SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE

JANUAR 2016 SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE MILJØTEKNISK RAPPORT

ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no JANUAR 2016 SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE MILJØTEKNISK RAPPORT OPPDRAGSNR. A076066 VERSJON 1.0 UTGIVELSESDATO 25.01.2016 UTARBEIDET Adorjan T. Horvath KONTROLLERT Roger M. Konieczny GODKJENT Stein B. Olsen

SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE 5 INNHOLD Sammendrag 6 1 Innledning 7 1.1 Målsetting 7 2 Undersøkelsesområdet 8 3 Materiale og metoder 11 3.1 Befaring av tiltaksområdet 11 3.2 Feltarbeidet og sedimentundersøkelse 11 3.3 Prøvemateriale 12 3.4 Analyseprogram 13 3.5 Normverdier 13 4 Resultater og diskusjon 15 4.1 TS, TOC og kornfordeling 15 4.2 Metaller og As 15 4.3 PAH 16 4.4 TBT 16 4.5 PCB 17 5 Risikovurdering 18 6 Konklusjoner 19 7 Referanser 20 Vedlegg A 21 Vedlegg B 27

6 SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE Sammendrag Det er gjennomført en sedimentundersøkelse med risikovurdering og vurdering av biologisk mangfold i Hundsundet, Bærum kommune. Foranledningen var et naboinitiativ, knyttet til 5 eiendommer på Langodden, hvor det var ønskelig å utbedre forholdene i strandsonen og det tilstøtende grunne sjøområdet ved mudring. Undersøkelsen skulle etter forskriftene danne grunnlag for en søknad om mudringstillatelse. Det ble påvist forhøyede konsentrasjoner av de fleste undersøkte forbindelsene, i sedimentene i den undersøkte delen av Hundsundet. Samlet viser resultatene at sedimentene i tiltaksområdet har en dårlig tilstand. Mest alvorlig var konsentrasjonene av kobber og kvikksølv, som viser sedimentkvaliteter tilsvarende TLK 5 i en prøve, mens TBT viste forekomster tilsvarer TKL 5 i alle prøver. I tillegg ble det påvist 2 enkeltforbindelser av PAH i TKL 5 i 2 prøver, samt markert forhøyede konsentrasjoner av sum PAH, tilsvarende TKL 3-4 i alle prøvene. PCB ble funnet i TKL 4 i alle prøver. Det er ifølge Vannmiljø (04.01.2016) risiko for at vannforekomsten Hundsundet ikke oppnår god tilstand innen 2021. Økologisk tilstand er her antatt å være moderat og kjemisk tilstand oppnår foreløpig ikke god. Fjerning av sedimenter ved mudring, både vil både gi økt vanndyp og bedret sirkulasjon i vannmassene, samt renere sjøbunn for kolonisering av flora og fauna. Dette kan bidra til at både økologisk tilstand og kjemisk tilstand bedres i forhold til dagens tilstand.

SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE 7 1 Innledning COWI ble engasjert for å gjennomføre en miljøteknisk sedimentundersøkelse i sjøområdet Hundsundet utenfor Langodden, Bærum kommune. Foranledningen var et ønske om miljømessige utbedringer i strandsonen og sjøbunnen, fra et samlet naboinitiativ bestående av de 5 eiendommene: 1. Hundsundveien 10A, 1367 Snarøya representert ved Amund Tøftum 2. Hundsundveien 12B, 1367 Snarøya representert ved Pål Hvammen 3. Hundsundveien 14A, 1367 Snarøya representert ved Eyvinn R. Helgevold 4. Hundsundveien 14B, 1367 Snarøya representert ved Carsten Molin 5. Hundsundveien 16, 1367 Snarøya representert ved Jan Ole Stangeland Ovennevnte eiendommer utgjør det primære tiltaksområdet, men det ble avtalt med naboinitiativet at det også skulle tas prøver utenfor de 2 tilstøtende eiendommene; Hundsundveien 18 og 20. Dette fordi det her var ønskelig å søke om egen mudringstillatelse på et senere tidspunkt. Sjøbunnen utenfor eiendommene er nedslammet, uhensiktsmessig oppgrunnet og det er en svært dårlig vannkvalitet i området. Det er forventet at en begrenset mudring i området, vil øke vanndypet, sediment- og vannkvaliteten. Bedret miljøkvalitet på sjøbunnen og vannsøylen vil videre medføre gunstige forhold for flora og fauna, samt bedre rekreasjonsforholdene. 1.1 Målsetting Formålet med undersøkelsen var å fremskaffe grunnlag for å søke Fylkesmannen om mudringstillatelse, etter forurensningsforskriftens 22-6 [1]. Søknad om tillatelse til mudring skal inneholde de opplysninger som er nødvendig for å vurdere om tillatelse kan gis og hvilke vilkår som skal settes, herunder opplysninger om sedimentene og øvrige bunnforholdene på mudrestedet. Ved avgjørelse av søknaden vil det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved inngrepet, sammenholdt med de de eventuelle fordeler som tiltaket vil medføre Det skulle derfor gjennomføres en tradisjonell undersøkelse av kjemiske og fysiske forhold i sedimentene og resultatene inngå i en Trinn 1 miljørisikovurdering [2]. I tillegg skulle det gjennomføres en vurdering av det biologiske mangfoldet i tiltaksområdet, med fokus på forekomster av ålegress.

