HEMNES FLISFYRINGSANLEGG BRÅTE SKOLE/SHIUL

Oppdragsgiver Aurskog Høland kommune v/ Dag Hovdhaugen Rapporttype Notat 2012-11-02 HEMNES FLISFYRINGSANLEGG BRÅTE SKOLE/SHIUL

BRÅTE SKOLE/SHIUL 3 (25) BRÅTE SKOLE/SHIUL Oppdragsnr.: 9120045 Oppdragsnavn: Hemnes flisfyringsanlegg Dokument nr.: Notat 4 Filnavn: 2012-11-02 Notat - Energi og effekt - Bråte skole - inkl økonomi Revisjon 01 02 Dato 2012-10-17 2012-11-02 Utarbeidet av Andreas Mørkved Andreas Mørkved Kontrollert av Lars Petter Leikanger Lars Petter Leikanger Godkjent av Beskrivelse Bråte skole Bråte skole Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

4 (25) BRÅTE SKOLE/SHIUL INNHOLD 1. INNLEDNING... 5 1.1 Skisse over aktuelle bygg (området)... 6 2. VARMEPOTENSIAL BIOVARME - ENERGI OG EFFEKT BEHOV... 7 2.1 Bråte barne- og ungdomsskole... 7 2.2 Ny idrettshall (SHIUL)... 12 2.3 Eksisterende klubbhus (SHIUL)... 14 2.4 Oppsummering potensial for biovarme leveranse... 16 3. DIMENSJONERING AV VARMEPRODUKSJON... 17 3.1 Biovarme - grunnlast... 17 3.2 Spisslast/backup... 18 4. ØKONOMISKE KONSEKVENSER... 20 4.1 Antagelser... 20 4.2 Investeringskostnader... 21 4.3 Lønnsomhetsanalyse... 22 4.4 Potensial for økt lønnsomhet... 23 4.5 Oppsummering økonomisk analyse... 24 5. VEDLEGG... 25 Rambøll

BRÅTE SKOLE/SHIUL 5 (25) 1. INNLEDNING Notatet inneholder vurderinger av størrelser på varmebehov (energi og effekt), for Bråte skole samt bygg tilhørende Søndre Høland idretts- og ungdomslag (SHIUL), bestående av klubbhus og eventuelt ny idrettshall. Videre er det utført en økonomisk analyse på lønnsomhet for nytt biovarmesystem (varmesentral, distribusjon og kundesentraler). Det meste av dataunderlaget er hentet fra manuelle avleste data på oljeforbruk og elektronisk registrert strømforbruk. Torsdag 4.oktober 2012 ble det foretatt en befaring i Hemnes, hvor område og eksisterende bygg ble undersøkt. Flere av spesifikasjoner benyttet i notatet er fra befaringen. Formålet med befaringen var å finne ut mer om reelle energi og effekt behov, i supplement til loggede energi/effekt data fra energioppfølgingssystem. Notatet har til hensikt å være et underlag for den videre prosessen mot utformingen av et flisfyrt biovarmeanlegg ved Bråte skole. Ramboll

6 (25) BRÅTE SKOLE/SHIUL 1.1 Skisse over aktuelle bygg (området) Figur 1 skisse som viser området for vurdering av varmepotensial. Bråte barne- og ungdomsskole, ny idrettshall og eksisterende klubbhus. På figur 1 er det indikert ulike bygg samt et referansepunkt. Referansepunkt er en tenkt lokasjon for en flisfyringssentral, enten lokal varmesentral (kun for aktuelle bygg) eller nærvarmesentral (evt. også inkludert Hemnes sykehjem/bokollektiv og Hemnes kirke). Som konkludert fra tidligere mulighetsstudie («Nærvarme i Hemnes») synes en nærvarmesentral til å bli for kostbar, primært pga. for høye investeringskostnader mot volum av varmebehov. På bakgrunn av skisse er det gjort noen mål på avstander: Referansepunkt varmesentral (B): Varmesentral (B) varmesentral (U): Varmesentral (B) klubbhus: Klubbhus ny idrettshall: 95 m 50 m 170 m 110 m Rambøll

BRÅTE SKOLE/SHIUL 7 (25) 2. VARMEPOTENSIAL BIOVARME - ENERGI OG EFFEKT BEHOV Det er blitt gjort en kartlegging av varmepotensial fra større bygg som vist i figur 1. I tillegg til kartlegging, er det også gjort en vurdering av egnethet for en eventuell tilkobling mot biovarme for de ulike byggene. 2.1 Bråte barne- og ungdomsskole Figur 2 bilde av Bråte barneskole og samfunnshus Type oppvarming Bråte skole blir i dag forsynt med varme via 2 energisentraler. Barneskole, svømmebasseng og samfunnshus forsynes av én (varmesentral B), mens ungdomsskolen forsynes av en annen (varmesentral U). Tidligere var disse to varmesentralene koblet sammen via en rørføring. Men etter antatt lekkasje i rør, ble koblingen fjernet. Følgende tekniske data er funnet for varmesentralene: Ramboll

8 (25) BRÅTE SKOLE/SHIUL Varmesentral B: Figur 3 bilde av varmesentral B. Her ser en defekt oljekjel (grå/grønn ) og den aktive oljekjelen (blå /svart, type Buderus, modell 1997, ca. 190 kw effektiv varmeeffekt) Dette er den største sentralen som inneholder 2 oljekjeler, hvorav den ene er defekt. Det er 7 stk varmtvannsberedere (inkl. elkolbe på 14 kw i 4 beredere), som er koblet i serie med oljefyr. Disse antas å dekke varmebehov sommerstid, og ellers fungere som supplement til oljekjel. Oljekjel (Buderus, 1997): 190 kw (effektiv varmeeffekt) η oljekjel: 85 % Utvendig oljetank: ca. 10 000 L Elkolbe effekt: 4 x 14 kw = 56 kw Tappevannsvolum: 285 L x 7 2000 L Rambøll

