Sertifisering og CE-merking av lastbærene komponenter av stål ihht NS-EN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sertifisering og CE-merking av lastbærene komponenter av stål ihht NS-EN 1090-1"

Transkript

1 Informasjon fra Sertifisering og CE-merking av lastbærene komponenter av stål ihht NS-EN

2 CE-merking av byggevarer 2. utgave 2013 CE-merking er et system for produktmerking i EU-området (EU og EØS), som ble introdusert av Den europeiske union tidlig på 90-tallet. CE står for Conformité Européenne (i tråd med EUdirektiver). Et CEmerket produkt kan selges fritt innenfor EUområdet, om det er produsert i eller utenfor EU. Med CE-merkingen garanterer produsenten eller importøren at produktet oppfyller visse grunnleggende krav til helse, miljø, sikkerhet og andre grunnleggende egenskaper, og at en foreskrevet kontrollprosedyre følges. Produsenten er ansvarlig for at produktkravene er oppfylt. For enkelte produkter med høye krav til sikkerhet kreves i tillegg en sertifisering av et kontrollorgan, f. eks. gjelder dette for lastbærende komponenter av stål. Kontrollorgan (notified body) er anerkjent av EUs medlemsland til å utføre testing, sertifisering og inspeksjon i samsvar med kravene i direktivene. Direktoratet for Byggkvalitet utnevner norske tekniske kontrollorganer etter søknad og påfølgende kontroll av organisasjonens kompetanse. Direktoratet for Byggkvalitet melder disse inn til EU-kommisjonen som publiserer de på nettstedet Nando. Lenke til Nando finnes her: /ce-merking.htm Produsenter kan velge fritt blant godkjente kontrollorganer, norske eller utenlandske. CE-merking av byggevarer er regulert av EU s byggevaredirektiv (CPD), som er innlemmet i Plan- og bygningsloven og TEK 10. Fra 24. april 2011 ble en ny CPR (Byggevareforordning) delvis gjeldende parallelt med CPD. Fra 1. juli 2013 ble byggevaredirektivet CPD erstattet fullt ut med den nye byggevareforordningen CPR. I Norge er den viktigste endringen at CE-merking av byggevarer blir obligatorisk fra 1. juli 2013 når det finnes forutsetninger for å gjøre dette. En forutsetning for CE-merking av en byggevare er at den omfattes av en teknisk spesifikasjon i form av en harmonisert europeisk standard, f. eks. NS-EN , eller en Europeisk Teknisk Godkjenning (ETA). Når harmoniserte standarder er tilgjengelige, er det overgangsordninger hvor produsenten kan velge mellom nasjonale og europeiske systemer. I Norge fases systemet for typegodkjenninger ut i takt med når harmoniserte EN-standarder publiseres og overgangsperioder utløper eller når produsenten har fått sin ETA. Harmoniserte europeiske standarder utgis av CEN, CENELEC eller ETSI. En standard er harmonisert når den er publisert i Official Journal, OJ. At den er harmonisert betyr at den er godkjent mot et direktiv eller forordning, og har et vedlegg, ZA, som angir hva CE-merkingen dekker. ETA utstedes av et godkjent kontrollorgan som har rett til å utstede ETA uavhengig av hvor produsenten er lokalisert. SINTEF Byggforsk er et norsk organ som utsteder ETA. En fullstendig liste over harmoniserte standarder finnes på EU-kommisjonens hjemmeside Nando. Lenke til Nando finnes her: /ce-merking.htm Informasjon om utstedte ETAer finnes på CE-merking av byggevarer blir obligatorisk fra 1. juli 2013 når det finnes forutsetninger for dette

