Videreutdanning RFK Høsten 2009

Like dokumenter
Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Våren 2010

Videreutdanning RFK Våren 2011

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

IKT og læring 1 - Digital dannelse

Emneplan for digital kompetanse for lærere

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

EVALUERING AV ARBEIDET MED UFRIVILLIG DELTID I ROGALAND FYLKESKOMMUNE

Studieplan 2017/2018

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2018/2019

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2016/2017

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2017/2018

Studiested Nettbasert Søknadsfrist

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2017/2018

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012

Kompetanse for kvalitet: Kunst og håndverk 1, trinn - digitale ferdigheter og kompetanse

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

IKT og læring 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11

Studieplan 2017/2018

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2015/2016

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Kompetanse for kvalitet: Kunst og håndverk 1, trinn - digitale ferdigheter og kompetanse

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan 2017/2018

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2016/2017

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Nettpedagogikk i fleksible studier

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Studieplan 2017/2018

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

Studieplan 2015/2016

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

Digital kompetanse for TOS. Tonje H. Giæver og Louise Mifsud

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

Emnerapport PROF Profesjonsidentitet, læring og undervisning, høsten 2016

Studieplan 2012/2013

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Studieplan 2018/2019

Kompetanse for kvalitet: Kunst og håndverk 1, trinn - digitale ferdigheter og kompetanse

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 2 for trinn, videreutdanning

Studieplan 2015/2016

Høgskolen i Oslo og Akershus

Studieplan 2017/2018

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Pedagogisk innovasjon og entreprenørskap - Yrkesfagløftet

Studieplan 2014/2015

Norsk. Side 1 av 5 NORSK 2. KATHRINE FOSSHEI Studieprogramansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post:

Tilbud om etter- og videreutdanning

Studieplan 2009/2010. Matematikk 2. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2017/2018

Transkript:

Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2009 Nyweb.no Kunnskap

Om modulene Modul 1 Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng. Modulene har alle avsluttende eksamen, og man kan velge hvilke moduler man ønsker å gjennomføre. I modul 1 legger man vekt på ulike måter å bruke IKT som verktøy for å organisere og presentere informasjon, både overfor en gruppe (f. eks. i elevgrupper) og som et individuelt redskap for å organisere digital informasjon. Målet med modulen er å skaffe seg oversikt over ulike kategorier digitale verktøy og digitale læringsressurser til bruk i læringssammenhenger, i tillegg til å kunne legge til grunn læringsteorier i arbeidet med disse læringsressursene. Studentene skal arbeide praktisk med IKT-basert formidling og tilrettelegging av læringsmiljø gjennom egen produksjon og publisering, og kunne utforme og legge til rette digitale læringsressurser i egen undervisning. I studiet vil teori og praksis integreres gjennom kombinasjon av teoristudium, bruk av praktiske eksempler, praktiske oppgaver, case og studentens egen utprøving. Læringsutbytte: Etter studiet skal studentene: Være i stand til å ta i bruk ulike presentasjonsformer og programmer i egen undervisning og i arbeide med digitale ressurser Være kjent med sentrale begreper knyttet til bruk av IKT og digital kompetanse i læreplanene Være kjent med grunnleggende aspekter innen IKT og læringsteori Utvikle grunnleggende faglig, didaktisk og metodisk innsikt i egen digitale kompetanse for å kunne ta den i bruk ulike fag og emner. Emner som ble gjennomgått Digital dannelse og digital kompetanse Bruk av multimedia IKT i læreplaner IKT og læringsteori Publisering av digitalt innhold Bruk av digitale læringsressurser Digital didaktikk og digital praksis. Fra lærebok til digitale læringsressurser

Modul 4 Modulen IKT i læring, Modul 4: Nye internett tjenester (kalt web 2.0) bygger på samme konsept som modul 1. Modulen retter seg mot pedagoger og andre som er interessert i å lære mer om de ulike verktøyene for organisering, publisering og lagring av informasjon som har vokst frem på weben i løpet av 2000- tallet, ofte omtalt med begrepet web 2.0 og sosiale medium. Studiet vil gi perspektiv på undervising og læring i digitale medium i grunnskolen og den videregående skole. I studiet vil teori og praksis integreres gjennom kombinasjon av teoristudium, bruk av praktiske eksempler, praktiske oppgaver, case og studentens egen utprøving. Læringsutbytte: Etter studiet skal studentene: Kunne bruke ulike web baserte og web orienterte verktøy (såkalte web 2.0-verktøy) i egen undervising Ha kunnskaper om lovverk knytt til personvern og opphavsrett med relevans for problemstillinger man møter i digitale medium Ha kunnskaper om og kunne reflektere over etiske problemstillinger knyttet til fildeling og annen publisering av informasjon på nettet Ha kunnskaper om og kunne reflektere over problemstillinger og utfordringer knyttet til kildebruk og kildekritikk på nettet Ha kunnskaper om og kunne reflektere over problemstillinger og utfordringer knyttet til skolens, elevens og lærerens rolle i en tid der kunnskapsorganiseringen i økende grad blir digitalisert og gjort enkelt tilgjengelig for flere. Emner som ble gjennomgått Læreplanene og digitale medium Kildekritikk, etikk, lovverk og overvåkning Perspektiv på medieutviklingen de siste 60 årene Rollen til eleven, læreren og skolen i et digitalt nettsamfunn Bruk av web 2.0 og andre digitale verktøy i en pedagogisk sammenheng Leserollen og skriverollen i den digitale skolen Bruk av multimedia (eks. bilde, lyd, video) Bruk av digitale læringsressurser

