FYLKESMANNEN I BUSKERUD SIN TILRÅDING TIL MILJØDIREKTORATET OM VERNEPLAN FOR SKOG STATSKOG SF Raudtjernfjellet / Fjellstulfjellet Kongsberg kommune, Buskerud og Notodden kommune, Telemark FYLKESMANNEN I BUSKERUD, JUNI 2016
Innhold 1. Verneforslag... 3 2. Saksbehandling... 5 3. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen... 5 4. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser... 6 5. Høring... 6 6. Merknader til verneforslaget... 8 Vedlegg: 1 Forslag til vernekart 2 Forslag til verneforskrift Forsidebilde: Fjellskog rundt Delestjern, Foto: Sigve Reiso 2
1. Verneforslag Fylkesmannen i Buskerud legger med dette fram forslag om vern av et skogområde lengst vest i Kongsberg kommune på 2 558 dekar beliggende på areal eid av Statskog SF. Verneforslaget grenser inntil Fjellstulfjellet, et verneforslag på om lag 10 000 dekar i Notodden kommune som Fylkesmannen i Telemark har hatt på høring. Dette er privat eid og er tilbudt til frivillig vern. Det har vært separate høringer i de to fylkene, men tanken er at de to delene skal vernes som et sammenhengende reservat. Navn Kommune Areal, dekar Eier Antall berørte skogeiendommer Raudtjernfjellet Kongsberg 2 558 Statskog SF 2 eiendommer, samme eier Verneverdi ** Verneverdier Raudtjernfjellet har regional verneverdi, men sett i sammenheng med Fjellstulfjellet i Notodden blir dette et område med nasjonal verdi. Området er godt kvalifisert for vern etter naturmangfoldloven og oppfyller flere av manglene som blir påpekt i Evaluering av skogvernet i Norge (Framstad m. fl. 2002, 2003). Noen av de viktigste punktene er: - Arealer med skog under naturlig dynamikk - Store, noenlunde intakte og sammenhengende skogområder (50-100 km 2 ) - Viktige forekomster av rødlistearter (særlig i arealet i Telemark) Andre interesser Det har vært drevet aktivt skogbruk i verneforslaget fra gammelt av, men området er i dag lite preget av aktivt skogbruk sammenlignet med omkringliggende skog. Området er noe brukt til friluftsliv. Den nordlige delen ligger i Hengsvann skyte- og øvingsfelt som Forsvaret disponerer. Hjemmelsgrunnlag Områdene foreslås vernet som naturreservat i medhold av lov av 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Generelle mål for områdevern følger av naturmangfoldloven 33. I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av verneområder i ulike vernekategorier. Formålet med det enkelte verneområdet avgjør hvilken vernekategori som blir brukt. I 35 39 angis de ulike vernekategoriene og hvilke kriterier som må ligge til grunn. Naturreservat er den strengeste verneformen etter naturmangfoldloven. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd. For skogvern legges normalt naturmangfoldloven 37 til grunn, og den lyder slik: Som naturreservat kan vernes områder som 3
a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfold, skal det samtidig med vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel. Vurdering i forhold til naturmangfoldlovens kap II De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet. Fylkesmannen har gjort følgende vurderinger: Kunnskapsgrunnlaget 8 Det foreligger god dokumentasjon av arter og naturtyper i området. Det ble gjort nøkkelbiotopregistreringer her på 1990-tallet, og i 2015 ble det gjort registrering med tanke på mulig vern. Dette er dokumentert i en egen rapport. Høringsutkastet gir et sammendrag av verdiene. Føre-var-prinsippet, 9 Vi mener at konsekvensene av vernet i forhold til naturmangfoldet er godt kjent. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig i denne saken, slik at det er liten fare for at vernet vil ha ukjente konsekvenser for verneverdiene. Det er normalt lite behov for skjøtsel for å opprettholde verneverdiene i denne typen verneområder, men dette må vurderes fortløpende. Behov for styrking av forvaltning og oppsyn blir meldt til Miljødirektoratet med denne tilrådingen. Restriksjonene som innføres med vernevedtaket vil bidra til å bevare verneverdiene. Den bruken som tillates vil etter Fylkesmannens mening ha begrenset negativ virkning på disse. Den samlede effekten vil således være positiv. I den delen av verneforslaget som ligger i Hengsvann skyte- og øvingsfelt er det åpnet for at forsvaret i hovedsak kan fortsette den aktiviteten de har hatt. Vi mener de naturverdiene som finnes i dette området tilsier at det bør innlemmes i reservatet, og har valgt å tilpasse forskriften slik at dette kan kombineres. Økosystemtilnærming og samla belastning, 10 Vi mener at vernet ikke vil ha negativ betydning for samla belastning på økosystemene eller samla belastning på verneverdiene i området. Vernevedtak kan i enkelt tilfeller føre til økt bruk av området til naturopplevelse og undervisning, men vi mener dette ikke vil ha vesentlig betydning dersom vernet følges opp med nødvendig oppsyn og informasjon, eller skjøtsel ved 4
behov. Gjennom verneforskriftene reguleres aktivitet i området slik at det ikke skal iverksettes tiltak som kan forringe verneformålet. Forskriftene åpner imidlertid for tiltak vi anser at normalt ikke vil gi negativ påvirkning på reservatet. Dette må også følges opp med oppsyn og informasjon. Ved det mener vi den samla belastningen ikke vil være av negativ betydning for områdene. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, 11 Siden bruken som tillates etter Fylkesmannens vurdering vil ha liten negativ virkning, får dette prinsippet mindre betydning. Nødvendige kostnader til forvaltning, oppsyn, informasjon og skjøtsel må bæres av staten. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, 12 Dette punktet omfatter også lokalisering og avgrensing av tiltaket. Verneforslagene inkluderer i hovedsak de verneverdiene som bør inkluderes, og Fylkesmannen oppfatter avgrensning av områdene som god. Til en viss grad er det tatt med arealer som er påvirket av nyere inngrep, dette er gjort for å inkludere verdifulle områder eller for å få en håndterlig vernegrense. 2. Saksbehandling Det ble gjort naturfaglige registreringer Raudtjernfjellet i 2015. Fylkesmannen meldte oppstart av vernearbeid for området 23. februar 2016. Forslag til verneplan ble sendt på lokal og sentral høring 5. april 2016 med høringsfrist 7. juni 2016. Uttalelsene til oppstartsmeldingen er oppsummert som vedlegg til høringsdokumentet. På bakgrunn av høringsdokumentet og innkomne uttalelser sender Fylkesmannen nå sin tilråding om vern til Miljødirektoratet. Direktoratet vurderer forslaget og sender sin tilråding til Klima- og miljødepartementet, som deretter forbereder saken og legger forslag om vernevedtak fram for Kongen i statsråd. Etter vedtak ved kongelig resolusjon vil erstatningen til de private skogeierne bli utbetalt i tråd med avtalene. Fylkesmannen vil bekjentgjøre vedtaket og sørge for at naturreservatene blir merket og skiltet. Grensemerkingen blir normalt utført av jordskifteretten. Statens naturoppsyn har ansvaret for annen skilting. 3. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen Fylkesmannen anbefaler at Raudtjernfjellet vernes som naturreservat etter naturmangfoldloven 37 sammen med verneforslaget for Fjellstulfjellet i Telemark, og at navnet på verneområdet blir Fjellstulfjellet naturreservat. Fylkesmannen foreslår følgende endring av grensa for reservatet: I sør langs jernbanelinja og E 134 er grensa trukket litt mot nord. Det er gjort enkelte endringer i forskriftene for områdene. Se nærmere nedenfor. 5
4. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Miljødirektoratet bestemmer hvem som er forvaltningsmyndighet for verneområder. Dette er vanligvis Fylkesmannen, men forvaltningsmyndigheten er i noen tilfeller delegert til kommunene. Kongsberg kommune har ikke delegert forvaltningsmyndighet. Siden verneformålet i stor grad er knyttet til gammel skog under naturlig dynamikk, vil det være lite behov for skjøtsel i verneområdene. Det blir som regel utarbeidet informasjonsplakat eller annen informasjon om reservatene. I forskriftene åpnes det for å gi dispensasjon for enkelte tiltak. Slike saker behandles fortløpende av forvaltningsmyndigheten. Fylkesmannen kjenner ikke til at det er andre problemstillinger som vil kreve store ressurser økonomisk eller arbeidsmessig. Behov for forvaltningsplan og skjøtsel vil bli vurdert, og ved behov vil det bli søkt om midler fra Miljødirektoratet på vanlig måte. Statens naturoppsyn har oppsynsansvar for alle verneområder, og de vil organisere oppsyn i nye naturreservater etter vernevedtak. 