BRÅTE SKOLE/SHIUL 9 (25) Varmesentral U: Figur 4 bilde av varmesentral U. Her ser en oljekjelen, type A Andersen Mek. Verksted AS, modell 1968, ca. 200 kw effektiv varmeeffekt) I denne varmesentralen står en oljekjel som er over 40 år. Virkningsgraden av denne type eldre oljekjel er derfor antatt lavere enn den i varmesentral B. Oljekjel (A Andersen Mek. Verksted AS, 1968): 200 kw (effektiv varmeeffekt fra brenner) η oljekjel: 75 % Utvendig oljetank: ca. 6 000 L Elkolbe effekt: 7 kw Tappevannsvolum: 390 L Underlag varme energi og effekt Basert på data fra EOS systemet er det gjort en graddagskorrigering av oljeforbruket registrert for årene 2010 2011. Klimastatistikk er hentet fra Aurskog II stasjon (for de respektive årene), mens normalperioden (1961-90) er basert på data fra stasjon Kollerud (Aurskog Høland). Med en graddagskorrigering av varmebehovene, blir årlig observert varmebehov justert mot en normalperiode på 30 år. Resultatet er varmebehov som gjenspeiler hvordan varmebehovet «normalt» antas å være, basert på klimatiske data. Graddager 17, 30 år (Kollerud, «normal»): 4 642 [Graddager] Graddager 17, 2010 (Aurskog II): 5 454 [Graddager] Graddager 17, 2011 (Aurskog II): 4 209 [Graddager] Varmebehov (registrert, korrigert for kjelvirkningsgrad) Varmebehov (graddagskorrigert) 2010 928 822 [kwh] 818 186 [kwh] 2011 762 348 [kwh] 825 015 [kwh] Varmebehov (gjennomsnitt) 822 000 [kwh] Tabell 1 viser estimert varme levert fra oljefyr (begge varmesentralene) for Bråte barne- og ungdomsskole i 2010 og 2011. Ramboll

10 (25) BRÅTE SKOLE/SHIUL Antagelser som er gjort på bakgrunn av innhentede energibehov: All energi registrert fra oljekjel går til oppvarmingsformål, altså varmebehov. Det er antatt at 80 % av varmebehovet vil påvirkes av utetemperatur. Her er varmtvannsbehov inkludert i varmebehovet. For de eksisterende anlegg dekkes varmtvannsbehov via elektrisk oppvarming (og til dels med olje under vinterperiode), men ved en eventuell innføring av biovarme kan det antas at større andel av varmtvannsbehovet kan dekkes av biovarme. Varmebehovet mellom varmesentralene har en fordeling, relatert til logget oljeforbruk, på om lag 65/35 % for hhv. varmesentral B og varmesentral U. Varmesentral B forsyner et større varmebehov, enn varmesentral U, mye på bakgrunn av svømmehall og samfunnshus, i tillegg til barneskolen. Effektbehov varme (kw) Figur 5 Ukesforbruk av olje for Bråte barne- og ungdomsskole i perioden 2010 og 2011. I energioppfølgingsprogrammet er gjennomsnittlig virkningsgrad på oljekjel satt til 85 %. Det er utfordrende å kunne indikere hvordan varmeeffekten varierer over tid, da manuelle oljemålinger sier lite om dynamikken. Men fra EOS er det hentet ut en illustrasjon som viser ukesforbruket av olje, figur 5, hvor det i midten av januar 2010 ble registrert et oljeforbruk tilsvarende ca. 49 000 kwh. Ved å justere for virkningsgrad (forskjell mellom de oljefyrene i varmesentralene) anslås et mer reelt varmebehov å være nærmere 46 000 kwh. Ukemiddeltemperatur for denne vinteruken, ligger på ca. - 24 C. Når det anslås at dimensjonerende utetemperatur for Aurskog Høland er - 27 C, noe som baserer seg på 3 dagers varighet, synes et ukesnitt på - 24 C og kunne betraktes som dimensjonerende forhold. Med andre ord kan denne uken tolkes som tilnærmet dimensjonerende forhold. Rambøll

BRÅTE SKOLE/SHIUL 11 (25) Følgende kan vurderes med tanke på varmeeffekt fra installert oljekjelkapasitet: Antatt energiforbruk oljekjel (oppvarming/ventilasjon) (uke): Andel oppvarming (64 %) Andel ventilasjon (31 %) Andel tappevann (5 %) 46 000 kwh 29 440 kwh 14 260 kwh 2 300 kwh Gjennomsnittlig effekt oppvarming (168 t drift): Gjennomsnittlig effekt ventilasjon (84 t drift): Gjennomsnittlig effekt tappevann (84 t drift): Sum samtidig varmeeffektbehov 175 kw 170 kw 27 kw 372 kw Den samlede antatt tilgjengelige varmeeffekten fra installert oljefyr er ca. 390 kw. Tilsynelatende kan det, med gitte antagelser, synes som om dagens samlede varmeeffekt fra oljekjeler er godt tilpasset varmesystemet. Altså eventuell overdimensjonering antas ikke å være betydelig. På bakgrunn av dette antas varmeeffekter å kunne benyttes mht. dimensjonering av biovarme. Egnethet tilkobling til biovarme Temperaturdistribusjonen på Bråte skole er tilsynelatende høytemperatur 80/60 C, noe som passer bra i forhold til utnyttelse av biovarme. Siden varmeforsyningen i dag kommer fra to varmesentraler, vil også en tilkobling av biovarme ha behov for to kundesentraler (to vekslerarrangement). En etablering av en felles biovarmesentral vil medføre behov for etablering av et nett for varmedistribusjon (nærvarmenett) til byggene som skal betjenes samt nye kundesentraler i eksisterende fyrrom. Ifm. med etablering av kundesentraler vil det være naturlig å foreta en heleller delvis sanering av utrangerte installasjoner i eksisterende fyrrom. Vi vurderer eksisterende bygningsmasse å være godt egnet for tilkobling til eventuell ny biovarmesentral. Ramboll

12 (25) BRÅTE SKOLE/SHIUL 2.2 Ny idrettshall (SHIUL) Figur 6 bilde av område rundt idrettsbane. Til høyre ligger antatt tomt for idrettshall. Det planlegges en ny idrettshall i forbindelse med fotballbane og klubbhus. Søndre Høland idretts- og ungdomslag (SHIUL) står hovedsakelig for planleggingen. Foreløpig underlag er hentet fra en hallprodusent, vedrørende mål og byggeteknisk standard. Det ble i sommer åpnet en idrettshall i Nittedal (Rotnes-hallen), som er av tilsvarende størrelse med den tiltenkt Hemnes. Underlag fra denne hallen er benyttet som underlag for et estimat av varmebehov. Videre er normtall for oppvarming i idrettsbygg (TEK10) også benyttet til å anslå varmebehov for et slikt bygg. Type oppvarming I utgangspunkt er ikke type oppvarming eller distribusjon utarbeidet for idrettshallen, noe som gir frihet for valg. Den nyåpnede Rotnes-hallen landet på en kombinasjon mellom luft/vann varmepumpe og elektrokjel, som er en relativ enkel og moderat investeringsmessig. Temperaturdistribusjon ble valgt til moderat temperatur (maksimal dimensjonerende på 55 C for ventilasjon og romoppvarming). For Bråte skole/idrettshall vil det være naturlig å ta utgangspunkt i en høyere temperaturdistribusjon, som typisk 80/60 C. Det på bakgrunn av at biovarme gjerne produserer varmt vann på mellom 80-90 C, og at Bråte skoles varmedistribusjon er tilpasset oljefyr og dermed høytemperatur. For en eventuell idrettshall kan det vurderes om det skal benytte samme høytemperatur distribusjon, eller vurdere et lavere temperaturnivå. Det kan synes som mest fordelaktig at et eventuelt nærvarmenett har samme temperaturnivå, dette mht. behov for automatikk og regulering av anlegget. Ute-kompensert turtemperatur vil være viktig for å unngå unødig høye temperaturer på systemet. En biokjel vil typisk ha en nedre temperaturgrense på mellom 45-50 C inn på kjel. Dette underbygger fordelen med et temperaturnivå for varmedistribusjonen. Driftstid på en slik idrettshall antas å primært være i bruk mellom oktober mai. Rambøll

