Norsk Skogsertifisering



Like dokumenter
Norsk Skogsertifisering

Vestskog SA og Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA

PA RAPPORT. Stangeskovene AS. Systemsertifisering ISO 14001:2015, PEFC-FM

Norsk Skogsertifisering

RAPPORT FRA DOKUMENTGJENNOMGANG OG PLANLEGGINGSMØTE. Norsk Skogsertifisering AS. Systemsertifisering

P1 RAPPORT. Nortømmer AS. Systemsertifisering

Sunnas sykehus HF. Rapport fra dokumentgjennomgang og planleggingsmøte. Prosjektnummer: PRJC MSC-NOR. Systemsertifisering ISO 14001:2004

TA + RS RAPPORT. Nortømmer AS. Systemsertifisering. ISO 14001:2015/PEFC Skogstandard

Rapport fra PA 1 + utvidelse Energihogst

RC RAPPORT. Vestskog SA. Systemsertifisering ISO 14001: PEFC NORSK SKOGSTANDARD NC 02

Rapport til PEFC Norge Systemsertifisering ISO PEFC Skogstandard Teamleder Jan Gjestang

Rapport til PEFC Norge periodisk rev. Nr 2. Kjøp, salg og tjenesteyting tilknyttet skog, skogprodukter og skogforvaltning

Norsk Skogsertifisering

P2 RAPPORT. Mjøsen Skog SA. Systemsertifisering. ISO 14001:2015, PEFC Skogstandard

Vestskog SA og Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA

Styresak Orienteringssak: Godkjent periodisk revisjon av ISO 14001: Miljøstyring

Styresak 75/2017 Vedlegg 1 TRANS_PA RAPPORT. Helgelandssykehuset HF. Systemsertifisering

Styresak Orienteringssak - Godkjent resertifisering av DNV ISO Ytre Miljø

Sykehuset Telemark HF Fertilitetsklinikken Sør

PEFC FM: Kjøp og salg av tømmer, skogbehandling, avvirkning, skogbruksplanlegging og utmarkstjenester

SB Skog og Trysil Kommuneskoger

Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667

Tjenestebeskrivelse for sertifisering av Arbeidspsykologiske testverktøy

Tjenestebeskrivelse for sertifisering av Arbeidspsykologiske testverktøy

Botnane Bedriftsutvikling AS

Viken Skog BA rapport til PEFC Norge

Teknisk kontrollorgan. SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

MILJØRAPPORT Aurskog, januar Stangeskovene AS

Grønt sykehus grønn standard

NS-EN ISO/IEC

Akkrediteringsdag 2018

Typiske feil og mangler ved ISO revisjon

MILJØRAPPORT Aurskog, februar Stangeskovene AS

PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorganer

RAPPORT GAP-analyse. COWI AS OSLO, Norge. Virksomhet: Navn på virksomhetens kontaktperson: Endre Grimsmo,

Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid. Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle (

Glommen Skog AS REVISJONSRAPPORT. Special audit onsite

Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas

Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017

Sertifisering av tavlebyggere ISO 9001 Slik blir prosessen i egen virksomhet Årsmøte Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten

Generell retningslinje for sertifisering. SC Dok. 041

Revisjonen ble gjennomført i henhold til tidligere avtalt gjennomføringsplan.

Transportkonferansen Ledelsessystemer, ISO-sertifisering

Miljøsertifisering av SiV Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

TJENESTEBESKRIVELSE DEL 2 BETINGELSER OG FELLES KRAV TIL ALLE SERTIFIKATINNEHAVERE

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET

Kvalitetssystem og kvalitetsplaner for funksjonskontrakter. Vegdrift Rica Hell Hotell, Værnes 13. november 2007 Sjefingeniør Torgeir Leland

Teknologisk Institutt Sertifisering AS RAPPORT ETTER SERTIFISERINGSREVISJON. Organisasjon: Overhalla kommune Rapport nr.: 267/07

Miljøhåndbok NS-EN ISO 14001:2015

Versjon datert 7. desember, 2015.