8 SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE 2 Undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet ligger langs Langodden i Hundsundet, tilhører vannforekomst Sandvika 0101020602-C [3] og tiltaksområdet består av sjøbunnen umiddelbart utenfor de 5 eiendommene: 1. Bærum 0219 gnr./bnr. 41/425 2. Bærum 0219 gnr./bnr. 41/324 3. Bærum 0219 gnr./bnr. 41/766 4. Bærum 0219 gnr./bnr. 41/767 5. Bærum 0219 gnr./bnr. 41/333 Selve undersøkelsesarealet på sjøbunnen, markert med gul skravering i Figur 1, strekker seg fra strandlinjen langs Langodden og ut til den omtrentlige midtlinjen i Hundsundet. Undersøkelse og anslått tiltaksområdet, vist i Figur 1, er todelt og utgjør et totalt areal på ca. 3500 m² (maksimalt anslag). Figur 1. Undersøkelses- og tiltaksarealet ved Langodden i Hundsundet, Bærum kommune merket med gult [4]. Arealet merket med grønt ble også prøvetatt i undersøkelsen. Tilstøtende eiendommer til tiltaksområdet, omfatter gnr./bnr. 41/85, 41/258, 41/259, 41/323, 41/327 og 41/726 [4]. Av disse ble de 2 eiendommene gnr./bnr. 41/327 og 41/258 tatt med i undersøkelsen og dekket med 2 prøver. Hensikten var å fremskaffe grunnlagsdata for eventuelle egne fremtidige mudringssøknader. De 4

SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE 9 prøvepunktene fra det primære tiltaksarealet, samt de 2 prøvepunktene utenfor gnr./bnr. 41/327 og 41/258 vil samlet også kunne være representative for øvrige tilstøtende eiendommer. Tidevannet varierer med ca. 0,5 m i tiltaksområdet og anslagvis har 75 % av arealet et vanndyp grunnere enn 1,0 m (Figur 2). Figur 2. Utsnitt av sjøkart og flyfoto over Hundsundet, Bærum kommune [5] Utenfor tiltaksområdet går det en renne gjennom hele sundet, med vanndyp på 2-3 m, I denne delen, dog mest i innløpet til sundet, forekommer det en del trafikk med fritidsbåter. Selve tiltaksområdet er som nevnt for grunt til at småbåter kan benyttes, et forhold som ligger til grunn for ønske om mudring. Det foreligger liten informasjon om tidligere miljørelaterte undersøkelser i Hundsundet. Det er derfor ikke kjent om det finnes relevante tidligere undersøkelser av sjøbunnen i tiltaksområdet. Grunnet dagens utforming av Hundsundet, som blant annet er resultat av lukkingen omkring 1870 [6], anses sirkulasjonen i vannmassene å være begrenset. Dårlig

10 SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE sirkulasjon kombinert med avrenning, belastende utslipp og høy aktivitet i og langs sundet, har ført til en visuelt dårlig vannkvalitet. I tillegg har den dårlige situasjonen ført til at partikulært materiale stues opp og har på sikt ført til kraftig oppgrunning, særlig langs Langodden. Figur 3 viser et eksempel på naturtype i vannområdet og det kan ses at det ikke foreligger noen konflikt i så måte innenfor tiltaksområdet. Supplerende informasjon om tiltaksområdet er gitt i vedlagt delrapport om biologisk mangfold, jfr. Vedlegg B. Figur 3. Resultat av naturtypekartlegging "Siste sjanse" i Hundsundet i 2006 [7]

SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE 11 3 Materiale og metoder 3.1 Befaring av tiltaksområdet Det ble før oppstart av selve feltarbeidet og prøveinnsamlingen, gjennomført en befaring i strandsonen i tiltaksområdet (Figur 4). Dette for å få et visuelt inntrykk av menneskeskapte og naturgitte forhold i det sjøområdet som skulle undersøkes. Det ble etter befaringen tatt beslutninger om undersøkelsesstrategi, omfang, metoder og prøveplassering, mm. Figur 4. Strandsonen utenfor Hundsundveien 12B-14B ved fallende sjø. 3.2 Feltarbeidet og sedimentundersøkelse Feltarbeid ble gjennomført den 9. desember 2015. Ved prøvetakingen av sedimentene ble krav og anbefalinger gitt i norsk standard for sedimentprøvetaking fulgt [8], samt Miljødirektoratets veiledninger [2] [9]. Prøvene ble tatt som blandprøver, bestående av 4 enkelprøver som ble plassert jevnt fordelt utenfor de enkelte eiendommene. Prøvepunktenes plassering er vist i Figur 5.

