Grunnkurs i fotografi dag 4

Grunnkurs i fotografi dag 4

1 Kort repetisjon... 3 2 Å designe et bilde bli bevisst på din egen fotografering... 3 3 Komposisjon... 5 3.1 Blenderåpning og lukkertid som komposisjonsgrep... 5 3.1.1 Blenderåpning som komposisjonsmessig grep A/Av programmet... 5 3.1.2 Lukkertid som komposisjonsmessig grep Tv/S programmet... 5 3.1.3 Teknisk Tips Bruk av filter for å bruke både lang lukkertid og stor blenderåpning... 6 3.2 Bakgrunn og forgrunn... 7 3.3 Utsnitt og innramming... 7 3.3.1 Søkeren viser ikke hele bildet jeg får med mer enn jeg trodde... 7 3.4 Ståsted... 7 3.5 Skala... 7 3.6 Rule of thirds... 8 3.7 Det gylne snitt... 8 3.8 Nedre høyre hjørne... 9 3.9 Linjer... 9 3.10 Kurver... 10 3.11 High-Key... 10 3.12 Low-Key... 11 3.13 Referanser... 12 3.14 Linjer... 12 3.15 Tone og Kontrast... 12 3.16 Beskjæring... 12 3.17 Balanse... 12 3.18 Bevegelse... 13 3.19 Lys... 13 3.20 Farge... 13 3.21 Eksempler på kombinasjon av elementer... 15 4 HJEMMELEKSE Analyse av egne bilder... 17 5 Printstørrelser... 17 6 Referanser... 18

1 Kort repetisjon Vær bevisst, gjør valg i forhold til blender og lukkertid, se i hele søkeren og vurder det du ser, beveg deg og velg bildet ditt. Ta mye bilder og ha kameraet med: Håpet fester seg ikke til filmen Morten Krogvold Hvordan får du tatt så mange gode bilder? Jeg har med kameraet! Knut Steinnes (min svoger) Se noen utstillingerog gå på Tronsmo, Norli eller Tanum i Oslo sentrum og bla i fotobøker. 2 Å designe et bilde bli bevisst på din egen fotografering Dette er viktig og derfor hvert å gjenta en gang til. Det er veldig bevisstgjørende og bør jobbes med dersom du vil ta bedre bilder. Med øvelse vil du etter hvert gjøre dette automatisk slik at du i langt større grad gjør valgene automatisk. Dette handler primært om å tenke før man fotograferer, og det er dette øvelsene i kurset har fokusert på. Dette er en effektivt måte å få bedre bilder på i f.eks fotografering av Barn i lek, Folk i arbeid, Folk på gaten og i situasjoner der mennesker møtes Sport der man vil fange en spesiell hendelse Landskap der man vil ha med en båt, et menneske, noen fugler på himmelen, en sky som skal komme til eller en kombinasjon av disse posisjon etc. o Riktig plasserte små elementer er veldig viktige for om bildet sitter, og er forskjellen på veldig gode og gode fotografier. Den prosessen handler, i tillegg til motiv, om å velge blant annet Standpunkt Innramming Utsnitt Balanse Eksponering (lukkertid og blenderåpning) Delelementer Forgrunn Bakgrunn Jeg vil anbefale dere å bruke et stativ eller finne et sted dere kan sitte. Ta det med ro, ta noen få bilder når dere mener elementene i fotografiet er der de skal være. Det kan være at du mister noen øyeblikk i forhold til å skyte på gammel vane, men fotografiene vil bli bedre, og etter hvert vil du gjøre dette mye mer automatisk: 1. Finn ut hva du vil fotografere og omtrent hvor du vil gjøre det. 2. Bruk tid på å se deg rundt og bestemme deg for hva du vil ha med i bildet.

3. Finn et sted å stå eller sitte og gjør deg klar. o Velg standpunkt (høyt, lavt, etc en god stilling å være i er et godt utgangspunkt) o Velg innramming o Velg lukker og blender, gjerne manuelt for å unngå problemer o Fokuser og lås gjerne fokus (linse til manuell fokus) o Være klar med kamera og vent på at fotografiet skal komme Skyt enkeltbilde Skyt serier ØV det er nesten gratis (nesten fordi et rimelig speilrefleks er laget for å ta et sted mellom 25 og 50 000 bilder før lukkeren og andre mekaniske deler sier takk for seg, prisen per klikk er dermed ca 20 øre).

