Grant Thornton informerer Nr. 2/2011
Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Ansatte - virksomhetens viktigste resurs! HSH fastslår i undersøkelser gjort i 2011 at stadig flere av medlemsbedriftene er mer positive til å ansette nye medarbeidere enn hva de var for bare seks måneder siden. En av fem virksomheter har planer om nyansettelser. Slike signaler tyder på en tøffere kamp om de gode medarbeiderne og et økt fokus på å sikre seg de riktige folkene og kanskje enda viktigere - ta godt vare på de medarbeiderne man har i sin bedrift. I mange virksomheter er ansatte den aller viktigste ressursen og verdidriver gjennom at næringslivet og samfunnet har endret seg slik at vi i stor grad lever av å yte tjenester og gi service til hverandre. For at produktet som leveres skal være konkurransedyktig både med hensyn til kvalitet og pris, er det avgjørende å ha motiverte og kompetente ansatte. En rekke britiske studier gjennomført det siste tiåret viser at en virksomhet som har fokus på personalvedlikehold og -utvikling ofte er vinneren i markedet. De samme undersøkelsene viser en klar sammenheng mellom innsatsen som legges ned i HR investeringer og virksomhetenes lønnsomhet, men også relativt små HR-investeringer bidrar til god avkastning. Hvordan skal man sikre seg de riktige medarbeiderne og beholde dem? God utvelgelsesprosess - sikrer at man ansetter medarbeidere som har riktig kompetanse og personlige egneskaper. Inkludering og innflytelser - viktig for at ansattes motivasjon og engasjement for jobben skal være best mulig. Opplevelse av å bli sett og hørt øker motivasjon og trivsel. Kompetanseutvikling med raskt endrede rammevilkår for næringslivet er det avgjørende å gi medarbeidere muligheter til å utvikle og fornye sin egen kompetanse. Løpende kompetanseheving av ansatte er en god investering og forsikring i de fleste virksomheter, for kunnskapsvirksomheter en nødvendighet. I Grant Thornton legger vi vekt på alle disse elementene i vårt HR-arbeid for at våre kunder og klienter skal kunne ha tilgang på kompetente personer som er i stand til å levere kvalitetstjenester på en effektiv og tidsriktig måte enten det er innen revisjon, regnskap, rådgivning eller skatt. Vi vet at mange av våre kunder og klienter prissetter denne tilgangen og selv om flere nå kan velge bort revisjonen, velger svært mange av våre klienter å gå videre med oss enten som revisor eller på noen av våre nye tjenester. Les mer om våre nye tjenester i dette bladet og ta gjerne kontakt med oss for diskusjon om hvilket produkt som best passer for deg og for din bedrift. God lesning! Frode Andersen, HR - partner Grant Thornton Informerer Grant Thornton informerer Utgitt i samarbeid med DnR Kompetanse AS Kontaktinformasjon Grant Thornton Grant Thornton AS Jan Møller Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf. 22 20 04 00 Faks. 22 20 04 10 e-post: oslo@grant.thornton.no www.grant.thornton.no Kontaktinformasjon DnR Kompetanse DnR Kompetanse AS Postboks 2914 Solli N-0230 Oslo Tlf. 23 36 52 00 Faks. 23 36 52 02 revisorforeningen.no Redaksjon Redaktør Alf Asklund, tlf. 23 36 52 43 alf.asklund@revisorforeningen.no Redaksjonsutvalg Advokat Tom Larsen Registrert revisor Rune Tystad Rådgiver Børge Busvold Utgivelsesplan 2011 Nr. 1 - Onsdag 16. februar Nr. 2 - Fredag 3. juni Nr. 3 - Mandag 3. oktober Nr. 4 - Onsdag 30. november Produksjon 07 Gruppen a.s. www.grant.thornton.no
AKTUELLE DATOER 10. juni Terminoppgave og betaling av moms. 24. juni Skatteoppgjøret sendes ut til de fleste. 15. juli Terminoppgave og betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk. 11. august Klagefrist skatteoppgjøret (juni-oppgjøret). 17. august Skatteoppgjøret for august. 22. august Restskatt 1. termin (juni-oppgjøret). INNHOLD>02>2011 Flere skatteoppgjør for personlige skattytere Side 4 Klage over ligningsoppgjøret Side 5 Ferieavvikling og sykdom Side 6 Oppbevaring av pliktig regnskaps rapportering i Altinn Side 7 Nye tjenester fra revisor Side 10 Slik velger du sikre passord Side 11 EDAG en ny hverdag for arbeidsgivere Side 12 Aktuelle satser Side 14 Etablering av NUF: Praktiske råd om skatt og regnskap Side 16 31. august Terminoppgave og betaling av moms. Tiltak mot kontantøkonomi Side 8 Dokumentasjon av medgått tid Side 22 Bevegelse kroppens batterilader Side 26 02:2011 > Side 3
Flere skatteoppgjør for personlige skattytere Advokat Trine Husaas, Revisorforeningen I år vil det bli fire skatteoppgjør for lønnstakere og pensjonister. Innføringen av flere skatteoppgjør nødvendiggjør endringer av regler på en rekke områder, blant annet i forhold til klage- og søksmålsfristene, tidspunkt for forfall av restskatt, og renteberegningsreglene. Flere skatteoppgjør Fra og med 2011 skal det produseres flere skatteoppgjør for personlige skattytere. Frem til nå har vi hatt to skatteoppgjør, ett i juni og ett i oktober. I 2011 planlegger skattemyndighetene å gjennomføre to ekstra skatteoppgjør, 17. august og 14. september. Kommende år kan det bli flere skatteoppgjør. Basert på erfaringene med flere skatteoppgjør vil skattemyndighetene også vurdere såkalte suksessive skatte oppgjør, hvilket innebærer at skattyterne får skatteoppgjørene fortløpende tilsendt etter hvert som ligningene ferdigstilles. Det kan også bli aktuelt å utvide ordningen til å omfatte selvstendig næringsdrivende og deres ektefeller. Det er forutsatt i forarbeidene at med flere skatteoppgjør skal flere skattytere få sitt oppgjør tidligere. Det er altså primært de skattytere som tidligere har fått oppgjør i oktober som nå skal få oppgjør i august, eller september. Flere skatteoppgjør vil også være en fordel for skatteetaten. Det vil antagelig medføre en jevnere arbeidsbelastning og en jevnere fordeling av klager på ligningen (se mer om endringen av klagefristreglene nedenfor). Ingen kunngjøring Kravet om kunngjøring av at skatteoppgjørene er ferdig, er opphevet. Frister som tidligere har blitt knyttet til kunngjøringstidspunktet, knyttes nå til tidspunktet for når skatteoppgjøret er sendt til skattyter. Det er ikke gjort endringer i reglene om kunngjøring av den årlige utleggingen av skattelistene i oktober. Forsinkelsesavgift og tilleggsskatt Fra 2010 ble ligningsloven endret slik at skjæringspunktet mellom forsinket levering med ileggelse av forsinkelsesavgift, og ikke levert selvangivelse med ileggelse av tilleggsskatt, ble satt til utlegg av skattelisten. Leverte skattyter selvangivelsen etter dette tidspunkt, ble den ansett for ikke å være levert. Fra 2011 er ligningsloven endret, slik at skjæringspunktet knyttes til tidspunktet for utsendelse av skatteoppgjør. I første omgang vil ikke endringen medføre store konsekvenser, fordi ordningen med flere skatteoppgjør kun omfatter lønnstakere og pensjonister. Denne gruppen har leveringsfritak for selvangivelsen, og vil dermed ikke kunne risikere skjønnsligning, eller tilleggsskatt for ikke levert selvangivelse. For de næringsdrivende vil utsendelsen skje samlet i oktober som tidligere, slik at skjæringstidspunktet vil bli det samme som tidligere. Departementet ser imidlertid at en utvidelse av ordningen med flere skatteoppgjør for næringsdrivende reiser flere problemstillinger, blant annet i forhold til skjæringspunktet mellom forsinket levering og ikke levering, som må utredes ytterligere. Klage- og søksmålsfrist Klagefristen skal også ta utgangspunkt i tidspunktet for utsendelse av skatteoppgjøret. Fristen forlenges fra tre til seks uker, men vil tidligst utløpe 10. august. Det forutsettes i forarbeidene at dersom en skattyter ikke mottar skatteoppgjøret sitt, for eksempel fordi det blir borte i posten, og vedkommende kan sannsynliggjøre at dette er årsaken til at klagefristen ikke er overholdt, skal skattekontorene likevel kunne ta klagen opp til behandling så fremt øvrige vilkår for klage er oppfylt. Søksmålsfristen på seks måneder skal fra nå av også ta utgangspunkt i når skatteoppgjøret er sendt skattyter. Kildeskatt Det er fastsatt særskilte frister for utenlandske aksjonærer i norske selskaper som betaler kildeskatt på utbytte. Klage på ligningen som gjelder kildeskatt, må leveres innen utgangen av ligningsåret. Søksmål som gjelder kildeskatt på utbytte, må reises innen 1. juli året etter ligningsåret. Søksmål om endringsvedtak må reises innen seks måneder etter at melding om Side 4 > 02:2011
