Forsøk - generelt Utgangspunkt: straffeloven 49 Hva er forsøk 1. Forsøk er karakterisert ved at det aktuelle lovbruddet ikke er fullbyrdet, dvs. at ikke alle elementene i det objektive gjerningsinnholdet er oppfylt, jf. strl. 49 2. Forsøksansvaret kan ses som en generell og upresis utvidelse av straffansvaret for handlinger som tar sikte på eller leder mot mer presist angitte lovbrudd 3. Forsøksansvaret er uselvstendig, og må alltid relateres til et bestemt straffebud 4. Forsøksstraff innebærer at straffansvaret utvides i tid 5. I de fleste tilfeller utgjør forsøket den nedre grense for straffansvar forberedelse som ikke innebærer forsøk er normalt straffritt Området for forsøksstraff
Det subjektive forsøksprinsipp Utjenlig forsøk Skyldes villfarelse som bedømmes etter 42 (faktisk villfarelse) Viser vilje til normbrudd Kan straffes som forsøk, jf jf. Rt. 1993 s. 916 og Rt. 2004 s. 598 Utjenlig objekt Utjenlig middel Unntak Begrunnelse for unntaket Imaginærforbrytelser/Putativ forbrytelse Skyldes villfarelse som bedømmes etter 57 (rettsvillfarelse) Ikke straffbar pga. lovkravet intet straffebud er overtrådt Viser vilje til ulydighet, men ikke vilje til ulydighet mot normer lovgiver krever lydighet mot
Forsøkets øvre og nedre grense Forsøkets øvre grense Forsøkets nedre grense Strafferettens viktige sondring mellom subjektive og objektive forhold er vanskelig å fastholde for forsøket: Ordlyden må på bakgrunn av rettspraksis tolkes innskrenkende Juridisk teori, herunder Andorsens 5 punkter Nøkkeluttalelse i Rt. 1991 s. 95 Ny straffelov 16
Skyldkravet for forsøksstraff Straffeloven 40 gjelder tilsigtedes paabegyndt innebærer ikke et krav om hensikt, selv om ordlyden kunne tyde på det Sannsynlighetsforsett kan relativt lett tenkes Også forsøk etter skyldformen dolus eventualis kan tenkes å gi mening, for eksempel i narkotikasaker Men eventuelle subjektive overskudd må dekkes: Straffansvar for forsøk på tyveri forutsetter således at tyven har vinnings hensikt under forsøket (i tillegg til fullbyrdelsesforsett med sikte på å bortta gjenstand som tilhører en annen) Uaktsomt forsøk er en konseptuell umulighet men visse faredelikter rammer uaktsomhet
Forsøksstraff for unnlatelser? Intet prinsipielt i veien for det, men sjelden aktuelt Så lenge det ikke er for sent å handle og dermed oppfylle den plikten som et unnlatelsesdelikt innebærer foreligger ikke noe straffbart Unntak kan særlig tenkes for følgedelikter, for eksempel dersom en mor har forlatt sitt barn for å sulte i hjel, og barnet så blir funnet i sterkt forkommen stand. Moren kan straffes for drapsforsøk Også for ekte unnlatelsesdelikter kan unntak tenkes et pliktsubjekt blir for eksempel tvunget til å utføre sin plikt i siste liten
Fremskutt fullbyrdelse - straffebud der den fullbyrdede handlingen er en forberedelses- eller forsøkshandling Det gis undertiden som sier at det som er en forberedelseshandling for en (annen) kriminell handling, i seg selv er straffbart. Eksempler på forberedelseshandlinger - strl. 147a, 3. ledd, 223.3, 233a, 269 Eksempler på forsøkshandlinger: strl. 127, 145 a nr. 343 og 168 Årsak Forsøk på disse forgåelser er ikke nødvendigvis straffbare (det dreier seg om en type forsøk på forsøk )
Tilbaketreden fra forsøk Strl. 50 anvendelsesområde: Aktuelt når forsøksgrensen er passert Tilbaketreden fra straffri forberedelse er uten rettslig interesse Tilbaketreden fra fullbyrdet lovbrudd er ikke straffriende (tyven leverer for eksempel tilbake tyvekostene, jf. Rt. 1924 s. 1149) Tilbaketreden fra forsøk ved såkalt fremskutt fullbyrdelse er ikke straffriende Grunnvilkår Frivillig tilbaketreden: af egen fri Vilje sammenhengen med begrunnelsen for adgangen til straffri tilbaketreden også frykt for å bli tatt anses som frivillig motivasjon for tilbaketreden Tilbaketreden pga. uoverkommelig hindring er ikke frivillig og straffriende For fullendte forsøk er det et vilkår at tilbaketreden skjer før lovbruddet er oppdaget