BRÅTE SKOLE/SHIUL 13 (25) Underlag varme energi og effekt Romoppvarming og ventilasjonsvarme er hva som i dag er planlagt. Tappevann er ikke inkludert, men kan komme i ettertid. Underlag idrettshall: Bredde: 26 m Lengde: 55 m Grunnflate: 1430 m 2 Byggestandard: TEK10 -> Total energiramme idrettsbygg(varme og elektrisitet): 170 [kwh/m 2 ] Varmebehov [kwh/år], normtall TEK10, temperaturkorrigert: De klimaavhengige varmebehovene er temperaturkorrigert mot Aurskog Høland normal (90 % av klimaavhengige behov). Romoppvarming: 67 000 [kwh] (spesifikt: 39,8 [kwh/m 2 ]) Ventilasjonsoppvarming: 56 000 [kwh] (spesifikt: 33,2 [kwh/m 2 ]) Varmt tappevann: 71 000 [kwh] (spesifikt: 50,0 [kwh/m 2 ]) Totalt anslått varmebehov idrettshall (TEK 10): 123 000 [kwh] (eks. varmt tappevann) Effektbehov varme [kw]: Grove varmeffekttall fra Rotneshallen er lagt til grunn for et anslag av varmeeffektbehov[kw]. Følgende inndeling er også antatt gjeldene for en idrettshall for Hemnes: Oppvarming: Ventilasjon (80 % gjenvinning): Tappevann: Gulvvarme (garderobe): 45 kw 20 kw 15 kw 15 kw Siden tappevann og gulvvarme ikke er medtatt i idrettshall per i dag, vil kun oppvarming og ventilasjon være gjeldene. Dermed vil idrettshall ha et dimensjonerende varmeeffektbehov på om lag 65 kw. Ramboll

14 (25) BRÅTE SKOLE/SHIUL 2.3 Eksisterende klubbhus (SHIUL) Det eksisterende klubbhuset ved Bråte skole ble befart i forhold til egnethet for tilkobling mot biovarme. Figur 7 bilde av område rundt idrettsbane. Til venstre ligger klubbhuset. Type oppvarming Primært dekkes varmebehovet til klubbhus via luft/luft varmepumper, og ellers elektrisk oppvarming. I kjeller står det en varmtvannsbereder med elkolbe som produserer varmt tappevann. Underlag varme energi og effekt Dersom det skulle vært aktuelt med en tilkobling av biovarme for det eksisterende klubbhuset, ville tappevannsoppvarming vært det mest aktuelt. Dette pga. altfor høye investeringskostnader for å innføre vannbåren varmedistribusjon, og utfasing av eksisterende oppvarming, mot antatt størrelse av varmebehov for klubbhus. Tappevannet ville i utgangspunkt være å erstatte akkumuleringstank med vannbåren varmeveksler, men også betydelige kostnader ville vært relatert til graving/rørlegging/montering av biovarme. Men med volumtank på 2x400 L / 4x6 kw elkolbe, tilsier antatt mengde varme tappevannsbehov at egnethet for biovarmetilkobling er fraværende. Til tross for at det ikke er utført økonomiske betraktninger på en innføring av biovarme til klubbhuset, tilsier eksisterende varmedistribusjon og varmebehov at dette vil bli ulønnsomt. Enkelt overslag over varmepotensial/lønnsomhet Oppvarmet areal (Klubbhus): 617 [m 2 ] Normtall (Enebolig, 1997): Tappevann 20 [kwh/ m 2 ] Anslag tappevannsbehov: 20 * 617 12 300 [kwh/år] Med tanke på at varmtvannsforbruket trolig vil være noe høyere enn en vanlig enebolig, korrigeres tappevannsbehov til å ligge på ca. 15 000 [kwh/år]. Rambøll

BRÅTE SKOLE/SHIUL 15 (25) Dersom klubbhuset skulle dekke tappevannsbehovet med biovarme, ville en stikkledning måtte føres fra hovedledning mellom varmesentral og idrettshall. Et overslag på investeringskostnader for implementering av rør/kundesentral/ny varmtvannsbereder: Stikkledning fjernvarmerør til klubbhus (komplett): Kundesentral (komplett installert) Innomhus arbeider (hulltaking, utskifting) Ny varmtvannsbereder (800 L, vannbåren vvx) Total investeringskostnad (innføring biovarme) 40 000,- [eks.mva] 100 000,- [eks.mva] 30 000,- [eks.mva] 20 000,- [eks.mva] 190 000,- [eks.mva] Med antatt varmepris på 1,00 [kr/kwh], og ekvivalent årlig driftskostnad på 4500[kr/år], vil investeringen ha en tilbakebetalingstid på 18 år. Dette ansees som en ulønnsom investering. Ramboll

16 (25) BRÅTE SKOLE/SHIUL 2.4 Oppsummering potensial for biovarme leveranse Figur 8 visualisering av varmepotensial for Bråte barne- og ungdomsskole og ny idrettshall. Indikasjon av varmebehov (kwh) samt dimensjonerende varmeeffekt. Bråte skole (romoppvarming/ventilasjon/tappevann/svømmehall), Idrettshall (romoppvarming/ventilasjon). Basert på estimering og innhentede dataunderlag illustrerer figur 8 bl.a. størrelsesforholdet mellom varmebehovet for Bråte skole og ny idrettshall. Varmevolumet (kwh) er et indirekte mål på den potensielle inntekt et biovarmeselskap vil kunne ha gjennom varmesalg. Varmeeffekt (kw) vil også innvirke på inntekten, men varmevolumet danner gjerne basisen av inntekten. Relatert til varmevolum- betraktningen vil det mht. lokasjon av en biovarmesentral, være hensiktsmessig å plassere sentralen nærmest bygget med høyest varmevolum. I dette tilfellet nærme Bråte skole. Grunnen for dette ligger primært i ønske om å redusere varmetap fra fjernvarmerør. Fra tidligere mulighetsstudie («Nærvarme i Hemnes») ble det estimert varmebehov for aktuelle bygg mht. mulig tilkobling til biovarme. Konkret har varmebehovet i dette notatet blitt estimert til å være lavere en tidligere anslått. Bråte skole er estimerte med om lag 10 % lavere mens idrettshallen er om lag 30 % lavere. Dette notatet har gått grundigere til verks vedrørende estimering av varmebehov, og antas dermed å gi et bedre anslag på varmebehov enn tidligere. Rambøll