NY RENTESATS: Den nye rentesatsen for både restskatt og tilgodebeløp er lik styringsrenten til Norges Bank pr. 1.1. i ligningsåret, redusert med 28 %. Klage over ligningsoppgjøret Er det feil ved ligningen, bør man klage innen de lovbestemte fristene. Klager man innen disse, har man krav på at klagen blir realitetsbehandlet. endringsvedtak ble sendt skattyteren. Bestemmelsene om forfall og rentegodtgjørelse knyttes til tidspunkt for når skatteoppgjøret sendes selskapet som har trukket kildeskatten. Betalingstidspunkter for restskatt og tilgodebeløp For personlige skattytere forfaller restskatt til betaling tre uker etter at skatteoppgjøret er sendt skattyter, men likevel tidligst 20. august i ligningsåret. Er restskatten på kr 1000 eller mer, forfaller den til betaling i to like store terminer, hvor første termin forfaller etter tre uker/20. august, og andre termin forfaller fem uker senere. Renteberegning Flere skatteoppgjør har også gjort det nødvendig med nye regler for beregning av renter på restskatt og tilgodebeløp. De nye reglene fremstår som langt enklere å praktisere enn de vi har hatt frem til nå. Den nye rentesatsen skal både for restskatt og tilgodebeløp være lik styringsrenten til Norges Bank pr. 1.1. i ligningsåret, redusert med 28 %. Styringsrenten pr. 1.1.2011 var 2 %. For personlige skattytere løper rentene fra 1. juli i inntektsåret. For aksjeselskaper og andre etterskuddspliktige skattytere, løper rentene fra 15. mars i ligningsåret, det vil si midt i mellom terminene for betaling av forskuddsskatt. På restskatt beregnes det renter frem til forfallsfristen for betaling av første termin av restskatten. På tilgodebeløp beregnes renter frem til skatteoppgjøret blir sendt skattyter. Renter på tilleggsforskudd beregnes fra fristen for betaling av tilleggsforskudd (31.05) til melding om skatteoppgjøret blir sendt skattyter. Fristen for å klage på ordinær ligning for de som får skatteoppgjøret i juni, er 10. august. Fristen for å klage på ligningen for de som får skatteoppgjør i august, september eller oktober, er seks uker etter at skatteoppgjøret ble sendt. Er man avhengig av opplysninger fra ligningsmyndighetene for å kunne vite hva man skal klage på, kan man levere klagen innen tre uker etter at skattekontoret har sendt de nødvendige opplysningene. Skattekontoret vil kunne legge den opprinnelige klagefristen til grunn dersom skattyter hadde tilstrekkelige opplysninger til å kunne levere endelig klage, uten de etterspurte opplysningene. Har man ikke mottatt pliktig varsel om endringer som ligningskontoret har gjort i selvangivelsen, er fristen for å klage på dette tre uker etter at man ble gjort kjent med endringen, men ikke mer enn tre år etter inntektsåret. For ektefeller som lignes under ett, vil begge ektefeller ha samme rett til å påklage ligningen. Skriftlig klage En klage skal være skriftlig. Det må videre fremgå av klagen hva man mener er feil ved ligningen og det må gis en begrunnelse for dette. Det er mulig å klage elektronisk, via Altinn.no. Man fyller da ut skjemaet RF-1117, Klage på likningen, og sender det elektronisk. Alternativt kan man klage per brev som sendes til et skattekontor. Man kan klage selv om ligningsmyndighetene ikke har fraveket den innsendte selvangivelsen. Det kan for eksempel være at man ved ordinær ligning har glemt å føre opp et fradrag. Selv om klagen kun berører ett punkt i selvangivelsen, kan myndighetene utvide saken til å omfatte andre spørsmål ved ligningen. En klage over ligningen fritar ikke for plikt til å betale eventuell restskatt. Får man medhold i klagen, vil man få tilbake det man har betalt for mye. Tap av klagerett Man taper som hovedregel retten til å få klagen behandlet dersom man: ikke leverer selvangivelse, næringsoppgave eller oppgave over kontrollerte transaksjoner ikke gir de opplysningene som ligningsmyndighetene har bedt om, eller leverer klagen etter at klagefristen er gått ut Oversittes klagefristen, blir det opp til ligningsmyndighetene om klagen skal tas opp til behandling, eller avslås uten realitetsbehandling. Skattekontoret må uansett gi et skriftlig svar på klagebehandlingen. 02:2011 > Side 5
Advokat Kristin Tingberg Sandvik, advokatfirmaet Haavind AS Ferieavvikling og sykdom Sommeren nærmer seg og de aller fleste har lagt planer og fått godkjent tid for årets ferie. Sykdom kan inntreffe og medføre at arbeidstakere ikke får den etterlengtede drømme - ferien. Denne artikkelen omhandler rettigheter og forpliktelser når sykdom inntreffer før og under avtalt ferieavvikling. Ferieloven har særskilte regler om ferieavvikling under sykdom. Blir arbeidstaker helt arbeidsufør før ferien starter eller i ferien, kan han kreve at ferie utsettes til senere i ferieåret. Hvorvidt hele eller deler av ferien kan kreves utsatt og tidspunktene for når et krav må fremsettes, avhenger dels av når arbeidsuførheten inntreffer og dels av hva arbeidstaker selv ønsker. Arbeidsufør før ferien starter Arbeidstaker som blir helt arbeidsufør før ferien starter, kan kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Arbeidstakeren må velge mellom å kreve hele ferien utsatt til senere i ferieåret, eller gjennomføre ferien som fastsatt til tross for sykdommen. Arbeidstaker har altså ikke rett til å kreve starten på hele ferien forskjøvet eller ta igjen sykedagene i ferie på et senere tidspunkt i ferieåret. Kravet om utsatt ferie må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag vedkommende arbeidstaker skulle hatt før ferien. Dette innebærer at arbeidsuførheten må ha inntruffet så tidlig at arbeidstaker faktisk kan innhente legeerklæring og få overlevert denne til arbeidsgiver innen siste arbeidsdag før avtalt ferie skal påbegynnes. Arbeidsufør i ferien Har arbeidstaker vært helt arbeidsufør i minst seks virkedager i ferien (inkludert lørdager), kan han kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt. Det kan skje at arbeidsuførheten inntreffer før ferien skal starte og at sykdomsperioden strekker seg utover i ferien. Varer arbeidsuførheten minst seks virkedager (inkludert lørdager) utover i ferien, har arbeidstaker etter ferielovens bestemmelser to valg. Han kan enten velge å utsette hele ferien ved å fremsette krav om dette før avtalt ferie påbegynnes eller vente og se utviklingen an, dvs. begynne ferien under sykmeldingsperioden. Dersom det viser seg at uførheten varer minst seks virkedager utover i ferien, kan arbeidstaker kreve utsettelse av et tilsvarende antall feriedager etter at han er tilbake i arbeid. Eksempel En arbeidstaker blir to dager før ferien skal starte, sykmeldt i én uke. Ferie er avtalt for fire uker. Arbeidstaker kan da velge; 1. Å kreve hele ferien utsatt til senere i ferieåret før ferien starter, eller Side 6 > 02:2011
2. Å starte ferie som fastsatt på tross av sykdommen. Dersom det viser seg at forlenget sykmelding blir nødvendig og arbeidsuførheten varer mer enn seks virkedager ut i ferien, kan han kreve utsatte feriedager når han er tilbake i arbeid. Merk at retten til å kreve utsatt ferie uansett bare vil gjelde ved full arbeidsuførhet og ikke ved delvis sykmelding. Videre gjelder retten til ny ferie bare ved arbeidstakerens egen sykdom, ikke ved små barns sykdom e.l. Utsatt ferieavvikling Tiden for en utsatt ferieavvikling må fastsettes i henhold til ferielovens bestemmelser om ferie. Utgangspunktet er at fastsettelse av ferie skal drøftes med arbeidstaker, men at arbeidsgiver treffer den endelige beslutningen i kraft av styringsretten dersom man ikke kommer til enighet. Arbeidsgiver er i henhold til ferieloven forpliktet til å sørge for at arbeidstaker faktisk får avviklet ferie i løpet av ferieåret. Arbeidstaker kan derfor ikke motsette seg å avvikle en utsatt ferie fordi han var sykmeldt i sommerferien. Overføring av ferie Medfører derimot arbeidsuførhet og sykmelding at feriefritiden ikke blir avviklet innen ferieårets utløp, kan arbeidstaker kreve å få overført inntil 12 virkedag (to uker) ferie til det påfølgende ferieåret. Normalt vil det kun være aktuelt å kreve overføring i de tilfellene hvor sykdommen varer ut ferieåret. Overføring av ikke-avviklet ferie på grunn av arbeidsuførhet er en rettighet arbeidstaker selv må passe på å fremsette krav om. Gjør han ikke det, følger det av ferieloven at feriepenger for ferie som på grunn av sykdom verken er avviklet i løpet av ferieåret eller overført til neste ferieår, utbetales ved årets slutt. I praksis innebærer dette normalt et økonomisk oppgjør for arbeidsdager man allerede er trukket i lønn for, men likevel ikke fikk avviklet som ferie. Oppbevaring av pliktig regnskapsrapportering i Altinn Registrert revisor Rune Tystad, Revisorforeningen Bokføringsstandardstyret har konkludert med at oppbevaringskravet for pliktig regnskapsrapportering, årsberetning og revisjonsberetning ikke er oppfylt ved rapportering gjennom Altinn. Etter bokføringsloven skal årsregnskap og annen pliktig regnskapsrapportering, årsberetning og revisjonsberetning i Norge oppbevares i ti år etter regnskapsårets slutt. Bokføringsstandardstyret har vurdert om oppbevaringsplikten kan anses oppfylt gjennom rapporteringen til Altinn. Pliktig regnskapsrapportering som kan rapporteres til Altinn, omfatter blant annet: terminoppgaver for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk