GEODATAPLAN FOR HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE 2012-2015

GEODATAPLAN FOR HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE 2012-2015 Side 1 av 22

INNHALD I GEODATAPLANEN FOR FYLKA 1 STRATEGISKE VAL KOMMANDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 GEODATALOVA... 4 2.3 MÅL MED GEODATAPLANEN... 5 2.4 ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I FYLKA... 5 2.4.1 FYLKESGEODATAUTVALET... 5 2.4.2 FYLKESGEODATAUTVALET I HORDALAND... 6 2.4.3 FYLKESGEODATAUTVALET I SOGN OG FJORDANE... 6 2.4.4 ARBEIDSUTVAL... 7 2.4.5 ÅRLEGE NORGE DIGITALT-MØTE (ÅRSMØTE) I REGIONANE... 7 2.4.6 ÅRSSYKLUS FOR GEODATAPLANEN... 7 2.5 GEODATASAMARBEID... 9 2.5.1 STATUS... 9 3 TILGANG OG BRUK AV GEODATA... 9 3.1 BRUK AV GEODATA... 9 3.2 TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTAR... 9 3.3 FORMIDLING AV GEODATA TIL KOMMERSIELLE BRUKARAR... 9 3.4 METADATA... 10 4 GEODATAGRUNNLAGET... 10 4.1 STANDARDAR OG PRODUKTSPESIFIKASJONAR... 10 4.2 BASIS GEODATA... 10 4.2.1 GEODETISK GRUNNLAG... 10 4.2.1.1 Posisjonstenester... 11 4.2.2 TOPOGRAFISKE DATA... 11 4.2.2.1 Terrengform og laserskanning... 11 4.2.2.2 Vegsituasjon, jernbane og lufthamn... 11 4.2.2.3 Vatn og vassdrag... 12 4.2.2.4 Areal og ressurskart - AR5... 12 4.2.2.5 Bygg... 12 4.2.2.6 Andre fotogrammetriske FKB-data... 13 4.2.2.7 Sjøkart og informasjon om djupner... 13 4.2.3 MATRIKKELEN... 14 4.2.3.1 Eigedomsregistering... 14 4.2.3.2 Adresser... 14 4.2.3.3 Bygning... 15 4.2.3.4 Matrikkelkart... 15 4.2.3.5 Mellombels forretningar... 15 4.2.3.6 Digitale kretsar... 16 4.2.4 INFRASTRUKTUR... 16 Side 2 av 22

4.2.4.1 FKB - leidningar... 16 4.2.4.2 FKB-Vegnett (Vbase)... 16 4.2.4.3 Nasjonal traktorvegdatabase... 16 4.2.5 STADNAMN... 17 4.2.6 BILETDATA... 17 4.2.6.1 Ortofoto... 17 4.2.6.2 Flyfoto og satelittbilder... 18 4.2.6.3 Skråfoto... 18 4.2.7 NASJONALE KARTSERIAR... 18 4.3 PLANDATA... 18 4.3.1 KOMMUNALT PLANREGISTER... 18 4.3.2 REGIONPLANAR... 18 4.3.3 KOMMUNEPLANAR OG KOMMUNEDELPLANAR... 19 4.3.4 REGULERINGSPLANAR... 19 4.4 TEMADATA... 19 4.4.1 TEMA I HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE... 20 4.5 DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET... 20 5 KOMPETANSE... 20 6 HANDLINGSPLAN... 21 6.1 EXCEL-FIL (SØKBAR)... 21 6.2 PDF-DOKUMENT... 21 7 VEDLEGG... 22 7.1 ORDLISTE... 22 7.2 INNFØRING AV HØGDEGRUNNLAG NN2000 KOMMUNEOVERSYN... 22 7.3 KARTLEGGINGSPLAN HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE PROSJEKTOVERSYN 2003 2015 22 7.4 KARTOVERSYN KARTLEGGINGSPLAN OG ØKONOMI 2012 2015... 22 7.5 PERIODISK AJOURFØRING AV AREAL- OG RESSURSKART AR5... 22 7.6 BYGGEAKTIVITET 2010-2011... 22 7.7 STATUS VEGADRESSER... 22 7.8 STATUS MELLOMBELS FORRETNING... 22 Side 3 av 22

