Akershus Energi utvikling av Akershus EnergiPark Per Arne Karlsen Dir. forretningsutvikling Akershus Energi
Agenda Bakgrunn/historikk Prognoser Utgangspunkt Konseptutvikling Tilgjengelige energiressurser Rammevilkår Videre utvikling 2
Akershus Energi 100 % - Akershus Fylkeskommune, Stiftet 1921 85 ansatte Vannkraft : 2,3 TWh, 10% vekst innen 2020 Fjernvarme: 2010: 100 GWh => 300 GWh 2016 Fra vannkraftprodusent til fornybar energi aktør Akershus Energi skal være et nyskapende senter for vannkraft, fjernvarme og annen miljøvennlig energi. Senter for fjernvarme viser til at det er selskapets ambisjon å være en betydelig aktør innenfor fjernvarme og bidra til langsiktig bærekraftig utnyttelse av fornybar energi i regionen.
Akershus Energi - fjernvarme Eidsvoll Investerer en milliard kroner i fjernvarme de kommende årene Asker Årnes Sørumsand Lillestrøm Lørenskog Redusere de årlige CO2-utslippene på 120 000 tonn Basert på lokale fornybare energiressurser Akershus Energi: Akershus Energi Varme AS 100% Bio Varme Akershus AS 100% Bio Varme AS 42% 4
Akershus Energi Varme 5
Lillestrøm - Historikk Ny VS Akershus EnergiPark Oppr. VS/ kons. område Opprinnelig varmesentral: 2002 10-12 GWh varme/1 GWh kjøling (VP + olje/el) Blokkerende konsesjoner Lillestrøm N AEV overtok 100% i 2007 Konsesjon Lillestrøm N+S, Kjeller, Strømmen/Skjetten 6-7 doblet potensial (150/15) En eller flere varmesentraler? Tomter? Energikilder? 6
Befolkningsvekst prognoser (AFK) Akershus: 2010: 536.000 innbyggere 2020: 621.000 innbyggere +15,8% (base case) 2030: 695.000 innbyggere +29,7% (base case) Konsesjonsområdene - tilvekst nye innbyggere 2010-2020: Indikativt bygging: 100 barn pr ny barnehage. 500 barn pr ny skole, X m2 nytt næringsbygg pr voksen, 0,2 sykehjemsplassover pr eldre over 80 år, 1 ny bolig pr 3 nye innbygger. 7
Konsesjonsområde Lillestrøm/Strømmen Ca 15 km2 (3*5) Kjeller Akershus EnergiPark Skjetten Lillestrøm Strømmen Oppr. VS 8
Utgangspunkt Utfordring: tomt(er) for ny VS (næring, boliger) Ikke ønskelig med flistransport gjennom byen Bygge infrastruktur (dimensjonering) vs flere varmesentraler? (Strømmen/Skjetten m.fl) Sommerlast-behov- ja, - men avfall ikke aktuell energikilde Lokale kjølebehov. Positivt innstilling kommune (E&M-plan) Positivt innstilt FoU-miljø samarbeid. Selvforsterkende aktiviteter 9
Konseptutvikling Forprosjekt- valg av rådgiver(e). Rambøll DK Mål: 100% fornybart, lokale energikilder, Skogsflisprimærkilde. Bygge felles varmesentral- rørdimensjonering! Sammenknytning nett nord-sør (ex. varmepumpe; kloakk) Ex. VP vil dekke kjølebehovet om sommeren. Deponigass fra Skedsmokorset, mulig energikilde (4,8 km), grunnlast/sommerlast. (tidligere vurdering) CHP? Solvarme? Akkumulatortank (1200 m3) - bio (og sol) Kommunalt behov for fiberutbygging samordning FV-fiber 10
Energiressurser Lillestrøm (1) Primær energikilde - skogsflis Lokal treflis (Gardermoen) Restfraksjoner fra sagtømmer + energivirke og GROT 20 MW ca 100 GWh Deponigass fra ROAF Tørket gass fra avfallsdeponi 45% metan (35-55) 1,5 MW 10-12 GWh/år Overføringsledning på 4,8 km 15-20 år Topplast - bioolje Biofyringsolje med høy kvalitet Produsert av animalisk fett 10+ 40MW: 10-15 GWh
Energiressurser forts. (2) Renset kloakk: Avløp fra 3 kommuner Varme og kjøling via varmepumpe 4,3 MW ca 20 GWh/år Akkumulator Døgn/uke lager med varmtvann 1,2 mill liter 45 MWh på tanken Isolert 30 cm. Solfangere (Termisk): 30 mål areal for solanlegg 10.000 m 2 Solfangerareal 4 GWh/år- sommerhalvåret Planlagt 2012/13