lønns- og trekkoppgaver med årsoppgave for arbeidsgiveravgift (følgeskriv) merverdiavgiftsoppgaver selvangivelse med vedlegg (ligningoppgaver) årsregnskap (sammen med årsberetning og revisjonsberetning) Bokføringsstandardstyret konkluderer i GBS 15 med at oppbevaringskravet for pliktig regnskapsrappor tering, årsberetning og revisjonsberetning ikke er oppfylt ved rapportering gjennom Altinn. Dette begrunnes blant annet med at Altinn ikke har definert en arkivtjeneste for næringslivet, verken som en avledet funksjonalitet av rapporteringen eller som en egen tjeneste. Tilgjengelighet til pliktig regnskapsrapportering mv. i arkivet er ikke en funksjonalitet som Altinn tilbyr på selvstendig grunnlag, men finnes etter ønske fra tjenesteeier (eksempelvis Skattedirektoratet, NAV, SSB mv.) eller som en nødvendighet i leveransen av selve tjenesten (preutfylling mv.). Videre er det lagt vekt på at offentlige kontrollmyndigheter ikke nødvendigvis har tilgang til pliktig regnskapsrapportering, årsberetning og revisjonsberetning direkte fra Altinn, men har hovedsakelig tilgang fra fagsystemene og arkiver hos tjenesteeiere. Tilgang til pliktig regnskapsrapportering, årsberetning og revisjonsberetning for den bokføringspliktige er pr. i dag ikke begrenset, men Altinn eller tjenesteeier bekrefter ikke ti års tilgjengelighet. Den bokføringspliktige må derfor selv sørge for egen oppbevaring av pliktig regnskapsrapportering i samsvar med lov, forskrift og god bokføringsskikk. 02:2011 > Side 7
Tiltak mot kontantøkonomi Advokat Tom Larsen, Revisorforeningen Fra og med 2011 er det innført regler som skal påvirke skattytere til å foreta betalinger på beløp større enn 10 000 kroner via bank. 1. For privatpersoner innbærer et av regelsettene at de kan bli medansvarlige for oppdragstakers skatt og merverdiavgift dersom beløpet er over kr 10 000 og betaling ikke har skjedd via bank. 2. Et annet regelsett som er innført, er at det ikke gis fradrag for kostnader som ikke er betalt via bank hvis beløpet er større enn 10 000 kroner. Denne regelen gjelder primært næringsdrivende, men vil også gjelde privatpersoner som skal ha fradrag for kostnader, f.eks. på eiendommer som regnskapslignes. 1. Privatpersoners mulige medansvar For å redusere bruken av kontante betalingsmidler vedtok Stortinget i forbindelse med Statsbudsjettet for 2010 at private oppdragsgivere ved kjøp av tjenester (og varer sammen med tjenester) skal kunne gjøres medansvarlig for skatt og merverdiavgift som den som leverer tjenesten har unndratt, dersom kjøpesummen overstiger 10 000 kroner og kjøperen ikke har betalt via bank. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2011. Avgrensningen mellom kjøp av varer sammen med tjenester og rene varekjøp Rene varekjøp faller utenfor regelen om ansvar for oppdragstakers skatt og merverdiavgift, men dersom varekjøp inngår som en del av tjenesteoppdraget, kan kjøperen også bli ansvarlig for skatt og merverdiavgift på varen. Ved kjøp av for eksempel håndverkstjenester, er det vanlig at betalingen også inkluderer en viss andel materialer. I forarbeidene nevnes som eksempel kjøp av bo- eller bruksartikler til hjemmet, som inkluderer levering og eventuelt også montering. Reglene innebærer imidlertid at også varekjøp som inkluderer en tjeneste som kjøper har betalt for, vil bli regnet som et rent varekjøp dersom varekjøpet utgjør det hovedsakelige elementet av leveransen. I forskrifter til bestemmelsen fremgår det at vilkåret «hovedsakelig» skal forstås slik at det kreves at varen utgjør minst 80 prosent av leveransens reelle verdi, for at man ikke skal kunne bli medansvarlig for oppdragstakers manglende betaling av skatt og merverdiavgift. Hva menes med betaling via bank? Betaling via bank omfatter først og fremst «betaling fra konto til konto» i bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, for eksempel betaling med kort, nettbank, giro samt krysset sjekk med den næringsdrivende som mottaker. Mottaker vil ikke kunne transportere krysset sjekk og sjekken må ved heving settes inn på angitt mottakers konto. Det er også adgang til for eksempel å betale en faktura kontant, men da direkte til tjenesteyterens konto. Vilkåret er at banken registrerer og oppbevarer opplysninger om det beløpet oppdraget omfatter, hvem som er betaler og betalingsmottaker og tidspunktet for betaling. Det er umulig for kjøperen å kontrollere at en oppgitt konto for innbetaling faktisk tilhører den næringsdrivende. Så lenge det kan påvises at det aktuelle tjenesteoppdraget er betalt via bank, er kjøperen fri fra medansvaret selv om den oppgitte kontoen skulle vise seg å tilhøre en annen. Betaling kan også skje via utenlandsk bank eller foretak som har tillatelse til å drive betalingsformidling. Fastsettelsen av kjøpers vederlag Ved løpende eller periodiske ytelser skal flere betalinger i samme kalender år vurderes samlet som én betaling. Dette gjelder for eksempel husleie, regnskapsføring, lisenser, vakthold osv. Betalinger for andre gjentatte kjøp fra samme næringsdrivende skal imidlertid vurderes hver for seg i forhold til beløpsgrensen. Er man hos frisøren flere ganger i løpet av året, skal man altså ikke legge sammen betalingene for hver gang for å se om man kommer over 10 000 kronersgrensen. Side 8 > 02:2011
NEI TIL KONTANTER: Betaler du mer enn 10 000 kroner kontant, kan du både bli medansvarlig for oppdragstakers skatt og merverdi avgift samtidig som du mister fradragsrett. Hvordan beregnes skatt og merverdiavgift av vederlaget? Kjøperens ansvar vil i utgangspunktet være begrenset til den skatten, trygdeavgiften og merverdiavgiften som skulle vært beregnet av det aktuelle vederlaget. I forskriftsbestemmelse fremgår det at beregningsgrunnlaget ikke kan settes høyere enn 75 prosent av det vederlaget (eks. MVA) skatte- og avgiftsmyndighetene finner at er betalt for tjenesteoppdraget. På denne måten tas det høyde for de driftskostnadene som den næringsdrivende har, men som det er vanskelig å fastslå med nøyaktighet i relasjon til oppdraget for kjøper. Beregningsgrunnlaget kan som angitt settes lavere enn 75 prosent av vederlaget ut fra en konkret vurdering. For at ansvar skal kunne gjøres gjeldende overfor kjøper, forutsettes det også at skattemyndighetene fatter et vedtak om det. Når skattegrunnlaget er fastsatt, må skatte- og avgiftsmyndighetene beregne skatt (28 %) og eventuell trygdeavgift (11 % ved personlig oppdragsgiver) av beregningsgrunnlaget. Toppskatt skal ikke omfattes av den unndratte skatten som kjøper kan gjøres ansvarlig for. Ved beregning av ansvaret for unndratt merverdiavgift legges det til grunn at merverdiavgift er oppkrevd i det beregnede vederlaget. Unndratt merverdiavgift settes derfor til 20 % av brutto vederlag. Ansvaret omfatter ikke eventuell ilagt tilleggsskatt, tilleggsavgift eller andre tillegg. Selve beregningen av medansvar En privatperson har betalt en håndverker kr 100 000 kontant og ansvar blir gjort gjeldende: Ansvaret for skatt Ansvaret for skatt beregnes som 75 % av vederlaget eks. MVA multiplisert med skattesatsen for alminnelig inntekt (28 %) og trygdeavgift (11 % for næringsdrivende): kr 80 000 x 75 % = kr 60 000 x 39 % = kr 23 400. Ansvaret for merverdiavgift Merverdiavgiften blir: kr 100 000 x (20 %) MVA = kr 20 000 Samlet ansvar Summen av skatteansvaret (23 400 kroner) og anvaret for merverdiavgift (20 000 kroner) blir dermed 43 400 kroner. 2. Det gis ikke fradrag for kostnader over kr 10 000 som ikke er betalt via bank Det er også vedtatt å nekte fradragsrett for kostnader som ikke er betalt via bank, hvis beløpet er over 10 000 kroner. Dette omfatter både nektelse av inntektsfradrag etter skatteloven og fradrag for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven. Som nevnt innledningsvis vil denne regelen først og fremst rette seg mot næringsdrivende som skal ha fradrag ved inntektsligningen og som krever fradrag for betalt merverdiavgift, men den vil f.eks. også gjelde for et inntektsfradrag for privatpersoner som regnskapslignes for en utleie, uten at utleien i seg selv er næringsvirksomhet. Et annet eksempel kan være en pendler som betaler sin husleie for pendlerboligen gjennom året kontant. Denne lovendringen trådte også i kraft 1. januar 2011. Denne regelen, som innebærer at man ikke får fradrag for kontantbetalinger over kr 10 000, vil også gjelde for utbetaling av lønn. Dette gjelder selv om lønnen innberettes på lønnsoppgave og det er trukket skatt i henhold til skattekort. Lønnen til en og samme person i løpet av et år legges sammen for å se om man kommer over grensen på kr 10 000. Når det gjelder kravet til betaling via bank for å få fradrag, vises det til det som er skrevet ovenfor om betaling via bank. >>> 02:2011 > Side 9