12 SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE HS-1 HS-3 HS-2 HS-6 HS-5 HS-4 Figur 5. Prøvepunkter/blandprøver av sedimenter i tiltaksområdet ved Langodden i Hundsundet, Bærum kommune. De røde punktene markerer delprøvene som ble slått sammen til de 6 blandprøvene. Prøver ble tatt med en håndholdt van Veen grabb (liten type), i hovedsak fra de øvre 10 cm av sedimentflaten. Før uttak av enkeltprøver, ble prøvematerialet visuelt vurdert og beskrevet (farge, lukt, konsistens, tekstur, biologi, mm.), samt fotografert (Figur 6). 3.3 Prøvemateriale Sedimentundersøkelsen omfatter totalt 6 blandprøver fra 24 enkeltprøver (Figur 5), strategisk plassert utover undersøkelsesområdet. Prøveantallet tilfredsstiller de areal- og volummessige krav til en undersøkelse som skal danne grunnlag for en mudringssøknad. En beskrivelse av prøvematerialet er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Beskrivelse av prøvematerialet fra tiltaksområdet ved Langodden i Hundsundet. Prøve ID Posisjon av midten av prøveområdet HS-1 Ø 254132,8 N 6646524,2 HS-2 Ø 254084,9 N 6646509,9 HS-3 Ø 254062,9 N 6646499,4 HS-4 Ø 254037,4 N 6646492,1 HS-5 Ø 254014,0 N 6646475,9 HS-6 Ø 253982,1 N 6646469,0 Dyp (m) Beskrivelse Prøveuttak 0,2-1,0 Sandig silt, organisk rik 0-10 cm 0,2-1,0 Sandig silt, organisk rik 0-10 cm 0,2-1,5 Silt, organisk rik 0-10 cm 0,3-1,0 Sandig silt, organisk rik 0-10 cm 0,2-1,0 Sandig silt, organisk rik 0-10 cm 0,2-1,3 Silt, organisk rik 0-10 cm

SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE 13 Figur 6. Karakteristisk utseende av en organisk rik og noe anoksisk, siltig sedimentprøve fra tiltaksområdet i Hundsundet, Bærum kommune. 3.4 Analyseprogram Valg av analyseparametere er i denne type undersøkelser regulert gjennom myndighetenes veileder [2]. Prøven ble analysert for minimumskravet som omfatter følgende forbindelser: Metaller - de 7 prioriterte + metalloidet arsen PCB-7 polyklorerte bifenyler PAH-16 polysykliske aromatiske hydrokarboner TBT tinnorganiske forbindelser Tørrstoff Kornfordeling TOC total organisk karbon Analysene ble foretatt ved det akkrediterte laboratoriet ALS Norge. Informasjon om akkreditering, analysemetoder, deteksjonsgrenser, usikkerhet ved kvantifisering, etc. er gitt i vedlegg A. 3.5 Normverdier Miljødirektoratet har utarbeidet egne tilstandsklasser for forurensede sedimenter, beskrevet i Miljødirektoratets veileder TA-2229/2008 [9] Tilstandsklassene er basert på risikovurdering av helse og gjenspeiler toksiske effekter på sedimentlevende organismer (Figur 7). Systemet opererer med 5 tilstandsklasser som spenner fra antatte bakgrunnsnivåer (TKL 1) til meget sterkt forurenset (TKL 5), for innhold av ulike miljøgifter. Disse nivåene er enten beregnet fra tilgjengelig informasjon om toksisitetstester i sedimenter, eller beregning av likevektfordeling, hvor grenseverdiene for eksponering i vannfasen blir omregnet til en sedimentkonsentrasjon med hjelp av

14 SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE fordelingskoeffisienten for det aktuelle stoffet mellom sediment og vann. Resultatene av de kjemiske analysene for utvalgte miljøgifter fra undersøkelsen sammenliknes mot de etablerte tilstandsklassene for sedimentkvaliteter. Figur 7. Klassifisering av miljøgifter i marine sedimenter [9]

SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE 15 4 Resultater og diskusjon I det følgende diskuteres og presenteres resultatene fra analysene av kjemiske og fysiske parametere i sedimentene. I tabellene er kun parametere med forekomster tilsvarende TKL 3-5 (moderat til kraftig forurenset) markert med fargekoder, iht. Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007 [9]. 4.1 TS, TOC og kornfordeling En oversikt over sedimentenes innhold av % tørrstoff (TS), % total organisk karbon (TOC) og karbon (TOC) og kornfordelingen er vist i Tabell 2. Sedimentene i tiltaksområdet viser en moderat til grovkornet karakter, er organisk rike og har et forholdsvis høyt vanninnhold. Det er også noe grus og mye nedknuste skallrester i de øvre sedimentlag. Tabell 2. Innhold av tørrstoff (%) og kornfordeling (%) i sedimentprøver i Hundsundet, Bærum kommune. Prøvemerking TS (%) TOC (% TS) <2 μm % 2-63 μm % >63 μm % HS-1 27,3 5,86 0,4 63,5 36,1 HS-2 35,3 5,66 0,2 71,4 28,4 HS-3 29,4 6,20 0,2 84,3 15,5 HS-4 26,5 7,25 0,1 61,7 38,2 HS-5 44,7 5,21 0,6 60,6 38,8 HS-6 24,0 7,05 0,4 83,1 16,5 4.2 Metaller og As Det ble analysert for 7 metaller og metalloidet arsen (As). Resultatene er vist i Tabell 3. Tabell 3. Analyseresultater for metaller og As (mg/kg) i 6 sedimentprøver i Hundsundet, Bærum kommune. Prøvemerking Arsen Bly Kobber Krom Kadmium Kvikksølv Nikkel Sink HS-1 11,9 61,0 128 56,2 1,09 1,25 43,3 344 HS-2 13,7 61,0 113 72,3 1,02 1,11 60,5 278 HS-3 11,4 62,2 108 60,5 0,90 1,33 50,1 248 HS-4 12,5 66,3 122 60,6 1,06 1,26 48,6 321 HS-5 10,2 60,5 106 51,9 0,92 1,42 42,8 240 HS-6 12,7 76,9 132 57,1 1,15 1,46 42,8 290 Resultatene viser at sedimentene inneholder varierende konsentrasjoner av de undersøkte metallene. De fleste forekommer i forholdsvis lave konsentrasjoner,

