færre og færre. Veldig mye av det som skjedde med fotball generelt - og Manchester United spesielt - på 1990- tallet gjorde at lysten til å returnere var helt borte. - Noen ganger har jeg gått på kamper. Men stort sett har jeg da følt meg som en turist. Det var ikke lenger riktig. Det føltes bare dumt, sier han. Men alt det skulle snu da Glazer overtok. Nå var det mange flere som følte at de hadde fått nok, og at Manchester United ikke lenger var deres klubb. En fetter lurte ham med til Leek i begynnelsen av FC Uniteds korte liv. Deretter gjentok han det mot Han peker på at han kan stå og feire 2-0-målet mot Daisy Hill sammen med en skadet Simon Carden 12

Padiham. Siden har han vært der hver lørdag. - Jeg elsket det. Kampdag med all moroa som følger er akkurat som det skal være. - Hva er det som er så fantastisk? - Kameratskapet. Og følelsen av å være en del av klubben, fastslår han. Han peker på at han kan stå og feire 2-0-målet mot Daisy Hill sammen med en skadet Simon Carden, og at han kan diskutere dagens kamp med venstreback Gareth Ormes i puben etter kampen. - Og i løpet av en sesong med FC United har jeg fått flere venner enn jeg gjorde i løpet av ti år på Old Trafford. Med sine minner fra sin tid som fast gjest på Old Trafford har han reservasjoner mot at FCUM skal bli for stor. Da er han redd han vil føle det som om han ikke hører hjemme igjen. - Egentlig vet jeg ikke om jeg vil at klubben skal vokse så mye mer. Jeg vil ikke at klubben skal miste non-league-magien. Jeg hater kamper hvor man må sikre seg billett lang tid i forveien. Men jeg skjønner at med suksess vil klubben vokse. Min drøm er egentlig noe mer i mellomsjiktet mellom det vi har i dag og det Manchester United er, sier Ricky. Nå ser han framover mot nye år med FC United. - Hvor langt kan FC United ta det? - Det finnes ingen grenser. De neste årene med FC United vil bli flotte. FC er framtiden, fastslår han optimistisk. - Jeg håper vi kan bygge vår egen stadion. For min egen del skal jeg prøve å få så mange venner som mulig til å gå og se FC. Så langt har jeg ikke møtt noen som ikke har likt det. MKA 13

Before even writing this next bit I know not everyone is going to be in agreement with the conclusion at which this inane wittering arrives, but hey, as we've seen over the last few months on a number of very important issues, stick ten United fans in a room and arriving at a consensus on which day the discussion may be talking place on can be a bit of a struggle. So anyway, "the club", supporting "the club", this "club" we all follow? What is "the club" then? Have you ever really thought about it? I've been thinking about this for a while now. This Manchester United, "the club", is it Old Trafford then? The home of the team, the place the fans flock to. That surely in essence must be "the club"? Well, maybe not, because if the ground was all important, the stadium would never have been moved to Trafford from Bank Street in Clayton would it, or to Clayton from Newton Heath in the first place? "The club" would have had to stay in East Manchester then surely, if the ground was the all important factor? Is "the club" tile manager then? Nah, can't be, they change every few years too don't they, so where's the constant in that? Must be the players then right? The heroes we worship the people whose names appear on the backs of our children's shirts? Well, no, they are all even more transitory group, in the main only out to line their own pockets and off like a shot when they find a different badge to kiss. Surely they can't be "the club" can they? Well, what about the owners maybe? From the meat salesman, to pension fund managers, to the predatory asset strippers from another continent, not much in common on the outside have they? Except of course for the greedy eyes they fix longingly on the bottom line. These people simply after your money, they can't be "the club" can they? Well, is it the hallowed club crest then, that unique symbolic imagery worn next to the heart of the supporters; is that "the club"? Well, it can't be that important to the greater scheme of things can it? Or it would have never been altered in a crass marketing attempt to mug additional far flung occasional supporters into `buying into' a leisure brand instead of a football club. So folks, where are we with all this then, it's very confusing isn't it? The ground changes every so often, the manager changes quite a lot, the players change every season, the badge changes now and then. What exactly is there we arc supposed to be loyal to, seeing as nothing else seems to remain in place at "the club" for that long anyway? What is there to support and truly be loyal to? The only real answer is us, the fans, we are "the club", you are "the club". The only thing that never changes is the United family The only rigid, uniform, unwavering constant throughout all the years is the fan base. Be it the guy who gets into his car in Swinton to head to 14