3 Bærende komponenter og byggesett i stål NS-EN , Krav til samsvarsvurdering av lastbærende komponenter for stål og aluminium, ble vedtatt som en harmonisert standard 1. januar 2011 med en overgangsperiode på 3,5 år. Dette betyr at den utførende må være sertifisert ihht NS-EN og starte CE-merking senest 1. juli Men for andre byggevarer, som er produsert etter en harmonisert standard der overgangsperioden har utløpt, er fristen for CEmerking 1. juli Dette gjelder f. eks. stål produsert ihht EN , og og skruer produsert ihht EN og NS-EN angir krav for å vurdere samsvar med produksjonsunderlag for komponenten for bærende stål- og aluminiumskomponenter samt byggesett som markedsføres som byggevarer. Med byggesett menes et sett av bærende komponenter som monteres på stedet. Seks produktegenskaper skal deklareres for produserte stålkomponenter, kalt geometri- og materialegenskaper: Toleranser på dimensjoner og form Sveisbarhet Slagseighet / bruddseighet Egenskaper ved brannpåvirkning Helsefarlige stoffer (utstråling av radioaktivitet og avgivelse av kadmium) Bestandighet Fire konstruksjonsegenskaper kan deklareres i tillegg til geometri- og materialegenskaper i de tilfeller der dette er relevant. Konstruksjonsberegninger kan brukes til å vurdere de fire konstruksjonsegenskapene: Bæreevne Utmattingskapasitet Brannmotstand Deformasjon i bruksgrensetilstand Et allment krav er også at komponentens bestanddeler skal være ihht de standarder som henvises til i NS-EN Overensstemmelse med krav og angitte verdier for en komponent eller byggesett skal påvises av produsenten gjennom a) en innledende typeprøving (ITT) eller innledende typeberegning (ITC) for alle aktuelle egenskaper unntatt egenskaper ved brannpåvirkning, utslipp av helsefarlige stoffer og bestandighet. b) en tilvirkningskontroll i form av et system for fabrikkens produksjonskontroll (FPC). Med ITT vurderes produksjonsevnen. ITT skal gjøres før produksjonsstart av en ny komponent, endring av bestanddeler, vesentlig endret produksjonsmetode eller om produksjonen endres til en høyere utførelsesklasse (EXC). Tidligere evalueringer utført ihht NS-EN kan benyttes. Komponenter med egenskaper som allerede er bestemt med produktstandarder i tidligere ledd behøver ikke evalueres igjen dersom ytelsesegenskapene ikke påvirkes av produksjonsprosessen. ITC anvendes for evaluering av evnen til å dimensjonere konstruksjoner i de tilfeller der produsenten velger å deklarere konstruksjonsegenskaper som styres av dimensjoneringen. Dette gjelder uavhengig av om det er produsenten selv eller innleide konsulenter som utfører beregninger. Dimensjoneringen skal utføres i henhold til relevante Eurokoder. FPC skal omfatte rutiner og regelmessige kontroller, prøvinger og/eller evalueringer og skal være sertifisert av et kontrollorgan. Et FPC som oppfyller kravene i NS-EN ISO 9001 og som er tilpasset NS-EN og NS-EN blir normalt akseptert. Et kontrollorgan utsteder sertifikat ihht NS-EN etter en godkjent første inspeksjon av produsentens anlegg og FPC. Sertifikatet gjelder i hele EU/EØS-området. Fortsatt sertifisering forutsetter regelmessige inspeksjoner (tilsynsrevisjoner) av et kontrollorgan. Produsentens system for produksjonskontroll, FPC, skal være sertifisert ihht NS- EN fra 1. juli 2014