Fullendt og ufullendt forsøk og tilbaketreden Fullendt forsøk dvs. lovbryteren har gjort alt som er nødvendig for at fullbyrding kan skje bare aktuelt for følgedelikter forebygger den Følge, ved hvis Indtrædelse Forbrydelsen vilde være fuldbyrdet forinden han endnu ved, at den forbryderske Virksomhed er opdaget Ufullendt forsøk dvs. lovbryteren har passert forsøksgrensen, men det gjenstår noe å gjøre før lovbruddet er fullbyrdet Lovbryteren må avstå
Ved fullendt forsøk er det naturligvis ikke tilstrekkelig til straffrihet at gjerningsmannen ikke foretar noe mer når han ser at forsøket mislykkes. Det kreves at han positivt forebygger den Følge, ved hvis Indtrædelse Forbrydelsen vilde være fuldbyrdet. Andenæs, Alminnelig strafferett s. 362
Kvalifisert forsøk Forsøket på overtredelse av en straffebestemmelse innebærer fullbyrdet overtredelse av en annen Betydning for adgang til tilbaketreden Betydning for straffutmåling
Straffeloven av 2005 16 annet ledd: Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke for forsøk.
MEDVIRKNING
Medvirkning Hva innebærer medvirkning? Loven har ingen avgrensende bestemmelse som 49 som skiller forsøk fra fullbyrdelse Strl. 58 trekker ikke grensen mellom medvirker og hovedmann den kan komme alle til gode Hvorfor finnes ingen generell bestemmelse om medvirkning? Medvirkningsforbrytelsen og legalitetsprinsippet. Straffeloven av 2005 15 To språklige betydninger: medvirkning som samvirke (ekstensivt begrep) eller å virke med en mer sentral aktør (restriktivt begrep) forutsetter flere deltakere, differensiering i funksjon og annet navn på den mest aktive; gjerningsmann, gjerningsperson eller hovedmann
Medvirkning innebærer en utvidelse av kretsen av ansvarlige Og dessuten som forsøk en utvidelse av ansvaret i tid; medvirkeren kan bli ansvarlig for handlinger som er foretatt før hovedgjerningen er fullbyrdet
Når er en medvirkningshandling fullbyrdet? Forsøksregelen er skrevet med sikte på tilfeller der det er en ordinær overtreder som forsøker seg og avgrensningen av fullbyrdet lovbrudd er som vi har sett prinsipielt sett nokså uproblematisk I straffelovens forarbeider heter det at medvirkningshandlingen er Forbrydelsen for hans Vedkommende Forbrydelse i 49 kunne da bety medvirkerens egne handlinger, slik at det avgjørende ble om medvirkeren hadde fullført sitt bidrag
Når er en medvirkningshandling fullbyrdet? - del II Slik er det likevel ikke lovforarbeidene kaller det å fremkalle en avgjørelse hos hovedmannen om å begå en forbrytelse for fuldendt Forsøg og signaliserer med det at medvirkningsansvaret ikke er helt selvstendig Dette innebærer det Husabø kaller kvantitativ ansvarsmessig aksessoritet, dvs. at medvirkers ansvar i noen grad er avhengig av hvor langt hovedmannen har kommet; en medvirkningshandling er altså ikke fullbyrdet før hovedmannen har fullbyrdet lovbruddet Altså: medvirkningsansvaret vurderes isolert i relasjon til forsøkstidspunktet, men ikke i relasjon til fullbyrdelsestidspunktet Dette er begrunnet i betingelseslæren; dersom det ikke er fullbyrdet noe lovbrudd kan ikke medvirkningshandlingen være årsak til et lovbrudd følgelig kommer bare forsøksstraff på tale Rt. 1984 s. 1320 (utjenlig råd om amfetaminproduksjon) Rt. 1974 s. 317, 1980 s. 961 og 1986 s. 533 (Oppfordring til falsk forklaring ikke etterkommet)