Organisasjon: Overhalla kommune Rapport nr.: 250/2015

MILJØRAPPORT Aurskog, februar Stangeskovene AS

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

LEDELSENS ANSVAR. Godkjent: Sikkerhet og Miljøstyringssystem KSMI, F.3 Kapittel: 3 Revisjon: 1 Dato:

10-IK-PR-07 REVISJON OG ÅRLIG IK/KS- GJENNOMGANG

FORSKRIFT OM LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO juni 2015

Personell i henhold til NS-INSTA 800-2:2018

C-904 HMSK Intern revisjonsrapport og agenda1

Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn

Risikoklasse: 2 SFTs revisjonsgruppe: Tone Line Fossnes Eirin Berge. Gebyrsats: 3 Kontaktperson fra virksomheten under

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER

Revisjon av ISO 14001

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Norsk olje og gass Vedlegg 5- Gradering av avvik

Internkontroll og kvalitetssikringshåndbok

Teknologisk Institutt Sertifisering AS RAPPORT ETTER RESERTIFISERINGSREVISJON. Organisasjon: Overhalla kommune Rapport nr.

Vedlegg 4 Veiledning for vurdering og revisjon av kursleverandør

Rapport fra tilsyn med Bergen kommune 2015

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER SERTIFISERINGSVIRKSOMHETEN

Sertifiserings revisjon Rapport NS EN ISO 9001:2008

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Det er en fordel at du har lest websiden om systemsertifisering under navigasjonslinken tema: systemsertifisering, før du går videre.

NSB AS. Oppfølging av avvik og uønskede hendelser

Håndbok for FarmSert

NSB AS - Materiell TILSYNSRAPPORT NR Planlegging, gjennomføring og oppfølging av kjøretøy Type 69.

Akkrediteringsdagen Vanlige avvik hos akkrediterte systemsertifiseringsorganer NORSK AKKREDITERING TRYGGHET OG ANERKJENNELSE

ISO Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

Akkrediteringsdagen Vanlige avvik hos akkrediterte inspeksjonsorganer NORSK AKKREDITERING TRYGGHET OG ANERKJENNELSE

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR PLAN FOR INTERNE REVISJONER Forslag til VEDTAK:

ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER SERTIFISERINGSVIRKSOMHETEN

Bane NOR SF. TILSYNSRAPPORT NR Tilsynsmøte om oppfølging av interne revisjoner

NSB Gjøvikbanen AS Persontransport. Sikkerhetsstyring TILSYNSRAPPORT

Jernbaneverket. TILSYNSRAPPORT NR Arbeid i og ved spor leverandørstyring, prosjekt ombygging av Råde stasjon

Tilsyn ved Wintershall Norge AS - Brage

KONTROLLOPPLEGG FOR REGNSKAPSREVISJON OG FORVALTNINGSREVISJON I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER, MV.

RA Consulting. Din partner i HMS og kvalitetsarbeid

Berit Sørset, Norsk Industri Guri Kjørven, Standard Norge NS-ISO LEDELSESSYSTEMER FOR ARBEIDSMILJØ KRAV OG VEILEDNING OM BRUK

INNHOLD. 1. Introduksjon. Miljøstyringssystemet. 2. Gunvald Johansen Bygg AS. Organisasjon. 3. Visjon og politikk. 4. Miljøstyringssystemet

3.1. Kunden skal bistå Kiwa ved gjennomføringen av revisjonen i overensstemmelse med avtalen og samarbeide med Kiwa på anmodning.

