srapport Valhall og Hod 211 Side 1 av 6 srapport for Valhallfeltet og Hod 211 Forus, 1. mars 212 Utarbeidet av: Godkjent av: Generell informasjon
srapport Valhall og Hod 211 Side 2 av 6 Generell informasjon Denne utslippsrapporten omfatter utslipp til luft og sjø fra Valhallfeltet, inklusive Hod for 211. Ansvarlig for utgivelsen er BP Norges HMS avdeling. Kontaktperson i BP er HSSE Advisor ytre miljø, Kristin Ravnås (tlf. 52 1 37 95, kristin.ravnaas@no.bp.com). Valhallfeltet er lokalisert i Nordsjøen i den sørvestlige delen av norsk kontinentalsokkel nær delelinjene med britisk og dansk sektor. Alle reservene ligger på norsk side av delelinjen. Hod-feltet samt Valhall Flanke Nord og Sør er satellittfelt til Valhall og er utbygget med enkle ubemannede brønnhodeplattformer som sender olje og gass i trefase rørledninger til Valhallfeltet for prosessering. BP Norge er sertifisert i henhold til miljøstandarden ISO 141. Sentralt i miljøstyringssystemet er en miljøplan som oppdateres årlig. Denne tar utgangspunkt i de signifikante miljøaspektene (miljørisiko), og fokuserer på konkrete tiltak for å redusere utslipp til luft (klimagasser og andre luftutslipp), utslipp til sjø og avfall. Hvert år utarbeides en miljøredegjørelse som kan finnes på www.bp.no. Generell informasjon
srapport Valhall og Hod 211 Side 3 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Feltets status...5 1.1 Generelt...5 1.2 Eierandeler...7 1.3 Produksjon av olje og gass...7 1.4 Gjeldende utslippstillatelser...1 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon...1 1.6 Status for nullutslippsarbeidet...1 1.7 Miljøprosjekter / forskning og utvikling...11 1.8 Aktiviteter relatert til boreoperasjoner...12 2 fra boring...13 2.1 Boreaktiviteter...13 2.2 Boring med vannbasert borevæske...13 2.3 Boring med oljebasert borevæske...14 2.4 Boring med syntetisk basert borevæske...14 3 til vann...15 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg...15 3.2 av olje...16 3.3 av forbindelser i produsertvann...17 4 Bruk og utslipp av kjemikalier...21 4.1 Samlet forbruk og utslipp...21 4.2 Bore og brønnkjemikalier (Bruksområde A)...22 4.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B)...23 4.4 Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C)...24 4.5 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D)...25 4.6 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E)...25 4.7 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F)...26 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G)...27 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H)...27 4.1 Reservoarstyringskjemikalier (Bruksområde K)...27 5 Miljøvurdering av kjemikalier...28 5.1 Oppsummering av kjemikalier...28 5.2 Bore og brønnkjemikalier (Bruksområde A)...3 5.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B)...31 5.4 Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C)...31 5.5 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D)...32 5.6 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E)...33 5.7 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F)...33 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G)...34 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H)...34 5.1 Reservoarstyringskjemikalier (Bruksområde K)...35 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser...36 6.1 Kjemikalier som inneholder Miljøfarlige Forbindelser...36 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensinger i produkter...36 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter...36 7 til luft...37 7.1 Forbrenningsprosesser...37 7.2 ved lagring og lasting av olje...39 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering...39 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer...39 8 Akutte utslipp...4 8.1 Akutte oljeutslipp...4 8.2 Akutte kjemikalieutslipp...41 8.3 Akutte utslipp til luft...41 9 Avfall...42 9.1 Farlig avfall...42 9.2 Kildesortert avfall...46 1 Vedlegg...47 1.1 Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype...47 Innholdsfortegnelse
srapport Valhall og Hod 211 Side 4 av 6 1.2 Kjemikalier per funksjonsgruppe...48 1.3 Analyser...55 1.4 Tabeller...59 1.5 Figurer...6 Innholdsfortegnelse
srapport Valhall og Hod 211 Side 5 av 6 1 Feltets status 1.1 Generelt Feltet ligger i blokk 2/8 og ble oppdaget i 1969. 92,8% av reservene ligger sør i blokk 2/8 (utvinningstillatelse 6) og 7,2% i blokk 2/11 (utvinningstillatelse 33). Valhallfeltet ble bygget ut, og startet produksjonen, i 1982. Fra Valhall er avstanden til land ca. 28 km til fastlands-norge (Lista), ca. 295 km til Danmark og ca. 327 km til England (Farne Islands). Valhall ligger helt syd i Ekofisk regionen, kun Hod ligger lenger syd (ca. 12 km). Avstanden fra Valhall til dansk sektor er ca. 14,5 km. I tillegg har feltet to ubemannede flankeplattformer en i sør og en i nord, begge ca. 6 km fra feltsenteret. Olje og NGL transporteres i rørledning til Ekofisksenteret for videre transport til Teeside. Gass transporteres i rørledning til Norpipe for videre transport til Emden. Vanndypet ved Valhall er 69 m. Milepæler: Valhallfeltet ble satt i produksjon i 1982. Valhallfeltet produserer olje og gass fra kalksteinsformasjoner. Valhall var et av de første feltene som startet med injeksjon av oljeholdig borekaks og oljeholdig slam i 1993. Seinere ble også kalkslam fra prosessanlegget injisert på denne måten. Ny injeksjonsplattform (IP) ble installert i 23, og Valhall begynte å injisere sjøvann i januar 24. I 26 ble reinjeksjon av produsertvann startet opp men grunnet reservoarutfordringer med produsert vann injeksjon fikk vi i 211 tillatelse fra Klif til å gå bort fra strategi om reinjeksjon av produsert vann som trykkstøtte. Valhall flanke Sør og Nord ble bygget ut i 22 og 23 og produksjonen er startet opp fra begge felt. Installasjonene er forsynt med kraft via kabel fra Valhall, hvilket