16 SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE men kobber og kvikksølv ligger i TKL4 (sterkt forurenset), samt nikkel forekommer i TKL 3 (moderat forurenset). 4.3 PAH Gruppen polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), ofte også kalt tjærestoffer, er hyppig forekommende i miljøprøver, på grunn av sine mange opphavskilder. Resultatene for PAH-16 er vist i Tabell 4. Tabell 4 Analyseresultater for 16 enkeltforbindelser av PAH (µg/kg), sum PAH-16 (µg/kg), sum KPAH (µg/kg) i 6 sedimentprøver i Hundsundet, Bærum kommune. Parameter Kons. HS-1 HS-2 HS-3 HS-4 HS-5 HS-6 Naftalen µg/kg TS 19 18 16 20 71 <18 Acenaftylen µg/kg TS <10 10 <10 13 <10 <10 Acenaften µg/kg TS <10 15 12 13 158 <10 Fluoren µg/kg TS 31 29 23 27 222 16 Fenantren µg/kg TS 271 244 194 217 1680 174 Antracen µg/kg TS 44 38 30 40 517 41 Fluoranten µg/kg TS 765 749 611 740 1930 624 Pyren µg/kg TS 613 574 482 575 1600 531 Benso(a)antracen µg/kg TS 251 247 227 272 740 231 Krysen µg/kg TS 352 339 321 346 876 309 Benso(b)fluoranten µg/kg TS 397 328 250 412 791 244 Benso(k)fluoranten µg/kg TS 223 227 195 266 461 195 Benso(a)pyren µg/kg TS 370 327 381 383 732 300 Dibenso(ah)antracen µg/kg TS 44 43 52 60 97 58 Benso(ghi)perylen µg/kg TS 322 264 277 308 448 244 Indeno(123cd)pyren µg/kg TS 311 188 176 247 398 226 Sum PAH-16 µg/kg TS 4000 3600 3300 3900 11000 3200 Sum KPAH µg/kg TS 2000 1700 1600 2000 4100 1600 Det ble påvist PAH-forbindelser i alle sedimentprøvene fra tiltaksområdet og de mest markerte enkeltforbindelsene var krysen og benso(ghi)perylen som forekom i konsentrasjoner tilsvarende TKL 5. Sum PAH-16 viste forekomster i TKL 3 i alle prøvene, med unntak av prøve HS-5 som lå i TKL 4. Andelen kreftfremkallende PAH (sum KPAH) utgjør omtrent 40-50% av totalt PAH innhold i sedimentprøvene. 4.4 TBT TBT i sjøområder stammer i stor grad fra tidligere bruk i bunnstoff på båter og maritim maling, som antibegroingsmiddel. Konsentrasjoner av tinnorganiske forbindelser i sedimentene i Hundsundet er vist i Tabell 5.

SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE 17 Når det gjelder tinnorganiske forbindelser er det kun utarbeidet tilstandsklasser for TBT og ikke for metabolittene eller andre forbindelser. Resultatene viser at samtlige prøver er meget sterkt forurenset av TBT, tilsvarende TKL 5. Tabell 5. Analyseresultater for de tinnorganiske forbindelsene TBT og metabolittene MBT, DBT (µg/kg) i 6 sedimentprøver i Hundsundet, Bærum kommune. Prøvemerking MBT DBT TBT HS-1 239 144 143 HS-2 154 101 100 HS-3 226 139 112 HS-4 191 115 107 HS-5 109 209 140 HS-6 204 227 106 Prøvene inneholder også svært høye konsentrasjoner av de øvrige tinnorganiske forbindelsene (MBT, DBT). Dog tyder mengdeforholdet i enkelte prøver mellom forbindelsene MBT > DBT > TBT på at det skjer en viss nedbrytning av TBT i sedimentene i Hundsundet. 4.5 PCB Polyklorerte bifenyler er blant de høyest prioriterte miljøgiftene i marine sedimenter, disse hadde bred anvendelse som førte til omfattende spredning, før forbudet mot bruk ble innført på 80-tallet. Konsentrasjoner av PCB-forbindelser i sedimentene i Hundsundet er vist i Tabell 6. Tabell 6. Analyseresultater for PCB forbindelser (µg/kg) i 6 sedimentprøver i Hundsundet, Bærum kommune. Prøve ID PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 Sum PCB-7 HS-1 6,08 4,84 4,07 9,7 5,11 3,81 1,03 35 HS-2 9,53 9,89 13,9 12,6 30,4 29,3 24,2 130 HS-3 6,83 5,02 4,84 11,6 6,19 4,77 2,63 42 HS-4 7,34 6,04 5,75 14,3 6,99 5,08 1,84 47 HS-5 4,31 4,12 3,39 8,25 3,92 2,82 1,14 28 HS-6 6,13 6,23 6,48 12,2 6,81 4,3 1,3 43 Når det gjelder PCB forbindelser, eksisterer det kun tilstandsklasser for sum PCB- 7. Resultatene viser at samtlige prøver er sterkt forurenset av PCB, tilsvarende TKL 4, noe som antyder at PCB spres i resipienten. Sammensetningen av forbindelser i HS-2 skiller seg litt fra de andre og indikerer minst 2 ulike kilder.

