Krav til CE-merking for steinmaterialer

Like dokumenter
CE merking, ytelseserklæring.

Produksjonskurs. 13. Januar 2015

Presentasjon Tjervåg AS.

Pukk som byggeråstoff CE-merking til nytte, glede og ergrelse

En orientering om ordninger og hva de innebærer om produktdokumentasjon

CPR-sertifikater: Hva er det?

Informasjon om ordning for SINTEF Teknisk Godkjenning av minirenseanlegg

Presentasjon Tjervåg AS.

Ny byggevareforordning (CPR) og krav til CEmerking. MATHIEU VEULEMANS Norsk Ståldag, Grand Hotel

Deadline 2008 ASFALTDAGEN Onsdag 17. januar Nils Sigurd Uthus

Innføring av byggevareforordningen i Norge. JANNEKE SOLEM, AVDELINGSDIREKTØR DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET , cobuilders bransjetreff

II. Krav til byggevarer som er CE-merket

INNFØRING AV NYE EUROPEISKE PRODUKTSTANDARDER FOR TILSLAG

Dokumentasjonskrav for byggevarer. MATHIEU VEULEMANS , Virke Bygg og Anlegg, dokumentasjon i handel med byggevaren

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

Utgiver: Norsk Trevare, Boks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo

Utgiver: Norsk Trevare, Boks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo

Jan Karlsen/Kontrollrådet

PUKK SOM BYGGERÅSTOFF

SINTEF Teknisk Godkjenning

TEKNOLOGIDAGENE 2011

Agenda. Produktdokumentasjon Er CE merking godt nok? Om ny forskrift om byggevaredokumentasjon. 2. Krav til byggevarer som er CE merket

CE-merking av byggevarer. Ivar H. Hansen, Norsk Trevare

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer Definisjoner

Ny norsk standard NS-EN Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Steinmaterialer. Hva kommer av endringer i Håndbok 018 Vegbygging? Terje Lindland, Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Introduksjon - byggevareforordningen. HANNE PRESTMO , Frokostseminar Virke Byggevarehandel

Byggevareforordningen

SINTEF TEKNISK GODKJENNING AV MINIRENSEANLEGG HVORDAN KAN SINTEF TG GI STØTTE TIL KOMMUNENS VURDERINGER?

Byggevareforordningens krav 0l CE- merking og dokumentasjonskravet 0l ikke CE- merkede. HANNE PRESTMO RørArena

Nye materialer i vannforsyningen. Vet vi nok om mulige helseeffekter. PBL krav til produkter. Olav Berge DIBK

Velkommen til kontaktmøte!

Materialer i vegbygging

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN

BYGGERÅSTOFFER ER INGEN ENKEL SAK DE MÅ DOKUMENTERES

Erfaringer med markedstilsyn for produkter underlagt nasjonale norske bestemmelser

Krav til CE-merking på peler fra 1. juli, hvilke fordeler er dette for kunden? Harald Ihler

IV. Løfteinnretning og varmtvannskjel

GEOSYNTETER SETT FRA KONSULENTENS SIDE

Materialer i vegbygging

Del III Grunnleggende regler om produktdokumentasjon av byggevarer

Byggevarer og produktdokumentasjon

Overvåkende kontroll. Typeprøving Kontrollprøving Inspeksjon i fabrikk. SINTEF Byggforsk

Materialer i vegbygging

Takkonstruksjoner av profilerte brannmotstand R15-R60. Om NBI Teknisk Godkjenning

Veiledning til Byggevareforordningen

Hvorfor uavhengig kontroll?

PRODOK Matriser. Veileder til produktdokumentasjon

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Hva er en harmonisert standard?

EN 1090 De europeiske standarder for utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumkonstruksjoner. Dr. ing. Thore Hagberg

Tilslag - Veiledning til tillegg om produksjonskontroll

Informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner EN

Nytt fra EOTA om ETA, ETAG, EAD etc.

Innhold. Om markedstilsyn med produkter til byggverk. Et tilsynscase tappearmaturer

Implementering av EUs nye byggevareforordning i Norge. JANNEKE SOLEM , Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon

Formål Orientere om aktuell prosjekter. Diskutere videre hvilke arbeidsoppgaver komiteen skal arbeide med.