3 Komposisjon 3.1 Blenderåpning og lukkertid som komposisjonsgrep 3.1.1 Blenderåpning som komposisjonsmessig grep A/Av programmet Valg av blenderåpning er etter min mening det viktigste komposisjonsmessige grepet dere kan gjøre fordi dere da velger om dere ønsker å isolere noe som viktig, f.eks egne barn eller familie om dere skal ha med noe mer av bakgrunnen for å gi en stemning eller et sterkere hint av hvor dere er om dere skal med alt klart og tydelig som for eksempel i et landskapsbilde. Å være bevisst på valg av blender gjør svært mye for hvordan bildene fremstår, og det sikrer at en serie bilder blir konsistente i uttrykk. Og det er derfor dere skal bruk A/Av programmet. Dere skal ikke bruke Auto eller P, fordi dere da i løpet av en normal dag vil få en haug med bilder med varierende uttrykk, uten at du har gjort et eneste bevisst valg, og i mange tilfeller vil det du får ikke fungere komposisjonsmessig. På Auto/P vil kameraet velge det det oppfatter som en passende blanding av blender og lukkertid, og når lysforholdene varierer vil bildene bli tatt med blendere som typisk varierer mellom 4-11. Jeg testet dette selv på 17. mai med de varierende lysforholdene som rådet og valgene til kameraet varierer veldig, og dybdeskarpheten varierer derfor mye fra bilde til bilde. Spør deg selv - er alle barna i toget eller på gata like viktige så velg en liten blenderåpning (stort tall, stor dybdeskarphet), men er det ditt barn og din familie som er viktigst og de andre en del av stemningen så velg en stor blenderåpning (lite tall og lite dybdeskarphet). Ikke overlat dette til valgene en ingeniør i Japan har gjort og de varierende lysforholdene. For meg er valget av blenderåpning det enkleste og viktigste komposisjonsmessige grepet dere kan gjøre. 3.1.2 Lukkertid som komposisjonsmessig grep Tv/S programmet Igjen handler det om valg, og gjennom å velge lukkertiden selv velger du om du ønsker å fryse en bevegelse helt om du ønsker noe bevegelseuskarphet om du ønsker å bruke lange lukkertider for å få spesielle effekter I bildet nedenfor er det brukt lang lukkertid for å få vannet i en fossen til å fremstå som slør (bildet er hentet fra Wikimedia, http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/bc/strickland_falls_shadows_lifted.jpg )

Figur 1 Effekten av lang lukkertid på en foss 3.1.3 Teknisk Tips Bruk av filter for å bruke både lang lukkertid og stor blenderåpning Som dere husker fra eksponeringkapittelet er blenderåpning og lukkertid er gjensidig avhegige, og på en vanlig dag må du redusere lysmendgen inn til kamereat dersom du ønsker å bruke en kombinasjon av lang lukkertid og stor blenderåpning. Dette gjøres ved bruk av filter, og vanligvis et neutral density filter (nøytra gråfilter). Disse finnes i en rekke styrkegrader fra 1 til 13 blenderstop. Bildet nedenfor viser et eksempel der gråfilteret gir en korrekt eksponering. Figur 2 Effekten av et nøytral gråfilter lysmengden reduseres Eksempel - dersom du på en solrik dag ønsker å bruke en blender på 5.6 for å få mindre dybdeskarphet vil du normalt måtte bruke en lukkertid på ca. 1/1000 sekund. Dersom du ønsker å kombinere en blender på 2.8 og kunne ta bilder med en lukkerid på 1/60 sekund må du redusere lysmengden inn til kameraet med 4 f-stop (hele blenderverdier eller lukkertrinn), dvs 4 trinn fra 1/1000 via 1/500, 1/250, 1/125 til 1/60. Dette oppnås ved å bruke et ND16 filter. For mer informasjon se http://en.wikipedia.org/wiki/neutral_density_filter.

