Pe r s o n s e n t r e r t o m s o r g o g t v a n g s v e d t a k e t t e r p a s i e n t o g b r u k e r r e t t i g h e t s l o v e n K a p. 4 A D e m e n s k o n f e r a n s e I n n l a n d e t 2 0 1 4 K a r i - M e r e t e A a m o o g M å l f r i d S c h i a g e r
Helsedirektoratets strategi for Utviklingssentre Nasjonal visjon Utvikling gjennom kunnskap Utviklingssentrenes nasjonale hovedmål: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket.
Faglige satsningsområder Haugtun Utviklingssenter 2011-2015 Etikk Rehabilitering Demens Lindrende behandling Pasientsikkerhet Aktiv omsorg Forebygging Velferdsteknologi
Menneskets verdighet Menneskerettighetserklæring (1948): Mennesker har rett til frihet og likhet. Mennesket er unikt og verdifullt, ikke på grunn av hva det gjør, men fordi det er et menneske! Det ukrenkelige menneskeverdet er grunnlaget for verdier i helsetjenestene (Stortingsmelding 26 (1999 2000): Om verdiar for den norske helsetenesta ) Pasienten skal føle seg sett og respektert i møte med helsepersonell på en slik måte at menneskeverdet ivaretas Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet (NSF sine Yrkesetiske retningslinjer)
TVANG Tvang blir definert som bruk av redskap som hindrer pasientens bevegelsesfrihet eller tilgang til egen kropp, fysisk holding ved undersøkelse eller behandling og i forbindelse med omsorgstiltak, overvåking med elektroniske hjelpemidler og tilsetting av medisiner i mat og drikke uten beboernes vitende og vilje. (Kirkevold, 2005)
Rett til medvirkning og informasjon Samtykke til helsehjelp ( 4.1-6)
Samtykke til helsehjelp- Autonomiprinsippet Rett til samtykke: alle over 18 år Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke Samtykke kan gis uttrykkelig eller stilltiende Avgjørelse om manglende samtykke gjøres av den som yter helsehjelp.
Hvem kan vurdere samtykkekompetanse? Den som yter helsehjelp Lege i samarbeid med sykepleier/vernepleier i pleie og medisinske spørsmål (Gjøvik) Helsepersonell må være overbevist om at brukeren ikke er i stand til å forstå! Er personalet i tvil, skal bruker ha rett til å samtykke, eller nekte behandling
«Relatert lovverk»
Kommunale helse- og omsorgstjenester ( 9) Formål : hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig helseskade og forebygge bruk av tvang og makt. Skadeavvergende tiltak Planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødsituasjoner Tiltak for å dekke brukerens behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet
Pas- og brukerrettighetsloven ( 4-6a) Helse- og omsorgstjenesten kan treffe vedtak om bruk av tekniske innretninger for varsling og lokalisering til de som ikke har samtykkekompetanse Tiltaket må være nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade på pasient/bruker og skal være i pasient/brukers interesse. Skal gjøres samtykkevurdering/fattes vedtak Sendes ikke fylkesmannen Gjelder ikke ved motstand!
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Kap 4A)
Formål Å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade (Øyeblikkelig hjelp etter helsepersonelloven 7) Å forebygge og begrense bruken av tvang Helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett. Tvangstiltak skal ikke benyttes for å spare ressurser, på grunn av manglende kompetanse eller på grunn av andre pasienter
Hvilke pasienter gjelder kapittel 4 A for? Pasienter må: være over 16 år, og mangle samtykkekompetanse, og motsette seg helsehjelpen Uavhengig av pasientens diagnose
Hvor gjelder kapittel 4 A? I Norge Uavhengig av arena, men tvungen innleggelse og tilbakeholdelse kan bare skje i helseinstitusjon. Hele helsetjenesten Spesialisthelestjeneste Primærhelsetjeneste
Hvilke handlinger omfattes av kapittel 4 A? Ytelse av somatisk helsehjelp uten pasientens eget samtykke (personer med demens, utviklingshemming, fysiske og psykiske forstyrrelser) Undersøkelse og behandling av psykiske lidelser uten eget samtykke kan bare skje etter bestemmelsen i psykisk helsevernloven. Pasientrettighetsloven gjelder når pasienter med psykiske lidelser har behov for somatisk helsehjelp Bestemmelsene gjelder i utgangspunktet for all helsehjelp, også pleie og omsorg
Gir helsepersonell mulighet for å yte somatisk helsehjelp ved tvang til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg hjelpen Forebyggende Diagnostisk Behandlende Helsebevarende Rehabiliterende Pleie- og omsorgsformål
Julius på 82 år kommer inn på enhet for personer med demens. Ved innleggelse ble han kjørt til senteret med beskjed om at skal inn å besøke noen. Han har tidligere hatt litt hjelp av hjemmesykepleien Han har hukommelsessvikt, har tatt CT caput som viser kroniske ischemiske forandringer. MMS for en tid tilbake 22/30. Pasienten er tidligere politimann, og sier at han kan lovverket. Han mener vi ikke har lov til å holde ham innelåst, og krever blant annet å få lov til å gå i kantina og spise middag. Personalet skal hente ham tilbake til avdelingen, men opplever flere ganger at han går tilbake til sitt tidligere bosted som er like i nærheten eller at han går på besøk til sin demente kone i en annen avdeling. Han går ofte mot utgangsdøren og vil ut. Han blir verbalt utagerende hvis noen forsøker å hindre ham fra å gå ut. Personalet opplever dette som et etisk dilemma. Tilsynslegen tar kontakt med fastlegen for å kartlegge hvilke vurderinger som er foretatt i forkant av innleggelsen i sykehjem. Det er ikke skrevet tvangsvedtak, og fastlegen mener at hvis det er behov for det må dette eventuelt gjøres på sykehjemmet. Det er ikke foretatt noen fullstendig demensutredning, men fastlegen mener pasienten er kommet langt i sin demens. Hva er riktig å gjøre i denne situasjonen? Har fastlegen og hjemmetjenesten noe ansvar? Hva er sykehjemmets ansvar?
