Presentasjon workshop Rauma 24. April 2013
Agenda Hvor er vi i prosessen? Presentasjon av nåsituasjon 1. Økonomiske nøkkeltall for Møre og Romsdal 2. Økonomiske nøkkeltall for Rauma 3. Gjestedøgn 4. Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Rauma 5. Trafikkstrømmer i regionen rundt Rauma Oppsummering Veien videre
Fremdriftsplan Aktivitet Forfaller Påbegynt % fullført Fremdrift Hensikt Oppstartsmøte 21.03.2013 21.03.2013 100 % 100 % Gjennomgå leveranse og fremdrift Desk research 18.04.2013 05.04.2013 75 % 75 % Kartlegge utvikling frem til nå Workshop kartlegging 25.04.2013 0 % 0 % Omforent beskrivelse av status Strategisamling I 13.05.2013 0 % 0 % Muligheter barrierer for utvikling Strategisamling II 29.05.2013 0 % 0 % Mål og strategier Utkast til strategiplan 14.06.2013 0 % 0 % Sammenhengende dokument Innspill fra Diskusjon, detaljering og 21.06.2013 0 % 0 % oppdr.giver eierskap Redigering av utkast 02.07.2013 0 % 0 % Korrigeringer Presentasjon Presentasjon av endelig 25.06.2014 0 % 0 % endelig plan dokument
1. Økonomiske nøkkeltall for reiseliv og handel i Møre og Romsdal
Definisjoner Verdiskaping: Definisjonen for driftsoverskuddet er EBITDA (Earnings before interests, tax, deductions and amortization). Bedriftenes lønnskostnader + driftsoverskudd
Rauma står for 2 prosent av verdiskapingen innen reiseliv og 4 prosent innen handel i Møre og Romsdal
Handel er klart større enn reiseliv, og Ålesund og Molde har flest ansatte i begge næringer. Rauma har en verdiskaping på 346 mill. innenfor handel og 52 mill. innenfor reiseliv
Indeksert vekst for verdiskaping. Av de fire kommunene har Rauma lavest vekst innen handelsnæringen og synkende verdiskaping i reiselivsnæringen.
Ålesund og Molde har flest ansatte i begge næringer. Rauma har 596 ansatte i handel og 117 i reiseliv
Antall ansatte i handelsnæringen har vært relativt stabil, mens antall ansatte i reiseliv har variert mer i perioden, og falt de siste årene.
2. Økonomiske nøkkeltall for handel og reiseliv i Rauma
Wenaas sine selskaper innen reiseliv. I de videre analysene har vi kun tatt med lønnskostnadene til ansatte i Vassfjellet skiheiser og Bjorli skisenter i verdiskapingstallene og ikke driftsoverskuddet. Dette fordi verdiskapingen reelt sett skjer på Vassfjellet og Bjorli. Wenaas Plaza Hotel er tatt helt ut.
Verdiskaping i Rauma 2011 (Sum AS og Enk/Ans*). Enk står for 22 % av verdiskapingen i reiseliv og 9 % av handel. 346 Reiseliv 52 45 7 (*AS=aksjeselskap 2011, kilde: Menon Enk/Ans=enkeltmannsforetak/ansvarlig selskap 2010, kilde: SSB)
Verdiskaping i de ulike bransjene innenfor reiselivsnæringen i Rauma, transport er størst, men servering har hatt høyest vekst
3. Gjestedøgn
Antall gjestedøgn per region 2012 (kilde: SSB og ÅRL) 838 563 315 185
Fordeling av gjestedøgn Rauma har relativt sett få hotellgjestedøgn, og mange gjestedøgn på kommersielle hytter
Sammenligning av verdiskaping og gjestedøgn Rauma har en vesentlig lavere verdiskaping i reiselivet enn andel gjestedøgn skulle tilsi
4. Analyse av ringvirkningene av reiselivet i Rauma
Om verdiskapings vs. ringvirkningsanalyse Verdiskapingsanalyse: Tar utgangspunkt i de fem bransjene som utgjør reiselivsnæringene: overnatting, servering, transport, opplevelser og formidling, og beregner summen av bedriftenes omsetning/verdiskaping Ringvirkningsanalysen: Tar utgangspunkt i turistenes forbruk og fordeler dette som omsetning til ulike bransjer, dvs. flere bransjer enn kun de fem reiselivsbransjene; som f.eks. handelsnæringen, bygg/anlegg mv.
Menons ringvirkningsmodell Modellen baserer seg på forbrukstall for ulike segmenter, og hvordan dette fordeler seg på ulike bransjer. Forbruk fra rundreisende bilturister og dagsbesøkende fra Raumabanen er ikke inkludert i analysen. Dette på grunn av manglende informasjon om andel som stopper, og manglende forbrukstall. Deretter beregnes de ulike bransjenes kjøp av varer og tjenester fra underleverandører, dvs. ringvirkninger Så beregnes sysselsettingseffekten ringvirkningene skaper.
Datakilder SSB og Åndalsnes & Romsdal Reiselivslag. Kommersielle gjestedøgn og fordeling på ulike overnattingsformer. Kommentar: SSB sine overnattingstall er forbundet med usikkerhet og fordelingen mellom segmentene er usikker Antall fritidsboliger TØI: forbruk og oppholdstid blant ulike segmenter (hotell, camping, hyttegrend, ulike nasjonaliteter) Kommentar: TØI sine forbrukstall gjelder for M&R og er forbundet med feilmarginer men er eneste kilde, da det ikke finnes gjesteundersøkelse for Rauma Gjesteundersøkelse for cruiseturisme utgitt av Grontmij/Carl Bro: Forbrukstall for cruiseturister Menons regnskapsdatabase Omsetning, sysselsetting, importandeler og andel kjøp av varer og tjenester fra underleverandører. Kilde: Menons regnskapsdatabase SSBs kryssløpsanalyse: Viser hvordan aktivitet i en næring påvirker aktivitet i en annen, ved åvise hvor mye ulike næringer benytter av sin omsetning til åkjøpe varer og tjenester fra andre næringer
Rauma har flere cruisepassasjerer enn Molde, og vokser raskere enn både Bergen og Molde.
