Rammevilkår for den nordiske gravferdsvirksomheten Nordisk kongress Oslo 5. sep. 2013 Øystein Dahle KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, Norge
Rammevilkår ytre vilkår som mest bestemmes av andre Jus Organisering Gravferdsvirksomheten Økonomi Aktører
Hva er felles for Norden? Den nordiske modellen? Felles for Norden: Gravferdsvirksomheten en del av et offentlig velferdstilbud som er lovregulert men med noe brukerbetaling En luthersk folkekirke har hovedansvar for gravferdsvirksomheten Lokal forvaltning men nasjonale standarder
Hva er felles for Norden? Den nordiske modellen? Del II Felles gravplasser/kirkegårder er dominerende Nærhet mellom kirke og gravplass/kirkegård Samspill mellom pårørende begravelsesbyrå trossamfunn og gravferdsvirksomheten Avgifter kun for å dekke utgifter Stor tillit, kvalitet og kompetanse
Gravferdssektoren sammenliknet med utvalgte kommunale tjenester i Norge I figuren er resultatene regnet om fra en 6 punkt skal til en kvalitetsindeks på 0-100. Et gjennomsnitt på 5,02 (regnet ut fra alle spørsmål bortsett fra de generelle holdningsspørsmålene) gir en omregnet skå på 83,67. Resultatene fra de andre tjenestene bygger på TNS Gallups nasjonale undersøkelse om brukertilfredshet med kommunale tjenester i 2003.
Organisering ansvar menighet = församling Danmark: Over 2000 menighetsråd og prest er gravferdsmyndighet. ( - 11 kommuner) Stor forskjell på storby og land Presten er sentral for alle på landet Aktiv stat i standardisering/kvalitet
Organisering ansvar Sverige Gravferdsmyndighet er lokal församling el. samfällighet/pastorat (ca 750). Utvikling mot større enheter og grunnlag for egen kirkegårdssjef Offentlig länsstyrelse är tillsynsmyndighet + ombud.
Organisering ansvar Finland Församlingens ansvar (store sokn, ca 430) Få ikke-kirkelige gravplasser Statlig myndighet på regionalt nivå tar overordnede beslutninger
Organisering ansvar Island Island: Gravferdsforvaltning utpekt av menighetsråd Stor vekt på slekt og familietilhørighet Mer selvstendig gravferdsforvaltning?
Organisering ansvar Norge Norge: Kirkelig fellesråd (428 samfällighet i en kommune) er gravferdsmyndighet. Prestene har ikke ansvar Nærhet mellom kommune og kirke Nøktern drift
Organisering ansvar Er kirkelig gravferdsansvar en framtidsrettet løsning? Vil vi ha dette om 20 år? Grunnlag for kompromiss/mellomløsninger?
Økonomi Danmark: Kirkeskatt og avgift fra brukerne (ulikt medlem/ikke medlem) Sverige: Egen gravferdsskatt fastsatt av stat. Lik skatt over hele landet fra 2016 Finland: Del av samfunnsskatt + avgift Island: Gravferdsskatt Norge: Kommunal bevilgning/tilskudd til hele kirkens virksomhet + avgift Vil det gå mot mer brukerbetaling? Økt økonomisk skille mellom kirke og gravferd?
Tilrettelegging for nye gravskikker/nye kulturer Finland... den avlidnes åskådning och önskemål respekteras. Religionsfriheten följs samt jämlik och värdig behandlig. Norge Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn Dialogmøte med alle tros- og livssynssamfunn på stedet Sverige Religionsfrihet vektlagt ved skille stat/kirke Vektlegging på ombudet ansvar Danmark Kommunene kan etablere nøytrale gravplasser Diskusjonen senere enn i de andre nordiske land?
Gravplassen I alle de nordiske land er gravplassene offentlige, dvs de kan brukes av alle innbyggere - selv om de er vigslet av den lutherske kirke. Men; I Danmark er tilknytningen mellom kirke og kirkegård sterk, og det er økende diskusjon om nøytrale gravplasser I Finland avskilt konfessionslöst gravområde på de felles gravplassene. Egne gravplasser lite brukt. I Sverige og Norge stor aksept for felles gravplass for alle, men åpenhet for egne felt. Norge; Åpenhet for flerreligiøs praksis/vigling
Kremasjon og festetid Kremasjon: Danmark og Sverige: Nesten 80 % Finland: Ca 44 % Norge: 37 % Island: 26 % Fredningstid: Norge, Sverige, Finland og Danmark har enten 20 eller 25 år for kister. Island: 75 år! Kistebegravelser og lang fredningstid gir større plassbehov og større fokus på jordsmonn og nedbryting
Avslutning I. Vi har mye felles. Felles historie. Felles løsninger. Og felles nye utfordringer. II. Vil vi utvikle oss i samme retning og bli mer lik hverandre? Eller vil vi gå hver vår vei? III. Vi har uansett mye å lære av hverandre og vi kan hente erfaringer hos hverandre. Ja til Nordisk samarbeid!