To presiseringer Finansminister Sigbjørn Johnsen har kommet med to presiseringer angående utbetaling av lønn og andre kostnader når beløpet er over kr 10 000. Presiseringene kom i spørretimen som svar på spørsmål fra en stortingsrepresentant. Bakgrunnen for spørsmålene er tilbakemeldinger fra landbruksbedrifter med stort behov for kortvarige engasjement av utenlandske sesongarbeidere, men er av generell interesse. 1. Det hevdes at bankene ofte vegrer seg for å åpne kontoer for 3 4 ukers engasjement. Finansministeren svarer i den forbindelse at «det følger av finansavtaleloven at bankene ikke uten saklig grunn kan avslå noen å åpne et kundeforhold. At kunden er utenlandsk, er ikke en saklig grunn. Dette er utvilsomt og spesielt uttalt i forarbeidene til loven. Jeg legger til grunn at bankene oppfyller sine forpliktelser etter loven, slik at det ikke oppstår hindringer som gjør ordningen upraktikabel for utenlandske sesongarbeidere.» Finansministeren viser også til at overføring av lønn til bank i utlandet, f.eks. bank i arbeiderens hjemland, også oppfyller vilkåret om betaling via bank, slik at også denne løsningen vil gi rett til fradrag. 2. Hvordan er fradragsretten dersom deler av lønnsutbetalingen skjer kontant? Finansministeren svarer at når det gjelder anvendelsen av beløpsgrensen på 10 000 kroner, er lovens utgangspunkt at dersom beløpsgrensen overstiges, er det ikke fradragsrett med mindre betalingen skjer via bank. Det er altså ikke adgang til å betale inntil i underkant av 10 000 kroner kontant og resten via bank. I et slikt tilfelle vil det imidlertid bare bli aktuelt å nekte fradrag for den delen av betalingen som ikke ble foretatt via bank. Nye tjenester fra revisor Revisorforeningen lanserte i slutten av mars alternative tjenester for selskaper som velger bort revisjon. Nye aktuelle tjenester er: forenklet revisorkontroll av regnskaper, revisjon av deler av regnskap eller revisorutarbeidelse av regnskap. De nye tjenestene som tilbys er: 1. Forenklet revisorkontroll av regnskaper Tjenesten innebærer en kvalitetssikring av regnskapet utført av en uavhengig revisor. Klienten vil motta en skriftlig uttalelse fra revisor som kan vedlegges regnskapet når det sendes til viktige forretningsforbindelser som banker, leverandører og kunder. 2. Revisjon av deler av regnskap Tjenesten innebærer at brukerne av regnskapet kan få en bekreftelse fra en uavhengig revisor av at utvalgte og sentrale poster i årsregnskapet eksisterer og har den verdien som er oppført i balansen. 3. Revisorutarbeidelse av regnskap Dette er en kvalifisert hjelp til utarbeidelse og presentasjon av årsregnskapet i henhold til regnskapslovens regler. Revisor som har utarbeidet årsregnskapet, avgir en uttalelse om dette. Når tjenestene er aktuelle Alternative tjenester til revisjon er aktuelle i en rekke tilfeller. Dette kan for eksempel være: Styret eller eiere ønsker en viss sikkerhet for innholdet i årsregnskapet (forenklet revisorkontroll) Man vil øke sikkerheten for at utarbeidelse av årsregnskapet skjer i henhold til regelverket (revisor utarbeidelse av regnskap) I andre tilfeller vil det være aktuelt å få en bekreftelse fra revisor om at store balanseposter som varelager/kundefordringer eksisterer og minst har den verdien som de står oppført med i balansen. Bankforbindelse eller sentrale kunder/leverandører vil i andre tilfeller kunne kreve at en registrert eller statsautorisert revisor skal uttale seg om årsregnskapet, selv om det ikke kreves full revisjon. Bank og leverandører vil også kunne føle det betryggende om en registrert eller statsautorisert revisor bistår med utarbeidelsen av årsregnskapet og avgir en uttalelse på utført arbeid. Når et selskap har mottatt tilskudd til et prosjekt, kreves ofte revidert prosjektregnskap av den som har gitt midlene for å få bekreftet at midlene er brukt i henhold til forutsetningene. Revisjon av deler av regnskap er aktuelt i et slikt tilfelle. Aksjeeierne kan også kreve revisjon av bonusgrunnlaget til daglig leder og hovedaksjeeier slik at revisjon av deler av regnskapet er aktuelt. Når det inngås flerårige avtaler om levering av tjenester, har revisor et bedre utgangspunkt for å kunne avgi eventuelle attestasjoner etter krav i aksjeloven. Side 10 > 02:2011
HVOR STERKT? Du kan sjekke hvor sterkt ditt passord er på: https://www. microsoft.com/security/pc-security/ password-checker.aspx Slik velger du sikre passord Marius Jensen, avdelingsleder Intility Servicedesk Et godt passord må være vanskelig å finne ut av for andre enn deg selv. I dag finnes det mange teknikker for å gjenskape passord. Ditt passord må derfor være godt nok rustet til å tåle disse. De aller fleste logger seg inn på en PC og en eller flere internettsider hver eneste dag enten i jobbsammenheng eller privat. Dette skjer gjerne ved bruk av et enkelt brukernavn og et selvvalgt passord. Samtidig øker antall svindlere som er på jakt etter nettopp ditt brukernavn og passord. Derfor er det også nødvendig at du velger både brukernavn og passord som utenforstående ikke på et enkelt vis kan gjette seg frem til. Hva er et sikkert passord? Det viktigste for å sikre at du har et godt passord, er lengde og kompleksitet: Lengde: Passordet bør ha minst 8 tegn, men ikke lås deg selv til å benytte minimumskravet. Jo lengre et passord er, desto sikrere er det Kompleksitet: Passordet bør inneholde store og små bokstaver, tall og symboler Tips for å lage gode passord: Lag et passord som er greit for deg å huske, men vanskelig for andre å huske Bruk tall og symboler i passordet Bruk store og små bokstaver om hverandre Benytt hele tastaturet, ikke bare de vanlige tegnene Unngå språkavhengige tegn (som æ,ø,å) Unngå vanlige ord, personnavn og navn på brukerkonto, både fremlengs og baklengs, slik at det blir vanskeligere å gjette seg frem til passordet Eksempler på hvordan det kan gjøres: Det er ofte lettere å huske en frase (sitat, sangtekst, dikt eller lignende) eller en setning fremfor et kort kryptisk passord. Et eksempel på en frase er «Min mor på 65 er fra Myhre!» Bruk forbokstavene og du får: «mmp65efm!» Et passord med medium sikkerhet Gjør passordet mer komplekst ved å bytte ut en bokstav med ett eller flere tegn på denne måten: «{Mp@65efM!». Det blir et passord med sterk sikkerhet Benytt hele frasen uten mellomrom fremfor å korte den ned: «Minmorpaa65erfraMyhre!» Det er et passord med meget god sikkerhet. Det er ofte raskere å skrive hele frasen på et tastatur enn forkortelsene. Ulempen med et ekstra langt passord er om man skal benytte det på mobil. Rett etter at du har satt et passord, bør du skrive det inn fem til ti ganger så det sitter i fingrene. Å låse og åpne maskinen med det nye passordet til du føler deg fortrolig med det, er en svært god øvelse. Bruk aldri passord-eksempler, lag dine egne passord! Eget, ektefelles eller barns fornavn eller etternavn må også unngås. Microsoft har laget en egen internettside der du kan sjekke hvor sterkt ditt passord er. Adressen til denne siden er: https://www.microsoft.com/security/pc-security/password-checker.aspx 02:2011 > Side 11
EDAG ERSTATTER: En ny elektronisk oppgave (EDAG-oppgave) skal erstatte en rekke oppgaver arbeidsgiver må levere i dag. en ny hverdag for arbeidsgivere Rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen Fra 2014 slipper arbeidsgivere å levere lønnsoppgaver, terminoppgaver for arbeidsgiveravgift og skattetrekk og årsoppgaven for arbeidsgiveravgift. Skjema til NAVs Aa-register og skjema for inntektsopplysninger til NAV i forbindelse med sykepenger forsvinner også. Dette foreslås i en rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av de aktuelle etatene. Næringslivet har store kostnader med å etterleve krav til rapportering til det offentlige. Bare kostnadene til innrapportering på ulike skjemaer koster om lag 15 milliarder kroner pr. år. Rapporteringsplikt knyttet til rollen som arbeidsgiver utgjør en betydelig del av disse kostnadene. Arbeidsgivere skal rapportere til dels de samme opplysningene til flere forskjellige etater til forskjellige tidspunkter på året. Arbeidet med å se på muligheten for forenklinger startet i 2008 som et samarbeid mellom skatteetaten, NAV, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene. Arbeidet har resultert i et forslag til ny felles ordning for arbeidsgivers innrapportering til etatene som nå er sendt på høring. Den nye ordningen har fått navnet EDAG (Elektronisk Dialog med Arbeidsgivere). Beregninger viser at årlig besparelse for arbeidsgiverne i form av redusert tidsbruk vil være på minst 500 millioner kroner. Det legges opp til at den nye ordningen skal være i drift fra 2014. Færre skjemaer Sett fra arbeidsgivers side vil det bli innført en ny oppgave (EDAG-oppgave) som skal erstatte en rekke oppgaver arbeidsgiver må levere i dag: Lønns- og trekkoppgaven (skatteetaten) Årsoppgave for arbeidsgiveravgift følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver (skatteetaten) Terminoppgaver for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk (leveres skatteetaten seks ganger i året) Melding til Aa-registeret (leveres NAV hver gang noen blir ansatt eller slutter i bedriften) Inntektsskjema for refusjon av sykepenger mv. (NAV) Oppgave til lønnsstatistikk (kvartalsvis rapportering til Statistisk sentralbyrå fra 17 000 utvalgte private bedrifter samt alle offentlige bedrifter) På litt sikt er det meningen at også flere skjemaer skal inngå i EDAGoppgaven. Blant annet kan utleggstrekk i lønn trolig gjennomføres gjennom det nye elektroniske skattekortet som skal innføres, slik at skjemaet «Oppgjørsliste for utleggstrekk» blir overflødig. Det skal også utredes om tjenestepensjonsselskapene kan få opplysninger om de ansatte for beregning av riktig innskudd direkte fra EDAG i stedet for å innhente opplysninger hos arbeidsgiver slik de må gjøre i dag. Side 12 > 02:2011