Forsøk på medvirkning Forsøk på medvirkning kan således kanskje være en rimelig karakteristikk på 4 forskjellige situasjoner, nemlig der hovedmannen har fullbyrdet sin medvirkningshandling, men medvirker har bare kommet til forsøksstadiet for sin medvirkningshandling ( forsøk på medvirkning ) medvirker har fullbyrdet sin medvirkningshandling, mens hovedmannen ikke har kommet lenger enn til forsøksstadiet (evt. medvirkning til forsøk ) både medvirkningshandlingen og hovedhandlingen er på forsøksstadiet ( forsøk på forsøk til medvirkning om man vil) medvirker har kommet til forsøksstadiet med sin medvirkningshandling, mens hovedmannen ennå ikke har nådd forsøksgrensen ( forsøk på medvirkning )
Nærmere om medvirkningsansvarets generelle uselvstendighet og konkrete selvstendighet Generelt Som hovedregel er kun de medvirkningshandlinger straffbare der den sentrale utøver av handlinger også kan straffes. Unntak I: medvirkning til forsøk på selvmord(strl. 236) og medvirkning til prostitusjon (strl. 202). Tidligere også medvirkning til hvitvasking. Kokret: Selvstendig Unntak: 3 typer former for særlige selvstendighet ingen kvalitativ ansvarsmessig aksessoritet; medvirker er straffbar selv om hovedmannen er utilregnelig hovedmannen ikke har utvist forsett hovedgjerningen ikke er rettsstridig Unntak kvantitativ ansvarsmessig aksessoritet som behandles under forsøk på medvirkning
Medvirkning er straffbart etter straffebudets tekst Den alminnelige medvirkningslæren er primært knyttet til disse straffebudene
Hva medvirkningshandlingen må bestå i Medvirkning under viten om hovedmannens handling Medvirkers forsett må dekke en fullføring av lovbruddet, ikke bare et forsøk: Han må ha forsett om at hans eiga handling vil stå i eit medverkande årsaksforhold til hovudgjerninga Ikke krav om at medvirkeren legger til grunn at hovedmannen har forsett, eller at han faktisk har det Trenger ikke medvirke med hensyn til alle elementene i gjerningsbeskrivelsen Sentrale momenter for å vurder om det foreligger medvirkning er Hvor nær står bistandshandlingen i forhold til selve oppfyllelsen av gjerningsbeskrivelsen i straffebudet (Handlingens straffverdighet ) Styrking av de andre gjerningspersonenes forsett Krav til mer enn årsakssammenheng Fysisk medvirkning Psykisk medvirkning Grensetilfeller: Rt. 1945 s. 13 (NS) Rt. 1982 s. 1315 (Hasjseiler-kjennelsenI) Rt. 1989 s. 1004 (Hasjseiler-dommen II) Rt. 2000 s. 1455 (Ulovlig bruk av snøscooter)
Særlig om solidarisering med gjerningsmannen, Rt 2001 s. 1671: Etter mitt syn kan det være tvilsomt om dette alene ville være tilstrekkelig til straffansvar for medvirkning, selv om et slikt standpunkt kan ha støtte i avgjørelsene i Rt-1982-1315 og Rt-1989-1004, hvor det ble lagt til grunn som tilstrekkelig for ansvar for medvirkning til innførsel etter straffeloven 162 at vedkommende styrte båten, eller utførte sine gjøremål om bord, på turen til Norge. Jeg nevner at avgjørelsene er blitt kritisert i den juridiske teori, jf. Andenæs og Bratholm, Spesiell strafferett, 3. utgave, side 319, Mæland, Innføring i alminnelig strafferett, 2. utgave, side 76 og Eskeland, Strafferett, side 192. Det fremgår av herredsrettens avgjørelse at det oppsto en krangel, da A oppdaget at B hadde med seg narkotiske stoffer, fordi han følte seg ført bak lyset. Etter mitt syn kan han imidlertid ikke av denne grunn fritas for det medvirkningsansvar som følger av hans faktiske atferd for øvrig. Jeg viser her til opplysningene om at han gjennomgikk narkotikapartiet sammen med henne og smakte på kokainen. Grunnlaget for tiltalen gjelder situasjonen på X hvor A og B ble stanset av politiet, og herredsretten omtaler at «de da forsøkte å unnslippe». Slik saksforholdet er beskrevet i lagmannsrettens gjengivelse av herredsrettens domsgrunner, finner jeg at han på dette tidspunkt - etter en samlet vurdering - må sies å ha solidarisert seg med det straffbare forhold på en slik måte at han med rette er dømt for medvirkning.