5. Høring Verneplanen er sendt på høring til alle berørte grunneiere og en rekke lokale, regionale og sentrale høringsinstanser. Lokale og regionale instanser Kongsberg kommune Buskerud fylkeskommune Norskog Norges Skogeierforbund Viken Skog Buskerud Bondelag Buskerud Bonde- og Småbrukarlag v/ Einar Grimelid Forum for natur og friluftsliv Buskerud Naturvernforbundet i Buskerud v/ Per Øystein Klunderud Buskerud Natur og Ungdom Buskerud botaniske forening v/ Kristin Bjartnes NOF Buskerud v/ Anne Sørensen Buskerud Orienteringskrets Buskerud Skikrets Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud EB NETT AS EB kraftproduksjon Telenor Servicesenter for nettutbygging Statens Vegvesen Region Sør Kongsberg Energiselskap AS Telemark og Buskerud Heimevernsdistrikt 03 ved Ola Konglevoll Forsvarsbygg Utleie v/ Ole Martin Nyberget 6
Sentrale instanser AVINOR AS Biologisk institutt, Universitetet i Oslo Den Norske Turistforening Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Fakultetet for naturvitenskap og teknologi Forsvarsbygg Friluftslivets fellesorganisasjon Friluftsrådenes Landsforbund Jernbaneverket Kjemisk Forbund Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Luftfartstilsynet Natur og Ungdom NHO Reiseliv Norges Bondelag Norges Jeger- og Fiskerforbund Norges Fjellstyresamband Norges Geologiske Undersøkelser Norges handikapforbund Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Norges Luftsportforbund Norges Miljøvernforbund Norges Naturvernforbund Norges Orienteringsforbund Norges Skogeierforbund Norges vassdrags- og energidirektorat Norsk Biologforening Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk Botanisk Forening, Naturhistorisk museum Norsk Industri Norsk institutt for naturforskning Norsk institutt for skog og landskap Norsk Organisasjon for Terrengsykling, c/o Endre Storløkken Norsk Orkideforening, v/steinar Samsing Myhre Norsk Ornitologisk Forening Norsk Sau og Geit Norskog Norsk Zoologisk Forening NSB hovedadministrasjonen NTNU, Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU, Ringve botaniske have NTNU, Vitenskapsmuseet Oljedirektoratet Riksantikvaren 7
SABIMA Statens landbruksforvaltning Statens Kartverk Statkraft SF Statnett SF Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylken Statskog SF Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø Univ. naturhistoriske museer og botanisk hage Vegdirektoratet Villreinrådet i Norge v/ Øystein Landsgård WWF - Norge 6. Merknader til verneforslaget Raudtjernfjellet, Kongsberg kommune er en del av verneforslaget for Fjellestulfjellet i Kongsberg og Notodden kommuner. Den delen som ligger i Kongsberg kommune i Buskerud dekker et areal på 2 558 dekar. Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av store og sammenhengende naturskogsområder av furu, med mange gamle trær og mye død ved. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av lite påvirket, urskogsnær fjellgranskog og forekomst av mange sjeldne og trua arter av vedboende sopp knyttet til både furu- og granskogen. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven 37. Planstatus I kommuneplanen for Kongsberg er det nordligste arealet skytefelt/øvingsområde. Forsvaret er i ferd med å utarbeide en reguleringsplan for Hengsvann skyte- og øvingsfelt med formål å avklare og fastsette rammevilkår for videre drift og utvikling. Planen omfatter kun arealet som disponeres av Forsvaret i dag, det er planer om modernisering av enkelte baner, men bruken forventes ikke å bli vesentlig endret de kommende årene. Resten av verneforslaget er LNFR-areal. Deler av dette er merket faresone ras og skredfare. I skytefeltet samt i lisida øst for Raudtjernfjellet er det avmerket en støysone. Mineralske ressurser I NGU sine databaser er det registrert en metallforekomst, Jerngruva, lengst sør i verneforslaget. Det oppgis at betydningen ikke er vurdert. Forekomsten ligger like sør for det foreslåtte verneområdet. 8