KOMMISJONENS DELEGERTE FORORDNING (EU) Nr. 568/2014

ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER SERTIFISERINGSVIRKSOMHETEN

HO-3/2008 ISSN Temaveiledning. Produktdokumentasjon og ansvar i byggesak SAK TEK STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare?

FG- SPRINKLERKONFERANSEN 2013

Nytt fra SINTEF Certification

Krav til verkstedet og dets underleverandører

Bygg produktforskriften

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

Pb. 1223, 2206 Kongsvinger. Nr CPR NS-EN 12620: A1:2008+NA:2009

PRODOK som grunnstein for å oppfylle ansvar i forhold til dokumentasjon

Velkommen til SINTEF Byggforsk kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon!

Krav til produktdokumentasjon

Ruukki peledag 20 mars Jan Andreassen EXTERNAL 17/03/2014

Sertifisering og CE-merking av lastbærene komponenter av stål ihht NS-EN

KOMMISJONENS DELEGERTE FORORDNING (EU) Nr. 574/2014. av 21. februar 2014

Velkommen / Nytt fra SINTEF Byggforsk!

NADim og NAFun seminar

Veileder til CE-merking av stålkonstruksjoner

Merking og godkjenningsordninger - Til hjelp og besvær - Vet du hva du selger og konkurrerer mot? - Erfaringer og synspunkter fra Weber

(P1) Kurs i tilslagskontroll. Kurs nr

PRODOK informasjon og status

Endringer i NEK 400:2014

NS 9700 Stillaser og inndekkede konstruksjoner TOM ERIK LARSEN STANDARD NORGE GEIR GULE SEF

Detaljprosjektering regelverk og prinsipper VIDAR STENSTAD

Fakta September 2013 SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY. Barn skal ha den best tenkelige beskyttelse SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY

Kort veiledning om prefabrikkerte stålkonstruksjoner (NS-EN )

SBC NO utgave av april 2012 Erstatter 1. utgave april 2000

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 100 A,

III. Krav til byggevarer som ikke er CE-merket

KONTROLLRÅDET 50 ÅR. Jubileumsmarkering 18. april Tilbakeblikk på 50 års historie. Jan Karlsen - Kontrollrådet

BREEAM Nor og produktdokumentasjon

MILJØ OG ØKONOMISK GEVINST MED RESIRKULERT TILSLAG FRA BA GJENVINNING

INFORMASJON OM KLAGE OG ANKEMULIGHETER (utdrag fra kvalitetssystemets prosedyre KS )

Dokumentasjon av byggevarer - Harmoniserte standarder og CE-merking - Hva er det?

Hermod Pettersen, NS fagdager 2016

1. Forskriftens virkeområde Bestemmelsene i denne forskriften gjelder for produkter som framstilles, markedsføres og omsettes for bruk i byggverk.

Produktdokumentasjon og bruk av bygningsmoduler. Trond Ø. Ramstad

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer

INFORMASJON OM KLAGE- OG ANKEMULIGHETER (utdrag fra kvalitetssystemets prosedyre KS )

Norsk Ståldag SINTEF Certification. Tore H. Erichsen. November Teknologi for et bedre samfunn

FBA - Brannsikkerhet i bygninger. (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse

Transkript:

Teknologi dagene 6.-10. oktober Teknisk kvalitetskontroll 7. oktober Krav til CE-merking for steinmaterialer Av Knut Li Kvalitetssjef Franzefoss Pukk AS

Hva betyr CE-merking? CE-merking beviser at en byggevare er i samsvar med byggevareforordningen (enten ved å bekrefte at byggevaren er i samsvar med en harmonisert produktstandard eller en europeisk teknisk vurdering). Det betyr ikke automatisk at byggevaren kan brukes i norske bygg/bygninger. Man må sjekke om egenskapene til byggevarer er tilstrekkelige for at bygningen skal oppfylle de tekniske krav i Byggteknisk forskrift. (Utfyllende informasjon finnes på: http://www.dibk.no/ )

Byggevareforordningen CE-merking er obligatorisk for byggevarer der det finnes en harmonisert produktstandard. For å bringe steinmateriale på markedet må man dokumentere at man følger gjeldende standard. Byggevareforordningen sier også at vi skal ha en ytelseserklæring på hvert produkt. Gjelder byggematerialer (steinmaterialer <90mm)

CE merking og Ytelseserklæringen CE-merking gir informasjon om produsent, standard og vare. Ytelseserklæringen gir mer utfyllende informasjon om selve produktet.