Medvirkning i form av unnlatelse Medvirkning kan bestå i unnlatelse Eksempel: Rt. 1947 s. 69 (politivold) Rt. 2002 s. 1717 (Orderud), Rt. 1998 s. 459 (hasjoppbevaring I) og Rt. 1995 s. 820 (Utleie I) brukes i litteraturen som eksempler. Spørsmål om det ikke dreier seg om aktive handlinger. Den siste utvikling synes imidlertid å stramme inn en hel del på ansvarets utstrekning, jf. Rt. 2005 s. 934 (hasjoppbevaring II) og Rt. 2003 s. 902 (utleie II) der det stilles krav til positiv tilskyndelse ved psykisk medvirknign. Når er unnlatelsen straffbar som medvirkning?
Nærmere om medvirkning og forsøk Forsøksansvaret rammer etter 49 den som forsøker seg på en Forbrydelse Medvirkning er som vi har sett i mange tilfeller en Forbrydelse ; følgelig kan forsøk på medvirkning være straffbart
Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Hovedmann Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse
Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Hovedmann Forberedelse Straffritt for medvirker Forsøk Fullbyrdelse
Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Hovedmann Forberedelse Straffritt for medvirker Forsøk Straffbart som forsøk for medvirker Fullbyrdelse
Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Hovedmann Forberedelse Straffritt for medvirker Forsøk Straffbart som forsøk for medvirker Fullbyrdelse Straffbart som fullbyrdet handling
Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Hovedmann Forberedelse Straffritt for medvirker Forsøk Straffbart som forsøk for medvirker Straffbart som fullbyrdet handling Fullbyrdelse Straffbart som fullbyrdet handling
Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Hovedmann Forberedelse Straffritt for medvirker Forsøk Straffbart som forsøk for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Fullbyrdelse Straffbart som fullbyrdet handling
Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Hovedmann Forberedelse Straffritt for medvirker Forsøk Straffritt for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Fullbyrdelse Straffbart som fullbyrdet handling
Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Hovedmann Forberedelse Straffritt for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Forsøk Straffritt for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Fullbyrdelse Straffritt for medvirker Straffbart som fullbyrdet handling
Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Hovedmann Forberedelse Straffritt for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Forsøk Straffritt for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Fullbyrdelse Straffritt for medvirker Straffbart som fullbyrdet handling
Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Hovedmann Forberedelse Straffritt for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Forsøk Straffritt for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Fullbyrdelse Straffritt for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Straffbart som fullbyrdet handling
Medvirkerens tilbaketreden Medvirker kan tre tilbake. Dette vil normalt kreve påvirkning av hovedmannen, slik at denne også trer tilbake, eventuelt at medvirker gjør det vedkommende kan for å gjøre om på den del av forbrytelsen som kan tilbakeføres til vedkommendes medvirkning, herunder forsøk på påvirkning av gjerningsmannen.
Medvirkningsansvaret og den irregulære utvikling Eksempelet Nokas? Eksempelet Andrawes? Den som begir seg inn i medvirkningstilstander, er ansvarlig for handlinger som ikke fremtrer som uten sammenheng med forbrytelsen Spørsmålet om ansvarets utstrekning kommer også på spissen under drøftelsen av gjerningsmannens forsett nedenfor.
Medvirkning etter at hovedmannes handling er fullbyrdet Hovedregel: Ikke årsakssammenheng, ikke medvirkning. I teorien snakkes det om etterfølgende medvirkning, med hvitvasking (strl. 317) som eksempel. Dette er imidlertid en ny forbrytelse.
Medvirkning er ikke straffbart etter straffebudets tekst Et ekstensivt medvirkningsbegrep Dette naturlige fortolkingsprinsipp Den grunnleggende avgjørelse: Rt. 1936 s. 612 Straffeloven av 2005
Medvirkningsansvaret for profesjonelle rådgivere Strengt ansvar Angivelig særlig straffverdig Rt. 1996 s. 291 (skatteadvokatdommen) Kritikk
Strl. 140 («oppviglerparagrafen») Strl. 140: Den, som offentlig opfordrer eller tilskynder til Iværksettelsen af en strafbar Handling eller forherliger en saadan eller tilbyder at udføre eller bistaa ved Udførelsen af en saadan, eller som medvirker til Opfordringen, Tilskyndelsen, Forherligelsen eller Tilbudet, straffes med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 8 Aar, dog i intet Tilfælde med høiere Frihedsstraf end to Tredjedele af den høieste for Handlingen selv anvendelige. Lige med strafbare Handlinger regnes her Handlinger, til hvis Foretagelse det er strafbart at forlede eller tilskynde. Uten betydning om oppfordringen følges og fører til noe Beskjeden bruk Eskeland om konkurrens
Straffeloven 2005 15. 1 Medvirkning Et straffebud rammer også den som medvirker til at straffebudet brytes, når ikke annet er bestemt. Se dog 80: Straffen kan settes under minstestraffen i straffebudet eller til en mildere straffart når lovbryteren c) 1. har handlet på grunn av avhengighetsforhold til en annen deltaker, eller 2.har deltatt bare i liten grad (Som tilsvarer vår nåværende 58: 1 Hvor flere har samvirket til et strafbart Øiemed, kan Straffen nedsættes 2 under det for Handlingen bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart for deres Vedkommende, hvis Medvirken væsentlig har været foranlediget ved deres afhængige Stilling til nogen anden af de skyldige eller har været af ringe Betydning i Forhold til andres. 3 Hvor Straffen ellers kunde have været fastsat til Bøder, og ved Forseelser 4 kan den helt bortfalde.)