Inngrepstatus Fylkesmannen kjenner ikke til tekniske inngrep innenfor det arealet som er foreslått vernet i Kongsberg, annet enn en gapahuk ved Vinbekktjern. På Telemark-siden ligger det ei hytte ved Bjønntjønn. Lokale og regionale høringsuttalelser Kongsberg kommune støtter forslaget om vern av Fjellstulfjellet slik forslaget foreligger. De støtter også at navnet til det nye naturreservatet blir Fjellstulfjellet naturreservat. Kommunen har følgende kommentarer: - I nord berører verneforslaget et areal som er i reguleringsprosess. Forholdet mellom reguleringsplan og verneforslag må avklares på bakgrunn av høringsinnspill og registrerte miljøverdier. - Fylkesmannen har tatt hensyn til tidligere høringsinnspill fra Kongsberg kommune vedrørende avstand fra jernbanen lengst sør. Kommunen kunne ønske at det ble et større disponibelt areal mellom jernbanen og verneområdet for å bygge en mulig ny adkomstvei til Nedre Jerpetjønn, jfr. vedlagt kart. Buskerud Orienteringskrets uttaler at verneplan for Raudtjernfjellet ikke berører dagens kartlagte orienteringsområder eller planer om framtidige kartlegginger. De har derfor ingen merknader til planene. Sentrale høringsuttalelser Språkrådet har ingen merknader til navnet Raudtjernfjellet, men de er enig i Fylkesmannens forslag om at siden dette blir et sammenhengende reservat med verneforslaget i Telemark, bør hele området ha samme navn. De har tidligere hatt navnet Fjellstulfjellet på høring, og de hadde da ingen merknader til navneforslaget. De minner om at alle nye naturreservatnavn skal meldes inn til Sentralt stedsnavnregister og at melding skal sendes stedsnavntjenesten. Kartverket forutsetter at vernekartet for området er utarbeidet og presentert i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon. De forutsetter videre av vernemyndigheten melder inn navnet på naturreservatet for registrering i Sentralt stadnamnregister. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard påpeker at de ikke kan se at de ha fått melding om oppstart av verneplan, og at det anses som uheldig. De kan ikke se at mineralressurser er vurdert i saken og gjør oppmerksom på at det er registrert en forekomst av jernmetaller like sør for verneforslaget. Forekomsten er ikke verdivurdert av Norges geologiske undersøkelse (NGU). Direktoratet har ikke tilstrekkelig informasjon til å si at viktige mineralressurser blir båndlagt som følge av vernet, og de har dermed ikke grunnlag for å be om at området unntas fra vern. Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS) er positive til at skog blir vernet og er glade for at ferdsel med sykkel tillates på eksisterende stier i verneforslaget. De påpeker at det er naturlig å verne Fjellstulfjellet og Raudtjernfjellet som et samlet naturreservat. De oppfordrer til at stier kartlegges og tegnes inn på vernekartet og meldes inn til Kartverkets N50-kart. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ikke se at verneforslaget er i konflikt med kjente energiressurser. De påpeker at en regionalnettlinje eid av Skagerak Nett AS grenser til 9
nordenden av både Raudtjernfjellet og det foreslåtte Fjellstulfjellet i Telemark. NVE mener det er viktig at vernebestemmelsene sikrer Statnett og Skagerak Nett AS tilgang til nødvendig motorisert ferdsel for vedlikehold og oppgradering av disse anleggene. De mener Skagerak Nett AS også bør informeres om verneplanen slik at eventuelle konflikter kan bli vurdert av netteierne selv. Ut over dette er det ingen konflikt mellom verneforslaget og eksisterende nett, og NVE kjenner heller ikke til konkrete planer for regional- eller sentralnett i det aktuelle området. Landbruksdirektoratet påpeker at det ikke går fram av høringen om og i tilfelle hvordan området i dag nyttes i landbrukssammenheng. De antar at beiting er den mest påregnelige utnyttelsen, og dette er forenlig med den foreslåtte forskriften. De ber om at det tas inn hvordan og hvor melding om