4 NS-EN og CE-merking, angår det meg? NS-EN og CE-merking berører i varierende grad alle aktører i kjeden fra produksjon av grunnmaterialet til produksjon av bærende komponenter og byggesett i stål som leveres til en byggeplass og monteres i et byggverk. Produksjon defineres i NS-EN som de arbeidsoperasjoner som kreves for å framstille en komponent. Slike arbeidsoperasjoner kan for eksempel være forberedelse, sveising, mekanisk feste, montering, prøving samt dokumentasjon av deklarerte egenskaper. Produksjonen av komponenter skal ihht NS-EN , styres av en komponentspesifikasjon, kalt Produksjonsunderlag for komponenten, som gir all nødvendig informasjon for produksjon og evaluering av komponentens overensstemmelse med stilte krav. Hvem som har ansvar for komponentspesifikasjonens innhold avhenger blant annet av om kontrakten er en underentreprise eller en totalentreprise. En produsent er, i henhold til den nye Byggevareforordningen CPR, en fysisk eller juridisk person som produserer, eller får konstruert eller produsert, en byggevare og markedsfører denne varen under eget navn eller varemerke. Den prosess som produsenten har ansvaret for kan derfor også omfatte underleverandører, stålgrossister, konstruktører etc. Produsenten har ansvaret for at CE-merkede bærende komponenter eller byggesett oppfyller alle aktuelle krav i NS-EN Produsenten har også ansvaret for å deklarere dette. Eksempler på slike komponenter er fagverk, søyler, bjelker, rigler, profiler, korrugerte plater etc. Dersom produsenten også velger å deklarere konstruksjonsegenskaper så skal dimensjonerings- arbeidet være dekket av FPC og sertifiseres i henhold til NS-EN Service-sentra og underleverandører som leverer bearbeidede komponenter av stål, har ansvaret for at de aktiviteter de selv utfører oppfyller alle aktuelle krav i NS-EN Dersom de endrer de grunnleggende egenskapene så har de ansvaret for å deklarere disse som påkrevd i NS- EN Dette gjelder også de som utfører overflatebehandling herunder varmforsinking og de som kaldformer. Hvis ikke servicesentra og underleverandører har sertifisert sin produksjonskontroll FPC skal deres aktiviteter inngå som en del av produsentens FPC. En importør er en fysisk eller juridisk person som er etablert i EU/EØS og som plasserer en byggevare fra et tredjeland på EU/EØS-markedet. En importør må kunne gi kontrollmyndigheten normalt Direktoratet for Byggkvalitet en kopi av ytelseserklæringen for overensstemmelse for stilte krav og gjøre den tekniske dokumentasjonen tilgjengelig. En distributør er en fysisk eller juridisk person i leveringskjeden, utenom produsenten eller importøren, som plasserer et produkt på EU/EØSmarkedet uten å sette sitt eget navn på det. Distributøren skal overfor kontrollmyndigheten kunne vise at tilbørlig aktsomhet er tatt for å sikre at produsenten eller den som har levert produktene har gjennomført de påkrevde tiltak. Distributøren må også kunne identifisere produsenten, importøren eller leverandøren for ved behov å bistå kontrollmyndigheten med tilgang til ytelseserklæringen for overensstemmelse med stilte krav samt teknisk dokumentasjon. NS-EN berører alle som påvirker de egenskaper som skal deklareres: stålverksteder, underleverandører, overflatebehandlere, servicesentra m. fl.

5 Fra materiale til komponent. Hvem omfattes av EN ? Bare hvis importør plasserer produktet på EU-markedet med sitt navn på produktet, så blir den selv en produsent med hele produsentansvaret. Produsenter av grunnmaterialer CE-merkings- område ihht EN produktstandarder De endrer ikke produktet og de setter ikke sitt navn på det Importører Distributører Service-sentra & underleverandører De som tilvirker og behandler bestanddeler som ikke er klare for å inngå i byggverket før ytterligere fabrikasjon er gjort. Inkluderer også foretak som utfører varmforsinking o.l. Produsenten av en komponent må være sikker på at den har egenskaper som samsvarer med det originale stålet. Behandling ved bøying og krumning av stålprofiler kan endre noen av disse egenskaper. Innledende typeprøving (ITT) + produksjonskontroll (FPC) Distributører (Stålgrossister) Produsenter av bærende stålkomponenter og byggesett CE-merkings- område ihht EN De som kjøper konstruksjonsstål, CE-merket av produsenten. Noen ganger er stålet bearbeidet: boret, sandblåst og/eller primet før det leveres til verkstedet. Alle disse aktiviteter er fabrikasjonsaktiviteter som omfattes av CE-merkingsstandarden EN Noen ganger tas nye prøver for å etterprøve stålets bruddseighet (som er en av egenskapene som produsenten skal deklarere ihht EN ) Innledende typeprøving (ITT) + produksjonskontroll (FPC) Dette inkluderer stålverksteder og stålentreprenører som leverer bærende stålkomponenter og byggesett; fagverk, søyler, bjelker, rigler og takplater m.m. Innledende typeprøving (ITT/ITC) + produksjonskontroll (FPC) BYGGEPLASS