Elektronisk skattekort I dag må arbeidsgiver innhente og arkivere skattekort for sine ansatte. Dette gjelder både ved hovedutskrivningen og ved senere endringer av skattekortet. Parallelt med EDAG pågår det et prosjekt med innføring av elektronisk skattekort. Elektronisk skattekort vil bli innført i 2013, altså året før EDAG. Elektronisk skattekort innebærer at arbeidsgiver innhenter skattekortet direkte fra skatteetaten. Dette vil i praksis skje elektronisk gjennom lønnssystemet, eventuelt gjennom en egen portaltjeneste i Altinn. Dersom skattekortet blir endret, vil skatteetaten informere de arbeidsgivere som tidligere har mottatt skattekort, om det endrede skattekortet. EDAG-oppgaven Ordningen skal gå ut på at arbeidsgiver ved hver lønnsutbetaling må utarbeide og levere en egen EDAG-oppgave som skal erstatte alle oppgavene nevnt ovenfor. Skjer avlønning to ganger i måneden må det derfor lages to EDAG-oppgaver i måneden. Det må leveres minst én EDAG-oppgave i måneden. Dette gjelder selv om det ikke har vært noen lønnsutbetaling denne måneden (0-oppgave). En del arbeidsgivere har uregelmessig eller svært hyppig avlønning, for eksempel ved at lønnen utbetales rett etter at arbeidet er utført. Disse kan etter søknad få lov til å levere EDAG-oppgave én gang i måneden. timelønte har for eksempel NAV behov for å få opplyst antall timer det utbetales lønn for å kunne beregne grunnlag for sykepenger, mens Statistisk sentralbyrå har behov for en enda finere inndeling for statistikkformål. Arbeidsgruppen som arbeider med EDAG, anslår at dagens kode 111-A i lønnsoppgaven (lønn, honorarer mv.) må splittes i 15 underkategorier. Dette stemmer godt overens med den inndelingen i lønnsarter som allerede finnes i lønnssystemene. Innsyn Arbeidstaker skal ha fullt innsyn i opplysningene som er registrert om ham i EDAG. Dette gjøres ved at arbeidstakeren kan logge seg inn på den offentlige portaltjenesten Minside. En eventuell korrigering av opplysningene som er innberettet, må imidlertid skje ved at arbeidsgiver sender inn en ny korrigert EDAG-oppgave. Ingen endringer i betalingsfristene Fristen for å innbetale arbeidsgiveravgift og skattetrekk for de ansatte er i dag 15. i påfølgende måned for de to foregående månedene. Arbeidsgiveravgift og skattetrekk for januar og februar skal altså betales senest 15. mars. Det legges ikke opp til noen endring i disse betalingsfristene, selv om terminoppgaven forsvinner. Derfor videreføres også dagens plikt til å overføre trukket skattetrekk på egen skattetrekkskonto. Tilpasning av skattereglene til den nye ordningen Arbeidsgruppen tar utgangspunkt i at dagens skatte- og avgiftsregler videreføres, men peker på at innføring av EDAG kan gjøre det nødvendig å gjennomføre enkelte regelendringer. Dette gjelder for det første reglene om fastsettelse av skattepliktig fordel for elektroniske kommunikasjonsmidler (telefon, mobiltelefon, Internett). Trekkplikten gjennomføres i dag ved et sjablonmessig fast månedlig beløp. Dette sammenholdes med de faktiske kostnadene ved slutten av året når skattepliktig beløp skal innberettes i lønnsoppgaven. Dagens ordning innebærer betydelig arbeid og bryter med prinsippet i EDAG om at rapportering skal være fullført ved lønnsrapportering, mener arbeidsgruppen for EDAG. Et annet område som peker seg ut er lønnsutbetalinger under grensen for lønnsinnberetning og dermed også grensen for skatteplikt (kr 1000 for utbetalinger fra ordinære arbeidsgivere). Det skal likevel svares arbeidsgiveravgift av utbetalingen. Det kan være fornuftig å vurdere en samordning av reglene om oppgaveplikt og arbeidsgiveravgift, mener arbeidsgruppen. EDAG-oppgaven skal være integrert i lønnssystemene slik at rapportering skal kunne skje elektronisk som en del av lønnskjøringen. Arbeidsgivere som ikke bruker lønnssystemer, kan rapportere via en egen internettportal i Altinn. Det eneste unntaket fra plikten til å levere elektronisk vil trolig være private arbeidsgivere som utbetaler lønn til barnepass eller arbeid i hjemmet. Fordi EDAG-oppgaven skal ivareta oppgaveplikten til flere etater, vil detaljeringsgraden være større enn i dagens lønns- og trekkoppgave. For Skatteetaten Lønns-og trekkoppgave Årsoppgave Arbeidsgiveravgift Terminoppgave arbeidsgiver - avgift og forskuddstrekk Oppgjørsliste utleggstrekk Melding til Aa-registeret Inntektsskjema refusjon av sykepenger Oppgave til lønnsstatistikk Grunnlag for pensjontilskudd Ny felles EDAGoppgave 02:2011 > Side 13
Aktuelle satser > A jour pr. > 01.5.2011 AVGIFTSSATSER Arbeidsgiveravgift Ordinære næringer Landbruk og fiske Sone 1 14,1 % 14,1 % Sone 1a 10,6 % / 14,1 % * 10,6 % Sone 2 10,6 % 10,6 % Sone 3 6,4 % 6,4 % Sone 4 5,1 % 5,1 % Sone 4a 7,9 % 5,1 % Sone 5 0 % 0 % * Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger 530 000 for foretaket (kr 265 000 for foretak som driver veitransport), er satsen 10,6 %. Etter det er satsen 14,1 %. Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, ev. underenheter av foretaket er registrert. For ambulerende virksomhet og virksomhet som driver arbeidsutleie benyttes satser i den sonen hvor hoveddelen av arbeidet er utført. Det er særregler for foretak som driver med bygging og reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter. Merverdiavgift Ordinært 25 %, matvarer 14 %, persontransport, kino, romutleie 8 % Avgift på arv og gaver Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten etter følgende satser: Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre Av de første 470 000 0 % 0 % Av de neste 330 000 6 % 8 % Av overskytende beløp 10 % 15 % Fribeløp for gaver kr 37 821 kr 37 821 BETALINGSTERMINER VIKTIGE DATOER A = Terminoppgave og betaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift M = Terminoppgave og betaling av MVA F = Forskuddsskatt personlige skattytere (næringsdrivende) E = Forskuddsskatt upersonlige skattytere, f.eks. AS A M F E 1. termin 15.03. 11.04. 15.03. 15.02. 2. termin 16.05. 10.06. 15.05. 15.04. 3. termin 15.07. 31.08. 15.09. 4. termin 15.09. 10.10. 15.11. 5. termin 15.11. 12.12. 6. termin 16.01. 10.02. Gebyrer til Brønnøysundregistrene mv. Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap Første 8 uker 1R kr 860 pr. uke Neste 10 uker 2R kr 1720 pr. uke Neste 8 uker 3R kr 2580 pr. uke Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli. Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august. RENTESATSER Forsinkelsesrente (morarente) fra 01.01.2011 9,00 % p.a. Rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteoppgjøret Rentesatsen er 2,00 % minus 28 % skatt (=1,44 %) p.a. og er lik for både restskatt og tilgodebeløp. Ordinær rente ved skatteavregningen er ikke skattepliktig eller fradragsberettiget. For restskatt beregnes det rentetillegg fra 1. juli i inntektsåret (fra 15. mars året etter for upersonlige skattytere) til forfall 1. termin. For tilgodebeløp beregnes rente fra 1. juli i inntektsåret (fra 15. mars året etter for upersonlige skattytere) til skatteoppgjøret blir sendt. For tilleggsforskudd beregnes rente fra 31. mai til skatteoppgjøret blir sendt. Renter etter vedtak om endringssak Ved endringer i skatt og avgift etter endringssak beregnes det renter etter følgende satser: 2010 2011 Renter ved økning av skatt og avgift 2,75 % p.a. 3,0 % p.a. Rentegodtgjørelse ved nedsettelse av skatt og avgift 1,75 % p.a. 2,0 % p.a. Rentesatser ved forsinket betaling av skatt/avgift: Ved forsinket innbetaling av skatter og avgifter (betaling etter forfall) svares forsinkelsesrenter etter den ordinære satsen for forsinkelsesrenter. Utgiftsgodtgjørelser 2011 Godtgjørelse til kost og overnatting Innland Dagsreiser uten overnatting: Fra 5 til 9 timer: kr 175 Fra 9 til 12 timer: kr 270 Over 12 timer: kr 445 Reiser med overnatting: Over 12 timer: kr 580 