medfører reduserte utslipp til luft, samt lavere risiko for akuttutslipp av diesel i forhold til alternativet, som er dieseldrevne generatorer. Plattformene og rørledningene er bygget i materialer som medfører minimale behov for kjemikalier i driftsfasen. Valhall feltet er under full ombygging med ny produksjon og boligplattform(ph). PH topside ble løftet på plass i juli 21. Fokuset er sikker drift av de gamle installasjonene inntil endelig igangkjøring av ny PH og strømforsyning via kabel fra land i løpet av 212. PH vil overta som bolig- og prosessplattform i løpet av 212, når PCP fases ut. vi har også søkt om å benytte QP som boenhet i tillegg til PH ut 214. Den nye boligenheten på PH har 18 sengeplasser. Produksjon fra eksisterende boreplattform (DP) vil fases ut over noen år fra 213. I mellomtiden vil produksjonen rutes til den nye plattformen (PH) for prosessering. Plattformene IP og WP vil beholdes ut lisensperioden iht dagens planer. Den nye PH plattformen, som er i utbyggningsfasen, ble i 211 tilknyttet kraftforsyning fra land og hele feltet har i perioder operert på landstrøm i prøvedrift. Valhall feltet får i løpet av 212 permanent kraftforsyning fra land. Strømanlegget vil være designet for en kapasitet på 78 MW levert på Valhall. Kraftforsyning fra land er konsekvensutredet i en egen prosess. I forbindelse med ny bolig og produksjonsplattform (PH) utredet BP Norge ulike alternativer som medførte beslutning av og elektrifisering med strømkabel fra land, som ble vurdert til å være best tilgjengelig teknologi (BAT). Likeså er det valgt lukket fakkel (HP og LP fakkel) som også er vurdert til å være BAT. Videre så bruker vi varmen som genereres i kompressor toget til å varme opp all prosess /innkommende væskestrømmer, og utnytter dermed kompressor generert varme som er skapt av strøm fra land Valhallfeltet består i dag av 6 separate plattformer forbundet med hverandre med en gangvei. Boligplattform (QP), boreplattform (DP), produksjonsplattform (PCP), brønnhodeplattform (WP), injeksjonsplattform (IP) og PH ( ny produksjons- og hotellplattform). For å øke tilgjengeligheten til reserver i flankeregionene av feltet er det installert egne brønnhodeplattformer i disse områdene Valhall Flanke Nord og Valhall Flanke Sør (VFN og VFS). Valhall Flanke Sør ble installert i 22, og boring av brønner med boreriggen West Epsilon startet opp. Begge flankeplattformene har i løpet av 211 fått innstallert moduler for gassløft av brønner, for økt utvinning. I 212 er det startet opp et nytt boreprogram med Maersk Reacher på Valhall flanker Feltets status
srapport Valhall og Hod 211 Side 6 av 6 og det pågår konvertering av brønner for gassløft. I 23 ble også Valhall Flanke Nord installert. Valhall Flanke Sør kom i produksjon i mai 23 mens Flanke Nord kom i produksjon i januar 24. Produksjonen fra flankene transporteres i rørledning til Valhall PCP for prosessering og videre eksport. I tillegg til produksjonen fra flankene blir også produksjonen fra Hodfeltet prosessert på Valhall. Hod er utbygd med en ubemannet plattform og fungerer som et satellittfelt til Valhall. Hod ble satt i produksjon høsten 199. Fra Valhall blir oljen transportert i rørledning til Ekofisk senter og videre i rørledning til Teeside i UK. Gassrørledningen fra Valhall er direkte tilknyttet gassrørledningen til Emden i Tyskland. Feltets status
srapport Valhall og Hod 211 Side 7 av 6 1.2 Eierandeler Tabell 1 Eierandeler på Valhallfeltet og Hod Operatør/partner Valhall Eierandel BP Norge AS 35,95 % Hess Norge AS 64,5 % Operatør/partner Hod Eierandel BP Norge AS 37,5 % Hess Norge AS 62,5 % 1.3 Produksjon av olje og gass Tabell 2 Oversikt over utvinnbare og gjenværende reserver, per 31.12.1 (kilde: www.npd.no) Utvinnbare reserver Valhall Gjenværende reserver Valhall Olje [mill Sm 3 ] Gass [mrd Sm 3 ] NGL [mill tonn] Kondensat [mill Sm 3 ] Olje [mill Sm 3 ] Gass [mrd Sm 3 ] NGL [mill tonn] Kondensat [mill Sm 3 ] 145,5 26,9 5,4, 42,2 6,7 2,2, Utvinnbare reserver Hod Gjenværende reserver Hod Olje [mill Sm 3 ] Gass [mrd Sm 3 ] NGL [mill tonn] Kondensat [mill Sm 3 ] Olje [mill Sm 3 ] Gass [mrd Sm 3 ] NGL [mill tonn] Kondensat [mill Sm 3 ] 9.9 1.7.4..6.1.1. Dataene i tabell 2 er hentet fra www.npd.no og er sist oppdatert på denne siden 31.12.21. Figur 1 gir en oversikt over historisk produksjon av olje og gass fra Valhall og Hod, samt prognoser for de neste årene. Prognosene er hentet fra revidert nasjonalbudsjett 211 (RNB212). 7 1 4 6 1 2 Sm3 olje 5 4 3 2 1 8 6 4 Sm3 gass x 1 1 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 Sm3 olje Mill Sm3 gass Prognose Olje, Sm3 Prognose Gass, Mill Sm3 Figur 1 Historisk produksjon på Valhallfeltet (inkl. Hod), samt prognoser for kommende år (data fra RNB212) Feltets status
srapport Valhall og Hod 211 Side 8 av 6 35 14 3 12 CO2 25 2 15 1 1 8 6 4 NOx 5 2 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 CO2 NOx Figur 2 Historiske utslipp av CO 2 og NO X på Valhallfeltet (inkl Hod), samt prognoser for kommende år (data fra RNB212) Det er full ombygging av Valhallfeltet (Valhall re-development). Dette innebærer strøm fra land, hvilket betyr at utslipp fra forbrenning av fuelgass opphører fra og med 213. Svingningene skyldes boreaktiviteter og utslipp fra innleide rigger. Tabell 3 EW-tabell 1.a Status forbruk Valhall og Hod Valhall Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 338 72 8 51 3 87 47 Februar 49 39 44 7 7 443 53 213 176 Mars 229 41 379 34 8 277 49 1 269 216 April 187 93 362 456 8 685 8 1 517 785 Mai 138 425 297 521 8 44 34 1 23 29 Juni 151 39 353 351 7 367 776 1 8 251 Juli 62 678 359 238 3 541 736 1 641 86 August 35 768 216 September 19 396 317 45 2 71 995 721 618 Oktober 183 666 615 16 7 98 774 83 368 November 98 883 274 631 8 111 345 1 236 188 Desember 83 258 476 29 4 649 772 6 844 1 294 38 4 213 741 74 863 76 11 638 21 Hod Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 17 6 Februar 9 8 Mars 21 April 31 7 Mai 2 3 Juni 62 Feltets status