18 SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE 5 Risikovurdering Sedimentene i det undersøkte delen av Hundsundet, er markert forurenset med de fleste undersøkte miljøgiftene. Både metaller, PAH, TBT og PCB forekommer i de 3 høyeste tilstandsklassene (TKL 3-5). Den bør i slike tilfeller gjennomføres en Trinn 1 risikovurderingen, for å avklare om de maksimal- og gjennomsnittskonsentrasjonene av de respektive miljøgiftene i sedimentene, overskrider grenseverdiene for akseptabel økologisk risiko. Dette ble foretatt ved hjelp av Miljødirektoratets risikovurderingsverktøy [2]. Resultatet av risikovurderingen er vist i Tabell 7. Tabell 7. Målt konsentrasjon sammenlignet med trinn 1 grenseverdier for sedimentprøver i Hundsundet, Bærum kommune Målt sedimentkonsentrasjon Antall prøver C sed, max (mg/kg) C sed, middel (mg/kg) Trinn 1 grenseverdi (mg/kg) Målt sedimentkons. mot trinn 1 grenseverdi (antall ganger): Stoff Maks Middel Arsen 6 13,7 12,0666667 52 0,26 0,23 Bly 6 76,9 64,65 83 0,93 0,78 Kadmium 6 1,15 1,02333333 2,6 0,44 0,39 Kobber 6 132 118,166667 51 2,59 2,32 Krom totalt (III + VI) 6 72,3 59,7666667 560 0,13 0,11 Kvikksølv 6 1,46 1,305 0,63 2,32 2,07 Nikkel 6 60,5 48,0166667 46 1,32 1,04 Sink 6 344 286,833333 360 0,96 0,80 Naftalen 5 0,071 0,0288 0,29 0,24 0,10 Acenaftylen 2 0,013 0,0115 0,033 0,39 0,35 Acenaften 4 0,158 0,0495 0,16 0,99 0,31 Fluoren 6 0,222 0,058 0,26 0,85 0,22 Fenantren 6 1,68 0,46333333 0,50 3,36 0,93 Antracen 6 0,517 0,11833333 0,031 16,68 3,82 Fluoranten 6 1,93 0,90316667 0,17 11,35 5,31 Pyren 6 1,6 0,72916667 0,28 5,71 2,60 Benzo(a)antracen 6 0,74 0,328 0,06 12,33 5,47 Krysen 6 0,876 0,42383333 0,28 3,13 1,51 Benzo(b)fluoranten 6 0,791 0,40366667 0,24 3,30 1,68 Benzo(k)fluoranten 6 0,461 0,26116667 0,21 2,20 1,24 Benzo(a)pyren 6 0,732 0,4155 0,42 1,74 0,99 Indeno(1,2,3-cd)pyren 6 0,398 0,25766667 0,047 8,47 5,48 Dibenzo(a,h)antracen 6 0,097 0,059 0,59 0,16 0,10 Benzo(ghi)perylen 6 0,448 0,3105 0,021 21,33 14,79 Sum PCB7 6 1,32E-01 5,42E-02 0,017 7,74 3,19 Tributyltinn (TBT-ion) 6 0,143 0,118 0,035 4,09 3,37 Analyserte metallkonsentrasjoner overskrider korresponderende grenseverdier 1,32-2,59 ganger, PAH-konsentrasjoner 1,74-21,33 ganger, sum-pcbkonsentrasjoner 7,74 ganger og TBT-konsentrasjoner 4,09 ganger.

SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE 19 6 Konklusjoner Det er gjennomført en undersøkelse av sedimentene utenfor 5 eiendommer i sjøområdet lang Langodden på nordre siden av Hundsundet. Formålet var å klassifisere sedimentene og vurdere forurensningstilstanden, som grunnlag for søknad om tillatelse til mudring. Det ble påvist forhøyede konsentrasjoner av de fleste undersøkte forbindelsene, i sedimentene i den undersøkte delen av Hundsundet. Samlet viser resultatene at sedimentene i tiltaksområdet har en dårlig tilstand. Mest alvorlig var konsentrasjonene av kobber og kvikksølv som viser sedimentkvaliteter tilsvarende TLK 5 i en prøve, mens TBT viste forekomster tilsvarer TKL 5 i alle prøver. I tillegg ble det påvist 2 enkeltforbindelser av PAH i TKL 5 i 2 prøver, samt markert forhøyede konsentrasjoner av sum PAH, tilsvarende TKL 3-4 i alle prøvene. PCB ble funnet i TKL 4 i alle prøver. Det er ifølge Vannmiljø (04.01.2016) risiko for at vannforekomsten Hundsundet ikke oppnår god tilstand innen 2021. Økologisk tilstand er her antatt å være moderat og kjemisk tilstand oppnår foreløpig ikke god. Fjerning av sedimenter ved mudring, både vil både gi økt vanndyp og bedret sirkulasjon i vannmassene, samt renere sjøbunn for kolonisering av flora og fauna. Dette kan bidra til at både økologisk tilstand og kjemisk tilstand bedres i forhold til dagens tilstand.