uttransport av syke og/eller skadde beitedyr skal skje. Slik melding må også kunne sendes utenom ordinær arbeidstid. Landbruksdirektoratet har ellers ingen merknader til verneforslaget. Jernbaneverket skriver at de har planer om etablering av planfri kryssing av Sørlandsbanen, og at planen vil medføre etablering av adkomstvei helt i grensen til foreslått verneområder. For å unngå konflikt i grensesonen ber Jernbaneverket om at vernegrensa trekkes noe lengre bort fra E-134 til høydekote 425. Forsvarsbygg påpeker at verneforslaget berører Hengsvann skyte- og øvingsfelt, som Forsvaret disponerer. De ber om at et vern ikke vil medføre restriksjoner på Forsvarets nåværende virksomhet i området. De støtter punktet i den foreslåtte verneforskriften som sier at bestemmelsene ikke er til hinder for landing og start med Forsvarets luftfartøy. Som operativ virksomhet regnes den virksomhet som er nødvendig for at Luftforsvaret skal ha den beredskap og kompetanse som politiske myndigheter krever. Slik virksomhet må være beordret av operativ myndighet/forsvarets operative hovedkvarter. Det alt vesentligste av Forsvarets flyvinger vil være av operativ karakter. For den delen av naturreservatet som berører Hengsvann skytefelt fremhever Forsvarsbygg viktigheten av at det ikke legges restriksjoner som begrenser militær virksomhet. Området ligger innenfor sikkerhetssoner for skyting, og det kan være forbundet med fare å bevege seg inn i området under skyting. Forsvaret har følgende behov i området: Bruk av området til trening sommer og vinter. Dvs. sette opp tele og gå i terrenget med grupper opp til ett kompani. Kjøring vinterstid med beltevogn og snøscooter Lande med helikopter sommer og vinter på alle naturlige steder i terrenget. Hensyn kan tas i yngleperioder Sikkerhetssone ved skyting på bane 10 og 16. Forsvaret har ikke behov for å kjøre i terrenget på sommeren eller i perioder da kjøring kan medføre skade på marka. De har heller ikke behov for å grave i bakken eller lage installasjoner eller hugge trær i området som en del av øvelsene. For at vernet skal være forenlig med den militære aktiviteten i området må verneforskriften tilpasses til Forsvarets behov som beskrevet ovenfor. 10
Fylkesmannens kommentar Kartutforming og innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavnregister Når det gjelder uttalelsen fra Kartverket, så vil det endelige vernekartet bli produsert sentralt og i tråd med gjeldende regelverk. Vedrørende innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavnregister viser vi til kommentarene fra Klima- og miljødepartementet i foredrag til kgl. res. i desember 2015. Departementet sier at «Kartverket gjøres kjent med nye vernevedtak gjennom brev fra Klimaog miljødepartementet for å tinglyse vernevedtakene på berørte eiendommer. Da Kartverket også er ansvarlig for Sentralt stedsnavnregister, må det forutsettes at Kartverket samtidig sørger for innmelding til Sentralt stedsnavnregister.» Mineralske ressurser Vi er enig i at forekomsten av jernmetaller burde vært beskrevet i høringen. Den ligger imidlertid utenfor foreslått verneområde. Vi konstaterer at Direktoratet for mineralforvaltning ikke har informasjon om forekomster som gir grunnlag for å be om at området unntas fra vern. Friluftsliv og stier Fylkesmannen konstaterer at Buskerud Orienteringskrets ikke har noen innvendinger til verneplanen, og at NOTS er positive til planen. NOTS oppfordrer til kartlegging av stier i området, men det vil ikke bli gjort noen ekstra innsats for å tegne inn stier. Det vil likevel være mulig å få tillatelse til å vedlikeholde og merke stier, løyper og gamle ferdselsveier etter søknad i medhold av verneforskriften 7. Nettlinje På bakgrunn av høringsuttalelsen fra NVE har Fylkesmannen sendt høringsforslaget til Skagerak Nett AS som er linjeeier for kraftlinja like nord for verneforslaget slik at de kan vurdere eventuelle konflikter. Beite Melding om motorferdsel for utfrakt av syke eller skadde beitedyr skal skje til oppsynet. Ansvarlig oppsyn hos SNO kan kontaktes på mobiltelefon også utenom