games alone, be it the Harrogate Branch members on their weekly coach, be it the Cockney Reds on the train up from Euston, be it the lads on the bus from Baldy Bob's in Failsworth, be it the youngster at his first ever game, or the pensioner at his 1,000th, be it the expat lad from Langley sitting in a bar in the USA at breakfast time glued to a TV, or the bloke who can't get out of working weekends glued to his mobile for text updates - these people are "the club", every single one of them. Like the famous Jock Stein memorably once said; "Football without fans, is nothing". Think about that, take it in, football without fans, is nothing, nothing. We are a living breathing community, with the players and managers simply occasional tradesmen who arrive to do work for us and leave after being handsomely rewarded. We ARE "the club" and if were as loyal to each other as we seem to be to the things that come and go and leave us behind, we'd be unstoppable. Unfortunately, most can't see that. They can't comprehend their own power, a power, that when generated for the good of "the club", is completely unstoppable. So, the next time you hear terms like loyalty, tradition and culture, remember this, the single only unremitting thing through the 127 years of the "club" is you, the supporters. Everything else comes and goes, everything else changes, everything else is completely expendable and always has been. The sad thing is I don't think we've ever really noticed all this and we buy into this notion of being loyal to "the club" without actually stopping to think about what that means. Our only loyalty should lie with each other; because none of the other elements of "the club" is ever truly loyal to us. The United family may have the odd difference of opinion, the United tamily might not agree all the time, but the United family remains the only thing that never changes, and "the club" should be working for the United family, not at the expense of it, and certainly not against its wishes. If you're not happy with something at "the club", change it. It's yours to change regardless of who thinks they might own it for you are "the club", not them. Life of Smiley Redissue kommer ut ca. en gang i måneden i sesongen. Et abonnement i europa (10 utgivelser) koster 29,50 og kan bestilles via paypal. http://tinyurl.com/zewny http://www.redissue.co.uk 15

Principally we ve got Principles Recently someone was trying to convince me that FC United fans are cleverer than the average football fan and a forumista claimed FCUM people are a bit higher on the evolutionary scale. Both struck me as arrogant, but then I started to think regular United fans have always been a class apart. Many have been around since the 70s Red Army or 80s shite football days, so they know their way around. We ve got some of the most clued up match goers and this has been shown in the way our fans have organised themselves, particularly the creation and longevity of groups like IMUSA and SU. Many clubs have started independent supporters associations, but often they only survive for the initial crisis that spawned them and then they fade away. IMUSA is going strong well past its first decade and is still fighting battles on behalf of match going fans despite being up against a regime at Old Trafford that now refuses to acknowledge their existence. Well the Glazers can pretend all they like that IMUSA and the relaunched MUST don't exist but both organisations will continue pecking their heads, because we're United fans and we don t shirk a fight. Maybe clever is not quite the right word, but FC fans seem to be an honourable bunch and we appear to have attracted those who by and large won t compromise their principles. It seems that there is a higher proportion of people now at FC who hold strong principles, not only about football but about life in general. Don't get me wrong I'm not going down the route of claiming we're somehow better because we stuck to our principles. Far from it, because it's more often than not a pain in the backside. In the short history of FC we've had more boycotts than the 70s England cricket team sheets, but it's good to know we have so many principled fans. For me it was gratifying not to be laughed at when I first mentioned not buying Nestle products... I know I m a bore, but I m also FC, so of course I like to stick to my principles. This is no holier than thou or redder than red diatribe, but you ve got to concede that of all the anti-glazer protests FC is the biggest Fuck Off message to the gimp and his ilk. We ll continue to focus attention on what's going wrong at Old Trafford and in the wider world of football by the simple means of existing and showing how to do things right. Like the annoying kid brother who behaves like an angel, which magnifies all your mistakes. Little Johnny 16

