Statistikk 1 kapittel 5



Like dokumenter
Statistikk 1 kapittel 5

Statistikk 1 kapittel 5

Statistikk 1 kapittel 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

Litt mer om den hypergeometriske fordelingen og dens tilnærming av binomisk fordeling.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable. Diskrete tilfeldige variable, varians (kp. 3.

TMA4240 Statistikk H2010 Kapittel 5: Diskrete sannsynlighetsfordelinger : Uniform, binomisk, hypergeometrisk fordeling

Forelening 1, kapittel 4 Stokastiske variable

Bernoulli forsøksrekke og binomisk fordeling

Høgskolen i Telemark. Institutt for økonomi og informatikk FORMELSAMLING Statistikk I. Til bruk ved eksamen. Per Chr. Hagen

TMA4240/TMA4245 Statistikk Oppsummering diskrete sannsynlighetsfordelinger

1 Section 4-1: Introduksjon til sannsynlighet. 2 Section 4-2: Enkel sannsynlighetsregning. 3 Section 5-1: Introduksjon til sannsynlighetsfordelinger

Løsningskisse seminaroppgaver uke 15

Utvalgsfordelinger. Utvalg er en tilfeldig mekanisme. Sannsynlighetsregning dreier seg om tilfeldige mekanismer.

Kap. 5.2: Utvalgsfordelinger for antall og andeler

Statistikk 1 kapittel 4

Løsningskisse for oppgaver til undervisningsfri uke 8 ( februar 2012)

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

Tilfeldige variabler. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Regneregler for forventning og varians

Observatorer. STK Observatorer - Kap 6. Utgangspunkt. Eksempel høyde Oxford studenter

Formelsamling V-2014 MAT110. Statistikk 1. Per Kristian Rekdal

Diskrete sannsynlighetsfordelinger.

Sensurveiledning for eksamen i lgu52003 våren 2015

TMA4240 Statistikk Høst 2008

Løsningsforslag ECON 2130 Obligatorisk semesteroppgave 2017 vår

TMA4240 Statistikk H2015

Tilfeldige variable (5.2)

Fasit for tilleggsoppgaver

MULTIPLE CHOICE ST0103 BRUKERKURS I STATISTIKK September 2016

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Oppsummering

UNIVERSITETET I OSLO

Econ 2130 Forelesning uke 10 (HG) Geometrisk og normal fordeling

TMA4240 Statistikk Høst 2009

Statistikk 1. Nico Keilman. ECON 2130 Vår 2014

Diskrete sannsynlighetsfordelinger.

Høgskoleni østfold EKSAMEN

MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Kap. 7 - Sannsynlighetsfordelinger

Utvalgsfordelinger. Utvalg er en tilfeldig mekanisme. Sannsynlighetsregning dreier seg om tilfeldige mekanismer.

Løsningsforslag til seminar 4 Undervisningsfri uke

Sannsynlighet og statistikk

ÅMA 110 (TE 199) Sannsylighetsregning og statistikk Løsningsforslag til eksamen vår 2005, s. 1. Oppgave 1

Utvalgsfordelinger (Kapittel 5)

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON2130 våren 2014 av Jonas Schenkel.

ST1101/ST6101 Sannsynlighetsregning og statistikk Vår 2019

statistikk, våren 2011

5.2 Diskret uniform fordeling. Midtveiseksamen (forts.) Kapittel 5. Noen diskrete sannsynlighetsfordelinger. TMA4245 V2007: Eirik Mo

MAT4010 PROSJEKTOPPGAVE: Statistikk i S2. Olai Sveine Johannessen, Vegar Klem Hafnor & Torstein Mellem

Noen diskrete sannsynlighetsfordelinger. (utarbeidet av Mette Langaas), TMA4245 V2007

betyr begivenheten at det blir trukket en rød kule i første trekning og en hvit i andre, mens B1 B2

Emnenavn: Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard

ECON Statistikk 1 Forelesning 4: Stokastiske variable, fordelinger. Jo Thori Lind

A. i) Sett opp en frekvenstabell over de fire mulige kombinasjonene av kjønn og røykestatus. Dvs. fyll inn. Ikke - røyker Sum Jente Gutt Sum 25

Oppfriskning av blokk 1 i TMA4240

Sannsynlighet løsninger

TMA4245 Statistikk Eksamen desember 2016

Terningkast. Utfallsrommet S for et terningskast med en vanlig spillterning med 6 sider er veldefinert 1, 2, 3, 4, 5, 6

Oppgave 1 Vi lar X være antall tankskip som ankommer havnen i løpet av en dag. Vi har fått oppgitt at X poisson(λ) med

Medisinsk statistikk Del I høsten 2009:

Høgskoleni Øs fold EKSAMEN. Om noe er uklart eller mangelfullt i oppgaven inngår det som en del av oppgaven å ta de nødvendige forutsetninger.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren

Hogskoleni Østfold EKSAMEN. Eksamenstid: kl til k

SANNSYNLIGHETSREGNING

Formelsamling i medisinsk statistikk

µ = E(X) = Ʃ P(X = x) x

Sannsynlighet oppgaver

Statistikk 1 kapittel 4

Tilfeldige variabler. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

Løsningskisse for oppgaver til undervisningsfri uke 14 (6.-9. april)

Kapittel 5: Tilfeldige variable, forventning og varians.