arbeidstid. Kontaktdata er tilgjengelig og kan eventuelt fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Vi anser ikke at det er aktuelt å ta dette inn i forskriften. Avgrensing lengst sør - forholdet til jernbane og nye adkomstveier Det kan være aktuelt å lage nye adkomstveier til boliger langs jernbanelinja slik at Jernbaneverket kan legge ned usikrede planoverganger på Meheia. Kommunen og Jernbaneverket ønsker at en noe bredere sone langs jernbanen holdes utenfor verneområdet for dette formålet. Fylkesmannen ser at det kan være behov for noe større areal til adkomstvei. Det er yngre skog og ikke registrert særskilte miljøverdier i dette området, så Fylkesmannen er enig i at grensa kan trekkes opp til kote 425 og har endret dette på forslag til vernekart. Forholdet til Hengsvann skyte- og øvingsfelt Mye av den aktiviteten Forsvaret har i Hengsvann skyte- og øvingsfelt er ikke konfliktfylt i forhold til den foreslåtte verneforskriften. Fylkesmannen konstaterer av Forsvarsbygg støtter 11
punktet om start og landing med luftfartøy. De forhold Forsvarsbygg tar opp i sin høringsuttalelse som konfliktfylte er knyttet til organisert treningsaktivitet, motorferdsel vinterstid, samt at verneforslaget berører sikkerhetssonen rundt to skytebaner. Fylkesmannen har vurdert om grensa for verneområdet bør endres til å følge grensa for Hengsvann skyte- og øvingsfelt. Det vil innebære en reduksjon av verneforslaget med knapt 600 dekar. I denne delen ligger kjerneområdet Delestjern, et område med gammel granskog som har fått verdi A, svært viktig. Dette er det mest verdifulle kjerneområdet i Buskeruds del av verneforslaget. Arealet er også viktig av arronderingsmessige årsaker fordi vi ønsker å inkludere Fjellstulfjellet med lisider ned på alle kanter. Vi mener derfor at det vil være uheldig om arealet i skytefeltet tas ut av verneforslaget. Fylkesmannen ser imidlertid at Hengsvann som et etablert skyte- og øvingsfelt er viktig for Forsvaret, og at forskriften må tilpasses dersom det skal være mulig å kombinere naturreservat og skytefelt. Vi mener dette er et så spesielt tilfelle at det er bør kunne gjøres noen tilpasninger i forhold til det som er standard verneforskrift for naturreservat. De endringene vi foreslår i forskriften innebærer at det innenfor grensene for skytefeltet åpnes for Forsvarets treningsaktivitet samt for motorisert ferdsel med beltekjøretøy vinterstid. Skytefeltet er godt merket i terrenget, det er skiltet og det er hogd ei grensegate langs grensa for skytefeltet. Fylkesmannen foreslår at det tas inn i forskriften av dette skal kunne vedlikeholdes og at skiltingen eventuelt kan suppleres. Vi har tatt kontakt med Forsvaret og foreslått at forskriften utformes slik at kjerneområdet ved Delestjern holdes utenom øvingsaktivteten. Dette mener Forsvaret vil være utfordrende å få til å fungere i praksis. De peker imidlertid på at naturverdiene i området bør kunne opprettholdes innenfor den forskriften Fylkesmannen nå tilrår. Fylkesmannen tilrår følgende tillegg i forskriften. 4: Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: - Forsvarets øvingsaktivitet innenfor område avgrenset på vernekartet - Forsvarets utsetting og vedlikehold av skilt om skytefeltet samt vegetasjonsrydding i grensegata for skytefeltet 6: Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: - Forsvarets motorferdsel med beltekjøretøy på frossen eller snødekt mark Med disse endringene anser Fylkesmannen at Forsvarets behov er imøtekommet, og at det samtidig vil gis et tilfredsstillende vern av området. Reguleringsplan for Hengsvann skyte- og øvingsfelt I og med at forskriften er tilpasset slik at den kan være forenlig med Forsvarets aktivitet, forutsetter Fylkesmannen at reguleringsplanen kan tilpasses verneområdet. Andre endringer i forskriften Fylkesmannen foreslår enkelte endringer i forskriften i tråd med tilrådingen fra Fylkesmannen i Telemark. Endringene innebærer at det tas inn mulighet for å gi tillatelse til motorferdsel i forbindelse med forvaltningstiltak for vilt og fisk, samt for gjenoppbygging av bygninger som er tapt ved brann eller naturskade. Videre at forskriften åpner for vedlikehold av enkle traktorsleper avmerket på vernekartet, samt at det åpnes for motorferdsel på disse i 12