Hvordan dokumentere at standarden følges? Tilslagsstandardene beskriver hvilken attestasjonsmodul som gjelder for standarden, dvs. hvordan man skal dokumentere at man følger standarden. Vi forholder oss til 2 moduler: Attestasjonsmodul 2+, krav til 3. parts godkjenning og sertifisering av produsent. Attestasjonsmodul 4, produsenten «godkjenner» selv at standard etterleves.

Attestasjonsmodul 2+ For bunden bruk er det krav at man skal sertifiseres av en tredjepart. (Kontrollrådet) Jernbaneballast skal også være sertifisert.

Attestasjonsmodul 4 For tilslag til ubunden bruk er det tilstrekkelig at produsenten selv dokumenterer at han følger standarden. Kunden kan i slike tilfeller selv revidere produsenten for å kontrollere at standarden følges. Alltid, etterspør dokumentasjon!!

Standard Standardene angir hvilke parametere som skal kontrolleres og hvor ofte. Henvisning til standard sier ingen ting om det er gode eller dårlige materialer. Ut i fra krav som stilles kommer det frem egenskaper i form av kategori. Prosjekterende skal definere krav. Eks. Håndbok N200 Vegbygging definerer krav.

Krav fra Hb N200 Som feks. krav til forsterkningslag ferdig utlagt:

For å følge standarden må man: Ha et produksjonskontrollsystem iht standardens krav. Ha utført innledende typeprøving. Ha løpende kontroll av egenskaper. Utarbeide dokumentasjon, CE-merke og Ytelseserklæring. Være innenfor gjeldende toleranser.

Produksjonskontrollsystem Standardene inneholder krav til hvilke parametere som skal kontrolleres og krav til et produksjonskontrollsystem. Produksjonskontrollsystemet omfatter produsentens organisasjon, produksjonsrutiner, kontrollrutiner og håndtering av avvik. Produksjonskontrollsystemet sikrer at produksjonen foregår på en styrt og forutsigbar måte og at alle arbeidsoppgaver og prosesser er gjennomtenkt.

Iht. nasjonalt tillegg i NS- EN 13242 skal følgende parametere kontrolleres og dokumenteres

Sertifisering For å bli sertifisert må produsenten ha: Gjennomført innledende typeprøving iht. nasjonale tillegg. Ha et produksjonskontrollsystem som oppfyller standardens krav. Utarbeide CE-dokument og Ytelseserklæring. Gjennomgå revisjon av Kontrollrådet før en blir godkjent, bekreftes med et sertifikat.

Hva er fordelen med sertifiserte produsenter? Sertifiserte produsenter blir årlig revidert. Revisjoner sikrer at prosedyrer etc. holdes oppdatert og at prøveomfang tilfredsstiller standard og deklarering. Ved eventuelle mangler utstedes avvik som må lukkes for å beholde sertifiseringen. Dersom produktegenskapene endres skal Ytelseserklæringer oppdateres iht. endring.

Utfordringer ved å bruke ikke sertifiserte produsenter? En må stole på at leverandøren tilfredsstiller de krav som gjelder. Bruke tid på å kontrollere/revidere/etterprøve leverandøren. Følge opp eventuelle avvik selv.

Apropos! I NGUs Mineralstatistikk for 2013, fremgår det at: Ca 110 av ca 200 produksjonssteder med årsproduksjon >10.000 tn har innrapportert at de CE-merker sine produkter. Mens 43 av 65 produksjonssteder med årsproduksjon >50.000 tn gjør det.

Uansett!! Beskrivende ledd: Definer krav til produkt iht. standard med anvisning til hvilke kategorier. Det henvises til gamle prøvemetoder fremdeles. (Eks. steinklasse). Entreprenør: Etterspør dokumentasjon!! Produsenten skal ha: CE-merking og Ytelseserklæring

Takk for oppmerksomheten