BRÅTE SKOLE/SHIUL 17 (25) 3. DIMENSJONERING AV VARMEPRODUKSJON 3.1 Biovarme - grunnlast Dimensjonering av kundesentraler (varmevekslere) vil være viktig i forhold at en vil ønske å overføre mest mulig varme uten å overdimensjonere kundesentralen. Grad av overdimensjonering/underdimensjonering vil også avhenge av den eventuelle eksisterende infrastrukturen, varmeproduserende installasjoner samt mønsteret for varmebehovet. Fra kapittel 2 er de ulike bygg blitt gjennomgått, og potensialet antydet. Størrelse på kundesentral/varmeveksler mot en biovarmeforsyning (inkludert spisslastkilde) er angitt under: Bygg Varmeveksler Effektdekning Antatt varmedekning (varmevolum for salg) Varmesentral (barneskole) [-] [kw] [-] [-] [kwh] Varmesentral (ungdomsskole) 250 100 % 100 % 534 000 210 100 % 100 % 288 000 Ny idrettshall 65 100 % 100 % 123 000 Klubbhus 25 100 % 100 % 15 000 Kommentar TEK10, eks. tappevann Ansees som ulønnsom Ramboll

18 (25) BRÅTE SKOLE/SHIUL 3.2 Spisslast/backup I en varmesentral hvor en bioenergikilde er primærenergikilden vil biokjelen ikke dekke dimensjonerende effektbehov i sentralen. Biokjelens kapasitet vurderes ut i fra en ønsket energidekningsgrad (f. eks. 80-85 %). Erfaringsmessig vil da biokjelen ha en effektdekningsgrad på anslagsvis 30-50 %. Dette gir biokjelen gode reguleringsforhold, som igjen medfører en mer stabil drift. Biokjeler med for høy kapasitet (effektdekningsgrad) vil i lavlastperioder slite med forbrenningsmessige utfordringer, som kan medføre driftsstans- og/eller lite optimal forbrenning. Resterende effekt/energibehov dekkes normalt av andre kilder. Disse kildene dekker ofte både behovet for både spiss- og reservelast. Ut i fra at dette også er en reservelast med 100 % effektdekning vil det ofte være hensiktsmessig med en oppdeling av disse for igjen å sikre god regulering ved lavlast. Installering av akkumulatortank(er) i systemet vil generelt forbedre reguleringsforholdene i anlegget. For Bråte skole er det i dag ikke backup for varmeleveranse. Dersom oljekjel i enten varmesentral for barneskole eller ungdomsskole stopper, er det ikke noe annen kilde som kan opprettholde varmeleveransen. Tidligere var det ekstra oljefyr hos barneskolen, som skulle fungere som backup for denne varmesentralen, men den er nå defekt. Etter hvert som tiden går vil risiko for at en av oljefyrene stanser øke. Dette pga. mekanisk eller termisk slitasje i kjel/brenner. Med en innføring av biovarme for Bråte skole bør det derfor innføres en kilde som både kan fungere som spisslast og backup. En tilkobling av ny idrettshall vil også ha behov for spisslast. Det anbefales at spisslastkilden til skole og eventuelt idrettshall, integreres i biovarmesentralen. Da har en kun en spisslastkilde å kontrollere, mot maksimalt 3 stk, samt at det ikke gir en begrensinger i valg av kilde. Driftsøkonomisk vil dette være gunstig. Om spisslastkilder skulle vært plassert i hver enkelt varmesentral, ville for eksempel Bråte skole ikke kunne benytte gass, på bakgrunn av varmesentralenes beliggenhet (fyrrom med gass under terrengnivå er ikke tillat) Figur 9 bilde av elkjel (ca. 400 kw) og en gasskjel (ca. 400 kw)[kilde: SGP Varmeteknikk]. Rambøll

BRÅTE SKOLE/SHIUL 19 (25) Elkjel eller gasskjel er de mest aktuelle kildene for spiss- og reservelast i varmesentralen. Det er ikke entydig hva som bør velges, så kommunens må her vurdere hva som skal vektlegges i et slikt valg. Ved bruk av elkjel vil en normalt få høyere driftskostnader forbundet med effektledd på strømmen, noe som vil kunne være et argument for ikke å benytte elkjel. Det å kunne utnytte gass til oppvarmingsformål vil dessuten være en mer energimessig «riktig» valg, da gass primært bør benyttes til oppvarmingsformål. Elektrisk kraft bør primært utnyttes til mer høyverdige formål, som ikke gass evner. Bruk av gass har en høyere installasjonskostnad enn en elkjel. Gasstanker i slike anlegg graves ofte ned, og monteres da på en støpt fundamentplate. Tankene kan også monteres på terreng, dette blir rimeligere men kan være visuelt uheldig. Gasskjeler og brennere og rør/ledninger vil behøve mer infrastruktur enn en elkjel vil kreve. Gasstekniske installasjoner i varmesentralen medfører også krav til ventilasjon pga. av sikkerhet. Installasjonskostnadene vil være høyere, men på sikt kan dette vise seg å være en mer gunstig investering enn bruk av elkjel. Etablering av en elkjel vil kreve økt transformatorkapasitet for å kunne dekke spisslasteffekten som kreves, dette kan være et kostnadsdrivende moment. I dagens situasjon er kostnaden på elektrisk kraft relativ lav, samt at det på kort sikt ikke ser ut å endre seg betydelig. Dersom kommunen ønsker gass som alternativ for spiss- og reservelast må det foretas en ROSanalyse (Krav i Norsk Gassnorm) for å avklare forhold som må ivaretas gjennom videre prosess/prosjektering. Ramboll