20 SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE 7 Referanser [1] MD (Klima og miljødepartementet), 2004. FOR-2004-06-01-931 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), Del 6, kapittel 22. [2] Klif (Miljødirektoratet), 2011. Risikovurdering av forurenset sediment. TA-2802/2011. [3] Vannmiljø, 2016. Lenke: http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/ [4] Kartverket, 2016. Lenke: http://www.seeiendom.no [5] Kystverket, 2016. Lenke: http://kart.kystverket.no/ [6] Thorvaldsen, A. D., 2006. Langoddens historie. [7] Blindheim, T. og K. J. Olsen, 2006. Status for naturverdier på Fornebu og Snarøya 2006 med særskilte vurderinger av utbygging nord for Hundsund. Siste Sjanse rapport 2006-8, Bærum kommune. [8] Standard Norge, 2004. Vannundersøkelse - Prøvetaking - Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (NS-ISO 5667-19:2004). [9] Klif (Miljødirektoratet), 2007. Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. TA-2229/2007.

SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE 21 Vedlegg A Biologisk mangfold i Hundsundet, Bærum kommune 2016 Påvirkninger og overvåking Hundsundet ligger i vannforekomst Sandvika 0101020602-C, som er klassifisert som ferskvannspåvirket, beskyttet fjord. Det er ifølge Vannmiljø (04.01.2016) risiko for at vannforekomsten ikke oppnår god tilstand innen 2021. Økologisk tilstand er antatt å være moderat, kjemisk tilstand oppnår ikke god. Området er blant annet påvirket av avrenning fra tettsteder, veinett og gammel industri. Det er også utslipp fra renseanlegg og fritidsbåter. Kortsluttet vannsirkulasjon mellom Snarøykilen og Hundsundet påvirker vannkvaliteten i Hundsundet (Vannmiljø, 2016). Området er påvirket av fysiske inngrep i form av mudring og mange havner og brygger for småbåter. Figur 8: Vannforekomst Sandvika 0101020602-C. Hundsundet er markert med svart sirkel. Vannmiljø.no 2016. Det er ikke registrert overvåkingsresultater fra Hundsundet, Koksa eller Snarøykilen i Vannmiljø. Miljøgifter i sedimenter er kun undersøkt på stasjon utenfor Høvikodden og Nesodden. Ved Gåsøya er det en basisovervåkingsstasjon for miljøgifter i blåskjell. Naturtyper og artsforekomster På Sandholmen NV i indre del av Hundsundet er det registrert strandeng og strandsump i klasse B (viktig) (Naturbase, 2016). På strandengen er det også

22 SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE registrert funn av rødlistearten dragehode (Artsdatabanken, 2016). Dette er en flerårig urt i leppeblomstfamilien som er utpekt som prioritert art i medhold av naturmangfoldloven 23. Enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse av dragehode er dermed forbudt. Innerst i Hundsundet finnes det et stort ålegrassamfunn (registrert i 2007) med tett vegetasjon av vanlig ålegras, Zostera marina (Naturbase, 2016). Dette er kategorisert som et A-område (svært viktig/nasjonalt viktig). I henhold til informasjonen i Naturbase var utstrekningen av ålegrasengene i området vesentlig større, kun få år før denne registreringen. Ålegras er en av svært få marine blomsterplanter. I Norge finnes det to arter ålegras. Vanlig ålegras (Zostera marina) er mest utbredt, dvergålegras (Zostera noltii) er mer sjelden. Ålegras vokser på sand- eller mudderbunn i grunne områder, hvor det kan danne store undervannsenger. Naturtypen er vanligst i beskyttede og middels eksponerte områder. Ålegras skiller seg ut fra makroalger (tang og tare) ved at de har et rotsystem i bunnsedimentet som benyttes for næringsopptak og for å holde planten fast (Direktoratet for naturforvaltning, 2007). Figur 9: Registrerte naturtyper med klassifisering i Hundsundet. Kart fra Naturbase.no. Gruntområdene i hele Hundsundet er klassifisert som viktige (klasse B) bløtbunnsområder i strandsonen (Naturbase, 2016). (NB! Dette området er feilaktig registrert som Snarøykilen i Naturbases faktaark). Området som ønskes mudret ligger i dette bløtbunnsområdet. Innerst i sundet er det registrert et område med åpen grunnlendt kalkmark i kategori A og på Langodden, ytterst i sundet, er det registrert et område av denne naturtypen i kategori B. Hundsundet er registrert som viktig (B) rasteområde for vade-, måke- og alkefugler (Naturbase, 2016). Sandholmen innerst i sundet har vært naturreservat for sjøfugl siden 1978 og det er registrert observasjoner av lomvi, vipe, kanadagås og makrellterne i området (Artsdatabanken, 2016). Det er flere verneområder for hhv. sjøfugl, våtmark og skog i området rundt Fornebu, se Figur 10.

SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE 23 Figur 10: Oversiktover naturvernområderi og nærhundsundet.kart fra Narturbase.no. Svartelistedearterregistrerti området:i Artsdatabankener detregistrertrynkerose i Hundsundet.Ved Torvøya, Salsundog Snarøysundeter det i sammedatabase registrertflere observasjonerav stillehavsøsters(crassostreagigas). Observasjoner i felt Underfeltarbeidble detobservertensværtspredtålegrasforekomst i vestredel av tiltaksområdetog naboeiendommene(figur 11), mendenneforekomstener ikke registrerti Naturbase. Figur 11: Observasjonerfra befaring.svarterektanglerer områdersomønskesmudret.