STK1100 våren Forventningsverdi. Forventning, varians og standardavvik

Kap. 6, Kontinuerlege Sannsynsfordelingar

Litt om forventet nytte og risikoaversjon. Eksempler på økonomisk anvendelse av forventning og varians.

Betinget sannsynlighet

Diskrete sannsynlighetsfordelinger som histogram. Varians. Histogram og kumulativ sannsynlighet. Forventning (gjennomsnitt) (X=antall mynt i tre kast)

QED Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

Tilfeldige variabler. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Kap. 6, Kontinuerlege Sannsynsfordelingar

Oppgave 1 En ansatt skal overvåke et prosjekt der en lapp velges tilfeldig fra en boks som inneholder 10 lapper nummerert fra 1 til 10.

Diskrete sannsynlighetsfordelinger som histogram. Varians. Histogram og kumulativ sannsynlighet. Binomial-fordelingen

Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

TMA4240 Statistikk H2010

Kræsjkurs i statistikk

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

Notater til forelesning i Sannsynlighetsregning SK 101 Matematikk i grunnskolen I

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

Binomisk sannsynlighetsfunksjon

Transkript:

Statistikk 1 kapittel 5 Nico Keilman ECON 2130 Vår 2014

Kapittel 5 Sannsynlighetsmodeller I kap. 4 så vi et eksempel om en s.v. X som hadde en uniform sannsynlighetsfordeling: alle verdier av x har like stor verdi for tettheten Generelt: Tettheten til en uniform fordelt variabel X er f(x) = 1/(b-a), a x b f(x) = 0 ellers E(X) = (a + b)/2 Var(X) = (b a) 2 /12 Den uniforme fordelingen er et eksempel på en bestemt sannsynlighetsmodell

En sannsynlighetsmodell definerer hele sannsynlighetsfordelingen til en bestemt s.v. (eller den simultane fordelingen til flere s.v. er samtidig). Kan gis enten i form av en tabell (diskret s.v.) eller en formel (både diskret og kontinuerlig s.v.). Sannsynlighetsfordelingen i form av en tabell er ofte (men ikke alltid) empirisk (erfaringsmessig, databasert). Da gjelder den bare den ene situasjonen. Fordelinger i form av en formel er mer anvendelige, større bruksområde. 3

Eksempel (jfr. oppgave 4.3): antall seksere i tre kast s.v. X Tabell: x P(X=x) 0 (5/6) 3 = 125/216 1 3.(1/6).(5/6) 2 = 75/216 2 3.(1/6) 2.(5/6) = 15/216 3 (1/6) 3 = 1/216 Formel: P(X=x) = 3 x (sjekk selv) 1 6 x 5 6 3 x, 0 x 3 Formel kortere enn tabell, men uklart hva sannsynlighetene blir med 2, eller 4, eller 5, eller n kast. Sannsynlighetsmodell for antall seksere i n kast: P(X=x) = n 1 x 5 n x, x = 0, 1, 2,, n x 6 6 Mer generell, fordi antall kast n kan velges fritt 4

Enda mer generell: sannsynlighet p på suksess i istedenfor 1/6. F. eks. myntkast, p=½ for kron/mynt Kaster n ganger. Hvor ofte kron? S.v. X P(X=x) = n x p x 1 p n x, n= 1, 2, 3, ; x = 0, 1, 2, n, 0 < p < 1 Dette er et eksempel på en binomisk sannsynlighetsmodell. X har en binomisk fordeling. n og p er parametere, som er avhengige av situasjonen. X er en s.v. Leddet n k kalles for binomialkoeffisient. 5

Definisjon binomisk modell En binomisk modell beskriver sannsynligheten for et bestemt antall vellykkete forsøk («suksess») i en såkalt binomisk forsøksrekke - Forsøket kan deles opp i n delforsøk - Hvert forsøk har bare to utfall: A og ikke-a - Sannsynligheten P(A) er den samme i alle delforsøkene - Delforsøkene er statistisk uavhengige av hverandre Hvis X er antall ganger at A inntreffer, er X binomisk fordelt P(X=x) = n p x x 1 p n x, n= 1, 2, 3, ; x = 0, 1, 2, n, 0 < p < 1, der n er antall delforsøk, p=p(a) Kortform: X ~ bin(n,p) tegnet ~ står for «har sannsynlighetsfordeling:» 6

To eksempler 1) Antall jenter X i en familie med 4 barn. p = 0,485 X ~ bin(4, 0,485) P(X=x) = 4 x 0,485 x 0,515 4 x, x = 0, 1, 2, 3, 4 2) Antall personer som stemmer Høyre blant 1000 tilfeldig valgte personer. p=0,268 fra Stortingsvalg 2013 P(X=x) = 1000 x 0,268 x 0,732 1000 x, x = 0, 1, 2,, 1000 Forutsetningene? 7