Unnlatelse
Unnlatelsesdelikter Det foreligger ingen alminnelig plikt til å gripe inn og hindre at det oppstår skade eller ulempe for andre. Man kan imidlertid fullbyrde forbrytelser ved passivitet Ingen generell bestemmelse i straffeloven om passivitet. Se dog straffeloven 4: Overalt, hvor denne Lov benytter Ordet Handling, er, medmindre det modsatte udtrykkelig er sagt eller fremgaar af Sammenhængen, derunder ogsaa indbefattet Undladelse af at handle Kritikk Ekte unnlatelsesdelikter Uekte unnlatelsesdelikter Den eldre rettspliktsteorien
Nærmere om de ekte unnlatelsesdelikter Retter seg uttrykkelig mot unnlatelse (ved bruk av temer som unnlater, forsømmer, uteblir, misligholder el.l.) Fortolkningen av disse delikter byr i utgangspunktet ikke på særlige vanskeligheter.
Uekte unnlatelsesdelikter De fleste straffebud retter seg uttykkelig mot aktive handlinger ved bruk av ord som forvolder, borttar, forfalsker, tvinger el.l. Kan man fortolke disse straffebud således at de også retter seg mot unnlatelse? Når er en slikt fortolkning eventuelt berettiget? Kan man peke på underliggende strukturer for fortolkningsmønsteret i slike tilfeller?
Årsakproblemet Kan en unnlatelse være årsak To motstridende synspunkter: Den juridiske tilnærming til årsaksspørsmålet
Rettspliktsteorien og veien videre Den vanlige prinsipp man i nordisk teori tidligere før Andenæs - brukte til å løse unnlatelsesspørsmålet etter, var rettspliktsteorien. Innhold: Unnlatelsen av å hindre et skadelig resultat må likestilles med den aktive fremkallelse av resultatet Teorien var særlig formet med sikte på skadedeliktene, men kan og ble anvendt overalt hvor loven beskrev det straffbare som en handling. Hovedpunktene i Andenæs angrep på teorien, samt anvisningen på veien videre i fem punkter: 1. Straff kan bare ilegges med hjemmel i lov. 2. Vi har ikke i loven fastslått noe prinsipp om at en pliktstridig unnlatelse skal likestilles med aktiv handling. 3. Det man står overfor, er en tolkingsoppgave som ikke kan løses generelt. 4. Det endelige svar på hva som kreves, kan bare gis i strafferettens spesielle del ved tolkingen av de enkelte straffebud. 5. Det en kan gjøre i den alminnelige del, er å trekke frem slike synspunkter som har en tendens til å begrunne likestilling.
slike synspunkter som har en tendens til å begrunne likestilling Tema for Andenæs sin doktoravhandling Destillat gjengitt i boken Alminnelig strafferett Andenæs varsler i den forbindelse at Oppregningen er ikke uttømmende og at andre omstendigheter kan ha samme virkning og at Det avgjørende synspunkt vil alltid være om forholdet språklig sett omfattes av de uttrykk straffebudet bruker, og om unnlatelsen er strafferettslig likeverdig med de normaltilfelle det tar sikte på. Vi skal her se på seks slike synspunkter, dvs, omstendigheter som tradisjonelt har vært ansett å fremme ansvar til tross for unnlatelse
Første omstendighet: Farevoldende handling Utgangspunkt: Normal og lovlig virksomhet fremkaller ofte fare for omgivelsene. Ansvar kan i slike tilfeller bygges på unnlatelsen av å foreta sikringsskritt, i kombinasjon med fremkallelse av den farevoldende handling. Det avgjørende er om den handlende har utvist den forsiktighet som etter en alminnelig fornuftig dom er nødvendig. Har han ikke gjort det, og skade inntrer, blir han ansvarlig under forutsetning av at de subjektive betingelser for straff foreligger. Parametere av betydning for den nærmere vurdering: Har farefremkallelsen har funnet sted bevisst eller ubevisst, på lovlig eller ulovlig måte, hva er straffebudets art. Eksempler: Rt. 1989 s. 505, Rt. 1955 s. 328, Rt. 1978 s. 147 og Rt. 1992 s. 810.