ISO Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer

Gradering av avvik (NA Dok. 55)

Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 1/2016

Transkript:

Rapport fra resertifisering Systemsertifisering 2015.02.02 2015.02.04 Sertifiseringsomfang: Rådgivning, opplæring og revisjon med det formål at avtaletilknyttede skogeiendommer skal tilfredsstille kravene til miljøstyring i.h.t NS-EN ISO 14001:2004 og standard for bærekraftig norsk skogbruk, Skogbrukets miljø standard 2006 Teamleder Revisjonsteam Jan Gjestang Reidar Haugan (fagekspert) Skjemaref: AR-RBC-2.0 NOR/NOR 2.2 Dato: 2015.02.08

Resultater fra fokusområdene Fokusområde Ekstern kommunikasjon Høy 5 4 3 2 Lav 1 Grad av styring Positive indikasjoner Det er fastlagt hensiktsmessige rutiner for å rapporterte, registrere og følge opp klager/henvendelser mottatt til eiendommene i en felles database i Norsk Skogsertifisering (NSS) De av eiendommene som er FSC sertifisert, har alle årlige møter med relevante interessenter både for å kommunisere sine miljøaspekter samt innhente synspunkter/innspill til det skogbruk som drives (miljø organisasjonene har valgt å boikotte disse møtene) Det er på flere områder fastlagt felles rutiner for varsling/kommunikasjon med publikum om pågående aktiviteter og fare. Dette gjelder bl.a fare knyttet til pågående drift og tømmertillegging. Årlig miljørapport for NSS og eiendommene legges ut på hjemmeside. Rapporten er relevant og godt dekkende for viktige miljøaspekter I 2014 er det i alt registrert 25 eksterne henvendelser til eiendommene. Med unntak av en klage fra NOA, er det ingen henvendelser som kan karakteriseres som betydelige. Sporskader og oppretting har karakter av repetisjon. Side 2 av 11

Fokusområde Ekstern kommunikasjon Hovedområder for forbedring Utvikle metoder for forbedret samsvarsvurdering. Registrering av hogster mot BVO vil gi bedre «bevisgrunnlag» i dialogen ekstern og i hvilken grad skogbruket etterlever sentrale krav Forbedre skilting/varsling av sporskader og planlagte tiltak Skjermdumping av miljørelaterte databaser vil sikre bedre dokumentasjon om klager i ettertid skulle oppstå. Side 3 av 11

Generell oppsummering Hovedinntrykk fra revisjonen utenom fokusområdene Positive indikasjoner Generelt høy kompetanse på tilsluttede eiendommer og i Norsk Skogsertifisering Veletablert styringssystem som er godt implementert både i Norsk Skogsertifisering og på tilsluttede eiendommer besøkt. Styringssystemet blir løpende vedlikeholdt og ajourført Besøkte eiendommer kan vise til en særdeles god skogforvaltning Meget gode rutiner for å planlegge drifter og registreringer av skoglige data Hovedområder for forbedring Intern revisjonen må forbedres på flere områder. Dette innebærer bl.a: Klargjøre/påse at potensielle forurensings farer på eiendommene blir tilstrekkelig sikret Klargjøre forskriftskrav knyttet til utvalgte naturtyper og at disse blir etterlevd Tempo i avvikslukking etter intern revisjon av eiendommene Bedre presisjon/klargjøring av miljømål jfr. HMS mål Side 4 av 11

Vesentlige endringer som har påvirket styringssystemet siden forrige revisjon Ingen vesentlige endringer siden forrige revisjon. Funn fra revisjonen Antall avvik identifisert under denne revisjonen: 2 Antall kategori 1 (vesentlige) avvik: Antall kategori 2 (mindre) avvik: 0 2 Antall observasjoner identifisert under denne revisjon: Antall forbedringsmuligheter identifisert under denne revisjonen: 2 3 Status på korrigerende tiltak på avvik fra forrige revisjon ble gjennomgått. Antall avvik fra forrige revisjon som fortsatt ikke er lukket: 0 Kommentarer: 1) For detaljert beskrivelse av avvik, observasjoner og forbedringsmuligheter se vedlagt funnliste. 2) Se "Definisjon av funn og betingelser for håndtering av avvik" under. Side 5 av 11

