Akershus Energi utvikling av Akershus EnergiPark. Per Arne Karlsen Dir. forretningsutvikling Akershus Energi



Like dokumenter
ZERO10. Fornybar fjernvarme. - Erfaringer med fornybar topplast i fjernvarmen. Frank Sagvik, Daglig leder

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Virkemidler for energieffektivisering

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Fjernvarme i Narvik. Narvik Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Energidagene Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Plusshus og fjernvarme

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

Solenergi i Energimeldingen

Solvarme i kombinasjonssystemer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo Mars Harry Leo Nøttveit

Energivennlig utvikling av Daleområdet. Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs november

SAMSPILL MELLOM ELEKTRISITET OG FJERNVARME PÅ LOKAL- OG SYSTEMNIVÅ

TERMISKE SMARTNETT KONSEPTER OG RAMMEBETINGELSER

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Fjernvarme. i passivhus

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Gardermoen

Besøk av EL-core 13. november 2012

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Varme i fremtidens energisystem

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Moss

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Fjernvarmeutbygging på Fornebu

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Stjørdal

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Eierseminar Grønn Varme

Punktvarmens fortreffelighet. Energidagene 2012

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Ås

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Klima og miljøstrategi

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

CleanTuesday: Solvarme og arkitektur! Hvilke kunnskaper bør arkitekter har for å kunne utnytte solvarme? Axel Bjørnulf

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

HyNo r. Hydrogenveien i Norge

FJERNVARME I STATKRAFT. Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Moss

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?

WORK SHOP SMARTNETT EL SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS BYUTVIKLING

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Harstad

Nettregulering og fjernvarme

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

FJERNVARME OG NATURGASS

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hydrogensatsningen i Norge

Enovas støtteprogrammer

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON?

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Energiseminar for kommuner

Klimagassberegning på områdenivå Presentasjon av Asbjørg Næss, Civitas/Bjørvika Infrastruktur

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Bærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram.

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Konkurranseflaten mellom individuelle og kollektive varmeløsninger i ny TEK. Anders Ettestøl 12. Okt Fjernvarmedagene 2016

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Langtids erfaring med varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg

Tentativt program for dagen

Fra Energi- og Klimaplan til handling - Fjernvarmeutbygging i områder med svakt varmegrunnlag

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Energisystemet i Os Kommune

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Enovas programtilbud innen fornybar varme

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Namsos

Går vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri

Sorptiv kjøling Fjernvarmedagene Oktober 2016

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

Transkript:

Akershus Energi utvikling av Akershus EnergiPark Per Arne Karlsen Dir. forretningsutvikling Akershus Energi

Agenda Bakgrunn/historikk Prognoser Utgangspunkt Konseptutvikling Tilgjengelige energiressurser Rammevilkår Videre utvikling 2

Akershus Energi 100 % - Akershus Fylkeskommune, Stiftet 1921 85 ansatte Vannkraft : 2,3 TWh, 10% vekst innen 2020 Fjernvarme: 2010: 100 GWh => 300 GWh 2016 Fra vannkraftprodusent til fornybar energi aktør Akershus Energi skal være et nyskapende senter for vannkraft, fjernvarme og annen miljøvennlig energi. Senter for fjernvarme viser til at det er selskapets ambisjon å være en betydelig aktør innenfor fjernvarme og bidra til langsiktig bærekraftig utnyttelse av fornybar energi i regionen.