1 Strategiske val kommande år og i 4-års perioden Strategisk satsing for felles geodatatiltak i fylket 2012 2015: Etablere og forbetre basisdata ut frå partane sine behov ved samfinansiering av felles datagrunnlag Etablere digitalt plangrunnlag og digitalt planregister ut frå eit avtala minimumsinnhald. NN2000 skal vere innført som høgdegrunnlag i planperioden Det skal vere innført vegadresser for alle eigedommar som er bygd på. Det skal gjennomførast avtalefesta, forpliktande vedlikehald og periodisk ajourføring av datagrunnlaget. Kome à jour med restarbeid etter delingslova. 2 Norge digitalt-samarbeidet i Hordaland og Sogn og Fjordane 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er eit breidt samarbeid mellom verksemder som har ansvar for å skaffe fram stadfesta informasjon og/eller som er store brukare av slik informasjon. Norge digitaltsamarbeidet er forankra i Stortingsmelding nr. 30 (2002-2003), Norge digitalt - et felles fundament for verdiskaping, som vart handsama i Stortinget 18.06.03. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidige forpliktande avtalar der partane bind seg til ei todelt løysing. Denne går ut på andelsfinansiering av basis geodata og ei plikt til å levere eigen temainformasjon. Det vert vist til informasjon på www.norgedigitalt.no 2.2 Geodatalova Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodatalova) vart delvis sett i kraft frå 3. september 2010. Lova skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Lova skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlege og private formål. For å nå dette målet, er det naudsynt å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom verksemder med offentlege oppgåver, og sikre vidare utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Lova dannar òg grunnlag for å oppfylle europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av ein infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen med atterhald om Stortinget si godkjenning. Side 4 av 22

2.3 med geodataplanen Geodataplanen skal vere eit sentralt reiskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Hordaland og Sogn og Fjordane. gruppa for geodataplanen er Norge digitalt-partane i fylka. Geodataplanen skal bidra til: å betre den offentlige sakshandsaminga ved bruk av geografisk informasjon at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data vert gjort på ein effektiv og formålstenleg måte. å organisere geodataarbeidet på ein formålstenleg og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal vere ein konkret, handlingsretta plan prega av: klare prioriteringar realistiske mål fornuftige tiltak konkrete resultatmål 2.4 Organisering av Norge digitalt i fylka 2.4.1 Fylkesgeodatautvalet Alle fylka er organisert i eit overordna Fylkesgeodatautvalg (FGU). Dette må ha god forankring og det skal leggjast vekt på at det har representasjon på beslutningsnivå. Samansetjing av fylkesgeodatautvalet: 2-5 kommunerepresentantar (dersom det er kommunesamarbeid bør flest mogleg regionar vere representert) Skal ha representantar frå dei andre geovekstpartane. Fylkesmannen Fylkeskommunen Andre aktuelle samarbeidspartar Representantane til FGU vert utnemnt av deltagande partar. Side 5 av 22

2.4.2 Fylkesgeodatautvalet i Hordaland Part Representant Vararepresentant Fylkesmannen Hordaland (leiar) Kjell Kvingedal Fylkesmannen Hordaland Trond Rolland (GIS/geodata) Hordaland fylkeskommune Hans-Christian Engum (nestleiar) Hordaland fylkeskommune Torbjørn Eidsheim Bøe (GIS/geodata) Bergen kommune Terje Helle Endre Leivestad Region Vest Arne Klingsheim (Askøy) Samarbeidsrådet for Sunnhordland IKS Asle Bernt Rekve (Tysnes) Regionrådet Nordhordland IKS Anny Bastesen (Meland) Kåre Wiik (Lindås) Statens vegvesen region vest Arild Bergstrøm Sven Arild Fedje Telenor Networks AS Tove Røkke Molnes Energiverka Kjell Nerhus (BKK) Ole Magnus Dybwad (BKK) Statens kartverk Bergen Kjetil Gjesdal Statens kartverk Bergen (sekretær) 2.4.3 Fylkesgeodatautvalet i Sogn og Fjordane Part Representant Vararepresentant Fylkesmannen Sogn og Fjordane Nils Erling Yndesdal (leiar) Fylkesmannen Sogn og Fjordane Arne Sandnes Enisa Saracevic (landbruk) Fylkesmannen Sogn og Fjordane Tone Reinsnos Knutsen (GIS/geodata) Sogn og Fjordane fylkeskommune Birgit Tansøy Sogn og Fjordane fylkeskommune Jo Tore Kristoffersen (GIS/geodata) Sogn regionråd Runar Stadheim (Leikanger) HAFS og Samarbeidsforum i Knud Hillers (Flora) Bjørn Støfring (Jølster) Sunnfjord (SIS) Nordfjordrådet Roy Cato Hopland Asbjørn Tverberg (Eid) (Stryn) Statens vegvesen Region vest Sven Arild Fedje Arild Bergstrøm Telenor Networks AS Tove Røkke Molnes Energiverka Einar Tefre (Sunnfjord Energi) Oddvar Kjell Grotle (SFE) Statens kartverk Bergen Kjetil Gjesdal Statens kartverk Bergen (sekretær) Side 6 av 22