Konklusjon Under sluttmøtet ble generelle konklusjoner og sentrale funn presentert, diskutert og bekreftet. Revisjonen ble gjennomført i henhold til revisjonsagendaen uten vesentlige endringer. Med unntak av avvikene i Funnlisten ble styringssystemet funnet å være i samsvar med standarden(e). Organisasjonen må gjennomføre nødvendige rettelser og korrigerende tiltak i forhold til avvikene. Se "Definisjon av funn og betingelser for håndtering av avvik". Etter som sertifikatets gyldighet utløper DATO 2015.05.02 må DNV GL ha tilbakemelding på eventuelle avvik innen DATO 2015.04.10. Dette er en forutsetning for å kunne sikre riktig oppfølging og fornyelse av sertifikatet innen utløpsdatoen og sikre en kontinuerlig gyldighet av sertifiseringen. Revisjonsleder vil innstille til utstedelse/fornyelse av sertifikat når korrigerende tiltak for alle avvik er gjennomgått og godkjent/lukket. Vesentlige avvik (kategori 1) må være lukket. Som den del av resertifiseringen ble det gjennomført en dokumentgjennomgang. Ingen funn ble identifisert. Neste revisjon Dato: 2 4 mai 2016 i Trøndelag Fokusområder for neste revisjon (foreslåtte): Ledelsen bes å vurdere fokusområder for neste revisjon. Side 6 av 11

Konfidensialitet Informasjon fra revisjonen inkludert denne rapporten og eventuelle notater og sjekklister vil bli behandlet konfidensielt, og vil ikke bli utlevert til tredjepart uten skriftlig samtykke fra organisasjonen. Unntak gjelder for relevant akkrediteringsmyndighet under utøvelse av kontroll med DNV GL. Forbehold En systemrevisjon bygger på kontroll av et utvalg av tilgjengelig informasjon. Følgelig finnes det et element av usikkerhet i bildet gjenspeilet ved funnene fra revisjonen. Selv om ingen avvik ble identifisert behøver det ikke bety at det ikke finnes avvik innen det reviderte og/eller andre områder. Før utstedelse eller fornyelse av et sertifikat vil denne rapporten bli underlagt en uavhengig DNV GL-intern gjennomgang. Gjennomgangen kan påvirke rapportens innhold og konklusjoner. Vedlegg Tilleggsinformasjon fra revisjonen Funnliste (separat dokument) Definisjon av funn og betingelser for håndtering av avvik Kommentar: I tillegg oppbevarer DNV GL registreringer av deltagere på åpnings- og sluttmøtet. Side 7 av 11

Vedlegg - Tilleggsinformasjon fra revisjonen Revisors uttalelser Verifiserte standardkrav Virkningen av prosessene for ledelsens gjennomgåelse og interne revisjoner Objektive bevis og resultat basert på stikkprøver under revisjonen Grunnlagsdata og referat fra ledelsens gjennomgåelse 25 januar 2015 ble gjennomgått. Gjennomgangen avdekket ingen avvik i forhold til standardens krav. Program for interne revisjoner for perioden 2005 til 2018 og registreringer fra gjennomførte interne revisjoner ble gjennomgått. Gjennomgangen avdekket ingen avvik i forhold til standardens krav. Det ble avdekket avvik knyttet til intern revisjonens utførelse og oppfølging av funn. Se avviks oversikt Virkningen av prosessen for håndtering av klager fra kunder eller andre interessenter, inkludert virkningen av iverksatte korrigerende tiltak. Registreringer av klager/henvendelser/innspill siste år og registreringer fra gjennomførte korrigerende tiltak for ble gjennomgått ( i alt 25). Gjennomgangen avdekket ingen avvik i forhold til standardens krav. Ledelsens overvåking av planlagte aktiviteter og mål for å sikre kontinuerlig forbedring. Intervjuer med aktuelle ledere avdekket ikke funn knyttet til oppfølging av forbedringsaktiviteter og mål. Styringssystemets evne til å sikre at organisasjonen er i stand til å møte krav i Revisjonen avdekket enkelte avvik relatert til overholdelse av relevante krav Side 8 av 11

relevante lover og forskrifter og kontraktsmessige krav. i lover og forskrifter og kundekrav. Se avvik i funnlisten. Side 9 av 11