Annet omstendighet: Tilsynsplikter Den som står i et tilsynsforhold til en ting eller til en person, kan i mange tilfelle pådra seg ansvar ved forsømmelse. Typetilfeller: Den som har ansvar for fast eiendom eiendom (for eksempel høye forretningsbygg med verandaer, heiser m.v.), løsøre (for eksempel knallperler og dynamitt), eller dyr (for eksempel hunder, slanger eller tigre), har plikt til å sørge for at ikke omgivelsene utsettes for fare, jf. Rt. 1932 s. 395. Innehaveren av en bedrift har plikt til å føre oppsyn med de ansatte for å å hindre at de gjør seg skyldige i ulovlige handlinger i tjenesten, jf. f.eks. Rt. 1913 s. 261, 1952 s. 738 og 1955 s. 261. Tvilsomt om foreldres manglende tilsyn med barnas handlinger kan ha strafferettslige implikasjoner
Tredje omstendighet: Omsorgsplikter Typisk familieforhold medfører omsorgsplikter der mislighold i visse tilfeller kan sanksjoneres ved bruk av straffelovens alminnelige bestemmelser. Mer aktuelt tidligere, før utbyggingen av den sosialdemokratiske velferdsstaten der statens ansvar for borgerne i høy grad har erstattet familiemedlemmenes ansvar for hverandre
Fjerde omstendighet: Kontrakt? Kontrakt: Viktig etter pliktteorien Andenæs: Ikke-oppfyllelse av et løfte kan ikke gjøre noen til morder. Men en kontrakt kan ofte ha betydning ved at den resulterer i et tilsyns- eller omsorgsforhold, som kan gi grunnlag for et strafferettslig ansvar.
Femte omstendighet: Offentlig tjenestestilling Mange offentlige tjenestemenn har plikt til å avverge fare for borgerne, Forsømmelse ved passivitet medfører som utgangpunkt kun tjenestemessig ansvar. Unntak dersom det som følge av stillingen er oppstått et konkret tilsyns- eller omsorgsforhold. Eksempler Pleier har i oppdrag å passe en psykotisk person, og men denne person får på grunn av pleierens uoppmerksomhet anledning til å begå selvmord. Pleieren kan i så fall trekkes til ansvar for uaktsomt drap. En fyrvokter har som en av sine viktigste oppgaver å sørge for at fyret lyser. Dersom han ikke sørger for at fyret lyser, har samme ansvar som om han hadde slukket fyret.
Sjette omstendighet: Konkludent passivitet Uttrykk kjent fra privatrettens avtaleinngåelses- og tolkningslære. Svært sjelden alene grunnlag for strafferettslig ansvar. Kan dog være aktuelt som grunnlag for psykisk medvirkning. Ofte vil det foreligge elementer av handling ispedd elementer av konkludent passivitet.
2.2 Straffrihetsgrunnene Egentlig navn på en rekstkategori av omstendigheter som medfører straffrihet I tilfeller der en handling rammes av lovens beskrivelse og de subjektive krav til subjektiv skyld og strafferettslig tilregnelighet er oppfylt, uten at den likevel rammes av straff, kan vi si at det foreligger en objektiv straffrihetsgrunn Dette er meget praktisk; eksempelvis foregår det langt flere legale drap er langt flere enn kriminelle drap og langt mer legal mishandling enn kriminell mishandling, langt mer legal frihetsberøvelse enn kriminell frihetsberøvelse osv. Lovfestede straffrihetsgrunner Ulovfestede straffriehetsgrunner De ulovfestede straffriethetsgrunner den ulovfestede rettstridsreservasjonen Rettmessighetsgrunner og unnskyldningsgrunner Nærmere om straffrihesgrunner som gjør handlingen lovlig Nærmere om straffrihetsgrunner som bare utelukker straffbarhet Særlig om nødrett og nødverge
Den tillatte risiko Fra tid til annen dør folk som følge av det vi kan kalle dagliglivets risiko. Selv om alminnelig bruk årsaksbetraktninger leder til kausalitet og skadefølge i slike tilfeller, er handlemønsteret fullt lovlig. Den store hovedregel er altså at en handling som objektivt holder seg innenfor de vanlige grenser for handlefriheten, ikke er straffbar selv om den er foretatt i skadehensikt eller av andre lastverdige beveggrunner. Andenæs: Selv den som produserer fly eller arrangerer boksestevner og billøp ut fra en sykelig trang til å se ulykker, handler rettmessig hvis det ikke objektivt sett er noe å si på handlemåten. Merk dog at dersom en person tror at handlingen han iverksetter er farligere enn hva den objektivt sett er, kan han blir å straffe for forsøk på forbrytesle