I fylkesgeodatautvalet kan statlege partar som NVE (Noregs vassdrags- og energidirektorat), Fiskeridirektoratet og Mattilsynet møte i utvalet ved behov. FGU er styringsgruppe for arbeidsutval der det kan trekkjast inn fagleg representasjon etter behov. 2.4.4 Arbeidsutval Frå 2009 vart organisering av Norge digitalt i Hordaland og Sogn og Fjordane noko forenkla i forhold til malen som er gitt i sentrale retningsliner. Malen har utval for geovekst, temadata og plandata. Utval for basis geodata geovekst skal vere dei av partane i FGU som tek del i finansiering av geovekst og som har rettane til basis geodata. Andre geovekstpartar har óg rett til å møta. Dette kan vere Jernbaneverket, Forsvarets bygningsteneste mv. Underutvala for plan og tematiske geodata er utelate som faste utval. I staden vert det oppretta eigne arbeidsgrupper/prosjektgrupper ved behov. Arbeidsutvala bør vært representert med brei samansetjing av fagpersonell. Om ikkje anna er bestemt skal Kartverket vere representert i alle utvala og ha anten leiar- eller sekretærfunksjonen. 2.4.5 Årlege Norge digitalt-møte (årsmøte) i regionane Det blir gjennomført årlege møte for alle kommunane og fylkespartane i en region. Det årlege Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drive etter formålet og etter dei sentrale og lokale retningslinene. På møtet vil normalt slike saker bli behandla: melding om arbeidet føregåande år, årsrekneskap for prosjekta, presentasjon av ny geodataplan, innmelde saker, presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til utvala. 2.4.6 Årssyklus for geodataplanen Aktivitetane i utvala vil i stor grad vere knytt opp til årsyklusen for geodataplanen, og vil difor ha 2 3 naturlege møtetidspunkt gjennom året. For å kunne evaluere aktivitetane siste året på ein god måte, vil det vere naturleg å organisere eit årlig Norge digitalt-møte i fylket tidleg i nytt år. Side 7 av 22

Planfase Periode STANDARDISERT PLANPROSESS Aktivitet Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Kartkontoret t gjennomfører revisjon av innhaldet i planen basert på innspel og dialog med partane. Revisjonsfasen vert ofte innleia med møte i samordningsutvalet i fylket. Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Utkast til revidert plan skal vere klar innan 1.september. Denne skal behandlast i samordningsutvalet, eventuelt i et par omgangar, og vere ferdig vedteken i samordningsutvalet 15.oktober. Seinast 1. november skal planen (tekstdel og handlingsplan) leggjast ut på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Framlegg til endringar som kjem her blir avvik frå plan og teke med i neste års revisjon. Iverksetjingsfase 1.november 1.mai I denne perioden vert planen sett ut i livet. Det vert gjort avtalar mellom partane, og avtalte prosjekt vert starta opp. Rapport om kva som er gjennomført skal leggjast fram for samordningsutvalet. Figur 2: Årshjul i fylka med kopling til nasjonale arbeidsprosessar Geodataplan for Hordaland og Sogn og Fjordane 2012-1515 Vedtatt plan 1. des 2011 Side 8 av 22