Hvem kan fatte vedtak om bruk av tvang? Helsepersonell som er ansvarlig for helsehjelpen Lege eller tannlege medisinske vurderinger Annet helsepersonell ved pleie og omsorg Den som fatter vedtak må være faglig kvalifisert til å vurdere alle konsekvenser av tvangen Tjenesteenheten kan ikke fatte vedtak (skal være den som er ansvarlig for helsehjelpen)
Vesentlig helseskade Vesentlig = listen skal ligge høyt for bruk av tvang Skade på pasienten (psykisk og fysisk skade) Undersøkelser (Forutsetning for å avgjøre behandling) Forebygging (Tannhelsetjeneste) Helsebevaring (Kronikere) Smertelindring Rehabilitering Pleie og omsorg (personlig hygiene, Nærings- og væskeinntak) (Veiledningshefte s. 29 30)
Vedtak om alvorlig inngrep treffes i samråd med annet kvalifisert helsepersonell Tvangsvedtak skal koordineres f.eks tannbehandling eller underøkelse/utredning Hva er alltid å anse som et alvorlig inngrep? Innleggelse og tilbakeholdelse i helseinstitusjon Bevegelseshindrende tiltak Bruk av reseptbelagte legemidler Inngrep i kroppen Varslingssystemer og lokaliseringssystemer
Tillitskapende tiltak/miljøbehandling Kjennskap til pasienten Veiledning av helsepersonell Kartlegging av årsaker Tid Informasjon Kommunikasjonsform Samarbeid med pårørende Litt om gangen Tilvenning til helsehjelpen Veiledningshefte s.25-27
Personsentrert omsorg Tom Kitwood(1937-1998) Grunnlegger av Bradford Dementia Group ved Universitetet i Bradford. Utga boken En revurdering av demens personen i første rekke. (1997)
Kitwood jobbet for å anerkjenne og validere humanistisk omsorgspraksis for mennesker med demens. Hans forskningsprogram og utvikling av utdannelsesprogrammer for å høyne standarden på omsorgspraksis, har spilt en stor rolle i forbedringen av omsorgskvaliteten for personer med demens. Hans spesifikke interesse for demensområdet var alltid å fremme personsentrert omsorg.
Den utvidede demensmodell Den nevrologiske svekkelsen, forårsaket direkte av hjerneskaden ved demens, kan være primær årsak til problemer på et individuelt nivå. Det vil derimot også være andre faktorer som har en dyptgående effekt på hvordan en person lever med sin demens.
Den utvidede demensmodell NI = Nevrologisk svekkelse H= Helse og fysisk tilstand B= Biografi og livshistorie P= Personlighet SP= Sosialpsykologi
Personhood Kitwood definerer personhood som: En rang eller status som tildeles et menneske av andre, i en kontekst av innbyrdes forhold og sosial væremåte. Det innebærer gjenkjennelse, respekt og tillit. For mennesker med demens er resultatet av personsentrert omsorg å opprettholde personhood tiltross for nedgangen i mental kraft.
I personsentrert omsorg antar man at atferd har en mening. I flg Kitwood forekommer en høy grad av utfordrende atferd, nedtrykthet eller apati oftere i omsorgsmiljøer som ikke støtter personhood. Personhood nedbrytes når det ikke blir tatt hensyn til individuelle behov og rettigheter, når kraftige negative følelser blir ignorert eller gjort ugyldige og når stigende isolasjon forekommer.
Positivt personarbeid Fremmer opprettholdelsen av personhood. Å være fullt ut tilstede og psykologisk tilgjengelig for mennesker med demens er et prinsipielt krav til omsorgsgivere.