24 SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE Forekomsten var spredt på et areal på anslagsvis 1200-1500 m², hvorav 400-500 m² på tiltaksarealet. Det syntes som forekomsten var noe tettere mot dypere vann nær øya, som vil være marginalt i mudringsområdet. I strandkanten utenfor eiendommene i Hundsundveien 12A-16 var det sandig bunn og utenfor nr. 16 og 18, en del oppsprukket skifer. Her ble det ikke observert ålegras. Det ble observert mye døde hjerteskjell (Cerastoderma edule), spesielt utenfor eiendommene i Hundsundveien 18 og 20, vest for tiltaksområdet (Figur 12). Det er ikke uvanlig å finne døde skjell i fjæra, men store mengder døde skjell kan tyde på lokalt belastende forhold eller generelt dårlige vannkvalitet. Hjerteskjell er relativt intolerante til anoksiske forhold (Babarro, 2001). Lav næringstilgang, lave vintertemperaturer og predatorer som krabbe og tjeld er andre kjente faktorer som påvirker hjerteskjellbestander negativt. Figur 12: Under feltarbeid ble det observert store mengder døde hjerteskjell. Det ble også observert et område med anoksisk sediment (oksygenmangel), som delvis overlappet med ålegrasengen, se Figur 11. Lenger inne i sundet, utenfor eiendommene i Langoddveien 10 A og B ble det observert enkelte levende hjerteskjell og blåskjell. Dette kan tyde på at det her er bedre sirkulasjon og dermed bedre næringstilgang og oksygenforhold. Konklusjon og diskusjon Ålegras er den naturtypen i området som eventuelt lokalt vil kunne påvirkes negativt av mudring. Ålegrasengene er sårbare for endringer i lysforhold, nedbørsmengder, men først og fremst forurensning og inngrep i strandsonen. Det er en svært artsrik naturtype som er hjem for mange små og store organismer og normalt et viktig oppvekstområde for blant annet kysttorsk. Den observerte skrinne forekomsten i tiltaksområdet kan imidlertid ikke klassifiseres som en fullverdig ålegraseng og er neppe et slikt oppvekstområde slik den fremstår i dag. Ålegraset i Hundsundet, med referanse til områdene lenger inn i sundet, ligger geografisk nær Gåsøyrenna, som er et registrert gyteområde for kysttorsken i indre Oslofjord (Fiskeridirektoratet, 2016). Størrelse og nærheten til kjent gyteområde tilsier derfor at fremtidige nye ålegrasenger i Hundsundet bør klassifiseres som regionalt viktig, kategori B, i henhold til DNs håndbok om kartlegging av marint biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning, 2007).

SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE 25 Anoksiske sedimenter og mye døde hjerteskjell tyder på at det ikke er optimale forhold for hverken sedimentlevende organismer som hjerteskjell eller ålegras i området i dag. I likhet med hjerteskjell tåler ikke ålegras anoksiske forhold særlig godt. Ålegraset kan overleve i såkalt råtten bunn med høyt organisk innhold ved at oksygen transporteres fra bladet og ned i røttene. Imidlertid kan den organiske belastningen bli for stor og lystilgangen bli så liten at oksygenproduksjonen ikke blir tilstrekkelig til å unngå råtten bunn med produksjon av hydrogensulfid. Dette vil medføre at ålegrasenger dør ut (Direktoratet for naturforvaltning, 2011). Belastning og oksygensvikt, turbide vannmasser, periodisk tørrlagt sedimentflate kan være årsaker til at den observerte forekomsten i utgangspunktet er såpass sparsom i tiltaksområdet, sett i forhold de indre områdene. Effekt av mudring Mudring av strandsonen på nordsiden av Hundsundet vil imidlertid kunne bedre sirkulasjonen i sundet generelt. Bedre sirkulasjon og økt vanndybde etter mudring, vil være gunstig for ålegraset i dette området. Sammenligning av Figur 13 og Figur 9 viser at vi også finner den registrerte, store ålegrasforekomsten i Hundsundet i de dypeste partiene av sundet, inkludert den mudrede renna i midten av sundet. Dette indikerer at det er her leveforholdene er best. Figur 13. Flyfoto fra Hundsundet 2015 (Norge i bilder). Registrert utbredelse av ålegras i Naturbase.no (Figur 9) samsvarer med de dypeste områdene i sundet, inkludert mudret renne. Under mudring påvirkes ålegras negativt. Ved mudring i ålegrasets leveområde vil rotnettverket ødelegges. Ålegraset vil imidlertid reetablere seg innover mudret område både vegetativt og ved naturlig frøsetting. Det er mulig å fremskynde prosessen ved å så ut frø eller flytte planter fra nærområdet.