20 (25) BRÅTE SKOLE/SHIUL 4. ØKONOMISKE KONSEKVENSER 4.1 Antagelser Det er gjort en lønnsomhetsvurdering for en fremtidig biovarmeforsyning til Bråte skole og ny idrettshall. Lønnsomhet er vurdert for varmeleveranse kun til Bråte skole (Case A) samt leveranse til både Bråte skole og ny idrettshall (Case B). En slik vurdering vil det bli synliggjøre merkostnaden av å tilkoble en eventuell ny idrettshall, som relativt sett har et lavere varmevolm og et behov for relativt langt rørstrekk. Kostnadsanslagene er primært basert på gjennomsnittstall fra rapporten («Kostnader for fjernvarmeutbygging status 2010»), samt andre erfaringstall. Detaljer på utregninger og antagelse for lønnsomhetsberegninger er gjengitt i vedlegg. ANTAGELSER Det er gjort følgende antagelser Finansieringsstøtte 35 [%] Innovasjon Norge (totalt anlegg) Rentefot: 6 [%] (tilsvarende Innovasjon Norge operer med) Varmetap i rør: 5 [%] Brensel pris (flis): 0,31 [kr/kwh] (virkningsgrad fliskjel = 85 %) Brensel pris (flis): 0,64 [kr/kwh] (virkningsgrad gasskjel = 90%) Drift- og vedlikeholdskostnader: 0,10 [kr/kwh] (per produserte kwh) Elektrisk kraft: 0,70 [kr/kwh] (inkl. el sertifikat, forbruksavgift og nettleie) Varmebehov dekket av biovarme (ny idrettshall): 98 000 [kwh] Varmebehov dekket av biovarme (Bråte skole): 684 000 [kwh] Analyseperiode: 20 [år] I beregningene er ikke avskriving av utstyr medtatt. Priser på gass, flis og varme er antatt som konstante, uten endringer over levetid for merinvestering/prosjekt. Rambøll

BRÅTE SKOLE/SHIUL 21 (25) 4.2 Investeringskostnader En oversikt over investeringskostnader (eks. mva) for biovarmesentralen er inkludert distribusjon og kundesentraler er satt opp for de ulike casene: Case A biovarme til Bråte skole Biovarmesentral (type prefabrikkert sentral, 180-200 kw bio ): 2 100 000,- Komplett gasskjele arrangement inkludert i sentral, 460 kw gass : 500 000,- Rørdistribusjon inklusive graving (150 meter grøft): 570 000,- Arbeider i lokale eksisterende fyrrom (sanering, tilpassinger) 200 000,- Kundesentraler (2 stk.): 250 000,- Total investeringskostnad 3 620 000,- Case B biovarme til Bråte skole og ny idrettshall Biovarmesentral (type prefabrikkert sentral, 200-220 kw bio ): 2 100 000,- Komplett gasskjele arrangement inkludert i sentral, 525 kw gass : 500 000,- Rørdistribusjon inklusive graving (380 meter grøft, 100 meter asfalt): 1 550 000,- Arbeider i lokale eksisterende fyrrom (sanering, tilpassinger) 200 000,- Kundesentraler (3 stk.): 350 000,- Total investeringskostnad 4 700 000,- Posten «arbeider i eksisterende fyrrom» vil være den eneste posten som ikke vil være kvalifisert for finansiell støtte. Det er antatt at kostanden for biovarmesentralen vil være lik, da det vil være relativ små forskjeller i installert effekt. Dette vil trolig gi marginale forskjeller på investeringskostnaden for varmesentralen. Den store forskjellen i investeringskostnad mellom de to case, er kostand forbundet med graving og rørdistribusjon. For Case A utgjør rørdistribusjonen om lag 15 % av totalinvesteringen, mens for Case B utgjør den nærmere 35 %. Et økende behov for rørdistribusjon/grøfter fordrer et økende varmevolum for at investeringen skal kunne opprettholde lønnsomhet og konkurransedyktighet. Det kan fort bli et spørsmål av hva «betalingsvilligheten» er for mottaker av levert biovarme. For Bråte skole og ny idrettshall vil varmevolumet i liten grad øke (ref. kapittel 2.4) med det økte behovet for rørdistribusjon. Byggkostnader er delvis medtatt i varmesentral posten (prefabrikkert biosentral), men da en spisslastkilde basert på gass er skissert, vil trolig denne posten øke. Kostnad for bygg må derfor vurderes som noe usikker og vil trolig være noe høyere. Kostnaden vil avhenge av hvilken standard på bygg som ønskes. Ramboll

22 (25) BRÅTE SKOLE/SHIUL 4.3 Lønnsomhetsanalyse Det er gjort en lønnsomhetsanalyse basert på antagelser fra avsnitt 4.1, på Case A og Case B. Det er antatt maksimal støtte på 35 % fra Innovasjon Norge. Innovasjon Norge er den institusjonen som gir den høyeste finansielle støtten til biovarmeanlegg (produksjon og distribusjon). Det er viktig å merke seg at for å kunne utløse støtte, må over 50 % av eierandeler i varmeselskap være forankret hos bønder, skogseiere eller små selskap. Utsalgspris på varme er parameteren som i hovedsak vil avgjøre om prosjektet tilfredsstiller minimumskrav til økonomiske forhold (samfunnsmessig og bedriftsmessig). Fra Innovasjon Norge sin kalkulator indikeres følgende vedrørende krav til varmepris for å innfri minimumskrav til samfunnsmessig og bedriftsmessig lønnsomhet: Case A kun Bråte skole: Varmepris: Inntjeningstid (med støtte): 0,81 [kr/kwh] 13 [år] Case B Bråte skole og ny idrettshall: Varmepris: Inntjeningstid (med støtte): 0,86 [kr/kwh] 13 [år] Innvesteringer er antatt gjort i år 0. Dermed blir inntjeningstid lik antall driftsår etter «investeringsåret». I figur 9 og 10 er den akkumulerte økonomiske balansen illustrert for hhv. case A og case B. Figur 9 illustrasjon av akkumulert økonomisk balanse for komplett utbygging av biovarme for Bråte skole (Varmesentral B og Varmesentral U). Det er antatt maksimal støtte fra Innovasjon Norge på 35 % av total investeringskostnader. Rambøll

BRÅTE SKOLE/SHIUL 23 (25) Figur 10 illustrasjon av akkumulert økonomisk balanse for komplett utbygging av biovarme for Bråte skole samt ny idrettshall. Det er antatt maksimal støtte fra Innovasjon Norge på 35 % av total investeringskostnader. 4.4 Potensial for økt lønnsomhet I lønnsomhetsanalysen er det gjort en rekke forutsetninger, som er beskrevet i kapittel 4.1. Sannsynligvis har analysen tatt en noe nøktern tilnærming, som gjør at indikert varmepris vil kunne reduseres noe. Faktorer som vil kunne bidra til redusert varmepris er: Lavere driftsutgifter (nivået er lagt på 10 øre/kwh, som er ikke representerer et godt driftet anlegg) Større varmevolum en antatt. Det vil være en andel varmebehov som i dag dekkes på Bråte skole, som ikke er medtatt i beregningene. Dette er varmen som tilføres varmtvannsbereder via de elektriske elkolbene. I den skisserte biovarmeløsningen vil all oppvarming dekkes av biovarme og gass. Det er antatt at om lag 15 % av varmebehovet vil dekkes av gasskjel. Det kan være denne andel vil være noe lavere, og at biovarme vil kunne dekke en større del. I så fall vil dette falle gunstigere ut for varmeprisen. Grøftekostnader for ferdig grøft er antatt til å være 2500 [kr/meter]. Dersom det skulle vise seg at grunnforholdene er primært løsmasse, vil denne kostnaden kunne helle mer mot en gravekostnad på 1500 [kr/meter]. Ramboll