Etter vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjend geodataplan liggje føre 1.november. 2.5 Geodatasamarbeid 2.5.1 I fylka har dei ulike partane ulike roller. Dei ulike fagetatane på regionalt nivå har til oppgåve å gje kommunane fagleg rettleiing innanfor sine fagfelt. Dei tek difor initiativ til etablerings- og forbetringsprosjekt og er pådrivar innanfor desse felta. Statens kartverk har ei viktig rolle som rettleiar for dei regionale partane og som rettleiar for kommunane i tekniske spørsmål ved gjennomføring av etableringsprosjekt og arbeid knytt til vedlikehaldsavtalane. Kartverket styrer normalt desse arbeida. Kommunane deltek i utførande oppgåver og rapporterer feil og manglar til regionale og nasjonale fagetatar. Partane i fylket syter for at forvaltning og finansieringa er sikra. et er å få datasetta innarbeida i forvaltning-, drift- og vedlikehaldsavtalen (FDV-avtalen). 3 Tilgang og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekkjer opp viktige prinsipp som skal liggje til grunn for den tekniske tilrettelegginga og utvikling i regi av partane. Geodata som blir produsert skal leggjast til rette best mogleg for at dei skal vere enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-partar For å kunne gje tilgang til data til alle Norge digitalt-partane finst det ein felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annan geografisk stadfesta informasjon, sjå www.norgedigitalt.no Denne portalen vert drifta av Statens kartverk på vegne av partane. Her kan du søkje etter, få vite meir om og få tilgang til det som er tilgjengeleg av slik informasjon. En del av det som vert bydd fram her er ligg ope for alle, medan andre data krev at ein er Norge digitalt-part. For å handheve dette er det etablert et verktøy kalla BAAT. Her må Norge digitalt-partane registrere seg for å kunne laste ned data, og for å kunne bruke WMS og andre tenester som berre er tilgjengelig for dei. 3.3 Formidling av geodata til kommersielle brukarar Frå og med 01.01.2011 har Statens kartverk etablert eiga formidlingsteneste og overteke formidling av eigne data, data frå geovekstsamarbeidet og andre felles datasett. Data vert levert til sluttbrukarar primært gjennom forhandlarar. Side 9 av 22

3.4 Metadata En viktig faktor for å medvirke til auka bruk av geografiske data, er dei ulike brukarne sin tilgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basane og FKB-produkta finn ein her: http://www.statkart.no/metadata/ 4 Geodatagrunnlaget I dette kapitlet er det beskrive status, målsetjing og tiltak for ulike produkt og datasett. Identifikator Det skal brukast ein identifikator for kvart prosjekt, som skal gå fram av handlingsplanen, i oversiktskarta og eventuell omtale i tekstdelen. Identifikatoren skal vere ein unik ID bygd opp slik: år-fylkesnr-løpenummer (eks. 2012-15-01). Det er ynskjeleg at denne identifikatoren føl prosjektet frå start til sluttoppgjer. Om kartbilete: Det vert laga oversiktskart med identifikatorane for planlagde prosjekt i handlingsplanen på fylkesnivå. skal visast i metadatakatalogen. http://www.statkart.no/metadata/ 4.1 Standardar og produktspesifikasjonar Geovekstforum har ansvar for å utarbeide og revidere produktspesifikasjonar for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonane baserer seg på SOSI-stadarden. Det er ein føresetnad at alle data og produkt utarbeida i regi av geovekstsamarbeidet føl dei gjeldande standardar og spesifikasjonar. 4.2 Basis geodata 4.2.1 Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag Alle data i fylka er på EUREF89. Alle fastmerke som vert etablert i geovekstsamarbeidet vert varig merka og målt i kvalitet som polygonpunkt med basis i landsnettpunkt. Dette punktgrunnlaget er tilgjengeleg på fylkeskartkontoret sine nettsider. Det er utvikla eigen transformasjonsformel frå NGOkoordinatar til EUREF89 for kvar kommune. Formlane er tilgjengelege frå fylkeskartkontoret. Vertikalt grunnlag NN1954/ NN2000 Side 10 av 22

Alle kommunane i Hordaland og Sogn og Fjordane nyttar i dag høgdebasis NN1954. Dette nasjonale høgdegrunnlaget er forelda. Det er vedteke innføring av nytt forbetra høgdegrunnlag NN2000. Innføre NN2000 i perioden 2012 2014 i samsvar med målsetjinga til Geovekstforum. Prioritere innføring i kommunane med størst avvik Skipe regionale geovekstprosjekt for innføring av NN2000 etter handlingsplanen i kap 6. 4.2.1.1 Posisjonstenester CPOS-nettet er ferdig utbygd i både Hordaland (2010) og Sogn og Fjordane (2008) Posisjonstenestene vert drifta av SATREF v/statens kartverk geodesi 4.2.2 Topografiske data 4.2.2.1 Terrengform og laserskanning Terrengdata frå laserskanning er etablert i deler av fylka. For full oversikt, sjå i metadatakatalogen: www.statkart.no/geovekst (under fana Georef ) I kystkommunane: etablere heildekkande terrengdata frå laserskanning. I fjordlandskapa: etablere terrengdata frå laserskanning i område med busetting, infrastruktur og produktiv skog, og i skred- og flaumutsette område Skipe kostnadseffektive geovekstprosjekt for laserskanning etter handlingsplanen i kap 6. Prioritere kommunar utsett for skredfare, har stor aktivitet, eller som manglar eller har utdatert terrengdatagrunnlag 4.2.2.2 Vegsituasjon, jernbane og lufthamn Alle FKB- B/C-område er kartlagde, men ein finn i mange område gamle, utdaterte data med dårleg teknisk kvalitet. FKB-B data skal ikkje vere eldre enn 10 år. I område med stor byggjeaktivitet må det kartleggjast på nytt kvart 3-5 år Side 11 av 22