never goes crawling to Mum and Dad for a sub on his pocket money, so when you're broke by Wednesday every week they hold up the shining example and say "Why can't you be more like our kid?" Now multiply that by several hundred million pounds, throw in a whole load of annoyingly saintly acts from FC United and replace Mum and Dad with the great British press and you've got an idea of the FC thorn in Glazer's side. Are we more intelligent than average? I don t know, don t care and definitely can t be arsed to find out, but think on this for a moment - a survey once showed that the old Wimbledon, before the sell out of MK Dons, had the highest percentage of graduates among its season ticket holders. Not the kind of crowd you might have associated with Vinnie Jones' infamous crazy gang, but maybe exactly what was needed to kick start the formation of AFC Wimbledon. That's not to say that either AFC or FC need a load of academic bookworms, but fan led clubs do need strong leaders and those with the confidence to say "Gis a job, I can do that!" However, one downside is that everything seems to annoy our fanbase and every slight problem gets magnified leading to seemingly constant calls to support this good cause or boycott that wrongdoer. This culminated in the recent call to boycott a match we hadn't even been invited to. The furore arose because Galway United, our proposed opponents for a behind closed doors friendly, employ a known criminal. This man has served his time for an offence that was admittedly high profile, but whose most heinous crime appears to be a mixture of smarminess and bitter blueness. Look up Nick Leeson if you don't know what I'm on about. Overall I m proud that we fans can police ourselves and I'm relieved to know that we have some extremely experienced anti-fascist campaigners ready to repel any BNP morons who think FCUM is ripe for them to spread their evil, but please lads and lasses, can we channel the principled stance into helping this club grow and let some of the slightly more esoteric principles slide a little? Standing up for what we believe in got us to where we are now, including being able to stand up to watch football. Let s relax a while and enjoy what we've created and we can put the rest of the world to rights sometime later. Now I'm off to put on my blue MUFC away shirt, read my Darwen and Flixton programmes, while drinking Red Bull and phoning my mates on a Vodafone mobile, then going into town in my Audi to place a bet at Ladbrokes and have a Budweiser at Yates. Small print - None of that last sentence is true! Portia Vale 17

FC UNITED by Salford Lass [fra Red11.org] For most of my life, Manchester United has been a passion that has never waned. No matter what has been going on in the rest of my life, I've been able to lose myself at the game. For that 90 minutes (and for the hours I shared with other fans before and after games) nothing else mattered but the atmosphere, the banter, the team, the club, the feeling of fresh Manchester air on my face. And football was always the passion that had nothing to do with money or background. No matter how poor you were, you could always manage to get enough together to go the game with your mates. Then in the early 90's what seemed the most permanent thing in my life began to change. Many of the changes were wonderful - Le Dieu arrived and we began to have the success that culminated in the best night of my life in May '99. But at the same time, changes were afoot that were not so positive. Football clubs were becoming businesses, prices began to rise, players grew further and further away from the ordinary supporters, fans who had been going to Old Trafford for years began to be priced out. After '99 I began to feel more and more distant from the Club I had loved all my life. After years of going home and away I was one of those being gradually priced out. This season it has come to a head and for the first time in many years I am not going to away games and I am having to contemplate missing home games at Old Trafford. Next season, I will probably have to sell my season ticket for the whole season. But it's not just the money. It feels to me that "my" Manchester United, the club I have loved all my life, is no more. Fans like me have been increasingly sidelined over the years. All the things we love - the chanting, the banter, the humour, the passion -have disappeared from Old Trafford. United fans today are a different breed. They have money, lots of it, which they spend in the Megastore. They seem to want all the things that I hate. They want a theatre, not a football ground - they even have girls walking around the perimeter at half-time selling ice cream now! They want celebrities not football players! For some years we were able to live with all this, loving the team and the shirt, but not having to buy into the rest of it. But in the last couple of years that has all changed. As the team of the late 90's begins to break up, the players have begun to be as distant from us as the board and Glazer. Apart from a few notable exceptions, the players no longer seem to care about the fans. They live in a world so far removed from the real world (millionaires at 18/19!!) that they have no understanding of the reality of supporting a Premiership club today. Most of the time they can't even be bothered coming over to thank the fans for supporting them - Gary Neville is the only player who still comes over to applaud the fans at the end of every game. When fans booed Rio recently I understood why they did it. I wouldn't have done it - I have never booed a United player in my life - but I understood it and I sympathized. And it's much too simplistic to blame it all on Glazer. It was happening long before he came along. For years now, there has been an inexorable movement towards this summer, towards a situation which would eventually attract someone like Glazer, who would plunge the Club into the sort of debt that could 18