6 Sertifisering og CE-merking ihht NS-EN Fra 1. juli 2013 kommer CE-merking til å være obligatorisk for byggevarer, produsert ihht en gyldig harmonisert EN-standard, som leveres til en byggeplass i Norge. Den som produserer eller har ansvaret for CE-merkingen må ha et sertifikat ihht bestemmelsene i NS-EN Fra 1. juli 2014 må stålentreprenører og andre som tilvirker og leverer bærende komponenter og byggesett i stål og aluminium til en byggeplass i Norge, være sertifiserte ihht NS-EN Å gjennomføre en sertifisering krever en del arbeidsinnsats fra foretakets side og kan ta 1-6 måneder, avhengig av forutsetningene i det aktuelle tilfellet. Under normale forhold behøver kontrollorganet 2-4 arbeidsdager for en sertifisering av et verksted. En bra begynnelse kan være å gjennomføre en forhåndsinspeksjon. Informasjon om kontrollorganer som er godkjente for å sertifisere ihht NS-EN finnes f eks på. Sertifiseringen av FPC forenkles om sveisevirksomheten som inngår i produksjonen oppfyller kravene i den relevante delen av NS-EN ISO 3834 og om foretaket er sertifisert ihht NS-EN ISO En godkjenning fra, Godkjent for utførelse, kan også gjøre det enklere da virksomheten i så fall allerede oppfyller en del av de viktigste kravene som gjelder for å bli sertifisert etter NS-EN Sertifikatet gjelder for en bestemt utførelsesklasse. Utførelsesklasser (EXC) anvendes i NS-EN for å definere et bestemt sett av krav som gjelder for utførelsen. EXC1 har lavest krav og EXC4 de høyeste kravene. Normalt gjelder EXC2 for bygg og EXC3 for bruer. Sporbarhet er et krav for EXC2 og høyere. For EXC3 og EXC4 skal alle bestanddeler være sporbare hele veien fra mottaking til overlevering av den ferdige konstruksjonen. Informasjon om krav til kontrolldokument for bestanddeler, normalt prøvingsrapport type 2.2 eller kontrollsertifikat type 3.1, er gitt i tabell 1 i NS-EN Kun kvalifiserte sveiseprosedyrer WPQR kan anvendes og all sveising skal utføres ved bruk av sveiseprosedyrespesifikasjon, WPS. Om det er mulig i det aktuelle tilfellet kan man benytte WPS basert på andres WPQR. En ansvarlig sveisekoordinator med tilfredsstillende kvalifikasjoner og erfaringer, skal overvåke sveisingen som utføres i EXC2 og høyere. Sveisekoordinatorer som har IIWutdanning har normalt tilstrekkelige tekniske kunnskaper ihht tabell 14 i NS-EN for respektive utførelsesklasser, stålsorter og godstykkelser, men IIW-kompetansen dekker et mye større omfang enn det som vanligvis kreves. Mangel på personell som har IIW-kompetanse, har ført til at har tatt initiativ til en Nasjonal godkjenning av Sveisekoordinatorer. Orme ressurs og fagskole avholder kurs, godkjent av Norsk Sveiseteknisk Forbund, som er tilpasset den enkeltes produksjon og som er både kortere og mindre kostbart enn en IIW-utdannelse. For å vedlikeholde sertifikatet kreves regelmessige tilsyn av et kontrollorgan. Det tar normalt en arbeidsdag å gjennomføre en revisjon. Den første inspeksjonen skal skje innen et år etter sertifiseringen. De etterfølgende revisjonsintervaller er 1-3 år, avhengig av utførelsesklasse og om det har skjedd vesentlige endringer i produksjonsprosessen. Kun kvalifiserte sveiseprosedyrer WPQR kan anvendes for WPS. Sveisekoordinator kreves for EXC2, 3 og 4. Sertifiseringen forenkles dersom kravene i relevant del av NS-EN ISO 3834 er oppfylte.