For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 58 (10 %), lunsj kr 232 (40 %), middag kr 290 (50 %). Nattillegg Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400 Utland I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, www.regjeringen.no/fad Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse For arbeidstaker som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat: kr 291 For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 189 Matpenger (fravær fra hjemmet minst 12 timer) kr 81 Bilgodtgjørelse 1 9000 km kr 3,65 pr. km 9001 km og mer kr 3,00 pr. km Arbeidstakere i Tromsø gis et tillegg på kr 0,05 til satsene ovenfor. Bruk av El-bil kr 4,00 pr. km Tillegg pr. passasjer pr. km kr 0,90 Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,60 Satsene gjelder også utenlands, men for kjøring i utlandet er satsen kr 3,65 uansett kjørelengde. Bilgodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd. Naturalytelser Bilbeskatning 2010 og 2011 Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen fastsettes til 30 % av bilens listepris inntil kr 266 300 (kr 261 600 i 2010) og 20 % av overskytende listepris. Ved følgende forhold reduseres listeprisen til: Ordinær bil El-bil El-bil 50,00 % Eldre bil enn tre år pr. 1. jan. 75,00 % 37,50 % Yrkeskjøring over 40 000 km 75,00 % 50,00 % Eldre bil og yrkeskjøring over 40 000 km 56,25 % 37,50 % Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad egnet for privat bruk) 2010 2011 Arbeidsreise t.o.m. 4000 km, pr. km 3,15 3,20 Over 4000 km, pr. km. 1,50 1,50 Side 14 > 02:2011
Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den faktisk betalte renten. Normrente satsen offentliggjøres på Skatte direktoratets hjemmeside, www.skatteetaten.no. Mindre, kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr 45 384 med til bakebetalingstid høyst ett år). Normrentesatser i 2010 2011 Januar og februar 2,00 % 2,75 % Mars og april 2,25 % 2,75 % Mai og juni 2,50 % 2,75 % Juli og august 2,50 % 2,75 % September og oktober 2,75 % fastsettes senere November og desember 2,75 % fastsettes senere Skjermingsrente Skjermingsrente på lån til selskaper 2010 2011 Optimal rente Januar februar 1,3 % 1,6 % 2,2 % Mars april 1,3 % 1,6 % 2,2 % Mai juni 1,6 % 1,6 % 2,2 % Juli august 1,6 % fastsettes senere September oktober 1,6 % fastsettes senere November desember 1,6 % fastsettes senere Renter på lån fra personer til selskaper er skattepliktig som alminnelig inntekt. Renter som overstiger skjermingsrenten, skattlegges én gang til som alminnelig inntekt. Skjermingsrenten fastsettes på forskudd for to og to måneder av gangen og offentliggjøres på Skatteetatens hjemmeside www.skatteetaten.no Elektronisk kommunikasjon Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester. Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende. FERIEPENGER (opptjeningsåret er fra 1.1. 31.12.) Etter ferieloven: Personer under 60 år 10,2 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 12,5 % For inntekt utover 6 G 10,2 % Med 5 uker ferie: Personer under 60 år 12,0 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 14,3 % For inntekt utover 6 G 12,0 % GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN Grunnbeløpet (1 G) pr. 1.5.2010 = kr 75 641. Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2010 er kr 74 721. Grunnbeløpet endres pr. 1.5.2011. Da fastsettes også gjennomsnittlige grunnbeløp for 2011. GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD Skattefrihet for mottaker Verdi Fradrag for giver Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år kr 8000 ja Gullklokke m/innskrip. kr 12 000 ja Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 kr 3000 ja Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 kr 4500 ja Arb.taker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år, eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr 3000 ja Premie for forbedringsforslag kr 2500 ja Andre gaver i arbeidsforhold kr 1000 nei Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold kr 500 ja SKATTESATSER 2010 OG 2011 2010 2011 Aksjeselskaper Inntektsskatt 28,0 % 28,0 % Personer Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %) 28,0 % 28,0 % Trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt jordbruk, skogbruk og fiske 7,8 % 7,8 % Trygdeavgift næringsinntekt 11,0 % 11,0 % Trygdeavgift pensjons-, lønns- og nærings - inntekt for personer under 17 år eller over 69 år 3,0 % 4,7 % Toppskatt 2010 2011 Innslagspunkt trinn, sats 1,9 % 1) 456 400 471 200 Innslagspunkt trinn 2, sats 12 % 741 700 765 800 1) I Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 % Personfradrag 2010 2011 Klasse 1 42 210 43 600 Klasse 2 84 420 87 200 Formuesskatt 2010 2011 Innslagspunkt, sats 1,1 % 700 000 700 000 Minstefradrag i lønn 2010 2011 Sats 36 % 36 % Minimum kr 31 800 kr 31 800 Maksimum kr 72 800 kr 75 150 Minstefradrag i pensjonsinntekt 2010 2011 Sats 26 % 26 % Minimum kr 4 000 kr 4 000 Maksimum kr 60 950 kr 62 950 Gaver til frivillige organisasjoner: kr 12 000 kr 12 000 AVSKRIVNINGER DRIFTSMIDLER Grp. Gjenstand 2010 2011 A: Kontormaskiner 30 % 30 % B: Ervervet goodwill 20 % 20 % C: Vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 20 % 20 % D: Personbiler, traktorer, annet rullende maskineri og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.m. 20 % 20 % E: Skip, fartøyer, rigger m.m. 14 % 14 % F: Fly og helikopter 12 % 12 % G: Anlegg for overføring og distribusjon av elkraft og elektronisk utrustning i kraftforetak 5 % 5 % H: Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.m. 4 (8) % 1) 4 (8) % 1) I: Forretningsbygg 2 % 2 % J: Fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. 10 % 10 % 1) Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %. Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia. 02:2011 > Side 15
Etablering av NUF: Praktiske råd om Advokatfullmektig Tone Kaarbø, Advokatfirmaet Strandenæs Mna Foretak kan velge å registrere sin virksomhet i hvilket som helst land. Det er nå totalt 16 500 foretak som har valgt å registrere virksomheten som NUF. Artikkelen tar for seg hva som er viktig å passe på for å oppfylle skatte- og regnskapsmessige plikter for NUF-selskap. Den tar også for seg praktiske erfaringer med NUF de senere årene. Hva er et NUF? NUF er forkortelsen for Norskregistrerte Utenlandske Foretak. Et norsk utenlandsk foretak er en filial/avdeling av et utenlandsk foretak. NUF er en betegnelse som en utenlandsk virksomhet får når det registreres i Brønnøysundregistrene. Det utenlandske foretaket kan være med eller uten begrenset ansvar for eierne eller deltakerne. Det kan for eksempel være utenlandsk aksjeselskap, enkeltpersonforetak eller et ansvarlig selskap. Utenlandske foretak i Norge utspringer ofte fra selskap med begrenset ansvar. NUF vil være et alternativ til norske aksjeselskaper, men da uten aksjelovens krav til minimum aksjekapital. Virksomhet og ledelse skjer i utgangspunktet i det utenlandske hovedforetaket i tillegg til den virksomheten som drives i Norge. Utvikling av nyetablerte NUF de senere årene Fordeling av utenlandske selskap på registreringsland Pr. utgangen av 2010 var det 16 500 foretak registrert som NUF i foretaksregisteret. Til sammenligning var det i 2001 bare 200 NUF i Norge. Av ca. 50 000 nyregistrerte foretak i 2010, valgte 4700 virksomheter å etablere seg som NUF. Det gjenstår å se om vedtakelse av revisjonsfritak for små aksjeselskaper vil få betydning for ny- registrering og omfang av NUF i tiden som kommer. Storbritannia utmerker seg som opprinnelsesland i 78 % av NUF-selskapene. Sverige, Seychellene og Danmark er de landene som følger deretter som opprinnelsesland. En økning av NUF fra Sverige og Danmark kan ha sammenheng med arbeidsinnvandringen fra disse landene, og at det er svensker og dansker som står bak selskapene. Det foreligger ikke statistikk på om det er nordmenn eller andre nasjonaliteter som står bak NUF registrert på f.eks. Seychellene og i Storbritannia. Enkelte bransjer dominerer NUFstatistikken, dette gjelder særlig bygg og anleggsbransjen, renholdsbransjen og transportsektoren. Mange forhold ved NUF-selskaper vanskeliggjør myndighetenes kontroll med disse. Noen av NUF-selskapene er stiftet i land som Norge ikke har skatteavtale eller bistandsavtale med. De særlige utfordringene når det gjelder kontroll med NUF-selskaper, gjør at de kan være egnet til å skjule skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet. Det er ikke dermed sagt at alle NUF-foretak er kriminelle eller unndrar skatt. Konsekvenser/plikter for den norske avdelingen/ virksomheten Ikke selvstendig rettssubjekt Når NUF et registreres i foretaksregisteret, gis den norske avdelingen en norsk firmaattest med et norsk organisasjonsnummer, på samme Side 16 > 02:2011 STOrbritannia: Hos 78 % av NUF-selskapene er Storbritannia opprinnelsesland.