srapport Valhall og Hod 211 Side 9 av 6 Juli 82 August 25 September 19 5 Oktober 31 November 22 Desember 9 6 351 5 Tabell 4 EW-tabell 1.b Status produksjon Valhall og Hod Valhall Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 18 741 188 12 44 183 31 415 41 58 8 76 Februar 171 387 177 462 41 38 29 67 39 187 7 868 Mars 156 755 161 357 35 861 23 94 37 273 7 546 April 182 999 19 428 42 598 29 59 4 737 8 136 Mai 168 89 175 457 41 245 29 58 36 47 8 366 Juni 137 561 142 246 32 996 22 291 35 773 6 341 Juli 7 242 73 15 16 649 11 149 14 831 3 253 August 127 September 95 524 99 165 2 573 14 647 18 846 4 277 Oktober 162 17 168 149 34 845 22 24 32 241 7 725 November 157 387 162 994 34 66 22 272 27 516 7 288 Desember 99 181 12 447 21 568 14 93 27 336 4 67 1 582 693 1 64 822 366 162 249 645 35 972 74 167 Hod Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 13 397 13 21 3 221 1 312 6 63 453 Februar 7 417 7 587 1 743 854 2 418 276 Mars 6 83 7 515 1 772 612 5 323 256 April 8 187 8 27 1 898 919 3 94 297 Mai 11 427 11 579 2 83 1 33 6 173 457 Juni 1 347 1 217 2 561 1 177 6 451 392 Juli 2 942 2 734 769 314 1 572 114 August September 93 88 1 8 43 3 Oktober 5 667 5 48 928 537 2 36 25 November 1 27 1 323 231 139 569 5 Desember 4 27 3 574 644 355 1 783 132 71 784 71 334 16 58 7 557 36 389 2 635 Merk at dataene i Tabell 3 og Tabell 4 er gitt i EW av OD. I resten av rapporten er egne tall benyttet. Feltets status
srapport Valhall og Hod 211 Side 1 av 6 1.4 Gjeldende utslippstillatelser Tabell 5 stillatelse gjeldende på Valhall stillatelse Dato Referanse "Oppdatert rammetillatelse Valhall feltet" 27.1.211 211/381 Klimakvotetillatelse Valhall feltet 9.12.21 27/128-28 45.14 Det har ikke vært avvik fra gjeldende utslippstillatelser for Valhall i rapporteringsåret. 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Tabell 6 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for Status substitusjon substitusjon Optiprop coated proppants Bentone 128 LP 1 Flow improver Well life 665 Carbomul HTN Proppant (rødt kjemikalie) slippes ikke til sjø på Valhall. De ulike komponentene kan etter produksjon ikke skilles fra hverandre og produktet fungerer i realiteten som en komponent. Produktet vil etter plassering i brønn danne en permanent konsolidert sandbarriere som hindrer videreproduksjon av formasjonssand. Alternativet, vanlig gruspakkingssand vil over tid kunne følge brønnproduksjonen og skape de økonomiske og sikkerhetsmessige ulempene assosiert med sandproduksjon. Det er meget usannsynlig at det vil komme en erstatning for resindekket sand, som vil møte kravene om biologisk nedbrytbarhet, da dette er motsigende med produktets funksjon, nemlig å være en permanent barriere mot videre sandproduksjon. Bentone 128 var klassifisert som rød. Kjemikalieleverandøren startet opp nytt prosjekt i 211 mht den endring av organisk molekyl i leiren som gjør produktet rødt. Er blitt gul Y2 i 211, leiren som gjorde produktet rødt er nå erstattet med en organisk komponent som er klassifisert GUL LP-1 Flow Improver er ett rødt produkt og det finnes pr. i dag ikke gule produkter med dokumentert effekt i feltapplikasjoner, selv i høyere konsentrasjoner. I 211 har leverandøren arbeidet med å få ned andel av rød andel i produktet som er gått fra 19,18 % til,91% for LP 1 og på LP Winter er andel rødt stoff gått ned fra 21,16 til 1,6 % Rødt kjemikalie, lite sannsynlig med utfasing da det er akkurat denne egenskapen som ønskes at den ikke brytes ned. Ble omsøkt som nytt kjemikalie i 29 Gult produkt med nedbrytningsprodukt med Y3 underklassifisering. Dette produktet erstattet ett rødt kjemikalie.(carbomul HT). Kjemikalieleverandør arbeider med å få endret biodeg på komponent som gir Y3 klassifisering. Og dette arbeidet ble ferdigstilt i feb.211 og fikk gul Y1 underklassifisering. Status Ikke forbruk i 211 211 Endret til gult produkt med Y2 underklassifisering. 211 Redusert rød andel i produkt fra ca 2% til 1%. Ingen utslipp til sjø. Ingen utslipp til sjø. Forbruk 3,6 tonn. 211 - Endret til gult produkt med Y-1 underklassifisering 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Tabell 7 Status for nullutslippsarbeidet Tiltak Plan Status Miljøstyringssystemer ISO 141 Grønn BP Norge ble ISO 141 sertifisert første gang i 1997. Resertifisering foretatt i 29. Årlige oppfølgingsrevisjoner fra ekstern revisor. Boring/Brønnoperasjon Gjenbruk og gjenvinning av borevæsker Grønn Borevæsker blir gjenbrukt/gjenvunnet når det er mulig. Feltets status
srapport Valhall og Hod 211 Side 11 av 6 Reinjeksjon av oljeholdig borekaks Oppsamling og re-injeksjon av produsert oljeholdig sand eller kalk fra reservoaret Oppsamling og re-injeksjon av sementkjemikalier og overskuddsement ( linjetap o.l. fra pumper) Produksjon Re-injeksjon av produsert vann til reservoaret for trykkstøtte Boring av ny injeksjonbrønn i 211- ferdigstilles i 212 Boring av ny injeksjonbrønn i 211- ferdigstilles i 212 Boring av ny injeksjonbrønn i 211- ferdigstilles i 212 Tillatelse fra Klif til endring av strategi for håndtering av produsert vann Gul Gjennomført siden 1993. Også Valhall Flanke Nord og Sør har egne brønner dedikert for injeksjon av borekaks, og slop. I store deler av 211 har reinjeksjonsbrønn på Valhall vært utilgjengelig. Det har blitt boret en ny reinjeksjonsbrønn som planlegges ferdigstilt i 1Q 212. I 211 har derfor mesteparten av borekaks blitt fraktet til land for behandling som farlig avfall. Gul Gjennomført siden 1996 (inkluderer drenasjevann fra prosess områder). Også gjennomført på flankene, men i 211 har reinjesjonsbrønn vært utilgjengelig på Valhall og blitt sendt til land som farlig avfall. Gul Gjennomført siden 1993. Noe sement blir også sendt til land (sement m/metallspon