7 Veger til sertifisering og CE-merking Start Er bedriften sertifisert etter ISO 9001 (KSS)? NEI Utarbeide prosedyrer for fabrikkens produksjonskontroll, FPC JA Er bedriften sertifisert etter ISO 3834 (SKSS) + ansatt IWE/IWT som Sveisekoordinator? NEI Ansette eller leie inn en IWT/IWE som Sveisekoordinator? NEI Utpeke en ansatt som går sveisekoordinatorkurs, relevant til EXC, og består eksamen JA JA JA Utarbeide prosedyrer for sveisearbeider og inspeksjoner Implementere FPC og SKSS (inkl. WPQR og WPS) Bestille en forhåndsevaluering og / eller søke Godkjenning for Utførelse 1 Søk om sertifisering av fabrikken og FPC (inkluderer SKSS og Sveisekoordinator) Motta sertifisering for CE-merking (inkluderer FPC og sveisesertifikat) Årlig inspeksjon av FPC-systemet 2 Gen. anmerkning: Før skjemaet tas i bruk er det viktig at foretaket blir kjent med NS-EN og -2. Merknader i flytskjemaet: 1. Søke. Omfatter også montering, dvs at prosedyrer for montering må utarbeides 2. Inspeksjonsintervaller (i år) etter første gangs inspeksjon i EXC2: og EXC3:

8 Oppsummering: Fra 1. juli 2013 vil CE-merking bli obligatorisk for alle byggevarer som er produsert etter en gjeldende harmonisert EN-standard eller ETA. Fra 1. juli 2014 skal stålentreprenører og andre som produserer og leverer bærende komponenter og byggesett i stål til en byggeplass i Norge, være sertifisert ihht NS-EN og starte CE-merking. Sertifikat utstedes av et kontrollorgan etter en innledende inspeksjon av produsentens anlegg og system for produksjonskontroll (FPC). For å vedlikeholde sertifikatet kreves gjentagende inspeksjoner av et kontrollorgan. Sertifikatet gjelder i hele EU/EØS-området. Du finner mer tips og råd på: Det er også utviklet en egen veileder i emnet som går mer i dybden og som gir mer bakgrunnsinformasjon. Den inneholder også en sjekkliste for sertifisering av fabrikkens produksjonskontroll FPC. Veilederen kan bestilles på sin hjemmeside:. Denne brosjyren er utviklet i samarbeid med svenske Stålbyggnadsinstitutet, SBI.

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 557. Kjøp av maskiner. Informasjon om kjøp av maskiner til bruk i arbeidslivet

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 557. Kjøp av maskiner. Informasjon om kjøp av maskiner til bruk i arbeidslivet Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 557 Kjøp av maskiner Informasjon om kjøp av maskiner til bruk i arbeidslivet Foto: colourbox.com Trykt med tillatelse fra Her Majesty s Stationery Office. Utgitt

Detaljer

Kapittel 11. Sikkerhet ved brann

Kapittel 11. Sikkerhet ved brann Kapittel 11. Sikkerhet ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.03.2013 Kapittel 11. Sikkerhet ved brann Innledning Brannteknisk prosjektering Krav til verifikasjon og dokumentasjon framgår

Detaljer

Veiledning til forskrift om trykkpåkjent utstyr

Veiledning til forskrift om trykkpåkjent utstyr Veiledning til forskrift om trykkpåkjent utstyr Veiledning til forskrift om trykkpåkjent utstyr av 9. juni 1999 fastsatt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) og Oljedirektoratet (OD) ble

Detaljer

10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner

10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner 10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner

Detaljer

Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 706

Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 706 Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 706 Forskrift om Administrative ordninger Forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område. Fastsatt 6. desember 2011 nr. 1360. Sist endret ved forskrift

Detaljer

TEMA TEMAVEILEDNING OM BRUK AV FARLIG STOFF. Del 1 Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel

TEMA TEMAVEILEDNING OM BRUK AV FARLIG STOFF. Del 1 Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel TEMA TEMAVEILEDNING OM BRUK AV FARLIG STOFF Del 1 Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel Revidert - Juli 2015 1 Versjon 3 Juli 2015 De viktigste endringene i forhold til 2. utgave av temaveiledningen