Sette i gang kostnadseffektive geovekstprosjekt og sikre brukarane tilgang til gode geodata etter handlingsplanen i kap 6. 4.2.2.3 Vatn og vassdrag Alle FKB- B/C-område er kartlagde, men ein finn i mange område gamle, utdaterte data med dårleg teknisk kvalitet. Dei mest detaljerte kartdataa skal vere verifisert og à jour i periodar som ikkje er lenger enn 5-10 år. I område med stor byggjeaktivitet må det kartleggjast på nytt kvart 3-5 år Sette i gang kostnadseffektive geovekstprosjekt og sikre brukarane tilgang til gode geodata etter handlingsplanen i kap 6. 4.2.2.4 Areal og ressurskart - AR5 Alle kommunar har hatt 1.gongs periodisk ajourhald av AR5 i samband med gardskartprosessen. Fleirtalet av kommunane i fylka er ferdig med gardskartprosessen. Få AR5 inn som fast del i det årlege ajourhaldet for dei kommunane som er ferdige med gardskart. Gjennomføre periodisk ajourhald for dei kommunane som har behov for dette. Planen blir utarbeida i samråd med Skog og landskap. Lage geovekstprosjekt for periodisk ajourhald av AR5 etter plan. Kurs i ajourhald av AR5 i samarbeid med Fylkesmannen sin landbruksavdeling og Skog og landskap 4.2.2.5 Bygg Alle FKB- B/C-område er kartlagde, men ein finn i mange område gamle, utdaterte data med dårleg teknisk kvalitet. Dei mest detaljerte kartdataa skal vere verifisert og à jour i periodar som ikkje er lenger enn 5-10 år. I område med stor byggjeaktivitet må det kartleggjast på nytt kvart 3-5 år Side 12 av 22

Sette i gang kostnadseffektive geovekstprosjekt og sikre brukarane tilgang til gode geodata etter handlingsplanen i kap 6. 4.2.2.6 Andre fotogrammetriske FKB-data Alle FKB- B/C-område er kartlagde, men ein finn i mange område gamle, utdaterte data med dårleg teknisk kvalitet. Dei mest detaljerte kartdataa skal vere verifisert og à jour i periodar som ikkje er lenger enn 5-10 år. I område med stor byggjeaktivitet må det kartleggjast på nytt kvart 3-5 år Sette i gang kostnadseffektive geovekstprosjekt og sikre brukarane tilgang til gode geodata etter handlingsplanen i kap 6. 4.2.2.7 Sjøkart og informasjon om djupner Statens kartverk har ferdigstilt etableringa av ein nasjonal primærkystkonturbase, ein felles kystkontur for sjø- og landkart. Ha eins og oppdaterte kystkonturdata i Felles kartdatabase Vann og Primærdata kystkontur Ajourhalde primærdata kystkontur i samband med periodisk ajourhald av Felles kartdatabase (FKB) Side 13 av 22

4.2.3 Matrikkelen 4.2.3.1 Eigedomsregistering I 2012 må ein framleis ha fokus både på å avvikle eldre delingslovsaker som er rekvirert før 2010, og på å innføre gode rutinar for handsaming av saker etter matrikkellova. Statens kartverk Bergen vil organisere særskilte møte med kommunane for å sette fokus på dette. Emne for møta vert mellom anna mellombels forretningar, adresseringsprosjekt, føring av bygningsopplysningar, arkivrutinar, tilgang til matrikkelopplysningar og dokumentasjonskrava til oppmålingsforretning. I desse møta vil ein også kunne drøfte faglege problemstillingar. Utvikle rutinar for vedlikehald av matrikkelen i samsvar med regelverket i ny matrikkellov. Utvikle fagleg nettverk mellom kommunane, Kartverket og dei store brukarane av eigedomsdata i geodatasamarbeidet Syte for gode tenester for rettleiing i arbeida etter matrikkellova Opplæring av personar som skal føre matrikkelen Utvikle gode rutinar for vedlikehald av matrikkelen i samsvar med regelverket i ny matrikkellov. Å støtte opp om arbeidet med forbetring av eigedomsinnhaldet i tiknyting til gardskart i kommunane. Setje fokus på kommunane sine oppgåver etter matrikkellova i møte med kommuneleiing og fagpersonar. 4.2.3.2 Adresser Primærbruken av adresser er for å finne fram, men like viktig er adresser som datakopling i sentrale offentlege register. Statistisk sentralbyrå, Skattedirektoratet og Posten er eksempel på store offentlege brukarar av adresseinformasjon. Det er ein auka bruk av adresse som inngangsnøkkelen til søk på kartløysingar på internett, og i GPS posisjoneringsverktøy i redningsteneste, transportnæring og til privat bruk. Det er ei viktig nasjonal satsing å få etablert gateadresse/områdeadresse. Dette gir store samfunnsøkonomiske gevinstar. Side 14 av 22