24 (25) BRÅTE SKOLE/SHIUL 4.5 Oppsummering økonomisk analyse Som en følge av økt behov for rørdistribusjon, medførende en liten økning i det totale varmevolum, vil det for Case B kreves en økning i varmepris på ca. 5 [øre/kwh], sammenliknet med Case A. For at det skal innfris finansiell støtte må varmeprisen på biovarme, minimum, være hhv. 81 [øre/kwh] og 86 [øre/kwh] for Case A og Case B. Bråte skole dekker i dag store deler av sitt oppvarmingsbehov gjennom gamle oljekjeler. I så måte er erstatning av oljefyring med fornybar varme (biovarme) et godt bidrag for kommunens klimaplan om økning av fornybar andel oppvarming i kommunale bygg. Et nytt idrettsanlegg vil underligge byggetekniske forskrifter (TEK10), og det vil være krav til minimum 60 % fornybar oppvarming. Elkjel/elkolber er antatt å inngå som spisslast for varmeleveransen. Alternativer til fornybar oppvarming er ikke medtatt som en del av vurderingen, da biovarme er et velegnet alternativ som kommunen ønsker å benytte. I dette notatet er kostnader for investering av varmesentral samt gravekostnader anslått. Med tanke på at disse kostandspostene er de største, bør det gjøres en innhenting av tilbud som indikerer faktiske priser. Spesielt bør arbeidet rundt grøftegraving innhentes tilbud på samt at gjennomføringen bør planlegges godt. Grunnforhold bør samtidig undersøkes, spesielt med tanke på dybde til fjell. Om det er fjell i dagen vil dette fordyre gravearbeidet betraktelig. Med støtte fra Innovasjon Norge på 35 % av investering for både produksjon og distribusjon av biovarme, virker en introduksjon for biovarme reell for Bråte skole og idrettshall. Mye vil avhenge av betalingsvillighet til varmen, og om en gjennomsnittlig varmepris på mellom 0,81-0,86 [kr/kwh bio ] er akseptabel. Elektrisitetspris i dag ligger på totalt sett på ca. 0,70 [kr/kwh]. Selv om ikke direktevirkende elektrisitet er et helhetlig alternativ (jmf. TEK10), gir det en indikasjon på prisnivå per i dag. Rambøll

BRÅTE SKOLE/SHIUL 25 (25) 5. VEDLEGG Vedlegg 1a Lønnsomhetsberegning Case A Vedlegg 1b Lønnsomhetsberegning Case A Vedlegg 1c Lønnsomhetberegning, Case A Innovasjon Norge Vedlegg 2a Lønnsomhetsberegning Case B Vedlegg 2b Lønnsomhetsberegning Case B Vedlegg 2c Lønnsomhetberegning, Case B Innovasjon Norge Ramboll

LØNNSOMHETSVURDERING: [CASE A] kun Bråte skole Nåverdi som følge av kontantstrøm over 20 år: kr 728 470 Internrente: 9,54 % kalkulasjonsrente/avkastning (nåverdiberegning) 6,0 % VALG CASE: 2 1 -pelles, 2 - tørrflis Pay-back 13 [år] Pay-off 12,9 [år] År Driftinntekt Tilskudd Kjøp brensel Drift og Netto Akkumulert Investering vedlikehold kontantstrøm kontantstrøm Renter Akkumulert netto balanse 0 1 177 925-3 565 500-2 387 575 1 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671-2 115 904-213 930-2 329 834 Utsalgspris Varme 0,81 [kr/kwh] 2 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671-1 844 233-139 790-2 197 953 3 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671-1 572 562-131 877-2 058 159 Varme produksjon 863 100 [kwh] 4 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671-1 300 891-123 490-1 909 978 Varmetap 5 % 5 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671-1 029 220-114 599-1 752 905 Varme leveranse 822 000 [kwh] 6 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671-757 549-105 174-1 586 409 7 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671-485 878-95 185-1 409 922 8 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671-214 207-84 595-1 222 847 Prisstigning varme 0 % [%/år] 9 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 57 464-73 371-1 024 546 Økning brensel 0 % [%/år] 10 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 329 135-61 473-814 348 Økte driftkostnader 0,0 % [%/år] 11 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 600 806-48 861-591 538 12 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 872 477-35 492-355 359 Biobrenselpris (korrigert 85 % virkningsgrad, gass) 13 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 1 144 148-21 322-105 010 Flis - (bulk) 0,31 [kr/kwh] 14 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 1 415 819-6 301 160 360 Pellets-bulk 0,39 [kr/kwh] 15 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 1 687 490 9 622 441 653 Gass-pris 0,64 [kr/kwh] 16 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 1 959 161 26 499 739 823 (pris fra Energirapport 2012) 17 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 2 230 832 44 389 1 055 884 18 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 2 502 503 63 353 1 390 908 Fordeling spisslast 15 % 19 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 2 774 174 83 454 1 746 033 Fordeling grunnlast 85 % 20 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 3 045 845 104 762 2 122 466 21 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 3 317 516 127 348 2 521 485 22 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 3 589 187 151 289 2 944 445 23 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 3 860 858 176 667 3 392 783 24 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 4 132 529 203 567 3 868 021 25 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 4 404 200 232 081 4 371 773 26 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 4 675 871 262 306 4 905 751 27 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 4 947 542 294 345 5 471 767 28 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 5 219 213 328 306 6 071 744 29 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 5 490 884 364 305 6 707 719 30 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 5 762 555 402 463 7 381 853 31 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 6 034 226 442 911 8 096 435 32 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 6 305 897 485 786 8 853 893 33 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 6 577 568 531 234 9 656 797 34 665 820 0-307 839-86 310 0 271 671 6 849 239 579 408 10 507 876