fra mille-operasjoner kan ikke reinjiseres.). Se beskrivelse av reinjeksjonsbrønn ovenfor. Grønn I 211 har vi reinjisert /sendt til mellomlagring på tankbåt, ca 9 % av det produsert vann. Dette vannet skal reinjiseres ii reinjeksjonsbrønn ( waste brønn ). Det produserte vannet har ikke vært mulig å reinjisere for trykkstøtte i reservoaret, se kapittel 1.7. Utfasing av potensielt miljøskadelige kjemikalier Reduksjon av utslipp fra brønnstimulering Kontinuerlig fokus iht utfasingsplaner. Boring av ny injeksjonbrønn i 211- ferdigstilles i 212 Grønn Gul Utfasingsarbeidet er oppsummert ovenfor, og vi har klart å fase ut de fleste røde kjemikalier og i 211 var en milepæl ift utfasing av rødt borekjemikalie se kap. 1.5. Utfasingsplanene til alle større leverandører er inkludert i prestasjonskontrakten leverandøren har med BP. Dette medfører at det blir enda høyere fokus på utfasing av potensielt miljøfarlige kjemikalier. Tilbakestrømning av overskuddskjemikalier re-injiseres med borekaks, med unntak av proppant som gjenbrukes eller sendes til land som farlig avfall. Rørledning Redusere utslipp fra installasjon, trykktest, oppstart og drift av rørledninger Begrense utslipp gjennom materialvalg og kjemikaliesubstitu sjon. Grønn Rørledningsmaterialet på rørledningene mellom Valhall og flankene er korrosjonsresistent stål slik at behov for kjemikalier i driftsfasen er eliminert. Trykktesting ble gjort med ferskvann slik at behov for biosid ble eliminert. Bruken av fargestoff ble vesentlig redusert som følge av en ukonvensjonell trykktest prosedyre (som tidligere vellykket brukt på rørledningen mellom Ula og Tambar). Hovedandelen av kjemikaliebehandlet vann ble injisert på Valhall DP. Det benyttes korrosjonshemmer og voksinhibitor i rørledningen fra Hod til Valhall. Korrosjonshemmeren inneholder kun biologisk nedbrytbare komponenter. Voksinhibitoren er oljeløselig og utslipp til sjø er derfor minimale. 1.7 Miljøprosjekter / forskning og utvikling Elektrifisering av Valhallfeltet: I forbindelse med Valhall re-development vil Valhall feltsenter forsynes med kraft fra land i løpet av 212. Løsningen med strøm fra land vil i praksis mer eller mindre eliminere utslippene til luft. Unntaket er et mindre dieselforbruk (nødgeneratorer etc. i ca 2% av tiden) samt noe fakling i forbindelse med produksjonsstans/-start. Lukket fakkel Lukket fakkel er inkorporert i VRD prosjektet og beregninger antyder en reduksjon på 96,6% av CO 2 - utslippene og 9,5 % av NO X -utslippene i forhold til dagens energiløsning. Produsert vann reinjeksjon (PWRI): Vi startet opp PWRI på Valhall i 26, men reinjeksjon har vært en utfordring og levert lav til moderate injeksjonsmengder siden da. (se årlige status rapport). BP har utført studier og samlet erfaringsdata Feltets status
srapport Valhall og Hod 211 Side 12 av 6 fra Valhallfeltet og andre felt for å forstå risikobildet ved re-injeksjon. Vi kom frem til at re-injeksjon av produsert vann som trykkstøtte på Valhallfeltet kan føre til en signifikant økt risiko for reservoarforsuring og korrosjon. På dette grunnlaget søkte BP Norge, på vegne av partnerskapet, Klif om godkjenning for endring av strategi fra re-injeksjon av produsert vann til utslipp av renset produsert vann til sjø og fikk tillatelse i 211 til endring av strategi. 1.8 Aktiviteter relatert til boreoperasjoner Tabell 8 Brønnstatus 211 Innretning Produsent Observasjon Injektor Valhall DP 1 1 Valhall WP 8 Valhall IP 6 2 6 Valhall Flanke Sør 12 1 Valhall Flanke Nord 9 1 Hod 2 1 Feltets status
srapport Valhall og Hod 211 Side 13 av 6 2 fra boring 2.1 Boreaktiviteter Det har blitt boret 9 topphull inklusive 1 brønn på Valhall IP i 211. Brønnen som er boret er G-21 som skal nyttes som reinjeksjonsbrønn. Det har ikke vært boring på Hod. 2.2 Boring med vannbasert borevæske Det er benyttet vannbaserte borevæsker i 211 grunnet topphullsboring. Historisk forbruk og utslipp er gitt i figur 3. Tabell 9 EW-tabell 2.1 Boring med vannbasert borevæske Brønnbane av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 2/8-G-1 1 359 1 359 2/8-G-17 1 89 1 89 2/8-G-2 1 71 1 71 2/8-G-2 1 959 1 959 2/8-G-21 2 447 2 447 2/8-G-3 1 59 1 59 2/8-G-4 1 53 1 53 2/8-G-5 1 432 1 432 2/8-G-9 1 334 1 334 15 17 15 17 3 2 tonn 1 1997 1998 1999 2 21 22 23 Forbruk 24 25 26 27 28 29 21 211 Figur 3 Historisk forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Tabell 1 EW-tabell 2.1 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 2/8-G-1 232 12 1683 1 683 fra boring
srapport Valhall og Hod 211 Side 14 av 6 2/8-G-17 232 12 2133 2 133 2/8-G-2 232 12 234 2 34 2/8-G-2 236 122 2289 2 289 2/8-G-21 231 12 2771 2 771 2/8-G-3 232 12 1914 1 914 2/8-G-4 232 12 1854 1 854 2/8-G-5 232 12 1756 1 756 2/8-G-9 232 12 1658 1 658 2 91 1892 18 92 2.3 Boring med oljebasert borevæske Forbruket av oljebasert borevæske er litt høyere i 211 sammenlignet med året før. Det er boret en brønn der oljebasert borevæske er benyttet begge årene, og økningen skyldes høyere tetthet i formasjonen i brønnen boret i 211. Tabell 11 EW-tabell 2.3 Boring med oljebasert borevæske Brønnbane av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 2/8-G-21 1 36 3 565 4 871 1 36 3 565 4 871 tonn 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Forbruk 26 27 28 29 21 211 Figur 4 Historisk forbruk av oljebaserte borevæsker Tabell 12 EW-tabell 2.4 Disponering av borekaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 2/8-G-21 3 817 558 2815 2 815 3 817 558 2815 2 815 2.4 Boring med syntetisk basert borevæske Det har siden 1997 ikke blitt boret med syntetisk borevæske på Valhallfeltet. fra boring