forbindelse med utkjøring av felt storvilt. Fylkesmannen i Buskerud støtter disse endringene i forskriften. Fylkesmannens tilråding Fylkesmannen tilrår at Raudtjernfjellet vernes med de endringene i grense og forskrift som er nevnt ovenfor. Se vedlagt vernekart og verneforskrift. Vi anbefaler at det vernes sammen med Fjellstulfjellet i Telemark som ett felles reservat. 13
Vedlegg 1 14
Vedlegg 2 Forskrift om vern av Raudtjernfjell / Fjellstulfjell naturreservat, Notodden kommune, Telemark fylke og Kongsberg kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av store og sammenhengende naturskogsområder av furu, med mange gamle trær og mye død ved. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av lite påvirket, urskogsnær fjellgranskog og forekomst av mange sjeldne og trua arter av vedboende sopp knyttet til både furu- og granskogen. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. 2 Geografisk avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Notodden kommune: 41/1, 41/2, 42/41 og 94/1. Kongsberg kommune: 116/1 og 136/1. Naturreservatet dekker et totalareal på daa. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk. datert Klima og miljødepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Notodden og Kongsberg kommuner, hos Fylkesmannen i Telemark og Fylkesmannen i Buskerud, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: a. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder eller andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utslipp av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. d. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a. Sanking av bær og matsopp. b. Jakt og fangst i samsvar med gjeldende regelverk. c. Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende regelverk. 15
d. Beiting. e. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. f. Vedlikehold av hytte ved Bjønntjønn i henhold til tilstand på vernetidspunktet. g. Vedlikehold av enkle traktorsleper inntegna på vernekartet i samsvar med tilstand på vernetidspunktet. h. Utsetting av saltsteiner. i. Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt. j. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende regelverk. k. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier avmerka på vernekartet. l. Forsvarets øvingsaktivitet innenfor område avgrenset på vernekartet m. Forsvarets utsetting og vedlikehold av skilt om skytefeltet samt vegetasjonsrydding i grensegata for skytefeltet 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a. Motorisert ferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. b. Bruk av hest og kjerre samt ridning er forbudt. 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b. Nødvendig uttransport av felt storvilt med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c. Landing og start med Forsvarets luftfartøy. d. Nødvendig motorferdsel for kjøring av felt storvilt på traktorsleper inntegna på vernekartet. e. Forsvarets motorferdsel med beltekjøretøy på frossen eller snødekt mark 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi dispensasjon til: a. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. b. Nødvendig uttransport av felt storvilt med andre kjøretøy enn lett beltekjøretøy som er nevnt i 6 b. c. Hogst av etablerte plantefelt. d. Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. e. Oppsetting og vedlikehold av gjerder. f. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. g. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet, etter plan godkjent av forvaltningsmyndighet. h. Gjenoppbygging av bygninger som er tapt ved brann eller naturskade. i. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 f, g og h og 7 c, e, f og h. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven 48. 16
9 Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldlovens 47. 10 Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 17