3.2 Bakgrunn og forgrunn Vær oppmerksom på hva som foregår i bakgrunnen, synet vårt er selektivt og vi ser det vi konsentrere oss om nå vi ser på verden. Og de forstyrrende elementene som var i bakgrunnen eller forgrunnen blir så altfor tydelig på fotografiet når det er tatt. Det er først når bildet er ferdig at vi legger merke til nudisten bak brudeparet vi fotograferer på stranden, 17. mai flagget som kommer ut av hodet og bananskallet på bordet. Noen ganger kan det være et morsomt poeng men ofte er det en tilfeldighet. Dersom det er bygninger eller andre konstruksjoner i bakgrunnen, prøv å få minst en retning (vertikalt eller horisontalt) til å stemme med virkeligheten. 3.3 Utsnitt og innramming Handler om å være bevist på hva vi vil ha med på bildet, ta et skritt fram eller to tilbake. Dersom vi tar bilde av noen med vidvinkel får vi mye mer med at det bak enn om vi går noen skritt tilbake og bruker tele. Du kan bruke zoomen din i kombinasjon med beina til å velge hvor mye av en bakgrunn som skal være med. Beveg deg til siden eller et skritt frem for å få bort uønskede elementer og detaljer. Hva er den beste vidvinkelen to skritt lengre bort TIPS 1: Med vidvinkel er dybdeskarheten større enn med tele når hovedmotivet (dvs at du må rygge litt bakover ved bruk av tele) holdes like stort, dersom du vil ha bakgrunnen mer ut av fokus så bruk tele fremfor vidvinkel. 3.3.1 Søkeren viser ikke hele bildet jeg får med mer enn jeg trodde De fleste søkere, med unntak av de dyreste kameraene viser ikke hele bildet du får de viser typisk mellom 90 og 95%. For å få et bilde som inneholder det du vil ha med kan du gjøre bruk av zoomen, eller gå litt nærmere dersom du kan, og ta et par prøvebilder til du får et som gir deg det utsnittet du skal ha. Med litt trening vil du bli vant med hvor mye som skal til. Husk at det går også an å klippe til bildene i photoshop eller tilsvarende, men dersom man kan unngå etterarbeid er det ofte det enkleste. 3.4 Ståsted Samme høyde - Det beste (mest naturlige fotografiet) er å ha et ståsted som samsvarer med dem du tar bilde av. Dersom du fotograferer barn gå ned på kne, eller legg deg ned. Høyt ståsted ser ned på personen, gjør dem mindre Lavt ståsted opphøyer personen. 3.5 Skala Få med noe i bildene som fungerer som en referanse i fohold til skala.

Bildet av en foss eller fjellvegg kan være imponere, men uten en referanse som f.eks et menneske, et hus eller noe annet vi kjenner størrelsen av er det vanskelig å fatte hva vi faktisk ser. Min kone er fra Birtavarre, på motsatt side av dalen fra huset til mine svigerforeldre er det en stor foss. Jeg fikk se et bilde, og tenkte ja, ja en foss vi har disse på Vestlandet også. Først når jeg kom på besøk gikk det opp for meg at den var ca 700 meter høy. Bildet hadde gav ingen referanser, og den kunne like gjerne vært 100 meter. 3.6 Rule of thirds Ikke plasser hovedmotivet midt i men forskjøvet til høyre/venstre eller opp/ned slik at det ligger i den ene tredjedelen av bildet. Figur 3 Rule of thirds Dette skaper dynamik TIPS: Dersom man bruker skjermen til å komponenere vil man kunne sette på et rutemønster som passer for rule of thirds. 3.7 Det gylne snitt Veldig mye brukt i klassisk maleri, vi oppfatter bilder som følger det gylne snitt som balanserte og behagelige å se på, smatidig som de har en dynamikk. Tilsvarende mål, men noe tettere mot midten. Figur 4 Gylne snitt - nede til venstre Fordelingen er 38%-62% fordeling, altså noe tettere mot midten enn tredjedelsregelsen, fordelingen er ca linjen deles i to deler etter forholdet 1:1.62.

Figur 5 Det gylne snitt fordeling i bildet. 3.8 Nedre høyre hjørne Bør være uten store tomme ensartede flater (selvsagt unntak). Det er der vi ender når vi leser et bilde og en stor tom flate skaper ubalanse, eller gjør at bildet dør. Hold fingeren over blåsen så ser du. 3.9 Linjer Skaper bevegelse eller stillstand, ro eller fart, stemning. Diagonaler skaper mest fart og retning. Leder blikket i bildet.

Figur 6 Samuel på Stortinget TBane stasjon - eksempel på bruk av linjer Dette bildet er også et eksempel på at man må ha kameraet med seg, og benytte sjansen når den byr seg. Dette er første gang jeg har vært på Stortinget stasjon uten et eneste annet menneske i rulletrappene. Kort tid etter var det mange smennesker i trappene igjen. PS: Vær forsiktig med linjersom leder rett ut av bildet, man kan følge dem og miste interessen. 3.10 Kurver Skaper på samme måten som linjer dynamikk, retning og stemning, men er generelt roligere enn linjer. 3.11 High-Key Bilder med hovedsakelig lyse toner og lite kontrast. Kan brukes effektivt for å gi en følelse av positivitet, av det er mettet av lys etc. Typiske bilder kan være sollys som kommer inn gjennom trærne, et landskap i tåke der lyst bryter gjennom etc.