srapport Valhall og Hod 211 Side 15 av 6 3 til vann 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg 3.1.1 sstrømmer Det er to hovedkilder til generering av oljeholdig vann fra Valhall: produsertvann drenasjevann Tabell 13 viser de totale volumene for begge utslippstyper for året. av produsertvann til sjø måles, mens reinjisert produsertvann er hentet fra injeksjonsloggen. Drenasjevann fra Valhall DP, PCP, WP og IP blir reinjisert/mellomlagret i påvente av reinjeksjon. I store deler av 211 har vi mellomlagret drenasjevann fra Valhall på tankbåt, i påvente av ny reinjeksjonsbrønn (G-21) som ferdigstilles i disse dager. En oversikt for produsertvann og drenasjevann på månedsbasis er gjengitt i vedlegg. I 211 var den gjennomsnittlige oljekonsentrasjonen i produsertvann på 4,25 mg/l, målt med ISO metoden (GC-FID). Vi har hatt en lavere snittkonsentrasjon av olje i vann i 211 i forhold til 21 som igjen gir en reduksjon i antall tonn til sjø, ref fig. 5. Årsaken til høyere snittkonsentrasjon av olje i vann i 21 var hovedsakelig resultatet for januar og juli måned da nivå regulering feilet på inlet separator og vann med høyere olje innhold enn vanlig gikk til filtre som ble forurenset og dermed fungerte dårlig. I 211 har det ikke vært slike problemer slik at snittkonsentrasjon og oljeutslipp er lavere. I tillegg er vannvolum til utslipp lavere. Oljeholdig vann fra Hod kommer fra produsert vann. Denne blir prosessert og sluppet ut/reinjisert på Valhall. Ved normal ubemannet drift på Hod går drenasjevann, dvs regnvann, overbord. Ved vedlikehold og brønnarbeid går alt drenasjevann på HOD går til drain collection tank T-557 og blir deretter pumpet inn på rørledning fra HOD til Valhall. Akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og er ikke inkludert i kapittel 3. 3.1.2 Vannbehandling Prosessstrømmen fra Valhallbrønnene inneholder i tillegg til hydrokarboner rundt 1 % formasjonsvann, kalkpartikler / slam og noe stimuleringssand ( proppant ). Rundt 2, % av det totale produsertvannet på Valhall følger oljestrømmen i rørledningen og blir prosessert i Teeside. En stor utfordring på Valhallfeltet har vært å separere olje og vann på en effektiv og optimal måte slik at utslippskravene for produsertvann kan bli oppfylt på kontinuerlig basis. Det meste av kalkpartiklene og all stimuleringssanden felles ut i førstetrinnsseparatorene, dermed reduseres separasjonseffekten i disse prosesstankene. Det ble i 23 foretatt en omfattende modifikasjon av førstetrinnsseparator slik at det oppnås en mye bedre separasjon av olje, gass og vann i første trinn. Det ble også tatt i bruk ny emulsjonsbryter som har hatt god effekt på olje-i-vann konsentrasjonen. En del av de fine kalkpartiklene vil i tillegg følge produsertvannstrømmen og vanskeliggjøre renseprosessen grunnet de oljevåte kalkpartiklene. Konvensjonelt renseutstyr har vist seg å ikke fungere tilfredsstillende på Valhall. Som et resultat av dette, ble det i 1991 installert et renseanlegg spesielt utviklet for å håndtere de spesielle utfordringene Valhallfeltet har hatt med rensing av produsertvann. Men det er behov for større behandlingskapasitet for produsert vann og behovet øker gradvis i årene fremover. Produsert vann på Valhall er svært rikt på fine oljefuktede kalkpartikler. Tradisjonelle rensemetoder som hydrosykloner og flotasjonsenheter er derfor ikke vurdert som egnede rensemetoder på Valhall og vi har derfor installert ett nytt renseanlegg på Valhall som vil komme i drift til vann
srapport Valhall og Hod 211 Side 16 av 6 i 212. Anlegget består av en kombinasjon av C-tour og Epcon CFU i serie. Det nye renseanlegget er vurdert til å være BAT for rensing produsert vann på Valhall. Rundt 15 % av det rensede produsertvannet blir brukt til vasking av prosesstanker og reinjisert. I perioder med spesielle prosessproblemer som resulterer i at en ikke greier å rense produsertvannet til under utslippskravene og i forbindelse med opprensning etter brønnkomplettering, kjøres hele produsertvannstrømmen direkte til injeksjon i injeksjonsbrønn sammen med borekakset. I 211 har vi imidlertid hatt utilgjengelig reinjeksjonsbrønn og dette vannet har blitt mellomlagret på tankbåt for så å reinjiseres i G-21 som er boret i 211 og vil ferdigstilles i 212. Vi startet opp PWRI på Valhall i 26, men reinjeksjon har vært en utfordring og levert lav til moderate injeksjonsmengder siden da. (se årlige status rapport). BP Norge har i 211 fått tillatelse fra Klif om endret nullutslippsstrategi for Valhall feltet. 3.1.3 Analyse og prøvetaking av produsertvann Prøvetakingspunkt for produsertvann er lokalisert nedstrøms fra buffertank T-376 før vannet slippes til sjø. I tillegg er det mulig å ta prøver ut fra separatorene og filtrene. Det taes en daglig komposittprøve ved å fylle 1 ml produsert vann i en 5 ml ren Duran glassflaske (tilsatt 4ml 6M HCl) fem ganger i døgnet. I tillegg tas det spotprøver etter behov. Oljekonsentrasjon i produsertvannet analyseres ved hjelp av fluorescens. Oljen i produsertvannprøven ekstraheres ved hjelp av pentan og ekstraktets fluorescens måles i Arjay Fluorocheck 2. Metoden er kvalifisert for Valhall opp mot den nye standarden ISO 9377-21. 3.1.4 Omregningsfaktorer En korrelasjonsstudie gjennomført av WestLab viser at gjennomsnittlig korrelasjonsfaktor mellom GC- FID (ISO-metoden) og Arjay metoden er,463. Oljeindex (ISO) er beregnet ved hjelp av korrelasjonsfaktoren. 3.2 av olje Oljemengde [Tonn] 9 8 7 6 5 4 3 2 1 45 4 35 3 25 2 15 1 5 m3 produsert vann sluppet ut 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Oljemengde Figur 5 av olje og vann m3 prod vann Tabell 13 EW-tabell 3.1 av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert 386 847 4.24 1.38 34 274 326 241 26 333 til vann