skatt og regnskap måte som et vanlig norsk foretak. Den norske avdelingen av det utenlandske foretaket er imidlertid ikke et selvstendig rettssubjekt. Det er fortsatt det utenlandske foretaket som opererer i Norge under eget organisasjonsnummer. Dette medfører at det er de foretaksrettslige reglene i stiftelseslandet som gjelder for foretaket. Registrering i Brønnøysundregistrene Når utenlandske selskaper har aktivitet i Norge, skal de registreres i Enhetsregistret (ER). 1 Enhetsregisteret skal entydig identifisere registreringsenhetene ved tildeling og registrering av organisasjonsnummer. Alle tilknyttede registre skal bidra til å redusere oppgaveplikten for næringslivet ved å benytte organisasjonsnummer og opplysninger fra enhetsregisteret. seg til norske regler, herunder skattelov, ligningslov og regnskapslov. Selskapet skal blant annet registreres i enhetsregisteret, levere regnskap til regnskapsregisteret, levere selvangivelse og betale skatt. Utfordringen for norske myndigheter er at disse pliktene ikke alltid overholdes og det betales kanskje heller ikke skatt. MISFORSTÅELSE: Det er en misforståelse at norske myndig heter ikke kan gripe inn overfor et NUF. Så lenge det drives virk somhet i Norge, må NUF et forholde seg til både skattelov, ligningslov og regnskapslov. Utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet i Norge, skal i tillegg registrere seg i Foretaksregisteret. 2 Partsevne Høyesterett har i dom 3 uttalt at det ikke er behov for å gi norske filialer av utenlandske foretak partsevne. Etter tvisteloven 4-4 tredje ledd annet punktum vil et NUF som har forretningssted i Norge, ha alminnelig verneting på dette forretningsstedet dersom søksmålet gjelder virksomheten der. Det utenlandske hovedselskapet kan følgelig saksøkes ved domstolene på det norske forretningsstedet. Skattesubjekt Den norske avdelingen (NUF et), er et eget skattesubjekt. Det er en misforståelse at norske myndigheter ikke i noen henseender kan gripe inn overfor et NUF. Så lenge det drives virksomhet i Norge, må NUF et forholde I en dom fra Asker og Bærum tingrett 30.6.2008 ble en mann dømt til 2,5 års ubetinget fengsel for å ha unndratt opptil 33 mill. kr. fra beskatning ved å skjule pengene i et selskap registrert på Samoa. Mannen hevdet at virksomheten ikke var skattepliktig til Norge. Den dømte hadde aldri vært på Samoa, og retten var ikke i tvil om at selskapet hørte hjemme i Norge og følgelig skulle skatte til Norge av selskapets inntekter. Dommen har relevans også for NUF. Drives virksomhet i Norge, vil inntekter være skattepliktig til Norge. 02:2011 > Side 17
REPRESENTANT: Utenlandsk foretak som ikke har forretningssted eller hjemsted i Norge, må beregne og betale avgift ved representant. Skatteplikt Utgangspunktet for vurderingen av hvor et selskap er skattepliktig, er hvor selskapet anses å være hjemmehørende. I Norge følger dette av sktl. 2-2 (1). Hovedregelen i den nordiske skatteavtalen (NSA) er at et selskap er hjemmehørende i en stat hvis det i henhold til lovgivningen i denne staten er skattepliktig der på grunnlag av «sete for foretagendets ledelse eller annet lignende kriterium». 4 Når et selskap mv. etter vedkommende staters interne regler blir ansett hjemmehørende i flere stater, skal selskapet mv. regnes for hjemmehørende i den staten hvor setet for den virkelige ledelsen befinner seg. 5 Det er ikke gitt at en vurdering av hvor et selskap er hjemmehørende er en enkel sak. Likevel er det i praksis stilt store krav til skattytere og deres rådgivere i forhold til deres undersøkelsesplikt knyttet til hvor et selskap er hjemmehørende. Dette gjelder særlig i forhold til fritaksmetoden, men vil også få betydning for omfanget av skatteplikten for et NUF. Selskaper og innretninger hjemmehørende i utlandet er uansett begrenset skattepliktige til Norge for formue og inntekt knyttet til utøvelse/deltakelse i virksomhet som drives eller bestyres her i riket. 6 Merverdiavgift Merverdiavgiften er avhengig av om det etter alminnelig lovgivning er avgiftsplikt på omsetning eller ikke. Avgiftspliktig NUF må følge samme regler for merverdiavgiftsregistrering og oppgaveinnsendelse som andre norske foretak. Utenlandsk foretak som ikke har forretningssted eller hjemsted i Norge, må beregne og betale avgift ved representant, jf. mval. 10 (3). Det forutsettes at slik representant driver virksomhet. Representanten kan være både et selskap og en personlig næringsdrivende. Et vilkår er at representanten har hjemsted eller forretningssted i Norge. Både NUF et og representanten skal underskrive «Samordnet registermelding» del 2. NUF et skal føre regnskap for sin virksomhet i Norge. Også representanten skal føre eget fullstendig avgiftsregnskap for utlendingens omsetning her i landet, for både kjøp og salg. NUF et og dets representant er begge ansvarlig for at avgift blir beregnet og betalt. Merverdiavgiftsrepresentanten har selv et ubegrenset økonomisk ansvar for korrekte regnskap og oppgaver overfor skattemyndighetene. Rollen som merverdiavgiftsrepresentant er utsatt og innebærer en ikke ubetydelig risiko. Vår erfaring er at det ikke sjelden er feil i oppgavene. Feilene korrigeres med et etteroppgjør. Vi har sett flere eksempler på at den utenlandske personen bak NUF et var flyttet fra Norge da krav om etterberegning av merverdiavgift kom. I slike tilfeller er det representanten som kreves for avgiften. Det er ikke gitt at det er enkelt å få tilbakebetalt den skyldige avgiften fra det utenlandske NUF et. Det er god grunn til å tenke igjennom hvordan en som merverdiavgiftsrepresentant kan sikre seg mot slike krav, ved for eksempel å kreve at det stilles bankgaranti eller en annen form for sikkerhet mot slike krav. Revisjonsplikt Et NUF er ikke revisjonspliktig såfremt omsetningen er under fem millioner kroner. For et NUF gjelder ikke norske kapitalkrav. Dette fører for eksempel til at det er tilstrekkelig å stifte et engelsk selskap med en kapital på 1. Side 18 > 02:2011
Regnskapsplikt De aller fleste årsregnskapspliktige har plikt til å sende inn årsregnskapet mv. til Regnskapsregisteret. For NUF må både filial/nuf-regnskapet og regnskapet for det utenlandske foretaket sendes inn. Kravet er uavhengig av omsetningens størrelse. Årsregnskapet mv. for det utenlandske foretaket er offentlig tilgjengelig, mens årsregnskapet til NUF et i visse tilfeller ikke er offentlig tilgjengelig. Dette innebærer at Regnskapsregisteret ikke kan gjøre innholdet i dokumentene kjent for andre enn kontrollmyndigheter og myndigheter som utarbeider offisiell statistikk. Følgende forutsetninger må være oppfylt for at filialregnskapet skal være unntatt offentlighet: Det utenlandske foretaket er hjemmehørende i EØS. Det er fastsatt et årsregnskap for det utenlandske foretaket som er utarbeidet, revidert og offentliggjort i samsvar med lovgivningen i hjemstaten. Årsregnskapet og årsberetningen for det utenlandske foretaket er utarbeidet i samsvar med EUs regnskapsdirektiver (fjerde og syvende selskapsdirektiv) eller på tilsvarende måte. Innsendingsplikten etter 8-2 annet ledd for regnskapsdokumentene for det utenlandske foretaket er oppfylt. Innkreving Ettersom NUF et ikke er et eget rettssubjekt, vil det ikke ha egne midler de vil tilhøre det utenlandske foretaket. Har det utenlandske foretaket aktiva