Nødverge og lovlig selvtekt Den som forsvarer seg mot et rettstridig angrep, yter nødverge, jf. strl. 48, 1. ledd: Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget i Nødverge. Presisering av nødvergehadnlingen i annet ledd: Det er Nødverge, naar en ellers strafbar Handling foretages til Afvergelse af eller Forsvar mod et retsstridigt Angreb, saafremt Handlingen ikke overskrider, hvad der fremstillede sig som fornødent hertil, og det i Betragtning af Angrebets Farlighed, Angriberens Skyld eller det angrebne Retsgode ei heller maa agtes ubetinget utilbørligt at tilføie et saa stort Onde som ved Handlingen tilsigtet. Nørverge kan brukes i forsvar av et hvilket som helst rettsgode Person, eiendom, ære mv. Kan anvendes uansett hvem eller hva som angripes.. Nødverge har et avvergende ikke gjenopprettende formål. Den gjennopprettende øvelse går under merkelappen selvtekt. Kan være lovlig. I det følgende nærmere om vilkårene for nødverge.
«angrep» Hovedregel: Aktiv interessekrenkelse I tilfeller der en unnlatelse er likeverdig med aktiv handling mht interessekrenkelsen, står vi ovenfor et angrep. Også fremtidige angrep berettiger i noen grad nødvergehandlnger nødvergerettens utstrekning er imidlertid usikker i disse tilfellene.
«rettsstridig» En forutsetning for nødvergeretten er at angrepet er rettsstridig i betydningen ulovlig. Ikke noe krav om straffbarhet. Rettstridigheten skal bedømmes objektivt. God tro spiller ikke inn. Utilregnelighet spiller ikke inn. Dersom det ikke foreligger rettstrid, f. eks. fordi angriperen handler som følge av nødrett, foreligger ikke nødvergerett. Angrep fra dyr er i utgangspunktet ikke rettstridige Unntak denne regelen må antakelig innfortolkes.
Angrepet må ikke være avsluttet Gjeldende lære: Etter at angrepet er avsluttet er det intet å forsvare seg mot Det kan imidlertid være problematisk å trekke grensen mellom det avsluttede angrep og en tilsynelatende rolig periode før neste angrep
Nødvergehandlingen Utgangspunkt: En hvilken som helst straffbar handling kan bli straffri som nødvergehandling Begrensning i for av et proporsjonalitetsprinsipp: Forsvarshandlingen er etter loven berettiget såfremt den ikke overskrider det som fremstilte seg som nødvendig til avvergelsen, og det «i Betragtning af Angrebets Farlighed, Angriberens Skyld eller det angrebne Retsgode ei heller maa agtes ubetinget utilbørligt at tilføie et saa stort Onde som ved Handlingen tilsigtet» Nærmere om elementene i vurderingen: Handlingen må være egnet til avvergelse eller forsvar. Formålsregelen/nødvendighetsregelen: For det første kan ikke gjerningspersonens handling være mer omfattende enn det som er nødvendig for å stanse angrepet. Forsvarlighetsregelen/utilbørlighetsregelen: Det må ikke anses som «ubetinget utilbørlig» å utføre handlingen (hensett til «angrepets farlighet», «angriperens skyld» og «det angrepne rettsgode») Det avgjørende er altså ikke en vurdering av det objektive forhold mellom det angrepne gode og den skade som voldes ved nødvergehandlingen, men den etiske dom over nødvergehandlingen. Ved avveiningen må en derfor ta hensyn til om angrepet skjer forsettlig eller i god tro, om angriperen er en fullt tilregnelig, voksen person eller et barn eller en sinnssyk, om angrepet er uprovosert eller fremkalt av den angrepne selv.
«til avvergelse av eller forsvar mot» To tolkninger Den vanligste oppfatningen er at det er en vurdering av handlingens (mulige) virkninger, og ikke motivet for handlingen, som er avgjørende.