Hjelpe og trøste samlinger Innhold Hjelpe- og trøstesamlinger er som ordet kanskje antyder et tilbud til studenter som ikke føler at oppfølging via mail og spm og svar -tjenesten i modulen er tilstrekkelig. Det kan også være et sted/arena for å møte medstudenter. Det arrangeres inntil 3 samlinger der vi er tilstede og svarer på spm studentene måtte ha. Det gjennomgås ikke nytt stoff på disse samlingene. Det som derimot skjer på samlingene er en-til-en samtaler og veiledning ut fra studentens behov og ønsker. Dersom det i gruppen av oppmøtte studenter finnes spørsmål som kan svares på felles, tas dette i plenum. All viktig informasjon som måtte dukke opp blir publisert på faget i ettertid dersom dette anses nødvendig. Oppmøte For å skaffe en oversikt mht bemanning på disse samlingene publiseres det en undersøkelse blant studentene som måler om man har til hensikt å møte eller ikke. I og med at vi er veldig tydelig på innholdet i samlingene begrenses oppmøtet, og deltakerantallet er mye lavere enn antall totalt studenter i modulene. Oppmøtet varierte i høstmodulene 2009 fra samling til samling og gikk noe ned fra første til siste samling. I modul 1 gikk vi fra 26 på første samling, til omlag 15 fremmøtte på siste samling. I modul 4 gikk antallet fra 33 til 16 fra første til siste samling. Det er viktig å merke seg at samlingene var felles for modul 1 og 4.

Deltakere totalt i studiet (registrerte påmeldinger) Skoler modul 1 Antall Bergeland 3 Bryne 1 Dalane 4 Gand 6 Haugaland 9 Hetland 2 Jåttå 5 Karmsund 4 Møllehagen 1 Randaberg 5 Sandnes 2 Sauda 4 Sola 4 SOTS 2 St. Olav 2 Time 10 Øksnevad 4 Åkrehamn 4 TOTAL/ 72 Skoler modul 4 Antall Bergeland 1 Bryne 1 Dalane 5 Forus 5 Gand 2 Haugaland 11 Hetland 6 Hollenderhaugen skolesenter 3 Jåttå 4 Karmsund 8 Kopervik 1 Møllehagen 3 Sandnes 1 Sauda 1 Sola 2 St. Olav 9 St. Svithun 3 Strand 1 Time 5 Øksnevad 1 Åkrehamn 16 TOTALT 89

Vurdering Vurdering bygger på eksamensreglementet ved Universitetet i Stavanger, fastsatt av styret ved Universitetet i Stavanger i møte 6. desember 2005, med hjemmel i Lov av 04.01.2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler 3-9 og 3-10. Det er et felles ansvar for lærere og studenter å bidra til bruk og utvikling av veilednings- og vurderingsformer i samsvar med målsettingen for studiet. Avsluttende vurdering består av 3 deler: Obligatorisk oppgave eksamensdel 1 vektes 2 Prosjektarbeid eksamensdel 2 vektes 5 Hjemmeeksamen eksamensdel 3 vektes 2 Vurdering skjer ved samlet gradert bokstavkarakter A-F, der F er ikke bestått. 2 oppgaven Oppgaven legges opp som en praktisk/teoretisk oppgave uten innlevering av skisse for forhåndsgodkjenning. 5 oppgaven 5-oppgaven organiseres som et lengre prosjektarbeid. Studentene blir bedt om å arbeid i grupper og må levere en skisse til godkjenning før selve arbeidet startes. Hjemme-eksamen (2) Hjemmeeksamen legges opp som en 4-dagers eksamen med faglig innhold til 1-dags eksamen. Dette gir studentene stor fleksibilitet ift gjennomføring både mht jobb og privatliv. Oppgaven er teoretisk vinklet. Det gis også mulighet for å søke om å få gjennomført utsatt eksamen 1 uke senere. Alle eksamensdelene innleveres på itslearning med mindre det er vedlegg til besvarelsen som ikke kan leveres digitalt, så som videoer og annet. Studentene gis 1 samlet karakter etter endt semester i januar. Mellom hver eksamensdel gis det en kort skriftlig tilbakemelding via itslearning.