Figur 7 High key bilde av skogsstien Her er eksponeringskompensasjon på en stop (+1) brukt for å løfte bildet oppfor å gi en sterk følelse av lys. 3.12 Low-Key Motsatsen til High-Key, domineres av mørke toner og gir en helt annen stemning enn high-key bilder. Figur 8 Low key bilde av skogsstien

TIPS: Det er ikke noe som er riktig. Dersom du vil ha et high key bilde så lag det, og dersom du vil ha et low key bilde så lag det. Tenk på hva du føler om stemningen og juster slik at du får det bildet du vil ha. Husk at du kan ta flere varianter. 3.13 Referanser Det finnes noen artikler om fotografi på FORM som er greie å lese http://www.kunstogdesign.no/fagart_kategorier.html#foto og spesielt artikkelen virkemidler i foto som er en kjapp gjennomgan av en del komposisjonsmessige grep, men flere av artiklene er interessante betraktninger om fotografi i seg selv. 3.14 Linjer Linjer er kanskje det kraftigste komposisjonsgrepet fordi øynene vår følger linjen automatisk og de gir en rekke virkninger i forhold til ro og stabilitet (horisontaler), løft og luft og stilleståendhet (vertikaler) og dynamikk, bevegelse og uro (diagonaler) 3.15 Tone og Kontrast Kontrast er et sterkt virkemiddel i forhold til å lede øynene. Når vi ser på et fotografi går øynene til det punktet med høyest kontrast først, og vandrer deretter fra sted til sted i bildet til andre punkter med avtagende kontrast. Kontrast er et lokalt fenomen i bildet og handler og lokale forskjeller, dvs steder der det er stor forskjell mellom lys og mørke, eller stor forskjell i kontrastfarger. To fotografier kan ha samme toneomfang fra lysest til mørkest, men helt forskjellig kontrastgrad. Tone og kontrast bidrar til stemningen i bildet som f.eks ro, varhet, trøkk, spenning, uro med mer. Vi liker (umiddelbart) bilder med høy kontrast bedre enn dem med liten kontrast, mens bilder som er mer dempet kan komme langsomt. Man vil normalt ikke bruke høy kontrast på f.eks portretter fordi rynker, kviser med mer vil stå veldig klart fram. Men for en del fotografier kan dette fungere veldig godt dersom man skal ha fram en stemning, vise levd liv med mer. High Key de høye tonene på et piano, lyst og lystig, lett på foten, vart, mettet av lys. Low Key de lave tonene på et piano, moll, mystisk, tungt, truende, natt, fravær av lys. 3.16 Beskjæring Lett beskjæring kan gjøre underverker for et bilde, fordi man kan fjerne uønskede elementer og rot eller ganske enkelt forbedre komposisjonen og plasseringen av hovedmotivet. 3.17 Balanse Balanse mellom høyre og venstre side i et bilde, enten ved toner, objekter som tiltrekke like mye oppmerksomhet etc. Man kantenke en dumpehuske der et tungt objekt på ene side oppveies av et lett objekt på den andre ved at de plasseres ulikt ut fra senter av bildet.

Symmetri er en måte å oppnå balanse på men kan fort bli veldig statisk og kjedelig. Assymetrik balanse er som oftest å foretrekke. 3.18 Bevegelse Lukkertiden kan brukes aktivt som et element. Dette har vi dekket i forbindelse med Lukkertid og programmet Tv/ S i dag to. 3.19 Lys Fotografi betyr å tegne med lys Photo (lys) og Graphy (tegne). Ordet ble laget av engelskmannen Henry Fox Talbot i 1839 da han laget det første negativ/ positiv bildet. Lys er det eneste som registreres av kameraet ingenting annet. Alle former, ansikter, teksturer, linjer alt er kun i fotografiet på grunn av lyset som er fanget av kameraet. Lyset har alltid retning og lysets retningen skaper skygger eller tonegraderingene som skaper form. Lyset kan komme rett overfra, eller på skrått inn fra siden. (Dere så dette i øvelsen i trappene der dere brukte et ark somreflektor) - En ørken eller en brosteinsgate kan se helt flat ut når duhar solen i ryggen, og med kraftid markerte skygger og former med lyset fra siden. - En skygge faller inn på ansiktet slik at øynene forsvinner i to sorte hull - En skygge ned på en bil deler den nesten i to Dette betyr også at skygger som vi vanligvis ikke legger merke til kan gjøre at bildet blir mislykket (ref min egen erfaring med å en serie portretter under løvverket en solrik sommerdag, alle så ut som de hadde en hudsykdom). Når et objekt eller motiv fanger oppmerksomheten så stopp litt før du tar bildet, vurder hvordan lyset er og hvor det kommer på. Kanskje et litt endret ståsted gir en helt annet virkning og et nmye bedre fotografi. TIPS: Prøv å unngå å ha de absolutt lyseste områdene i øverste venstre eller nederste høyre hjørne, dette kan bidra til å kaste betrakteren ut av bildet, på sammen måte som diagolaer som forsvinner ut av blidet. 3.20 Farge Farge er også et komposisjonsgrep og vi reagerer emosjonelt på fargebruk Kontrastfarger skaper fart og dynamikk Dempede farger skaper ro og harmoni Mange fargeelementer skaper uro, og kan gjøre det vanskelig å finne fokus Få fargeelementer kan brukes til å fremheve enkelte ting i bildet

