Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Like dokumenter
Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen

Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Langsiktig markedsanalyse

Nettutvikling i sør og øst mot Anders Kringstad 9 mai 2017

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Hvordan fortsette å skape verdier? Auke Lont, konsernsjef, Statnett

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Nettutviklingsplan for sentralnettet 2010 Nasjonal plan for neste generasjon sentralnett

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Grønn handel. Bente Hagem, Europadirektør i Statnett Oslo, 16.november 2016

Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater. Eirik Bøhnsdalen

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten

Småkraftdagene - Mars 2017

SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver

Planer for spenningsoppgradering av sentralnettet. Forum for koblingsanlegg Torkel Bugten, Programdirektør spenningsoppgradering

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport?

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Norge som grønt batteri - muligheter og begrensninger

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Status Vestre korridor

Nettutvikling, Region vest. Eirik Gullesen, Nettutvikling NUP regionmøte, Bergen

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Nettutviklingsplan Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag mai 2007

Norges rolle som energinasjon

Balansekraft barrierer og muligheter

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015

Statnett. Presentasjon av oppdatert investeringsplan 2012

Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Kraftmarkedsanalyse mot 2030

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett

Markedskonferansen 2008

Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sammendrag, desember Sentralnett Vestlandet

Balansekraft, kabler og effektkjøring

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Analyse: Energy-only i Europa Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Framtidas nett i Norge og Europa. NTVA Oslo 4. desember Erik Skjelbred direktør samfunnskontakt

ELMARKNADEN: FINNS DET LJUS I SLUTET AV TUNNELN? HUVUDDRIVKRAFTER OCH LÅNGSIKTIG PRISUTVECKLING

Energimeldingen - innspill fra Statnett

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden. Adm. direktør Oluf Ulseth

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kraftsystemet i Norge og Europa mot Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse

hvor mye, hvordan, til hvilken pris?

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON?

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Kraft som handelsvare Har vi de rette markedsplassene i Europa?

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad

Energi, klima og verdiskaping. Hans Erik Horn, Energi Norge

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Verdiskaping, energi og klima

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Prosjekter i Ryfylke. Marianne Veggeberg - kommunikasjonsrådgiver Sand,

Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby

Plenumsdiskusjon. SINTEF Energiforskning AS 1

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Fornybarkonferansen 2015 Det grønne skiftet slik griper vi muligheten Bjørn Honningsvåg adm.direktør Lyse Produksjon AS

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Kraftmarkedsanalyse

Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand,

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren

HVILKE KRAFTPRODUKTER OG HANDELSLØSNINGER MAKSIMERER NORSK VERDISKAPING? Håkon Egeland Statkraft Energi 20. April 2017

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Klimamål og distribusjonstariffer

EnergiRike Temakonferansen 2004 Odd Håkon Hoelsæter, Konsernsjef Statnett

Skagerrak 4. IEEE PES Oslo, 12. november 2015

SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Perspektiver på nettutvikling -behovet for nett, marked og fleksibilitet

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Energidagene Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge,

Kraftledninger: Fra energitransport til miljøeksport?

av gass et alternativ til nye kraftlinjer?


Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Neste generasjon sentralnett

Temadager Regional- sentralnettet

Transkript:

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett

Agenda og budskap Drivkrefter for flere utenlandsforbindelser Europeisk klimapolitikk gir tap av fleksibilitet Utenlandsforbindelser får økende lønnsomhet Økt krafttilgang og overskudd i Norden Konsekvenser av flere utenlandsforbindelser Hvordan får vi det til? Innenlandske nettforsterkninger Effektutvidelser Pumpekraftverk

Klimapolitikken svekker fleksibiliteten i europeisk kraftproduksjon Fossil kraft har stått for fleksibiliteten i europeisk kraftproduksjon Har tilpasset kraftproduksjonen til forbruket Vannkraften er et fleksibelt batteri, men har ingen energifleksibilitet produserer det tilsigene gir over tid I Norden har kullkraft i stor grad stått for energifleksibilitet ved å balansere tørre og våte år (energitilgangen) Utslippsfrie alternativer er vanskeligere å reguler Vanskeligere/dyrere: Kjernekraft, CCS, kombinert kraft og varme med bio (CHP) Styrt av værforhold: Småskala vann, solkraft, vindkraft Gasskraft blir viktig som mellomløsning for regulering i Europa Men: Behov for store volumer for å erstatte kullkraft - bekymring for forsyningssikkerheten Gasskraft tar ikke Europas utslipp ned til det langsiktige målet andre løsninger er nødvendig etter hvert 06.12.2010 3

Sterke økonomiske drivere for økt handel med land utenfor Norden Systemforskjellene skaper lønnsomhet Prisstruktur innenfor uken er veldig ulik Prisvariasjoner over tid måneder, sesonger og år NorNed med 700 MW: hvis ferdig januar 2002, ville den vært nedbetalt med renter i 2008 Store variasjoner i inntektene fra år til år Minst 40 års levetid 16 % realavkastning (IRR) Noe mindre for andre forbindelser 06.12.2010 4

1 7 13 19 25 31 37 43 49 55 61 67 73 79 85 91 97 103 109 115 121 127 133 139 145 151 157 163 /MWh Prisstruktur innenfor uken 80 Gjennomsnittlig prisstruktur over uken i Tyskland og Syd-Norge 2002-2008 70 60 50 40 EXX NO1 30 20 10 0 6. desember 2010 5