srapport Valhall og Hod 211 Side 17 av 6 Fortregning. Drenasje 8 553.. 8 553 395 4 1.38 42 827 326 241 26 333 3.3 av forbindelser i produsertvann Analyse av tungmetaller og andre stoffer i produsertvann ble foretatt i februar og september i 211. Tre parallelle analyser ligger til grunn for konsentrasjonene. 3.3.1 Beskrivelse av metodikk for måling av tungmetallinnhold Tungmetallutslippene i produsertvann, med unntak av kvikksølv (Hg), er analysert i henhold til ICP/SMS, modifisert EPA 2.7 og 2.8. Kvikksølv er analysert med atom fluorescence, modifisert EPA 2.7 og 2.8. Prøvene er filtrert men ikke oppsluttet. Analysene er utført hos Analytica. For tungmetallene som har konsentrasjoner over deteksjonsgrensen er analyseverdiene brukt, i motsatt tilfelle er deteksjonsgrense brukt. Analyseverdier og deteksjonsgrenser er gitt i Vedlegg 1.3. Produsertvannet fra Valhall er svært vanskelig å analysere på grunn av høye konsentrasjoner av alkali- og jordalkalimetaller, hvilket fører til stor interferens på linjene. Det antas at analyser fra de syv siste årene er mest pålitelige og derfor er kun disse tatt med i den grafiske fremstillingen i Figur 6 (gjør oppmerksom på at det er ulik skala på enkelte av grafene). Noe av svingningene i utslipp av løste komponenter skyldes variasjoner i utslipp av produsertvann. 3.3.2 Beskrivelse av metodikk for måling av løste organiske komponenter Analyser av metanol, BTEX og organiske syrer har vært utført av WestLab etter deres egen interne metode kalt M-24, GC-FID med Headspace -injeksjon. Alkylfenoler er analysert av Battelle. Bestemmelsen av alkylfenoler skjer på GC-MS. NPD, EPA og PAH er analysert av West Lab, intern metode M-36 Radioaktivitet er mål hos IFE. Radium, 226Ra, er bestemt ved å ekstrahere ut datter, 222Rn. Denne gassen telles vha radondetektor type RD 2. 3.3.3 Mengde løste komponenter i produsertvann Tabell 14 EW-tabell 3.2.1 Prøvetaking og analyse av produsertvann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 138 Tabell 15 EW-tabell 3.2.2 Prøvetaking og analyse av produsertvann (BTEX) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen 1 881 Toluen 1 147 Etylbenzen 71 Xylen 325 3424 Tabell 16 EW-tabell 3.2.3 Prøvetaking og analyse av produsertvann (PAH) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen 38.6 C1-naftalen 38.7 til vann
srapport Valhall og Hod 211 Side 18 av 6 C2-naftalen 19.6 C3-naftalen 14.7 Fenantren.658 Antrasen*.25 C1-Fenantren 1.17 C2-Fenantren 1.61 C3-Fenantren.538 Dibenzotiofen.24 C1-dibenzotiofen.315 C2-dibenzotiofen.5 C3-dibenzotiofen.11 Acenaftylen*.7 Acenaften*.114 Fluoren*.511 Fluoranten*.14 Pyren*.1 Krysen*.13 Benzo(a)antrasen*.7 Benzo(a)pyren*.2 Benzo(g,h,i)perylen*.2 Benzo(b)fluoranten*.2 Benzo(k)fluoranten*.2 Indeno(1,2,3-c,d)pyren*.2 Dibenz(a,h)antrasen*.2 117. Tabell 17 EW-tabell 3.2.4 Prøvetaking og analyse av produsertvann (NPD) NPD (kg) 117 Tabell 18 EW-tabell 3.2.5 Prøvetaking og analyse av produsertvann (Sum 16 EPA-PAH, merket med stjerne) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår.774 211 Tabell 19 EW-tabell 3.2.6 Prøvetaking og analyse av produsertvann (Fenoler) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol 287. C1-Alkylfenoler 215. C2-Alkylfenoler 128. C3-Alkylfenoler 6.4 C4-Alkylfenoler 5. C5-Alkylfenoler 26.6 C6-Alkylfenoler.1 C7-Alkylfenoler.1 C8-Alkylfenoler.3 til vann
srapport Valhall og Hod 211 Side 19 av 6 C9-Alkylfenoler.23 767. Tabell 2 EW-tabell 3.2.7 Prøvetaking og analyse av produsertvann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 43 Tabell 21 EW-tabell 3.2.8 Prøvetaking og analyse av produsertvann (C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 (kg) 76.6122641253 Tabell 22 EW-tabell 3.2.9 Prøvetaking og analyse av produsertvann (C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 (kg).468 Tabell 23 EW-tabell 3.2.1 Prøvetaking og analyse av produsertvann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse (kg) Organiske syrer Maursyre 2 324 Eddiksyre 3 142 Propionsyre 3 34 Butansyre 6 634 Pentansyre 1 93 Naftensyrer 341 343 Tabell 24 EW-tabell 3.2.11 Prøvetaking og analyse av produsertvann (Andre) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen 3.1 Bly.326 Kadmium.79 Kobber.652 Krom.919 Kvikksølv.8 Nikkel.489 Zink 43.5 Barium 5 567. Jern 1 512. Tabell 25 EW-tabell 3.2.12 Prøvetaking og analyse av produsertvann (Radioaktivitet) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra 913 474 8 228Ra 452 387 521 21Pb 217 494 1 228Th til vann
srapport Valhall og Hod 211 Side 2 av 6 6 BTEX, [kg] 5 NPD, [kg] 5 4 3 2 1 4 3 2 1 211 29 27 25 23 21 211 29 27 25 23 21 EPA-PAH, [kg]* 12 Fenol, [kg] 1 7 8 5 3 1-1 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 6 4 2 21 23 25 27 29 211 7 6 5 4 3 2 1 Alkylfenol C1-C3, [kg] 5 4 3 2 1 Alkylfenol C4-C9, [kg] 211 21 29 28 27 26 25 24 23 22 21 211 21 29 28 27 26 25 24 23 22 21 6 5 4 3 2 1 Organiske Syrer, [kg] 5 4 3 2 1 PAH, [kg] 211 21 29 28 27 26 25 24 23 211 21 29 28 27 26 25 24 23 25 Metaller, [kg] 2 Sink 15 1 5 Nikkel Kvikksølv Krom Kobber 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Kadmium Bly Arsen Figur 6 - Historisk utvikling i utslipp av komponenter i produsertvann *Fra 21 er naftalen og fenantren ikke inkludert i EPA PAH. Verdien blir derfor mye lavere i forhold til tidligere år, siden naftalen gir et veldig stort bidrag. til vann