Antall Antall Karakterfordeling begge moduler 25 Modul 1: Karakterfordeling 20 15 10 5 0 A B C D E Ikke levert Avsluttende Karakter 4 22 21 2 2 21 Kommentar til ikke-levert. Denne søylen representerer de av studentene som har falt av underveis eller ikke levert eksamensoppgaver. Modul 1, høsten 2009 var den modulen det var størst frafall på etter oppstart. Flere som hadde meldt seg på logget seg ikke på studiet, og en del avmeldinger kom i oktober/november. Antall som meldte seg av pga sykdom og høyt arbeidsprass var 11 stk. 35 30 25 Modul 4: Karakter fordeling 20 15 10 5 0 A B C D Ikke levert Avsluttende Karakter 11 29 27 9 13 Kommentar til ikke-levert. Denne søylen representerer de av studentene som har falt av underveis eller ikke levert eksamensoppgaver.

Grunnlagstall, evaluering Modul 1 Modul 1: Faglig innhold og organisering (1=dårlig, 6=svært bra): 4 4 3 3 2 2 1 1 2 3 4 5 6 Ikke besvart Utvalget av faglige tema som dekkes i modulen? Oppbyggingen og progresjonen i modulen? Litteraturen som benyttes? Modul 1: Læringsutbytte (1=dårlig, 6=svært bra): 4 3 3 2 2 1 Hvor stort læringsutbytte gav samlingene? Hvor stort læringsutbytte gav undervisningen i LMS?et? Hvor fornøyd er du med den faglige oppgaveveiledningen? 1 2 3 4 5 6 Ikke besvart

Modul 1: Læringsmiljø og læringsstøtte (1=dårlig, 6=svært bra): 6 5 4 3 2 1 2 3 4 5 6 Ikke besvart Læringsplattformen som arena for læring? Brukervennligheten i læringsplattformen? Kommunikasjonen mellom lærer og studenter? Det faglige samarbeidet mellom studentene? Modul 1: Studentens vurdering av egenaktivitet (1=lite aktiv, 6=svært aktiv): 4 4 3 3 2 2 1 1 2 3 4 5 6 Hvor jevnt leser du gjennom undervisningsperioden? Hvor godt kan du pensumlitteraturen? Hvor mye samarbeider du med andre studenter om emnene i modulen?

Modul 1: Arbeidsmengde (1=liten arbeidsmengde, 6=for stor arbeidsmengde): 5 4 4 3 3 2 2 1 1 2 3 4 5 6 Modul 1: Helhetsvurdering hvor fornøyd er du totalt sett med - (1=ikke fornøyd, 6=svært fornøyd): 5 4 4 3 3 2 2 1 1 2 3 4 5 6 Ikke besvart Modulen? Lærernes undervisning?

Grunnlagstall, evaluering Modul 4 Modul 4: Faglig innhold og organisering (1=dårlig, 6=svært bra): 4 4 3 3 2 2 1 1 2 3 4 5 6 Utvalget av faglige tema som dekkes i modulen? Oppbyggingen og progresjonen i modulen? Litteraturen som benyttes? Modul 4: Læringsutbytte (1=dårlig, 6=svært bra): 4 4 3 3 2 2 1 1 2 3 4 5 6 Ikke besvart Hvor stort læringsutbytte gav samlingene? Hvor stort læringsutbytte gav undervisningen i LMS?et? Hvor fornøyd er du med den faglige oppgaveveiledningen? Modul 4: Læringsmiljø og læringsstøtte (1=dårlig, 6=svært bra): 6 5 4 3 2 1 2 3 4 5 6 Ikke besvart Læringsplattformen som arena for læring? Brukervennligheten i læringsplattformen? Kommunikasjonen mellom lærer og studenter? Det faglige samarbeidet mellom studentene?

Modul 4: Studentens egenaktivitet (1=lite aktiv, 6=svært aktiv): 5 4 4 3 3 2 2 1 1 2 3 4 5 6 Hvor jevnt leser du gjennom undervisningsperioden? Hvor godt kan du pensumlitteraturen? Hvor mye samarbeider du med andre studenter om emnene i modulen? Modul 4: Arbeidsmengde (1=liten arbeidsmengde, 6=for stor arbeidsmengde): 3 3 2 2 1 1 2 3 4 5 6

Modul 4: Helhetsvurdering hvor fornøyd er du totalt sett med - (1=ikke fornøyd, 6=svært fornøyd): 5 4 4 3 3 2 2 1 1 2 3 4 5 6 Modulen? Lærernes undervisning?