I Hordaland og Sogn og Fjordane vil ein følgja opp det nasjonale prosjektet for overgang til vegadresser. Innanfor planperioden skal alle kommunane ha sett i verk arbeid for å gå over til vegadresser. I løpet av planperioden må Geodatautvalet vere pådrivar for å få etablert eit fellesprosjekt, der målet er å få etablert gate-/områdeadresser for alle kommunane i fylka. Geodatautvalet støttar ei lokal satsing der brukarar, kommunar og Kartverket går saman om prosjekt ut frå ei sentral tilrettelegging. Arbeidet kan organiserast og samfinansierast etter mal av Geovekst-prosjekt for den einskilde kommune, eventuelt prosjekt over fleire kommunar der dei bør gå saman om felles adresseområde 4.2.3.3 Bygning I matrikkellova er det pålegg om å føra bygningsdata i matrikkelen i tilknyting til godkjenning av byggesaker. Mange kommunar har etterslep med å føre byggesakene i matrikkelen. Fleire kommunar skal føre bygningsdata innan fristen i matrikkellova. Gjennomføre fagdagar om føring av bygningsinformasjon Synleggjere etterslepa i møte med kommuneleiing og fagpersonar i kommunane. 4.2.3.4 Matrikkelkart --- 4.2.3.5 Mellombels forretningar Statistikken syner at det er registrert 997 mellombels forretningar i Hordaland og Sogn og Fjordane. Våren 2010 var det tilsvarande restanse av 1465 saker. Alle kommunane skal i 2012 avslutta mellombels forretningar etter delingslova. Med å synleggjere statistikken over mellombels forretningar vil geodatautvalet motivere kommunar som ikkje får fullført forretningane til anten å samarbeide med kommunar som har ledig kapasitet eller leige inn private landmålarar. Drøfte tiltak direkte med kommunar som ikkje sjølv skaffar ekstra ressursar for å gjennomføre sakene. Side 15 av 22

4.2.3.6 Digitale kretsar --- 4.2.4 Infrastruktur 4.2.4.1 FKB - leidningar Alle FKB- B/C-område er kartlagde, men ein finn i mange område gamle, utdaterte data med dårleg teknisk kvalitet. Dei mest detaljerte kartdataa skal vere verifisert og à jour i periodar som ikkje er lenger enn 5-10 år. I område med stor byggjeaktivitet må det kartleggjast på nytt kvart 3-5 år Utarbeide rettleiar for vedlikehald av leidningsdata til bruk for E-verka Sette i gang kostnadseffektive geovekstprosjekt som sikrar brukarane tilgang til gode geodata. 4.2.4.2 FKB-Vegnett (Vbase) Vbase er av varierande kvalitet i fylka. I nokre kommunar manglar store adresseringsprosjekt i vbase. Dei kommunane som er oppdatert i 2010 og 2011 har grei kvalitet. Oppdatere vbase i 15 kommunar kvart år Prioritere kommunar med stort avvik i registrerte gateadresser mellom vbase og matrikkel Heve kompetansen hjå kommunane om ajourhald av vegnett Korte ned tida i prosessen for vedlikehald av VBASE frå innmelding av endring til ferdig oppdatert base Inkludere fotogrammetrisk ajourhald av vegnett i geovekstprosjekt Arrangere kurs i ajourhald av FKB-Vegnett 4.2.4.3 Nasjonal traktorvegdatabase Traktorvegar vert berre registrert i FKB-Veg. Det ligg føre planar nasjonalt om ein traktorvegdatabase. Følgje sentrale rettesnorer omkring lagring av traktorveg Side 16 av 22