INVESTERING - eks.mva DRIFT OG VEDLIKEHOLD Investeringsposter Container Mellomregning Div måleenhet Poster Case 1 - pellets Case 2 - flis VARMESENTRAL (containerløsninger) 2 550 000 Erfaring basert på drift 8 10 [øre/kwh produsert] Spisslast - gassoppvarming 500 000 Erfaringstall fra Sikringssal anlegg, 2x 125 kw Bygg 0 SUM 86 310 Maskinutstyr 0 Røranlegg 0 Gode anlegg - 5-7 øre/kwh Elektro/automasjon 0 Dårlig anlegg 10-14 øre/kwh Annet 0 Container antall 0 1 1 lokale energisentraler Container enhetskost 2 050 000 [kr/enhet] Spesifikke tall for flisanlegg, tørrflis ca 10 000 kr/kwbio Totkostnad container 2 050 000 NÆRVARMENETT 565 500 Ferdig grøft 2 500 [kr/meter] Kun for ferdigstilt grøft med duk og singel samt bortkjørt masse, uten asfalt. Påslag grøft for asfalt 800 [kr/meter] påslag for grøft i sentrum Rørmateriell 400 [kr/meter] PEX 40 / 40 Rørmateriell 500 [kr/meter] PEX 63 / 63, DN65 Rørmontasje 400 [kr/meter] DN65 pris stålrør Prosjektering og byggeledelse 500 [kr/meter] For DN65 stålrør Avstand ref.punkt - varmesentral B 95 [m] Varmesentral B - Varmesentral U 50 [m] Varmesentral B - Klubbhus 125 [m] 145 Klubbhus - Ny idrettshall (asfalt) 110 [m] Kostnad rørstrekk - biofyr - skole 565 500 [kr] Skole - idretthall 0 [kr] KUNDESENTRALER (totalkostand) 250 000 Idrettshall 0 25 kw kw bio (veksler/rørarbeid/prosjektering - 1250 kr/kw - 100 kw, 380 kr/kw - 500 kw) Varmesentral B 125 000 100 kw kw bio Varmesentral U 125 000 80 kw kw bio Annet 0 kw bio Ombygging vannbåren varme 600 [kr/m2] Areal Coop 500 [m2] Kostnad ombygging (utenom støtte) 200 000 Kostnad sanering av gammelt utstyr i eksisterende energisentral SUM (støtteberettiget) 3 365 500 [eks.mva] Sum (ikke støtteberettighet) 200 000 [eks.mva]

År Grunnlagsdata for beregning av lønnsomhet på biovarmeanlegg Investering Energi produksjon Inntekt fra energi Andre inntekter Tilskudd fra Innovasjon Norge Sum inntekter inkl tilskudd Energi- driftsog vedlikeholdsko stnader Kontantstrøm med tilskudd fra IN Innverdier i kr i kwh/år i kr i kr i kr i kr i kr i kr i kr Kontantstrøm uten tilskudd fra IN Søkt støtte fra Innovasjon Norge 1 177 925 kr 1 3 565 500 0 0 0 1 177 925 1 177 925 0-2 387 575-3 565 500 Pris energisalg/redusert energibruk 81 øre/kwh 2 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 Prosjektets levetid 20 år 3 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 Startår (bruk 1 eller årstall) 1 4 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 5 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 6 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 7 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 8 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 9 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 Utverdier: 10 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 Nåverdi med støtte 607 322 kr 11 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 Nåverdi uten støtte -503 928 kr 12 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 13 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 Internrente med støtte 9,3 % 14 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 Internrente uten støtte 4,0 % 15 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 16 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 Inntjeningstid med støtte 14 år 17 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 Inntjeningstid uten støtte 28 år 18 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 19 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 kwh per støttekrone 0,66 kwh/kr 20 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 21 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 Middel kwh / levetid 780 900 22 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 23 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 24 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 25 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 Sumtall for kolonnene 26 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 Investering 3 565 500 27 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 Energi produksjon 23 838 000 28 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 Inntekt fra energi 19 308 780 29 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 Andre inntekter 0 30 0 822 000 665 820 0 0 665 820 394 149 271 671 271 671 Tilskudd fra Innovasjon Norg 1 177 925 31 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum inntekter inkl tilskudd 20 486 705 32 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Energi- drifts- og vedlikehold 11 430 321 33 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kontantstrøm med tilskudd f 5 490 884 34 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kontantstrøm uten tilskudd f 4 312 959 35 0 0 0 0 0 0 0 0 0 36 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kalkyleark versjon 2.0 37 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Nåverdi er beregnet ut fra 6% pa. 38 0 0 0 0 0 0 0 0 0 39 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Fyll inn tall i rubrikken "Innverdier", og sett 40 0 0 0 0 0 0 0 0 0 inn tall for de enkelte år i de hvite kolonnene 41 0 0 0 0 0 0 0 0 0 for investering, energiproduksjon, andre 42 0 0 0 0 0 0 0 0 0 inntekter og variable kostnader.. 43 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Hvis internrente blir #NUM! eller lignende, er kostnader og inntekter slik at beregning ikke er mulig: 44 0 0 0 0 0 0 0 0 0 45 0 0 0 0 0 0 0 0 0 46 0 0 0 0 0 0 0 0 0 47 0 0 0 0 0 0 0 0 0 48 0 0 0 0 0 0 0 0 0 49 0 0 0 0 0 0 0 0 0 50 0 0 0 0 0 0 0 0 0 51 0 0 0 0 0 0 0 0 0

LØNNSOMHETSVURDERING: [CASE B] Bråte skole + ny idrettshall Nåverdi som følge av kontantstrøm over 20 år: kr 1 033 781 Internrente: 9,86 % kalkulasjonsrente/avkastning (nåverdiberegning) 6,0 % VALG CASE: 2 1 -pelles, 2 - tørrflis Pay-back 13 [år] Pay-off 12,4 [år] År Driftinntekt Tilskudd Kjøp brensel Drift og Netto Akkumulert Investering vedlikehold kontantstrøm kontantstrøm Renter Akkumulert netto balanse 0 1 556 275-4 646 500-3 090 225 1 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550-2 730 675-278 790-3 009 465 Utsalgspris Varme 0,86 [kr/kwh] 2 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550-2 371 126-180 568-2 830 484 3 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550-2 011 576-169 829-2 640 763 Varme produksjon 992 300 [kwh] 4 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550-1 652 026-158 446-2 439 659 Varmetap 5 % 5 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550-1 292 477-146 380-2 226 489 Varme leveranse 945 000 [kwh] 6 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550-932 927-133 589-2 000 529 7 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550-573 377-120 032-1 761 011 8 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550-213 828-105 661-1 507 122 Prisstigning varme 0 % [%/år] 9 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 145 722-90 427-1 237 999 Økning brensel 0 % [%/år] 10 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 505 272-74 280-952 730 Økte driftkostnader 0,0 % [%/år] 11 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 864 821-57 164-650 344 12 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 1 224 371-39 021-329 815 Biobrenselpris (korrigert 85 % virkningsgrad, gass) 13 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 1 583 921-19 789 9 946 Flis - (bulk) 0,31 [kr/kwh] 14 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 1 943 470 597 370 093 Pellets-bulk 0,39 [kr/kwh] 15 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 2 303 020 22 206 751 848 Gass-pris 0,64 [kr/kwh] 16 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 2 662 570 45 111 1 156 508 (pris fra Energirapport 2012) 17 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 3 022 119 69 391 1 585 449 18 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 3 381 669 95 127 2 040 125 Fordeling spisslast 15 % 19 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 3 741 219 122 408 2 522 082 Fordeling grunnlast 85 % 20 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 4 100 768 151 325 3 032 957 21 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 4 460 318 181 977 3 574 484 22 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 4 819 868 214 469 4 148 503 23 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 5 179 417 248 910 4 756 963 24 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 5 538 967 285 418 5 401 930 25 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 5 898 517 324 116 6 085 595 26 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 6 258 066 365 136 6 810 281 27 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 6 617 616 408 617 7 578 447 28 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 6 977 166 454 707 8 392 704 29 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 7 336 715 503 562 9 255 816 30 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 7 696 265 555 349 10 170 714 31 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 8 055 815 610 243 11 140 507 32 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 8 415 364 668 430 12 168 487 33 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 8 774 914 730 109 13 258 146 34 812 700 0-353 920-99 230 0 359 550 9 134 464 795 489 14 413 184