Definisjon av funn og betingelser for håndtering av avvik Definisjon av funn: Følgende gjelder for flere standarder inkludert ISO 9001, ISO 14001, OHSAS 18001, ISO 50001 og ISO/IEC 27001. Enkelte standarder kan likevel ha andre definisjoner og betingelser. Vesentlige avvik (kategori 1) Fravær av ett eller flere kravelement eller en situasjon som reiser betydelig tvil om hvor vidt produkter eller tjenester oppfyller spesifiserte krav. Flere kategori 2 avvik innen samme kravelement i standarden som indikerer mangelfull iverksettelse eller virkning av styringssystemet. Et kategori 2 avvik som gjentar seg (eller hvor korrigerende tiltak ikke er iverksatt som avtalt) skal oppgraderes til kategori 1. Mindre avvik (kategori 2) En enkeltstående svikt i styringen eller implementeringen av et krav, men som ikke indikerer mangelfull iverksettelse eller virkning av styringssystemet eller reiser tvil om hvor vidt produkter eller tjenester vil oppfylle spesifiserte krav. Overordnede systemkrav er definert, implementert og virkningsfulle. Observasjon En observasjon er ikke et avvik, men noe som vil kunne føre til et avvik dersom det ikke blir iverksatt korrigerende tiltak; eller en uønsket tilstand uten objektive bevis på at et avvik foreligger. Forbedringsmulighet Forbedringsmuligheter relaterer seg til områder og/eller prosesser i organisasjonen som kan oppfylle minimumskrav, men som bør kunne forbedres. Side 10 av 11

Betingelser for håndtering av avvik: Organisasjonen forventes å ha gjennomført følgende innen fristen satt av Teamleder: Umiddelbare tiltak for å eliminere/rette avvik (dersom relevant). Årsaksanalyse for å identifisere rotårsakene til avvik, og korrigerende tiltak for å hindre gjentagelse av avvikene. Implementere korrigerende tiltak samt verifisere virkningen av tiltakene. Fylle ut aktuelle deler av Funnlisten og sende den til DNV GLs Teamleder sammen med dokumentasjon som bevis på gjennomførte tiltak (der dette er relevant). Innen den maksimale tidsfristen, og som forutsetning for at et sertifikat kan utstedes/fornyes, gjelder følgende betingelser: Vesentlige avvik (kategori 1): Bevis for gjennomført årsaksanalyse og iverksettelse av virkningsfulle rettelser og korrigerende tiltak må fremlegges. Mindre avvik (kategori 2): Behandles fortrinnsvis på samme måte som vesentlige avvik. For enkelte avvik kan DNV GLs Teamleder likevel akseptere en plan for iverksettelse av identifiserte korrigerende tiltak. Iverksettelsen av planlagte tiltak vil senest bli verifisert ved neste revisjon. Frist for tilbakemelding etter en resertifisering avhenger av utløpsdato for sertifikatet. Dette er for å sikre tilfredsstillende oppfølging og fornyelse av sertifikatet innen utløpsdatoen og der igjennom sikre kontinuerlig gyldighet av sertifikatet. Om sertifikatets utløpsdato overskrides uten at fornyet sertifisering er godkjent vil sertifikatet ikke kunne forlenges og vil bli suspendert inntil fornyelsen er godkjent. Det er ingen formelle krav til analyse eller tilbakemelding på observasjoner eller forbedringsmuligheter. For å sikre kontinuerlig forbedring av organisasjonens styringssystem anbefaler DNV GL likevel at organisasjonen behandler og gir tilbakemelding på observasjoner. Ved vesentlige avvik vil DNV GL normalt gjennomføre en oppfølgingsrevisjon hos organisasjonen. Mindre avvik vil normalt bli fulgt opp ved gjennomgang av tilsendt dokumentasjon. Utilstrekkelig tilbakemelding eller mangelfulle korrigerende tiltak kan gi grunnlag for midlertidig suspensjon eller trekking av sertifikatet. Side 11 av 11