Ta vare på traktorvegnummer som..informasjon i FKB-Veg for enkel overgang til traktorvegbase. 4.2.5 Stadnamn Massiv innlegging av namn frå Kartverket sine kartseriar er fullført. Nye vedtak vert lagt inn etter melding frå vedtaksorganet. Innlegging av adressenamn og namn frå tekstdata i FKB-B er mangelfull i mange kommunar. Stadnamnregisteret skal til ei kvar tid vere oppdatert med nye vedtak. Innlegging av adressenamn og andre stadnamn frå FKB-B skal gjennomførast etter kvart som det kommunale adressematerialet vert tilrettelagt. Innarbeida rapporteringsrutinane for vedtak om vegnamn i kommunane. Kommunane tek i bruk SSR Sak i sakshandsaming av adressenamn og ved innsamling av stadnamn. 4.2.6 Biletdata 4.2.6.1 Ortofoto Oversikt over kva område som er dekt av ortofoto finn ein i metadatakatalogen: www.statkart.no/geovekst Det er dei siste åra prioritert kommunedekkande ortofotografering i Geovekst-regi. Frå 2012 får den nasjonale omløpsfotograferinga forbetra kvalitet, til GSD25. Dette er god nok kvalitet i fjellområde og utmark. Plan for omløpsfotograferinga ligg i metadatakatalogen. Det er rekna med at deler av ortofoto i geovekst kan erstattast med omløpsfotograferinga. Partane i geovekst dekker i så fall deler av omløpskartlegginga. Dette kan verte om lag kr 40 pr km2. Ha oppdaterte ortofoto i Geovekst for alle område med bygningar, infrastruktur og jordbruk. Ortofoto skal ikkje vere eldre enn 5 år Prioritere god stripebredde, mellom anna gjennom å nytte seg av full bildedekning ved fotografering og tilpassing til laserskanna areal Dekke ekstrakostnad av heva kvalitet i omløpsfoto gjennom Geovekstsamarbeidet Setje i gang kostnadseffektive geovekstprosjekt etter handlingsplanen i kap 6. Side 17 av 22

4.2.6.2 Flyfoto og satelittbilder Flyfoto vert teke i samband med FKB-kartlegging og ortofotografering. Alle flyfoto som vert teke opp i geovekstarbeidet blir arkivert i jpg og tiff-format ved fylkeskartkontoret og endeleg lagra i Sentralbildearkivet for flyfoto. Det sentrale flybildearkivet inneheld alle flyfoto frå 1935. Dette arkivet blir no digitalisert, Deler av fotomaterialet kan vere aktuelt å produsere som ortofoto lokalt i fylka. 4.2.6.3 Skråfoto Skråfoto blir levert av kommersielle aktørar direkte til dei einskilde brukarane. Det har ikkje vore aktuelt å samordna innkjøp av skråfoto i geodatasamarbeidet. 4.2.7 Nasjonale kartseriar Kartserien 1:50.000 og dei digitale kartseriane N50 og mindre er heildekkande og vert fortløpande vedlikehaldne i Hordaland og Sogn og Fjordane. Vedlikehaldet vert utført av Statens kartverk. Informasjon om N50 Kartdata 4.3 Plandata 4.3.1 Kommunalt planregister 13 kommunar i Hordaland og 12 i Sogn og Fjordane har etablert digitalt planregister (kjelde: Miljøverndepm). Alle kommunane skal ha tilgang til digitalt planregister i løpet av planperioden. Planregisteret skal så langt råd vere basert på vektoriserte planar. Starte prosjekt i regi av geodatasamarbeidet som kan støtte opp arbeidet i grupper av kommunar eller regionar. -- 4.3.2 Regionplanar Side 18 av 22

4.3.3 Kommuneplanar og kommunedelplanar 32 av kommunane i Hordaland har digital kommuneplan. I Sogn og Fjordane starta mange av kommunane opp revisjonsarbeida i 2008 og 2009. Mange av desse har plan under sluttføring hausten 2011. Geodatautvalet vil påverke kommunane til å utarbeide digitale kommuneplanar og kommunedelplanar i god teknisk kvalitet. Digital plan skal kunne lastast ned frå Norge digitalt av andre partar når han er vedteken. Utarbeide oversikt over år for rullering av kommuneplan for alle kommunar. Følgje opp alle kommunar med rullering: - Yte hjelp til kommunane om teknisk standard i digital planlegging. - Kontrollere teknisk kvalitet i alle kommuneplanar som vert lagt ut på høyring. Kontrollere alle planar som er vedtekne tidlegare som ikkje har vore gjennom teknisk kontroll. Gjennomføre restarbeida i plan- og temadataprosjektet i Sogn og Fjordane. 4.3.4 Reguleringsplanar Det er mange analoge reguleringsplanar. Mange kommunar har skanna eller er i ferd med å skanne eldre planar. Få kommunar har vektorisert plangrunnlaget. Eksisterande digitale planar har varierande teknisk standard. Alle nye planar blir utarbeida i aktuell SOSI-standard Alle eksisterande planar vert konvertert til aktuell SOSI-standard. Yte hjelp til kommunane om teknisk standard i digital planlegging, til kontroll av planar og konvertering til aktuell SOSI-standard. Etablere prosedyrar for teknisk kontroll og tilbakemelding i tilknyting til høyring av nye planar. 4.4 Temadata Tematiske geodata er data som beskriv fagspesifikke tema frå ulike fagområde. I Norge digitalt har statlege etatar lagt til rette sine tematiske data I denne geodataplanen blir det omtala eventuelle temadatasett der det er spesielle regionale utfordringar eller satsingar, og temadatasett som kan vere aktuelt å ta inn i FDV-avtalen. Side 19 av 22