26 SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE Indirekte vil oppvirvling av slam og evt. miljøgifter gi midlertidig dårligere lysforhold, men ålegras har vist seg å overleve kortere nedslamming. For å beskytte mot nedslamming av ålegras er siltgardin i noen tilfeller et egnet tiltak. For å legge til rette for reetablering og vekst av ålegras etter mudring, bør ikke lys og substratforhold endres vesentlig. Ålegraset trives på bløtbunn og krever mye lys. Nedre voksegrense avhenger av hvor langt ned lyset rekker. I Oslofjorden ligger nedre voksegrense på 4-5 meters dyp (Direktoratet for naturforvaltning, 2011). Større bryggeanlegg med mye båter kan redusere lystilgangen og reduserer dermed vekstpotensialet. En samlet vurdering av fordeler og ulemper knyttet til ålegrasforekomsten på og rundt mudringslokaliteten, tilsier at mudring under visse forutsetninger kan tillates. Fremtidig økt vanndyp og sirkulasjon, redusert belastning, bedre lysforhold, renere substrat er alle faktorer som taler for dette. Referanser Artsdatabanken, 2016. Artsdatabanken.no. Babarro, J. M., 2001. Factors involved in the (near) anoxic survival time of Cerastoderma edule: associated bacteria vs. endogenous fuel. Comparative Biochemistry and Physiology Part C 128, 325-337. Direktoratet for naturforvaltning, 2011. Fagrunnlag for ålegras (Zostera marina). NIVA. Direktoratet for naturforvaltning, 2007. Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-håndbok 19-2001, revidert 2007. Fiskeridirektoratet, 2016. Fiskeridirektoratet.no - Kartverktøy. Naturbase, 2016. Naturbase.no. Vannmiljø, 2016. Vannmiljø.no.

SEDIMENTUNDERSØKELSE I HUNDSUNDET, BÆRUM KOMMUNE 27 Vedlegg B Analyseprotokoller for undersøkelser i Hundsundet, 2015 From: ALS Laboratory Group Norway AS, Drammensveien 173, N-0277 Oslo. Tlf. +47 2213 1800. Faks. +47 2252 5177. Email: info.on@alsglobal.co To: COWI AS* Ref: Adorjan Horvath [adho@cowi.no] Program: SEDIMENT Ordernumber: N1518642 ( A076066-001; Hundsund ) Report created: 2015-12-28 by hanne.kringberg ELEMENT SAMPLE HS-1 Sediment HS-2 Sediment HS-3 Sediment HS-4 Sediment HS-5 Sediment HS-6 Sediment Tørrstoff (E) % 27,3 35,3 29,4 26,5 44,7 24 Vanninnhold % 72,7 64,7 70,6 73,5 55,2 76 Kornstørrelse >63 µm % 36,1 28,4 15,5 38,2 38,8 16,5 Kornstørrelse <2 µm % 0,4 0,2 0,2 0,1 0,6 0,4 Kornfordeling se vedl. ---------- ---------- ---------- ---------- ---------- ---------- TOC % TS 5,86 5,66 6,2 7,25 5,21 7,05 Naftalen µg/kg TS 19 18 16 20 71 <18 Acenaftylen µg/kg TS <10 10 <10 13 <10 <10 Acenaften µg/kg TS <10 15 12 13 158 <10 Fluoren µg/kg TS 31 29 23 27 222 16 Fenantren µg/kg TS 271 244 194 217 1680 174 Antracen µg/kg TS 44 38 30 40 517 41 Fluoranten µg/kg TS 765 749 611 740 1930 624 Pyren µg/kg TS 613 574 482 575 1600 531 Benso(a)antracen^ µg/kg TS 251 247 227 272 740 231 Krysen^ µg/kg TS 352 339 321 346 876 309 Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 397 328 250 412 791 244 Benso(k)fluoranten^ µg/kg TS 223 227 195 266 461 195 Benso(a)pyren^ µg/kg TS 370 327 381 383 732 300 Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS 311 188 176 247 398 226 Dibenso(ah)antracen^ µg/kg TS 44 43 52 60 97 58 Benso(ghi)perylen µg/kg TS 322 264 277 308 448 244 Sum PAH-16 µg/kg TS 4000 3600 3300 3900 11000 3200 Sum PAH carcinogene^ µg/kg TS 2000 1700 1600 2000 4100 1600 PCB 28 µg/kg TS 6,08 9,53 6,83 7,34 4,31 6,13 PCB 52 µg/kg TS 4,84 9,89 5,02 6,04 4,12 6,23 PCB 101 µg/kg TS 4,07 13,9 4,84 5,75 3,39 6,48 PCB 118 µg/kg TS 9,7 12,6 11,6 14,3 8,25 12,2 PCB 138 µg/kg TS 5,11 30,4 6,19 6,99 3,92 6,81 PCB 153 µg/kg TS 3,81 29,3 4,77 5,08 2,82 4,3 PCB 180 µg/kg TS 1,03 24,2 2,63 1,84 1,14 1,3 Sum PCB-7 µg/kg TS 35 130 42 47 28 43 As (Arsen) mg/kg TS 11,9 13,7 11,4 12,5 10,2 12,7 Pb (Bly) mg/kg TS 61 61 62,2 66,3 60,5 76,9 Cu (Kopper) mg/kg TS 128 113 108 122 106 132 Cr (Krom) mg/kg TS 56,2 72,3 60,5 60,6 51,9 57,1 Cd (Kadmium) mg/kg TS 1,09 1,02 0,9 1,06 0,92 1,15 Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1,25 1,11 1,33 1,26 1,42 1,46 Ni (Nikkel) mg/kg TS 43,3 60,5 50,1 48,6 42,8 42,8 Zn (Sink) mg/kg TS 344 278 248 321 240 290 Tørrstoff (L) % 22,6 30,5 27,9 22,4 31,4 27,4 Monobutyltinnkation µg/kg TS 239 154 226 191 109 204 Dibutyltinnkation µg/kg TS 144 101 139 115 209 227 Tributyltinnkation µg/kg TS 143 100 112 107 140 106 Please note: This report is preliminary and does not contain all relevant information. For the definitive and complete reporting of the results, reference is made to the corresponding signed final report from ALS Laboratory Group Norway AS