srapport Valhall og Hod 211 Side 21 av 6 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i BP Norges kjemikalieregnskap, Nems Accounter. Data herfra, sammen med opplysninger fra HOCNF 1 beskrivelsene som er lagret i kjemikaliedatabasen Chems, er benyttet til å estimere utslipp. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Figur 7 viser utviklingen av forbruk og utslipp av alle kjemikalier totalt. Variasjonen i forbruk og utslipp som framgår av figuren skyldes endringer i boreaktiviteten på feltet. Økningen i forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier skyldes at det ble utført en omfattende boreprogram med boring av 9 topphull inklusive 1 brønn i 211. Reduksjon i forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier skyldes en produksjonsstans i 9,5 uke grunnet brann den 13.7 i gas kompressorens atmosfæriske vent linjer på PCP. Tabell 26 EW-tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier for Valhall og Hod Valhall Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 13 373 6 559 51.6 B Produksjonskjemikalier 145 76 8.2 C Injeksjonskjemikalier 366 133 214. D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 9. F Hjelpekjemikalier 8 8.3 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 36. H Kjemikalier fra andre produksjonssteder 3.3 K Reservoar styring 14 18 6 771 282. Hod Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 11... B Produksjonskjemikalier 1.2.. C Injeksjonskjemikalier 13.2. 13.2 D E Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 1.2. 1.2 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 35.5. 14.4 Valhall 1 Harmonized Offshore Chemical Notification Format Bruk og utslipp av kjemikalier
srapport Valhall og Hod 211 Side 22 av 6 35 3 Tonn 25 2 15 1 5 Hod 14 12 1 Tonn 8 6 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Forbruk Reinjeksjon 211 Forbruk Reinjeksjon 4 2 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Figur 7 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier for Valhall øverst og Hod nederst Brannskum er rapporteringspliktig for 211. Forbruk av brannskum, svart kjemikalie, var på 3,3 tonn i forbindelse med brannen 13/7 og alt er gått med drenasjevann til reinjeksjon/mellomlagring på tankbåt i påvente av reinjeksjon. Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde Reinjisert/mellomlagret på tankbåt Kjemikalie: Arctic Foam 21 AFFF 1% Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart 33 33 4.2 Bore og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Forbruk, utslipp og reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier er beregnet av boreslam- og sementingeniørene på plattformen som logger det daglige forbruk og beregner utslipp og injeksjon ved hjelp av massebalanser. En viss andel av kjemikaliene (i hovedsak sementeringskjemikaliene) forblir i brønnen og det er dermed ikke nødvendigvis samsvar mellom forbruk, utslipp og reinjisert mengde. Stimuleringskjemikalier (saltsyre og proppant / frac sand ) ble før 24 rapportert som produksjonskjemikalier på Valhall og Hod. Økningen i forbruk og utslipp i 211 skyldes at det er boret mange topphull med vannbasert borevæske. Bruk og utslipp av kjemikalier
srapport Valhall og Hod 211 Side 23 av 6 Tonn 35 3 25 2 15 1 5 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Forbruk Figur 8 Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier for Valhall 4.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Reinjeksjon Forbruket av produksjonskjemikalier logges daglig av laboratorietekniker ombord. I tillegg føres månedlig oversikt over innkjøp av alle produksjonskjemikalier. For å beregne de faktiske utslipp er det tatt hensyn til andel produsertvann reinjisert, samt vurderinger på bakgrunn av produktenes oktanol/ vann fordeling og interne studier. Den markante nedgangen fra 23 til 24 i forbruk av produksjonskjemikalier skyldes at brønnstimuleringskjemikalier før 24 ble rapportert under bruksområde B, se kommentar kap. 4.2. Reduksjonen i forbruk i 211 skyldes lavere produksjon grunnet produksjonsstans i 9,5 uke. Valhall 9 8 7 Tonn 6 5 4 3 Forbruk Reinjeksjon 2 1 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Hod Bruk og utslipp av kjemikalier
srapport Valhall og Hod 211 Side 24 av 6 35 3 25 Tonn 2 15 Forbruk Column 3 1 5 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Figur 9 Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier for Valhall øverst og Hod nederst 4.4 Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Injeksjon av sjøvann startet i 24. Det var imidlertid kun en injeksjonsbrønn tilgjengelig og injeksjonsraten i denne brønnen sank raskere enn forventet. Systemet som er installert for å behandle sjøvann før injeksjon krever imidlertid en viss strømningsrate, hvilket medførte at mer vann ble behandlet enn det var mulig å injisere. En viss andel av vannet gikk derfor til utslipp. Det har siden blitt boret flere injeksjonsbrønner hvilket har medført en økt injeksjonsrate og reduserte utslipp. Valhall 4 35 3 Tonn 25 2 15 Forbruk Reinjeksjon 1 5 24 25 26 27 28 29 21 211 Hod Bruk og utslipp av kjemikalier
srapport Valhall og Hod 211 Side 25 av 6 2 18 16 14 Tonn 12 1 8 Forbruk Injeksjon 6 4 2 25 26 27 28 29 21 211 Figur 1 Samlet forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier sfaktor for hjelpekjemikaliene er gått opp og endret ihht andel i oljefase og vannfase og medført en endring i andel utslipp de siste to årene. Hovedårsaken til økningen for injeksjonskjemikalier i 21 er at en har supplert med hypoklorittinjeksjon da elektroklorinatoren har fungert dårlig. Hypokloritt injisiseres normalt for å få høy nok dosering. Årsaken til at det er benyttet injeksjonskjemikalier på Hod i 211 er oppstart av vanninjeksjon. 4.5 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Fordi trykktapet i rørledningene mellom flankene og Valhall feltsenter gir baktrykk på brønnene med produksjonskonsekvens, har det vært behov for midlertidig å injisere et friksjonsreduserende middel i rørledningene siden 26, ref. utslippstillatelse i kapittel 1.4. Forbruket vil opphøre når ny rørledning mellom Valhall og flankene er installert. Dette prosjektet er kjørt i gang i en defineringsfase, og med den lange forventede leveringstiden for rørledninger er det ikke forventet at rørledningsbegrensningen opphører før i 212. Det ble i 21 og 211 ikke benyttet rørledningskjemikalier. Valhall 3 25 Tonn 2 15 1 Forbruk Reinjeksjon 5 26 27 28 29 21 211 Figur 11 Samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier 4.6 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Bruk og utslipp av kjemikalier