Detaljer

TEMA TEMAVEILEDNING OM TRANSPORT OG DISTRIBUSJON AV PETROLEUM I RØRLEDNING OVER LAND

TEMA TEMAVEILEDNING OM TRANSPORT OG DISTRIBUSJON AV PETROLEUM I RØRLEDNING OVER LAND TEMA TEMAVEILEDNING OM TRANSPORT OG DISTRIBUSJON AV PETROLEUM I RØRLEDNING OVER LAND TEMAVEILEDNING OM TRANSPORT OG DISTRIBUSJON AV PETROLEUM I RØRLEDNING OVER LAND INNHOLD INNLEDNING...5 SØKNADSPLIKT

Detaljer

Kommunenes tilsyn med virksomheter som skal etterleve regelverkskrav innen miljørettet helsevern

Kommunenes tilsyn med virksomheter som skal etterleve regelverkskrav innen miljørettet helsevern Kommunenes tilsyn med virksomheter som skal etterleve regelverkskrav innen miljørettet helsevern IK-2705 Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep., 0032 Oslo Telefon 22 24 88 86 - Fakx 22 24 95 90 E-post: postmotak@helsetilsynet.dep.telemax.no

Detaljer

Veileder til karakterisering og mottakskontroll av avfall til deponi. Utgave: november 2010

Veileder til karakterisering og mottakskontroll av avfall til deponi. Utgave: november 2010 - Veileder til karakterisering og mottakskontroll av avfall til deponi Utgave: november 2010 - - Forord Denne veilederen skal være et hjelpemiddel for både avfallsprodusenter og deponier til å oppfylle

Detaljer

Om FDV-dokumentasjon

Om FDV-dokumentasjon 23.010 3-2011 - En kort innføring om dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold av byggverk og tekniske installasjoner INNHOLD Om FDV-dokumentasjon... 4 Bakgrunn... 4 Hva er egentlig FDV-dokumentasjon?...

Detaljer

Retningslinjer for melding av foretakssammenslutning

Retningslinjer for melding av foretakssammenslutning Retningslinjer for melding av foretakssammenslutning Jf. konkurranseloven 18 første, annet, tredje og niende ledd, 18 a og forskrift om melding av foretakssammenslutninger 1 og 2 og 4 til 6. DEL 1 INNLEDNING

Detaljer

ABB frekvensomformere. Teknisk veiledning nr. 10 Funksjonssikkerhet

ABB frekvensomformere. Teknisk veiledning nr. 10 Funksjonssikkerhet ABB frekvensomformere Teknisk veiledning nr. 10 Funksjonssikkerhet 2 Funksjonssikkerhet Teknisk veiledning nr. 10 Teknisk veiledning nr. 10 Funksjonssikkerhet Copyright 2011 ABB. Alle rettigheter forbeholdt.

Detaljer

Temaveiledning m bruk av farlig stoff. Kulde- og varmepumpeanlegg Kjelanlegg for damp- og hetvannsystemer Trykkluftanlegg Diverse forbruksanlegg

Temaveiledning m bruk av farlig stoff. Kulde- og varmepumpeanlegg Kjelanlegg for damp- og hetvannsystemer Trykkluftanlegg Diverse forbruksanlegg TEMA Temaveiledning om bruk av farlig stoff Del 2 Kulde- og varmepumpeanlegg Kjelanlegg for damp- og hetvannsystemer Trykkluftanlegg Diverse forbruksanlegg 3 Temaveiledning m bruk av farlig stoff Del

Detaljer

Tjenestebeskrivelse for sertifisering av lekeplassutstyrsinspektører iht. NS-EN 1176 Del 1-7 og Del 10-11

Tjenestebeskrivelse for sertifisering av lekeplassutstyrsinspektører iht. NS-EN 1176 Del 1-7 og Del 10-11 Tjenestebeskrivelse for sertifisering 1. Sertifiseringsordningen 1. 1 Innledning Formålet med inspeksjon av lekeplassutstyr og dets underlag er å verne om barns liv og helse under lek med slikt utstyr.