4.4.1 Tema i Hordaland og Sogn og Fjordane Tematiske data blir ofte samla inn i for spesielle planoppgåver utan at dei blir tatt vare på eller gjort tilgjengeleg for andre. Det manglar kunnskap om ferdige tematiske data og korleis dei kan nyttast i planarbeid. Auka bruk av eksisterande datasett ved å gjere tema lettare kjent og tilgjengeleg. Ta vare på lokale temadata som har varig verdi ved å standardisere registreringane og gjere datasetta tilgjengelege i Norge digitalt. Identifisere om lag 10 temadatasett/temaområde som er viktige for planarbeid og som ein skal arbeide spesielt med i våre fylke. Sørgje for at kommunen har tilgjengeleg og nyttar alle prioriterte temadata til bruk i rullering av kommuneplan Arbeide for at kommune/fylke tar inn temadata frå nasjonale partar i kommunale/fylkesvise innsynsløysingar og saksbehandlarane sine verktøy Arbeide for at temadata frå kommune og fylke blir tilgjengeleggjort gjennom Norge digitalt, som sosidata og wms. 4.5 Det offentlige kartgrunnlaget Basis kartdata inkludert FKB-data, ortofoto og plandata, og utvalde temadatasett vil inngå i det offentlege kartgrunnlaget. 5 Kompetanse Her er tatt med kurs som vert sett verk innanfor geodatasamarbeidet. På plansida vil geodatamiljøet stille på planfaglege kurs arrangert av fylkesmann og fylkeskommune. Arrangere kurs i tema som er viktige for forbetra registrering i felles geodatabasar. for 2012 Basis geodata: Kurs i vedlikehald av bygg og vegnett Kurs i arealressurskart AR5 Plan- og temadata: Kurs i SOSI og SOSI plan Kurs i korleis finne fram og utnytte data i Norge digitalt Matrikkel Side 20 av 22

Opplæring av personar som skal føre matrikkelen. Kursopplegget er under revisjon. Det kan hende at kursopplegget frå hausten blir eit felles landsdekkande opplegg. Fylkeskartkontoret i Bergen vil inntil så skjer ha dette opplegget: 1. kurs 23. 28. januar 2012 2. kurs 16.- 20. april 2012 3. kurs 27. - 31. august 2012 4. kurs 12. 16. november 2012 Fagdagar i matrikkeltema 6 Handlingsplan Kalkylar i nye geovekstprosjekt I denne handlingsplanen er kostnadane retningsvisande overslag før detaljplanlegging av prosjekta. Alle kostnader er inkludert mva. Kostnadsdelinga mellom partane er gjort ut frå erfaringstal i liknande prosjekt. Andre partar enn det som er teke inn i tabellane kan vere aktuelle i somme prosjekt. Partskostnader i geovekstprosjekt vert normalt delt over 2 (3) år. Kalkylar i NN2000-prosjekt I denne handlingsplanen er kostnadane retningsvisande overslag før detaljplanlegging av prosjekta. Kalkylar i vedlikehaldsprosjekt. Kalkylane er basert på 2011-tala og vil bli justert. Kostnadane i vedlikehaldet byggjer på byggeaktiviteten i kvar kommune. Byggestatistikken for 2011 blir lagt til grunn for dei endelege kostnadane i vedlikehaldet for 2012. Kalkylar i AR5-prosjekt - periodisk ajourføring av markslagskart. Kalkylane byggjer på kriteria fastsett av Geovekstforum og er så langt råd endelege kostnader og kostnadsdeling. 6.1 Handlingsplan (excel-fil søkbar) 6.2 Handlingsplan (.pdf) Side 21 av 22