INVESTERING - eks.mva DRIFT OG VEDLIKEHOLD Investeringsposter Container Mellomregning Div måleenhet Poster Case 1 - pellets Case 2 - flis VARMESENTRAL (containerløsninger) 2 550 000 Erfaring basert på drift 8 10 [øre/kwh produsert] Spisslast - gassoppvarming 500 000 Erfaringstall fra Sikringssal anlegg, 2x 125 kw Bygg 0 SUM 99 230 Maskinutstyr 0 Røranlegg 0 Gode anlegg - 5-7 øre/kwh Elektro/automasjon 0 Dårlig anlegg 10-14 øre/kwh Annet 0 Container antall 0 1 1 lokale energisentraler Container enhetskost 2 050 000 [kr/enhet] Spesifikke tall for flisanlegg, tørrflis ca 10 000 kr/kwbio Totkostnad container 2 050 000 NÆRVARMENETT 1 546 500 Ferdig grøft 2 500 [kr/meter] Kun for ferdigstilt grøft med duk og singel samt bortkjørt masse, uten asfalt. Påslag grøft for asfalt 800 [kr/meter] påslag for grøft i sentrum Rørmateriell 400 [kr/meter] PEX 40 / 40 Rørmateriell 500 [kr/meter] PEX 63 / 63, DN65 Rørmontasje 400 [kr/meter] DN65 pris stålrør Prosjektering og byggeledelse 500 [kr/meter] For DN65 stålrør Avstand ref.punkt - varmesentral B 95 [m] Varmesentral B - Varmesentral U 50 [m] Varmesentral B - Klubbhus 125 [m] Klubbhus - Ny idrettshall (asfalt) 110 [m] Kostnad rørstrekk - biofyr - skole 565 500 [kr] Skole - idretthall 981 000 [kr] KUNDESENTRALER (totalkostand) 350 000 Idrettshall 100 000 25 kw kw bio (veksler/rørarbeid/prosjektering - 1250 kr/kw - 100 kw, 380 kr/kw - 500 kw) Varmesentral B 125 000 100 kw kw bio Varmesentral U 125 000 80 kw kw bio Annet 0 kw bio Ombygging vannbåren varme 600 [kr/m2] Areal Coop 500 [m2] Kostnad ombygging (utenom støtte) 200 000 Kostnad sanering av gammelt utstyr i eksisterende energisentral SUM (støtteberettiget) 4 446 500 [eks.mva] Sum (ikke støtteberettighet) 200 000 [eks.mva]

År Grunnlagsdata for beregning av lønnsomhet på biovarmeanlegg Investering Energi produksjon Inntekt fra energi Andre inntekter Tilskudd fra Innovasjon Norge Sum inntekter inkl tilskudd Energi- driftsog vedlikeholdsko stnader Kontantstrøm med tilskudd fra IN Innverdier i kr i kwh/år i kr i kr i kr i kr i kr i kr i kr Kontantstrøm uten tilskudd fra IN Søkt støtte fra Innovasjon Norge 1 556 275 kr 1 4 646 500 0 0 0 1 556 275 1 556 275 0-3 090 225-4 646 500 Pris energisalg/redusert energibruk 86 øre/kwh 2 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 Prosjektets levetid 20 år 3 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 Startår (bruk 1 eller årstall) 1 4 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 5 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 6 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 7 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 8 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 9 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 Utverdier: 10 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 Nåverdi med støtte 869 505 kr 11 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 Nåverdi uten støtte -598 679 kr 12 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 13 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 Internrente med støtte 9,6 % 14 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 Internrente uten støtte 4,2 % 15 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 16 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 Inntjeningstid med støtte 14 år 17 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 Inntjeningstid uten støtte 27 år 18 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 19 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 kwh per støttekrone 0,58 kwh/kr 20 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 21 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 Middel kwh / levetid 897 750 22 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 23 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 24 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 25 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 Sumtall for kolonnene 26 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 Investering 4 646 500 27 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 Energi produksjon 27 405 000 28 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 Inntekt fra energi 23 568 300 29 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 Andre inntekter 0 30 0 945 000 812 700 0 0 812 700 453 150 359 550 359 550 Tilskudd fra Innovasjon Norg 1 556 275 31 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum inntekter inkl tilskudd 25 124 575 32 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Energi- drifts- og vedlikehold 13 141 350 33 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kontantstrøm med tilskudd f 7 336 725 34 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kontantstrøm uten tilskudd f 5 780 450 35 0 0 0 0 0 0 0 0 0 36 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kalkyleark versjon 2.0 37 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Nåverdi er beregnet ut fra 6% pa. 38 0 0 0 0 0 0 0 0 0 39 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Fyll inn tall i rubrikken "Innverdier", og sett 40 0 0 0 0 0 0 0 0 0 inn tall for de enkelte år i de hvite kolonnene 41 0 0 0 0 0 0 0 0 0 for investering, energiproduksjon, andre 42 0 0 0 0 0 0 0 0 0 inntekter og variable kostnader.. 43 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Hvis internrente blir #NUM! eller lignende, er kostnader og inntekter slik at beregning ikke er mulig: 44 0 0 0 0 0 0 0 0 0 45 0 0 0 0 0 0 0 0 0 46 0 0 0 0 0 0 0 0 0 47 0 0 0 0 0 0 0 0 0 48 0 0 0 0 0 0 0 0 0 49 0 0 0 0 0 0 0 0 0 50 0 0 0 0 0 0 0 0 0 51 0 0 0 0 0 0 0 0 0