Detaljer

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften Med retningslinjer for utforming av søknader om akkreditering av studier i andre syklus For mastergradsstudier av 120 studiepoengs omfang, erfaringsbaserte

Detaljer

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Systembeskrivelse Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten for bedre og tryggere pasientbehandling Et arbeidsdokument fra - De regionale helseforetak - Statens legemiddelverk

Detaljer

Veileder. Godkjenning av barnehager

Veileder. Godkjenning av barnehager Veileder Godkjenning av barnehager Innhold 1. Innledning 5 2. Lovgrunnlaget 7 2.1. Bestemmelser i barnehageregelverket 7 2.2. Bestemmelser i annet regelverk 9 3. Ansvarsforhold 11 3.1. Barnehageeierens

Detaljer

Rundskriv Turnus for leger IS-6/2015. Turnus for leger. Rundskriv og veileder til turnusordning for leger

Rundskriv Turnus for leger IS-6/2015. Turnus for leger. Rundskriv og veileder til turnusordning for leger Rundskriv Turnus for leger IS-6/2015 Turnus for leger Rundskriv og veileder til turnusordning for leger Publikasjonens tittel: Turnus for leger. Rundskriv og veileder til turnusordning for leger Utgitt:

Detaljer

Utkast til Veiledning til forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid på elektriske anlegg og utstyr

Utkast til Veiledning til forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid på elektriske anlegg og utstyr Utkast til Veiledning til forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid på elektriske anlegg og utstyr Veiledning til 1 Formål Arbeidsbegrepet omfatter enhver form for arbeid, så som planlegging,

Detaljer

Børsnotering Veien mot børs og krav til selskapet etter notering

Børsnotering Veien mot børs og krav til selskapet etter notering Børsnotering Veien mot børs og krav til selskapet etter notering Audit & Advisory Juni 2012 Innhold 1 Innledning 4 2 Autoriserte markedsplasser i Norge 7 3 Generelle forutsetninger for børsnotering 8

Detaljer

Kapittel 12 Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende

Kapittel 12 Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Kommentarer til Kapittel 12 Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Det er kommunen som svarer på henvendelser vedrørende forurensningsforskriften kapittel 12. Fylkesmannen

Detaljer

PEFC N 03. Skogsertifisering. PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk. PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 03

PEFC N 03. Skogsertifisering. PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk. PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 03 PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013

Detaljer

INNHOLD. 1 Innledning

INNHOLD. 1 Innledning Veiledning om søknad om samsvarsuttalelse (SUT) for flyttbare innretninger som er planlagt brukt i petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen, utgitt av Petroleumstilsynet (Ptil) 1. mai 2011.

Detaljer

Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg.

Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Fastsatt av Produkt- og Elektrisitetstilsynet (nå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) 6. november 1998 med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn

Detaljer

SIEMENS Generelle leveringsbetingelser

SIEMENS Generelle leveringsbetingelser SIEMENS Generelle leveringsbetingelser 1. Generelt Disse generelle leveringsbetingelsene gjelder for all levering av varer og tjenester (heretter Leveransen), herunder kvalitet, tekniske spesifikasjoner,

Detaljer

Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket?

Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket? Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket? - en kort veileder 1 Anskaffelsesregelverket 2 gir offentlige myndigheter mange utfordringer. Noen av dem skyldes detaljeringsgraden i regelverket, andre

Detaljer

VEILEDNING. (forskrift om håndtering av farlig stoff) Versjon 7. september 2010

VEILEDNING. (forskrift om håndtering av farlig stoff) Versjon 7. september 2010 10 VEILEDNING til forskrift 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (forskrift om håndtering av farlig stoff) Versjon

Detaljer

Helse og miljø er god butikk

Helse og miljø er god butikk Helse og miljø er god butikk SYSTEMATISK Systematisk helse-, HELSE-, miljø- MILJØ- og sikkerhetsarbeid OG SIKKERHETSARBEID - revidert august 2013 2 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Hos: Dato:

Detaljer

VEILEDER I GOD FORRETNINGSSKIKK OG SAMFUNNSANSVAR

VEILEDER I GOD FORRETNINGSSKIKK OG SAMFUNNSANSVAR RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING VEILEDER I GOD FORRETNINGSSKIKK OG SAMFUNNSANSVAR Innhold FORORD / Innledning 4 Del I: FORSLAG TIL Bruk av veilederen 7 Hvordan starte arbeidet i egen bedrift? 7 Del II:

Detaljer

Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling.

Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling. Veileder10 Veileder 10 Veileder om nukleærmedisin. Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling. Forskrift 21. november 2003 nr. 1362 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforkriften)

Detaljer