eventually destroy it. This summer has been one of the saddest times of my life. I feel I have witnessed the final nails in the coffin of "my" Manchester United. I'm sure that the Club will continue, even if Glazer does his worst, but "my" Manchester United is no more and can never return. I have managed (thanks to the son-andheir) to renew my season ticket but, if I am honest, attending home games has not been a pleasure. My addiction keeps me going to OT but at the same time I look around at the crowd and at the players on the pitch and I feel nothing but sadness. I chant and sing, I jump up and down when we score, I argue about Fergie's selections as I've always done, but my heart isn't in it. Others (including many pals who I have known for years) have made different decisions and have been following FC United. I have to admit that over the summer, whilst the new club was being set up, I was very sceptical about FC United. I had no animosity towards the new club, in fact I wished them well, but I simply couldn't see what it had to do with me. Despite my misgivings about the situation at Old Trafford and about Premiership football in general, I renewed my season ticket and decided that when I get priced out - most likely next season - I will walk away for good and perhaps support my local non-league club. I couldn't see any reason to support a club that plays in Bury and with which I have no emotional ties, and I couldn't see how anything could possibly replace the buzz I used to get from supporting United. red11.org publiserer statistikk og personlige kampreferater fra Manchester United. Salford Lass er medforfatter av to MUFC-bøker: A Seat In The Crowd og Three In A Row, begge er tilgjengelige via http://red11.org/ One of my friends, however, who shall remain nameless - she knows who she is! - has been mithering me to see for myself what FC United is all about. She even offered to treat me to the day out. So on Saturday morning I finally gave in and arrived in Manchester to meet up with other FC United supporters in a city center bar. After traveling en-masse on the tram to Radcliffe, where the game against Castleton Gabriels was being played, and into a local pub for a prematch drink and singsong, we headed off to the ground and Radcliffe Borough's club house. No segregation, just lots of good natured chanting, banter and drinking and, in the middle of it all, taking good natured flack from the fans and joining in the singing, were 3 of the injured players who weren't in the team that day! What was this about? Football players mixing with the fans? And genuinely enjoying themselves? This was certainly different to supporting the modern Manchester United! Another pleasure was meeting up with so many people that I knew but hadn't seen for ages. Eventually we dragged ourselves away and headed off to the area behind the goal where my friend insisted we stood on the "left side" - yes, they have a right and a left side! And along with us came the players who had been in the bar. They spent the game on the terracing, with the fans, singing and chanting along with the rest of us. I'm not going to comment on the football because I don't know enough about either the players or the standard of football at this level, but suffice to say that it was 19

far better than I expected but without any of the histrionics that accompanies the modern Premiership game. The atmosphere was excellent with lots of humour and banter - particularly between those of us behind the goal and the fans standing under the "bus stop" (just in case it rained a bit!) FC United won 3-0 and I had had a very enjoyable afternoon. It still didn't explain why this new club had become such a passion with it's fans so quickly, but then we all headed back to the pub, where I got my first taste of what supporting FC United really is about and where that passion comes from. The buzz in the pub was excellent but then it went up several notches when all the players, the coaches, the kitman and the manager turned up! The next 2 hours were incredible and impossible to adequately describe to anyone who wasn't there. Just take a memory of the away end at one of the best away games you've ever been to, add all the staff and players to that mix after making sure that they all have a Gary Neville-style love of, and commitment to the club, stick a drink in their hands and sing your hearts out. And the players don't just sing along with the fans - they lead the singing, they chant about each other, they request their own songs over and over again. And that goes a little way towards describing a buzz which is still with me today. I made a hundred new mates yesterday and came home hoarse and exhausted but with the biggest smile on my face I've had for ages. And when I asked whether this was a special day, I was told no - it happens like this every week!! So where does this leave me now? Well it certainly leaves me wanting more! And it leaves me more positive about football than I have been for a long, long time. And it wasn't just the session in the pub, the whole experience was a refreshing change from the modern Premiership experience. The crowd was a wonderful mix of men, women and children of all ages, all getting behind the team. There was no aggro and no heavy policing or stewarding. There were lots of colours but no jester hats! There was no anti- United chanting and a respect towards the opposition that I didn't expect (the FC United fans clapped the Castleton players off the pitch at the end of the game and chanted Castleton at them). There was no sign of the arrogance that can make some United fans embarrassing to be around. And all this at 3pm on a Saturday, for the princely sum of 6! The formation of FC United has polarised opinions in the last few months with misconceptions on both sides. The biggest misconception of all seems to me to be that you have to choose to support one or the other. That you can't support FC United and still love Manchester United. Well I won't be giving up on Old Trafford willingly - I've loved Manchester United all my life and that won't change - I'll love United until I breathe my last and I'll carry on going to OT as long as I can scrape the money together to do so. But I found something yesterday that I thought was lost forever and I'm so excited about that that I feel like a massive black shadow has lifted and I can't wait for the next time! FC United are having a United United day on 8th October when all Manchester United fans are being invited to come along to their home game at Gigg Lane. It's an international weekend, so noone has to miss a game at Old Trafford. I'm going, if you want to know what it's all about - come along and join me! 20