Mange drivere for kraftoverskudd og relativt lave priser i Norden En del kjernekraft er på vei, og mer kan komme Klimaendringer gir tilsigsøkninger og mindre oppvarmingsbehov Stort potensial for fornybar kraft til lavere kostnader enn på kontinentet og i UK særlig i Sverige og Norge Fornybardirektivet er en viktig drivkraft Betydelig potensial for energieffektivisering og økte krav Norge og Sverige har ingen fossil kraft å stenge ned ny produksjon og lavere forbruk gir overskudd av kraft Danmark og Finland har litt å stenge ned kullkondens kan bli tørrårssikring Men: Lavere priser vil dempe noen av driverne og kan gi økt forbruk i noen sektorer 6. desember 2010 6

Hvor mye kapasitet mot utlandet tåler det norske systemet? Det er utført omfattende analyser av påvirkningen på kraftmarkedet og kraftsystemet Oppgradering av vestre og østre korridor legger til rette for nye forbindelser Gir plass for ca 4200 MW ny kapasitet (inkl. SK4) Totalt 5900 MW Reguleringsbehov: Inntil 11 800 MW Ytterligere kabelkapasitet krever økt fleksibilitet i produksjonssystemet Først og fremst økt effektinstallasjon Dernest pumpekraftverk Økt forbrukerfleksibilitet vil også bidra 6. desember 2010 7

Aktuelle utenlandsforbindelser Eksisterende/besluttede kabler Skagerrak 1,2 og 3, 1000 MW NorNed Skagerrak 4 Sum Planer om kabler 6. desember 2010 8 700 MW 700 MW 2400 MW NORD.LINK/NorGer 1400 MW Tyskland 2 NorNed 2 NSN til UK Sydvestre Linken Sum 1400 MW 700 MW 1400 MW 1200 MW 6100 MW

Utenlandsforbindelser (og vindkraft) gir mer prisstruktur Pris Effektskranke Pris Effektskranke Før utbygging av utenlandsforbindelser Med flere utenlandsforbindelser Elvekraft Elvekraft Volum Volum Økt etterspørsel etter fleksibilitet øker lønnsomheten av å bygge ut fleksibilitet 6. desember 2010 9

Markedet løser utbyggingen av fleksibilitet best Ulike prisbevegelser påvirker lønnsomheten av ulike reguleringsanlegg forskjellig Døgnstruktur Prisvolatilitet skapt av uregulert vannkraft og vindbeltet om sommeren? Mange andre kilder til volatilitet Salg av S&B samspill med elspot viktig med effektivt marked Markedet er sannsynligvis best til å utvikle de gode prosjektene ut fra innsikt i prisbevegelser og lokale begrensninger og muligheter Koordineringsproblem i tid? Kan utvikle og klargjøre prosjekter, og gjennomføre når lønnsomheten er tilfredsstillende avklart 6. desember 2010 10

Faktorer som påvirker behov for nettkapasitet Hvor mye av reguleringen kan tas av produksjon på Sørlandet? Effektutvidelser i produksjon Pumpekraftverk Påvirker overføringsbehovet i Sørlandssnittet Økt kapasitet mot utlandet utfordrer systemet Redusert nettkapasitet ved revisjoner Økt behov for reguleringsevne ved endring av utveksling på kablene (ramping) Markedsdesign og regler for ramping påvirker muligheter og kostnader Muligheter for håndtering av overføringsbegrensninger innenlands Ledninger i nye traseer er krevende Prisområder vanskelig i forhold til motpart på forbindelsene 6. desember 2010 11

Kabler og effektutvidelser/pumpekraftverk Hvordan håndtere situasjoner hvor det ikke er lønnsomt å pumpe? Skal nettet dimensjoneres for denne situasjonen? Redusert / ingen utveksling? Markedsmessig ingen 6. desember 2010 12

Utviklingsstrategi på Sør- og Vestlandet 6. desember 2010 13

Nettiltakene på Sørlandet er omfattende Spenningsoppgradering av 275 km duplex ledninger Riving / nybygging av 210 km simplex ledinger Berører 14 stasjoner Nytt spenningsnivå i 9 stasjoner Utvidelse av 3 stasjoner 2 nye stasjoner Mulig behov for seriekompensering av de oppgraderte ledningene Arbeidet med nettforsterkninger er i gang! 6. desember 2010 14

Erfaringer fra Kristiansand Bamble og andre prosjekter på Sørlandet Ombygging og utvidelse av stasjoner er utfordrende 420 kv krever mer plass Krevende å bygge om mens stasjonen er i drift Arendal stasjon planlegges flyttet ca 0,5 km Tonstad 420 kv koblingsanlegg og hvdc anlegg planlegges i Ertsmyra, ca 2 km unna Feda stasjon med likestrømsanlegg gir utfordringer mht støy Økt overføringsnivå gir økt strøm og økt magnetfelt Økt magnetfelt gir bekymrede naboer Reinvesteringsbehov og nye prosjekter gir mulighet for å ta store grep Flytting av transformatorstasjoner og ledningsinnføringer mulig i enkelte tilfeller 6. desember 2010 15

Oppsummering Mer handel og mer integrasjon i Europa Mange nye forbindelser ut av Norden, både fra Norge og Sverige Mer prisstruktur og behov for fleksibilitet Nordisk vannkraft blir viktig leverandør av fleksibilitet Behov for mer effektinstallasjon og pumpekraft, særlig etter 2020 Behov for økt innenlandsk nettkapasitet Omfattende nettinvesteringer Krevende gjennomføring (særlig spenningsoppgradering) 06.12.2010 16

Statnett vil jobbe aktivt for å realisere flere utenlandsforbindelser Det skal ikke stå på oss! 06.12.2010 17