Antall fritidsboliger i Rauma: 1.214 (SSB) Eiernes faste kostnader fordelt på ulike utgiftskategorier, per år* Kostnader v/egen fritidsbolig Bygg og anlegg Strøm Forsikring Offentlige avgifter Øvrige varekjøp Totale kostnader per hytte per år 10 000 9 200 3 000 4 800 5 000 32 000 *Kilde: hytteundersøkelse i Oppdal og Sirdal, TØI og Menons vurderinger
Investeringer i nye og eksisterende hytter 2011 Faste kostnader er beregnet på 1 214 hytter 40 % av de faste kostnadene antas åbli igjen i Rauma* 60 % av byggekostnadene antas åbli igjen i Rauma* Kostnader v/egen fritidsbolig (faste kostnader) Totale kostnader per hytte Totale kostnader for alle hyttene Totale investeringer i Rauma 32 000 39 mill 16 mill Kostnader til hyttebygging (nye) 1 600 000 13 mill 8 mill Sum investeringer ved eksisterende og nye fritidsboliger 24 mill *Kilde: hytteundersøkelse i Oppdal og Sirdal, TØI og Menons vurderinger
Gjennomsnittlig døgnforbruk for segmentene som er brukt i ringvirkningsanalysen (kilde: TØI)
Modellen bygger på flere antagelser Vi antar at 80 prosent av cruisepassasjerene går i land i Rauma. Nasjonalitet: vi antar at nordmenn står for 76 prosent og utlendinger står for 24 prosent av gjestedøgnene, dvs. samme forholdstall som for Ålesund/Molde. Sesong: vi antar samme forhold i Rauma som for det samlede hotellmarkedet i Møre og Romsdal. Sesong fritidsboliger: det antas like mange gjestedøgn sommer og vintersesongen. Pris fritidsbolig: vi antar en kvadratmeterpris på 25 000 kroner for nye hytter i Rauma, og gj.sn. kvadratmeter på 64. Dermed antas en ny hytte åkoste 1,6 millioner kroner. Det antas at bygg og anleggsbransjen i Rauma står for 60 prosent av omsetningen fra bygging av nye hytter og reparasjoner på eldre hytter. Vi antar av at 20 prosent av andre og høyereordens ringvirkninger* av forbruket kommer næringslivet i Rauma til gode. *Definisjon andre og høyereordens ringvirkninger: bedrifters kjøp av varer og tjenester fra underleverandører, og underleverandørers kjøp av varer og tjenester fra andre underleverandører osv. At ikke mer enn 20 % kommer Rauma til gode er fordi dess lengre ut i verdikjeden man kommer dess mer spres ringvirkningene geografisk.
Sum omsetning fra turisters konsum: 91 mill. Ringvirkninger (2. og høyereordenseffekter): 8 mill.
Reiselivsomsetning skaper sysselsetting fordelt på ulike næringer. Sum sysselsatte: 84 De arbeidsintensive reiselivsnæringene sysselsetter flest personer med inntekter fra turisters forbruk
Oppsummering ringvirkninger av reiselivet i Rauma 2011 Total reiselivsrelatert omsetning 91 mill Ringvirkninger av reiselivet (2. og høyereordenseffekter) 8 mill NOK Sysselsettingseffekter av reiselivsnæringen: 84
5. Trafikkstrømmer
Antall turistbiler Horgheim E 136: 72.000
Trafikkstrømmer i regionen antall turistbiler per bil, fly, cruise og tog Fv64 Fv64 fra fra nord: nord: 96.000 96.000 biler, biler, 269.000 269.000 reisende reisende 80 000 ffreisende m/fly Cruisepassasjerer 78.000 E 134 fra sør/vest: 32 000 biler, 90 000 reisende Raumabanen: Raumabanen: ffreisendreisende 18 18 000 ff 000 Trollstigen: Trollstigen: 75.000 75.000 biler, biler, 208.000 208.000 reisende reisende 174 000 ffreisende m/fly E 134 E 134 fra fra øst øst 72.000 72.000 biler, biler, 200.000 200.000 reisende reisende
Fugler i hånda og fugler på taket. I hånda: 160, på taket: 1.042 *Kun ff reisende, ikke inkl. cruiseturister
Oppsummering Lav vekst i verdiskaping i handelsnæringen i Rauma, stabilt antall sysselsatte, nedgang i verdiskaping og sysselsetting i reiselivsnæringen i Rauma. Reiselivets effekt på andre næringer: 99 mill kroner, som sysselsetter 84 ansatte. Av turistenes konsum går 23 mill til varekjøp Transport står for størstedelen av verdiskapingen, men servering og overnatting vokser mest. Opplevelser har lav vekst sammenlignet med andre steder i landet Store trafikkstrømmer i regionen representerer et stort potensial men bør tenke segmenter Stor vekst i cruise men gjenspeiles ikke i verdiskapingsvekst Rauma har lavere verdiskaping innen reiselivsnæringen enn andel gjestedøgn skulle tilsi Rauma har mange turistsegmenter med lavt forbruk (fritidsbolig, hyttegrend/camping og cruise) Av høyforbrukssegmentene: Har allerede mange arrangementsturister Stort potensial i adventure segmentet