Akershus Energi - fjernvarme Eidsvoll Investerer en milliard kroner i fjernvarme de kommende årene Asker Årnes Sørumsand Lillestrøm Lørenskog Redusere de årlige CO2-utslippene på 120 000 tonn Basert på lokale fornybare energiressurser Akershus Energi: Akershus Energi Varme AS 100% Bio Varme Akershus AS 100% Bio Varme AS 42% 4

Akershus Energi Varme 5

Lillestrøm - Historikk Ny VS Akershus EnergiPark Oppr. VS/ kons. område Opprinnelig varmesentral: 2002 10-12 GWh varme/1 GWh kjøling (VP + olje/el) Blokkerende konsesjoner Lillestrøm N AEV overtok 100% i 2007 Konsesjon Lillestrøm N+S, Kjeller, Strømmen/Skjetten 6-7 doblet potensial (150/15) En eller flere varmesentraler? Tomter? Energikilder? 6

Befolkningsvekst prognoser (AFK) Akershus: 2010: 536.000 innbyggere 2020: 621.000 innbyggere +15,8% (base case) 2030: 695.000 innbyggere +29,7% (base case) Konsesjonsområdene - tilvekst nye innbyggere 2010-2020: Indikativt bygging: 100 barn pr ny barnehage. 500 barn pr ny skole, X m2 nytt næringsbygg pr voksen, 0,2 sykehjemsplassover pr eldre over 80 år, 1 ny bolig pr 3 nye innbygger. 7

Konsesjonsområde Lillestrøm/Strømmen Ca 15 km2 (3*5) Kjeller Akershus EnergiPark Skjetten Lillestrøm Strømmen Oppr. VS 8

Utgangspunkt Utfordring: tomt(er) for ny VS (næring, boliger) Ikke ønskelig med flistransport gjennom byen Bygge infrastruktur (dimensjonering) vs flere varmesentraler? (Strømmen/Skjetten m.fl) Sommerlast-behov- ja, - men avfall ikke aktuell energikilde Lokale kjølebehov. Positivt innstilling kommune (E&M-plan) Positivt innstilt FoU-miljø samarbeid. Selvforsterkende aktiviteter 9

Konseptutvikling Forprosjekt- valg av rådgiver(e). Rambøll DK Mål: 100% fornybart, lokale energikilder, Skogsflisprimærkilde. Bygge felles varmesentral- rørdimensjonering! Sammenknytning nett nord-sør (ex. varmepumpe; kloakk) Ex. VP vil dekke kjølebehovet om sommeren. Deponigass fra Skedsmokorset, mulig energikilde (4,8 km), grunnlast/sommerlast. (tidligere vurdering) CHP? Solvarme? Akkumulatortank (1200 m3) - bio (og sol) Kommunalt behov for fiberutbygging samordning FV-fiber 10

Energiressurser Lillestrøm (1) Primær energikilde - skogsflis Lokal treflis (Gardermoen) Restfraksjoner fra sagtømmer + energivirke og GROT 20 MW ca 100 GWh Deponigass fra ROAF Tørket gass fra avfallsdeponi 45% metan (35-55) 1,5 MW 10-12 GWh/år Overføringsledning på 4,8 km 15-20 år Topplast - bioolje Biofyringsolje med høy kvalitet Produsert av animalisk fett 10+ 40MW: 10-15 GWh

Energiressurser forts. (2) Renset kloakk: Avløp fra 3 kommuner Varme og kjøling via varmepumpe 4,3 MW ca 20 GWh/år Akkumulator Døgn/uke lager med varmtvann 1,2 mill liter 45 MWh på tanken Isolert 30 cm. Solfangere (Termisk): 30 mål areal for solanlegg 10.000 m 2 Solfangerareal 4 GWh/år- sommerhalvåret Planlagt 2012/13

Energi-/effekt ferdig utbygd (146 + 17) Sol 3 % Energiressurser Installert effekt: 60 MW i Akershus EnergiPark 17 MW i energisentral Syd 15 MW FK Biofyringsolje Deponigass Avløp-kloakk 8 % 8 % 11 % Ferdig utbygd: Rørnett (grøft): 40 km FV, 15 km FK, Fiber 40-50 km Energiproduksjon: 146 GWh varme 17 GWh kjøling Investering 500 mill, 73 mill fra Enova. Skogsflis 70 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %

Akershus EnergiPark 1. Største flisfyrte sentral i Norge 2. Kjente løsninger unik kombinasjon 3. Miljø: - fornybar energi, restprodukter utnyttes, reduserer lokale utslipp 4. Virkningsgrad fliskjeler: 117 % (kjel + RGK + absorpsjonsvarmepumpe) 5. Samspill kjøling-kloakk 6. Energifleksibilitet i felles energisentral. 7. Lokal produksjon avlaster el.nettet 8. Samarbeid FoU (IFE, UMB, Sintef mfl. + utdanning (HIAK/NTNU) 9. Eget FoU-bygg (Hydrogen + testanlegg) 14

Rammevilkår + Forutsigbarhet kommune Vilje til satsing krav til utbyggere Tilknytningsplikt 300 m2 unntak: mer miljøvennlig løsning, Kompetanse Satsing på energi og miljøarbeid + Enova: God dialog Så det unike i konseptet Fleksibilitet + Eiers vilje til satsing Klima & Energiplan Investeringer Bio/fjernvarme i det norske energisystemet: Strøm er løsningen Fokus på spennende/usikre teknologier Energimerke-direktivet: Favoriserer andre løsninger Bio/skog: Ressurs eller karbonlager? det beste er det godes fiende Storting og Enova positive, statlige utbyggere kjører sitt eget løp. Finanskrisen: - 2-3 års forsinkelser i utbyggingstakt 15

Videre utvikling - Fjernvarme FV skal gå i pluss i løpet av 3-4 år Fremtidig utvikling/utvidelser skal ikke forsinke lønnsomhet Midlertidige sentraler (nye kunder) i påvente av tilknytning til hovednett På sikt sammenkobling mot Lørenskog Lavenergi- møte offensivt: Lavere spisslast fordel fjernvarme Tappevann, ventilasjon, bad dekkes av fv Fokus på klimaeffekt 16

Akershus EnergiPark utvikling Fokus på prosessoptimalisering (ytelse, kostnader, utslipp, restfraksjoner.) Samspill mellom ulike fornybare energikilder fleksibilitet ressurs/økonomi. Solvarmepark 2013: 10000m2/4 GWh Samarbeide forskningsmiljøer (Cenbio, IFE, UMB, Sintef) Arena for testing/demoanlegg av nye fornybare energiløsninger Eget FoU-bygg, leies ut til innovasjonsaktører hydrogen, biodrivstoff etc) Interesse for bedriftsetableringer i tilknytning til EnergiParken 17

Akershus Energi utvikling av Akershus EnergiPark Slutt presentasjon Per Arne Karlsen Dir. forretningsutvikling Akershus Energi

Akershus EnergiPark Arena for fornybar energi og FoU

Akershus EnergiPark - arena for FoU og kunnskap. Pågående aktiviteter Forprosjekter VRI-OREEC Mulighetsstudie, Biofyringsolje, Solvarmeanlegg Masteroppgaver: NTNU, (UMB og HIAK) Måleprosjekt bioanlegg: samarbeid mellom Hollensen Energy og HiAk, Sintef og Norsk ElektroOptikk HyNor Lillestrøm: Hydrogenproduksjon (lagring/komprimering) og fyllestasjon for biler ved bruk av deponigass og sol. KLIF: 3 års måleprogram for bruk av biofyringsolje mht dokumentasjon av utslipp. FME Cenbio-UMB: Varmesentralen som arena for FoU-aktiviteter 20

Fjernvarme og fjernkjøling Energiproduksjon Infrastruktur Kundeinstallasjoner Fjernvarme er ikke en energikilde, men en løsning som holder alle muligheter åpne.. Næringsbygg Skoler Andre offentlige bygg Kjøpesenter Borettslag Byggefelt Hoteller Idrettsanlegg. 21

Lokal hydrogenproduksjon HyNor Lillestrøm AS: H 2 produksjon basert på sol og bio: Tankestasjon for hydrogenbiler, inngår i Hydrogenveien To prosesser for H2-produksjon 1. Reformering deponigass CH 4 2. Elektrolysør med el fra solcellepaneler