srapport Valhall og Hod 211 Side 26 av 6 Valhall 14 12 Tonn 1 8 6 4 Forbruk Reinjeksjon 2 24 25 26 27 28 29 21 211 Figur 12 Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier 4.7 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Valhall Tonn 14 12 1 8 6 4 2 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Figur 13 Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Forbruk Reinjeksjon Økning i forbruk av hjelpekjemikalier i 29 skyldes i stor grad økt forbruk av avleiringshemmer og hovedårsaken til dette er, brønn G15 som fikk sjøvannsgjennombrudd sommeren 28. Tidligere år har vi kjørt vannbasert scale squeezer som har medført noe mindre forbruk av kjemikalier enn det som ble brukt i 29. Det ble i 29 besluttet å kjøre scale squeeze i brønnen pga. stor risko for scale i henhold til det som har vært flagget som Valhall sin nedihulls scale management strategi. Basert på erfaringen fra A5B med vannbasert scale squeeze og laboratorietester, ble det besluttet å kjøre en ikke vannbasert squeeze i G15, da vann i seg selv vil kunne svekke kalken. Denne ene jobben medførte alene ett forbruk på 114 tonn Scaletreat 8286. Mesteparten av kjemikaliet kommer tilbake de første to dagene under tilbakestrømning, og ble da rutet til reinjeksjon i waste brønn. Reduksjonen i forbruk av hjelpekjemikalier i 21 skyldes at det ikke er rapporter kjemikalier fra scalesqueeze i kategori F. I 29 ble det som nevnt utført scalesqueeze der kjemikaliene ble rapportert som hjelpekjemikalier. Forbruket i 211 på Valhall er omtrent på samme nivå som i 21. Bruk og utslipp av kjemikalier
srapport Valhall og Hod 211 Side 27 av 6 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Friksjonsreduserende middel har tidligere blitt tilsatt eksportstrømmen kun ved uforutsette kapasitetsproblemer som følge av problemer med oljeeksportpumpene. Fra oktober 29 og i hele 21 og 211 har det blitt tilsatt korrosjonshemmere i eksportstrømmen jevnlig. 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) Dette er kjemikalier tilsatt prosesstrømmen fra Hod. i 211 var 3 tonn. 4.1 Reservoarstyringskjemikalier (Bruksområde K) Reservoarstyringskjemikalier er ikke benyttet i 211. Bruk og utslipp av kjemikalier
srapport Valhall og Hod 211 Side 28 av 6 5 Miljøvurdering av kjemikalier I Nems Chemicals (tidl. Chems 2 ) -databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 6-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR- kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper. Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 4 i årsrapporten. 5.1 Oppsummering av kjemikalier Tabell 27 EW-tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier for Valhall og Hod Valhall Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 59 12 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 11 752 6 613 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 4 Andre Kjemikalier 1 Gul 1 672 57 14 18 6 771 Hod Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 9.6 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 17.4 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 4 Svart 2 Oljeindustriens nasjonale database med økotoksikologisk informasjon om kjemikalier / stoffer (KPDsenteret) Miljøvurdering av kjemikalier
srapport Valhall og Hod 211 Side 29 av 6 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 8.5 35.5 Valhall Forbruk 11,9 %, %, %, %, %,8 % 88, % 99,2 % Hod Forbruk, % 23,9 % 76,1 % Figur 14 Fordeling på utfasingsgrupper for Valhall øverst og Hod nederst Miljøvurdering av kjemikalier
srapport Valhall og Hod 211 Side 3 av 6 5 5 Gule, røde og svarte kjemikalier 4 3 2 1 45 4 35 3 25 2 15 1 5 grønne kjemikalier Svarte Gule Røde Grønne 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Figur 15 Historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori for Valhall Det høye utslippet av grønne kjemikalier i 23, 24 og 26 skyldes bruk av vannbasert borevæske. Økningen i utslipp av gule og grønne kjemikalier i 21 skyldes omfattende stimuleringsjobber og økning i 211 skyldes utslipp i forbindelse med topphullsboring. 5.2 Bore og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Tabell 28 EW-tabell 5.2 Bore og brønnkjemikalier for Valhall og Hod Valhall Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 315. Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 11 528 6 559. Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 4. Andre Kjemikalier 1 Gul 1 527.1 13 373 6 559. Hod Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 11 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Miljøvurdering av kjemikalier
srapport Valhall og Hod 211 Side 31 av 6 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 11 5.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Tabell 29 EW-tabell 5.3 Produksjonskjemikalier for Valhall og Hod Valhall Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 55.6 32.7 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn.8.6 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 88.7 42.3 145. 75.7 Hod Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 1.96 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 8.23 1.2 5.4 Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Miljøvurdering av kjemikalier
srapport Valhall og Hod 211 Side 32 av 6 Tabell 3 EW-tabell 5.4 Injeksjonskjemikalier for Valhall og Hod Valhall Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 198 69.2 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 125 51.6 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 43 12.2 366 133. Hod Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 8.63 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 4.48 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul.4 13.2 5.5 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Tabell 31 EW-tabell 5.5 Rørledningskjemikalier for Valhall Kategori Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Miljøvurdering av kjemikalier