Egenskaper for binomisk fordelt s.v. Anta at X ~ bin(n,p) Regel 5.3 sier at E(X) = n.p, Var(X) = n.p.(1-p) Bevis på s. 488 X er antall jenter i en 4-barnsfamilie (p=0,485). Forventet antall jenter E(X) blir lik 4 x 0,485 = 1,940 jenter Varians til X blir 4 x 0,485 x 0,515 = 0,999 SD(X) = 1,000 jente Når n og p varierer får vi en hel rekke fordelinger. For noen av disse er P(X x) blitt tabellert: kumulert binomisk fordeling. 8

Tabell over binomisk fordeling (tabell E1, s. 534) Kaster en mynt 10 ganger P(minst 4 ganger kron)? X s.v. antall ganger kron X ~ bin(10, ½). n=10, p=½ P(X 4) = 1 P(X 3) = 1 0,172 = 0,828 = 83% 9

Tabell over binomisk fordeling (tabell E1, s. 534) Kaster en mynt 10 ganger X s.v. antall ganger kron X ~ bin(10, ½). P(eksakt 4 ganger kron)? P(X=4) =P(X 4) P(X 3) = = 0,377 0,172 = 0,205 = 21% NB Vanlig triks for diskret s.v.: fra kumulert til punktsannsynlighet!! 10

Tabellen viser P(X x) bare for n 10 og noen få verdier for p. For stor n brukes Excel jfr. side 176, eller en tilnærming (regel 5.20 senere). 11

Hypergeometrisk fordeling Forutsetning binomisk forsøk: samme sannsynlighet på «suksess» i hvert delforsøk Henger sammen med at delforsøkene er basert på trekning med tilbakelegging Mange delforsøk men trekning uten tilbakelegging? 12

Damenes 3 mil under Vinter-OL Salt Lake City 2002 N = 50 deltakere. Anta at M = 10 av disse var dopet. Det ble trukket n=6 deltakere for dopingtest. To av disse var positive: Olga Danilova og Larissa Lazutina. Hva er sannsynligheten for at vi skulle trekke to som var dopet? s.v.x - Antall mulige utvalg 6 fra 50 er lik 50 6 kombinasjonsregelen - Antall «gunstige» utvalg: 2 som er dopet kan trekkes på 10 2 ulike måter, mens de øvrige 4 kan trekkes på 50 10 6 2 ulike måter Dermed blir sannsynligheten for at vi trekker 2 som har dopet seg lik P X=2 = 10 2 50 10 6 2 50 6 = 0,259 = 26% 13

På samme måte P X=1 = 10 1 50 10 6 1 50 6 =0,414 > P(X=2)!! Og P X=0 = 10 0 40 6 50 6 =0,242 Sannsynlighet for at ingen blir avslørt er hele 24%! For alle x: P X=x = 10 x 40 6 x 50 6, x=1,2,3,,10 Eksempel på en hypergeometrisk fordeling 14

Hypergeometrisk fordeling Populasjon på N enheter M av disse er merket n blir trukket X er s.v.: antall trukne enheter blant de n som er merket P X=x = M x N M n x N n, x=1,2,3,,n, x M Andelen p = M/N er merket E(X) = n.p = n.m/n Også: Var(X) = n.p. 1 p. N n N 1 bevis på side 488 15

Eksempel: Kortstokk 52 kort, 13 av disse er spar. Du får utdelt 13 kort. Hvor stor er sjansen på eksakt 5 spar? N = 52, M = 13, n = 13 Antall spar du får er en s.v. X P X = 5 = 13 39 5 8 52 13 = 0,125 16

Dopingeksemplet n=6, M=10, N=50 p=0,2 Vi fant P(X = 0) = 0,242 P(X = 1) = 0,414 P(X = 2) = 0,259 Hva om vi (feilaktig) hadde antatt en binomisk fordeling? X~ bin(6, 0,2) P(X=0) = 6 0 0,2 0 0,8 6 = 0,262 (hypergeometrisk 0,242) P(X=1) = 6 1 0,2 1 0,8 5 = 0,393 (hypergeometrisk 0,414) P(X=2) = 6 2 0,2 2 0,8 4 = 0,246 (hypergeometrisk 0,259) I praksis kan vi bruke binomisk fordeling istedenfor hypergeometrisk fordeling, så snart N > 10n. Her hadde vi N/n = 50/6 = 8,3 17

Hypergeometrisk vs. binomisk fordeling Samme forventning: E(X) = n.p Variansene er forskjellige Binomisk: Var(X) = n.p.(1-p) Hypergeometrisk: Var(X) = n.p. 1 p. N n, mindre enn binomisk N 1 Faktor N n N 1 = 1 n N går mot 1 for stor N og liten n/n 1 1 N Dopingeksemplet: Var(X) = 6 x 0,2 x 0,8 = 0,96 (binomisk) Var(X) = 0,96 x (50-6)/(50-1) = 0,86 (hypergeometrisk) ca 10% lavere 18