Identitet Personsentrert omsorg Kjærlighet Bygd på de viktigste mellommenneskelige behov Beskjeftigelse
Trøst Å sørge for varme og nærhet til andre mennesker Trøst handler om å gi ømhet, nærhet og lindring. Det fremmer trygghet og minsker angst. Hjelper mennesker til å slappe av. Trøst kan gis gjennom fysisk berøring eller gjennom trøstende ord og gester. Mangel på trøst kan f eks oppleves ved smerte, fysisk sykdom, utilpasshet, de som sitter eller ligger i en ubehagelig stilling. Varme, omfavnelse og avslappet tempo vil hjelpe folk til å få deres behov for trøst dekket.
Identitet Å vite hvem man er, hva man føler og tenker Når de seneste opplevelsene/erindringene blir svakere og språket blir problematisk, blir personens identitet kun mulig ved hjelp av personer rundt den demensrammede. Identitet er å vite hvem man er, og ha en følelse av kontinuitet med fortiden. Det handler om å ha en livshistorie som bevares og opprettholdes enten av personen med demens eller av andre. Identitet støttes gjennom respekt, aksept og fest.
Tilknytning Tilknytning relaterer seg til felleskapsfølelse, samhørighet, omsorg, tillit og relasjoner. Å føle at man har tillit til andre, og som man kan komme til når man har problemer eller har bruk for andre. Når mennesker har angst, øker behovet for å føle seg knyttet til noen eller til noe velkjent betraktelig. Tilknyting kan støttes gjennom anerkjennelse, ekthet og validering.
Beskjeftigelse Å være involvert i egen livsprosess. Det er et dyptliggende behov hos mennesker å ha en innflytelse på verden og menneskene rundt. Beskjeftigelse relateres til å være involvert i en aktivitet som oppleves personlig meningsfull. Det er også om å ha en følelse av at du kan ha en effekt og innflytelse på hva som skal gjøres og hvordan. Beskjeftigelse støttes av myndiggjøring, fasilitering, engasjement og samarbeid.
Inklusjon Å være en del av en gruppe er viktig for menneskers overlevelse. Mennesker med demens er utsatt for å bli sosialt isolert, selv også når de bor på sykehjem. Inklusjon handler om å være en del av eller å bli brakt inn i den sosiale verden, enten fysisk eller verbalt. Å føle seg velkommen og akseptert. Å anerkjenne folks verdi, å inkludere dem i samtaler og aktiviteter. Å sikre følelsen av tilknytning og å spøke og le støtter mennesker behov for å være inkludert.
Positivt personarbeid 1. Varme 2. Omfavnelse 3. Avslappet tempo 4. Respekt 5. Aksept 6. Fest 7. Anerkjennelse 8. Ekthet 9. Validering 10. Myndiggjøring 11. Fasilitering 12. Engasjement 13. Samarbeid 14. Verdsettelse 15. Inklusjon 16. Tilhørighet 17. Humor
Julius Pasienten er tidligere politimann, og sier at han kan lovverket. Han mener vi ikke har lov til å holde ham innelåst, og krever blant annet å få lov til å gå i kantina og spise middag. Personalet skal hente ham tilbake til avdelingen, men opplever flere ganger at han går tilbake til sitt tidligere bosted som er like i nærheten eller at han går på besøk til sin demente kone i en annen avdeling. Han går ofte mot utgangsdøren og vil ut. Han blir verbalt utagerende hvis noen forsøker å hindre ham fra å gå ut. Personalet opplever dette som et etisk dilemma.
Trøst: Personalet smiler og viser med kroppspråk at de synes det er hyggelig å se Julius. Snakker med Julius og forsøker å få han til å føle seg trygg på avdelingen. Bruker tid tilpasset Julius tempo i samtale. Identitet: Behandler Julius som et voksent menneske og viser respekt for hans meninger og erfaringer. Innhenter sammen med Julius og familien opplysninger om hvem han er som person og hjelper han med å hente fram gode minner inn i samtaler. Personalet er heiagjeng og interesserte/aktive lyttere som har lyst til å bli bedre kjent med Julius. Tilknytning: Anerkjenner at Julius ikke mestrer alt like godt som før, men gjør dette uten å ydmyke Julius foran andre. Personalet er ærlig overfor Julius når han spør om noe. Personalet setter seg inn i hans situasjon og lytter og støtter han. Beskjeftigelse: La Julius få utføre det han selv klarer for å fortsatt kunne føle at han mestrer. Legge tilrette for at han kan få gå i kantinen, og komme han i møte og følge tilbake til avdelingen. Legge tilrette for at Julius kan besøke kona og få tilbud om å komme hjem til egen leilighet med følge av familien. Personalet samarbeider med Julius og forsøker å imøtekomme hans ønsker Inkludering: Julius blir møtt på en åpen og fordomsfri måte. Personalet legger til rette for at han føler seg velkommen og inkludert i felleskapet. Ved hjelp av kjennskap til hans tidligere liv, kan personalet sørge for at han blir akseptert og finner felles interesser med andre 38 beboere og at de har det hyggelig sammen.
Enjoy the little things in life For one day you ll look back And realize they were the big things.