Formålsregelen: «fornødent hertil» Augdahl: «Flugt er det motsatte av forsvar, og til feighet er man ikke forpligtet» Fluktmulighet utelukker ikke forsvar Fluktmuligheten kan like fullt spille inn, for eksempel på vurderingen av hvor langt man kan gå i forsvaret.
Særskilt om nødshandlinger der nødssituasjonen er fremkalt av gjerningspersonen selv Vanskelig å vinne frem i tilfeller der nøden er fremskaffet selv, jf. Rt. 1976 s. 864 Dette er imidlertid ikke umulig, jf. Rt. 1982 s. 1394
Betydningen av villfarelse Faktisk villfarelse: Man tror at man er utsatt for et rettsstridig angrep, eller man svarer med feil mynt Dobbelt grunnlag for eventuell frifinnelse i disse tilfellene Den alminnelige regel om faktisk villfarelse i 42 Frasen fremstilte seg i 48, 2 Rt. 1974 s. 841 og Rt. 1977 s. 1327 Rettsvillfarelse: Man kjenner situasjonen, men antar at loven gir adgang til et svar det ikke er adgang til. Behandles etter straffeloven 57. I alminnelighet ikke straffriende.
Særskilt om motstand mot handlinger av offentlige myndigheter Eskeland: Det sier seg selv at handlinger som tar sikte på å stanse gjennomføringen av en handling som lovlig utføres av offentlige myndigheter, som hovedregel ikke kan være straffrie på grunn av at det foreligger en nødssituasjon. Ulovlige handlinger berøres bare i begrenset grad Uansett: Lovlighetsbegrepet treffer nok ikke grensen for nødvergeretten godt nok Hva med handlinger som springer ut av et ugyldig vedtak Angripelighet og nullitet
Overskridelse av nødvergeretten Strl. 48, fjerde ledd: Har nogen overskredet Grænserne for Nødverge, er han dog straffri, hvis Overskridelsen alene har fundet Sted paa Grund af en ved Angrebet fremkaldt Sindsbevægelse eller Bestyrtelse. Av forarbeidende utdypes bakgrunnen for regel med at det ville være anstødeligt, at et uretmæssigt Angrebs sidste Resultat skal blive, at den Angrebne straffes, skjønt han alene har vist et sjæleligt Naturel, der er farligt for dem, der krænker hans Ret, ikke for dem, som selv holder sig Lovene efterrettelige og lader ham i Fred Regelen gjelder ikke ved overskridelse som følge av henvmotiver, jf. Rt. 1996 s. 141 og Rt. 1993 s. 1197. Merk at strl. 56 og 228.3 kan komme til unnsetning ved overskridelse. Merk at frifinnelse etter 48.4 (eller noen av de øvrige hjemler for nedsettelse eller bortfall av straff) ikke gjør handlingen rettmessig.
Nødrett Strl. 47: Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget for at redde nogens Person eller Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare, naar Omstændighederne berettigede ham til at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde forvoldes. Generell bestemmelse omfatter alle livsområder Nødverge privatrettshåndhevelse, Nødrett ekspropriasjon: Den lille interesse må vike for den større. Nødverge: rett mot urett; Nødrett: Rett mot rett
«fare» Utgangspunkt: Hvilken som helst fare, fremkalt på hvilken som helst måte. Farens betydelighet og alvor, samt hvem som har fremkalt faren vil imidlertid kunne ha betydning. Kravet om uavendelighet tolkes innskrenkende. Også her er verdiforholdsmessigheten styrende
Redningshandlingen («handling») Ville uten nødrettsinstituttet vært straffbar. Handlingen kan være av hvilken som helst karakter Noe Noe usikkert om nødrett kan berettige å ta liv etter norsk rett.
Interesseavveiningen: proporsjonalitetsregelen at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde forvoldes Problem: usammenliknbare størrelser, særlig som følge av at straffebudene retter seg mot ulike omstendigheter. Kommer ofte på spissen ved ulovlig bilkjøring for å sikre en annen verdi, jf. Rt. 1985 s. 1 (Hjertepasient-kjennelsen), Rt. 1994 s. 1407 (Astmapasient-dommen), Rt. 1999 s. 71 (Røykdykker-kjennelsen), Rt. 1964 s. 591 (Parkerings-kjennelsen II)
Straffeloven 2005 I straffeloven 2005 er mange av våre bestemmelser om straffrihetsgrunner gjentatt, jf. 17-19. Ordlyden har høyere kvalitet svarer bedre til gjeldende rett. Også de øvrige (ulovfestede) straffrihetsgrunner antas å fortsatt være del av gjeldende rett, selv om disse heller ikke denne gang hjemles i formell lov.