Figur 9 Røde bær og grønne blader - kontrastfarger I bildet over er det fargene som gjør bildet. Et rent sort-hvitt bilde av det samme, som vist nedenfor blir flatt og kjedelig fordi de røde bærene og de grønne bladene er like lyse og vi får ikke skillet mellombær og blader. Figur 10 Røde bær og grønne blader - konvertert til sort-hvitt Men med noen enkle justeringer av bilder får vi igjen de røde bærene til å stå fram som lysere enn de grønne bladene. Bildet nedenfor tilsvarer bruk av et rødt filter som gjør bærene lysere fordi relativt sett slipper mer av det røde lyset gjennom.

Figur 11 Røde bær justert sort-hvitt som ved bruk av rødfilter 3.21 Eksempler på kombinasjon av elementer Figur 12 Linjer, skala, høyt ståsted og repetisjon av form

Figur 13 Linjer, skala, normalt ståsted og høy kontrast Figur 14 Lavt ståsted, lavere kontrast, noe bevegelseuskarphet og lite dybdeskarphet

Figur 15 Linjer, panning og bevegelseuskarphet 4 HJEMMELEKSE Analyse av egne bilder Ta 20 av dine egne beste bilder og gå gjennom dem. Vurder komposisjonen, er det noe som kunne vært gjort annerledes for at de skulle blitt enda bedre. Ikke la deg lure av de gode minnene som er knyttet til fotografiet, men se på dem som om du var på en utstilling med andres bilder. Dette er en øvelse man kan gjenta med jevne mellomrom med de bildene man tar, og er en veldig god måte å lære på. Hva gjorde jeg her, hvor stod jeg, hva tenkte jeg hva kunne vært annerledes. Studer de beste bildene hvorfor fungerer de så godt. 5 Printstørrelser En grei tommelfinger regel er at du kan maksimalt skrive ut bildet så stort som Antall millimeter i bredden = Antall pixler i bredden / 14 pixler per millimeter Dette gir et knivskarpt bilde når det betraktes fra ca 30 centimeters avstand, som er en normal leseavstand når man holder en bok. Dette er relativt konservativt med et utskriftsoppsett i photoshop satt til 360 dpi. Andre bruker 300 dpi eller 240 dpi og angitte størrelser kan da ganges opp med henhildsvis 1,2 og 1,5 her spøs det hvor høy kvalitet man ønsker. Jeg har regnet konservativt fordi vi øynene kan skille ca 5-8 linjepar/10-16 linjer per millimeter på 25 centimeters avstand, dette tilsvarer en utskrift på omtrent 360 dpi. Når vi ser fotografier på lengre avstand går kravet til oppløsning ned og vi kan f.eks bruke photoshop til å justere opp størrelsen på fotografiet og bildet vil fremdeles se skarpt ut. Eksempel for ulike kameraer

Sensor - pixler Bilde i centimeter Ark Bilde bak sofaen (sees fra ca 1,2 meter) Sensor størrelse Bredde Høyde Bredde Høyde Bredde Høyde 10 Megapixel kamera 3888 2592 27,8 18,5 A4 111 74 12 Megapixel kamera 4272 2848 30,5 20,3 A3 (A4) 122 81 16 megapixel kamera 4896 3264 35,0 23,3 A3 140 93 18 megapixel kamera 5184 3456 37,0 24,7 A3 148 99 21 megapixel kamera 5616 3744 40,1 26,7 A3+ (A3) 160 107 24 megapixel kamera 6048 4032 43,2 28,8 A3+ 173 115 Arkstørrelser Ark- ca størrelser i cm for ulike ark fotoskrivere A4 ark 29 21 A3 ark 42 29 Super A3/A3+ 48 33 A2 ark 58 42 Ark / rull skriver A1 ark 84 58 Rull skriver A0 ark 116 84 Rull skriver 6 Referanser Wikipedia artikkelen - http://en.wikipedia.org/wiki/photography med alle dens referanser er et godt startpunkt dersom man vil gå mer inn i fotografi både teknisk og som kunstform.