i Norge, vil det imidlertid kunne tas utlegg i disse. Innkreving i utlandet er avhengig av om Norge har bistandsavtale med stiftelseslandet til hovedselskapet. Det er bare offentlige myndigheter som kan nyttiggjøre seg bistandsavtaler. Har Norge ikke slik avtale, er det i praksis svært vanskelig med innfordring. Norge har inngått bistandsavtale med ca. 30 ulike land, deriblant med Storbritannia (trådte i kraft 1. januar 2008). Konkurs Et NUF er ikke et selvstendig rettssubjekt og har ingen egen formuesmasse. Et NUF kan derfor ikke slås konkurs. Konkurs må åpnes i det utenlandske selskapet. I tilfeller der det utenlandske selskapet slås konkurs, skal NUF et slettes fra Brønnøysundregistrene. Konkurs må likevel kunne åpnes når NUF-et har hovedforretningssted i Norge. Sletting Et NUF skal slettes i skattemanntallet når hovedforetaket er slettet i det utenlandske registeret (NUF et eksisterer ikke når hovedforetaket er slettet). Det er imidlertid ikke alltid dette skjer. Drives likevel virksomheten videre i Norge, anses denne drevet fra et uregistrert foretak. Det antas at eierne isåfall vil være personlig ansvarlige for selskapets forpliktelser. Sletting av NUF et før hovedforetaket slettes, kan skje hvis det ikke foregår virksomhet i NUF et. Sted for ligning Er et NUF rapporteringspliktig etter ligningslovens 6-10, vil stedet for ligning være sentralskattekontoret for utenlandssaker. Har et NUF ikke slik rapporteringsplikt, skal virksomheten lignes av skattekontoret. Konsekvenser for hovedforetaket Selskaper stiftet etter utenlandsk lovgivning er ikke underlagt norsk aksjelovgivning. Dette innebærer bl.a. at aksjelovens krav til aksjekapital, regler for utdeling av utbytte, revisor mv. ikke gjelder direkte for selskapet. Skatteplikt Et utenlandsk selskap som driver virksomhet i Norge, er skattepliktig til Norge for inntekter av denne virksomheten. 7 Det avgjørende er hvor virksomheten drives. Dersom virksomheten er skattepliktig til Norge, vil det utenlandske foretaket ha plikt til å levere selvangivelse og næringsoppgave. Regnskapsplikt Har det utenlandske foretaket full regnskapsplikt til Norge, 8 skal det utarbeide årsregnskap og årsberetning for den norske filialen i henhold til regnskapslovens regler. I tillegg skal det utarbeides årsregnskap og årsberetning for det utenlandske selskapet i henhold til hjemstatens regler. Det skal sendes inn regnskap til regnskapsregisteret for den delen av virksomheten som drives av NUF et i Norge. Det skal også sendes inn regnskap for det foretaket NUF et er en del av. Filialregnskapet er imidlertid ikke offentlig, men skal tilgjengeliggjøres for kontroll- og statistikkmyndigheter. Innfordring Innfordring i utlandet er avhengig av om Norge har bistandsavtale med stiftelseslandet til hovedselskapet. Bistandsavtalene gjelder offentlige myndigheters skatte- og avgiftskrav. Har Norge ikke slik avtale, er det i praksis svært vanskelig med innfordring. Norge har pr. i dag inngått bistandsavtale med ca. 30 ulike land, deriblant med Storbritannia (avtalen med Storbritannia trådte i kraft 1. januar 2008). Private kreditorer får ikke nyttiggjort seg disse avtalene. Enkelte særspørsmål Kan NUF-formen gjennomskjæres skattemessig? I utgangspunktet står skattyter fritt til å velge selskapsform. I henhold til Lignings-ABC 2010 9 er hovedregelen at for juridiske personer som aksjeselskap, stiftelser o.l. skal selskapsformen legges til grunn i forhold til reglene om skattesubjekt. Etter rettspraksis er det bare rent unntaksvis at det kan foretas en skattemessig tilsidesettelse av selskapsformen. 10 Dette antas å gjelde også for NUF. Hvor selskapsformen utnyttes for å oppnå skattemessige fordeler, har tilsidesettelse av skattyterens påstand oftere dreiet seg om spørsmål om tilordning av enkeltposter. Det antas at skattemyndighetene likevel kan gjennomskjære formen der det viser seg at denne over hodet ikke har 02:2011 > Side 19
GJENNOMSKJÆRING: Det antas at skattemyndighetene kan gjennomskjære et NUF skattemessig når for eksempel de foretaksrettslige reglene ikke er fulgt i hjemlandet. noen realitet, for eksempel der hovedforetaket ikke er lovlig stiftet og regist rert eller de foretaksrettslige regler ikke er fulgt i hjemlandet. Mislighold av foretaksrettslige regler kan medføre at registreringen i utlandet ikke aksepteres skattemessig. I så fall kan foretaket bli å anse som et norsk foretak. Hvordan dette skal behandles skattemessig, avhenger av flere ting, bl.a. av om NUF et skal anses som et enkeltpersonforetak eller et ansvarlig selskap. Disse spørsmålene trenger nærmere avklaringer. Omklassifisering av inntekter/ kostnader Av NUF-formen følger at foretaket skal behandles som næringsdrivende. Vår erfaring den senere tid er at skattemyndighetene er opptatt av å vurdere hvorvidt utlendinger som tar oppdrag i Norge gjennom å være registrert som NUF, i realiteten er ansatte i stedet for næringsdrivende. Dette gjelder særlig innen bygg og anleggsbransjen. I flere saker omklassifiseres nå utbetalinger fra oppdragsgiver fra vederlag til oppdragstakere (næringsinntekt) til vederlag for utført arbeid (arbeidsinntekt). Skatteetaten bruker ikke den ulovfestede gjennomskjæringsregelen når de omklassifiserer, men tilordner i stedet inntekten til et annet subjekt. Dette gjelder selv om NUF ene er formelt riktig registrert, har merverdiavgiftsrepresentant, innrapporterer pliktige skjema, fører opplysninger riktig og betaler skatt og avgift. Skillet mellom lønn og næring har betydning for oppdragsgivers plikt til å foreta innberetning og betale arbeidsgiveravgift. Det er risiko for omklassifisering fra skattemyndighetene dersom aktiviteten i stor grad ligner på arbeid. Merk at det ikke er avgjørende hvordan arbeidsgiver har klassifisert utbetalingen. En liste over momenter som har betydning i vurderingen av om en inntekt skal anses som næringsinntekt eller lønnsinntekt, fremgår av Lignings-ABC 2010 under emnet «Virksomhet-allment» pkt. 3.2 «Avgrensning mot arbeidsinntekt utenfor virksomhet». I de sakene vi har sett, har risiko og ansvar for reparasjoner og reklamasjoner blitt tillagt stor vekt. I saker der reklamasjonsansvar har fremgått av oppdragsavtalen mellom oppdragsgiver og oppdragstaker (NUF et) har dette blitt tillagt liten vekt dersom det ikke kan påvises at oppdragsgiver har holdt tilbake en viss andel av vederlaget i tilfelle det skulle oppstå reklamasjonsansvar ev. at det kan dokumenteres i regnskapet til oppdragstaker at vedkommende faktisk har utført reklamasjonsarbeid. I tilfeller der NUF et har hatt flere ansatte, har imidlertid vederlag til NUF et blitt akseptert som næringsinntekt for mottaker. Det samme gjelder der NUF et har hatt flere oppdragsgivere. Det synes å være vanskelig å vite når skattemyndighetene mener det er grunnlag for omklassifisering. Det virker i disse tilfellene som det er forskjeller mellom skattekontorene fra sak til sak. Det er lite forutsigbart for skattyterne, og det får store konsekvenser for oppdragsgivere som får utgifter omklassifisert til lønn. En omklassifisering får også avgiftsmessige konsekvenser. En omklassifisering får også betydning for oppdragstaker både avgiftsmessig og skattemessig. Det er behov for nærmere avklaring av spørsmålene rundt omklassifisering i disse tilfellene. Side 20 > 02:2011