Energi-/effekt ferdig utbygd (146 + 17) Sol 3 % Energiressurser Installert effekt: 60 MW i Akershus EnergiPark 17 MW i energisentral Syd 15 MW FK Biofyringsolje Deponigass Avløp-kloakk 8 % 8 % 11 % Ferdig utbygd: Rørnett (grøft): 40 km FV, 15 km FK, Fiber 40-50 km Energiproduksjon: 146 GWh varme 17 GWh kjøling Investering 500 mill, 73 mill fra Enova. Skogsflis 70 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %
Akershus EnergiPark 1. Største flisfyrte sentral i Norge 2. Kjente løsninger unik kombinasjon 3. Miljø: - fornybar energi, restprodukter utnyttes, reduserer lokale utslipp 4. Virkningsgrad fliskjeler: 117 % (kjel + RGK + absorpsjonsvarmepumpe) 5. Samspill kjøling-kloakk 6. Energifleksibilitet i felles energisentral. 7. Lokal produksjon avlaster el.nettet 8. Samarbeid FoU (IFE, UMB, Sintef mfl. + utdanning (HIAK/NTNU) 9. Eget FoU-bygg (Hydrogen + testanlegg) 14
Rammevilkår + Forutsigbarhet kommune Vilje til satsing krav til utbyggere Tilknytningsplikt 300 m2 unntak: mer miljøvennlig løsning, Kompetanse Satsing på energi og miljøarbeid + Enova: God dialog Så det unike i konseptet Fleksibilitet + Eiers vilje til satsing Klima & Energiplan Investeringer Bio/fjernvarme i det norske energisystemet: Strøm er løsningen Fokus på spennende/usikre teknologier Energimerke-direktivet: Favoriserer andre løsninger Bio/skog: Ressurs eller karbonlager? det beste er det godes fiende Storting og Enova positive, statlige utbyggere kjører sitt eget løp. Finanskrisen: - 2-3 års forsinkelser i utbyggingstakt 15
Videre utvikling - Fjernvarme FV skal gå i pluss i løpet av 3-4 år Fremtidig utvikling/utvidelser skal ikke forsinke lønnsomhet Midlertidige sentraler (nye kunder) i påvente av tilknytning til hovednett På sikt sammenkobling mot Lørenskog Lavenergi- møte offensivt: Lavere spisslast fordel fjernvarme Tappevann, ventilasjon, bad dekkes av fv Fokus på klimaeffekt 16
Akershus EnergiPark utvikling Fokus på prosessoptimalisering (ytelse, kostnader, utslipp, restfraksjoner.) Samspill mellom ulike fornybare energikilder fleksibilitet ressurs/økonomi. Solvarmepark 2013: 10000m2/4 GWh Samarbeide forskningsmiljøer (Cenbio, IFE, UMB, Sintef) Arena for testing/demoanlegg av nye fornybare energiløsninger Eget FoU-bygg, leies ut til innovasjonsaktører hydrogen, biodrivstoff etc) Interesse for bedriftsetableringer i tilknytning til EnergiParken 17
Akershus Energi utvikling av Akershus EnergiPark Slutt presentasjon Per Arne Karlsen Dir. forretningsutvikling Akershus Energi
Akershus EnergiPark Arena for fornybar energi og FoU
Akershus EnergiPark - arena for FoU og kunnskap. Pågående aktiviteter Forprosjekter VRI-OREEC Mulighetsstudie, Biofyringsolje, Solvarmeanlegg Masteroppgaver: NTNU, (UMB og HIAK) Måleprosjekt bioanlegg: samarbeid mellom Hollensen Energy og HiAk, Sintef og Norsk ElektroOptikk HyNor Lillestrøm: Hydrogenproduksjon (lagring/komprimering) og fyllestasjon for biler ved bruk av deponigass og sol. KLIF: 3 års måleprogram for bruk av biofyringsolje mht dokumentasjon av utslipp. FME Cenbio-UMB: Varmesentralen som arena for FoU-aktiviteter 20
Fjernvarme og fjernkjøling Energiproduksjon Infrastruktur Kundeinstallasjoner Fjernvarme er ikke en energikilde, men en løsning som holder alle muligheter åpne.. Næringsbygg Skoler Andre offentlige bygg Kjøpesenter Borettslag Byggefelt Hoteller Idrettsanlegg. 21
Lokal hydrogenproduksjon HyNor Lillestrøm AS: H 2 produksjon basert på sol og bio: Tankestasjon for hydrogenbiler, inngår i Hydrogenveien To prosesser for H2-produksjon 1. Reformering deponigass CH 4 2. Elektrolysør med el fra solcellepaneler