LUFTKVALITET I BERGEN 215 Bergen 15.4.16
Innhold 1. Luftkvalitet... 2 2. Måleresultater for NO 2 nitrogendioksid:... 9 3. Måleresultater for PM 1 svevestøv:... 13 4. Måleresultater for PM 2,5 finkornet svevestøv:... 16 5. Måleresultater for benzen og benzo(a)pyren (B(a)P)... 18 6. Luftkvalitet og helsevarsler - Resultater for 215.... 2 7. Trafikk og luftforurensning... 23 8. Nitrogendioksidspredning... 3 9. Fyring og luftforurensning... 32 1. Helse og luftforurensning... 35 11. Været i Bergen i 215... 4 12. Vurdering av luftkvaliteten i Bergen i forhold til regelverket... 42 1
1. Luftkvalitet 1.1. Oppsummering av luftkvalitet i 215 Forskriftskrav - overskridelser Bergen overholdt forurensningsforskriftens krav til lokal luftkvalitet i 215. Årsgjennomsnittet for NO 2 for målestasjon Danmarksplass var 38, µg/m 3. Årsgjennomsnittet for NO 2 for målestasjon Rådhuset var 3,1 µg/m 3. Dette er lavere enn forskriftens krav til årsgjennomsnitt på maks 4 µg/m 3. Det ble registrert timer med for høye timesverdier av nitrogendioksid (>2 µg/m 3 ) ved Danmarksplass og timer ved Rådhuset. Dette er lavere enn forskriftens krav om maksimum 18 timer for at tiltak skal settes inn. Bergen overholdt forskriftens krav til svevestøv i 215 både for PM 1 og PM 2,5 Fra og med 216 skjerpes forskriftens grenseverdier som gjelder for PM 1 og PM 2,5, men det er ventet at Bergen vil kunne overholde også de nye, skjerpede grenseverdiene for svevestøv. Alarmterskelen for nitrogendioksid (over 4 µg/m 3 i 3 sammenhengende timer) ble ikke overskredet i Bergen ved noen måling i 215. Bergen kommune fikk i 215 pålegg fra Miljødirektoratet om å flytte målestasjon Rådhuset. Frist for å flytte målestasjonen er innen utgangen av 216. Dette er en såkalt bybakgrunnstasjon. Begrunnelse for at den må flyttes er at målestasjonen er utsatt for direkte utslipp fra trafikk (bl.a. biler på tomgang i gaten utenfor Rådhuset) samt at gaten er trang og lite ventilert. Dette gjør at kriteriene for lokalisering av en bybakgrunnstasjon ikke er oppfylt. Vi har startet arbeider med å finne ny plassering til målestasjon Rådhuset. Nitrogendioksidspredning 2 passive målere plassert tett på trafikken ved Danmarksplass viser overskridelser av årsgjennomsnitt for NO 2. Dette er for så vidt forventet i og med at de i stor grad registrerer direkte forurensning fra trafikk og som ikke har blandet seg med omkringliggende luft. De omtalte passive målerne er plassert tett på trafikken og i forskjellige høyder for å kunne si noe om hvordan NO 2 forurensning avtar i høyden. Bergen kommune og Statens vegvesen engasjerte i 214 Meteorologisk institutt til å utarbeide nye luftforurensningskart for NO 2 for Bergen kommune. 2
De nye kartene indikerte bl.a. at boligområder i nærheten av tunnelmunninger og hoved-trafikkåre på begge sider av Puddefjordsbroen i Bergen sentrum kan være utsatt for nivåer over grenseverdi for årsgjennomsnitt av NO 2. Det er stor usikkerhet knyttet til NO 2 - beregningene i disse områdene, og forholdet må undersøkes nøyere. F.o.m. 216 har vi derfor plassert ut nye passive målere i nærheten av noen store tunnelmunninger for å undersøke forurensningssituasjonen her nærmere. Helseeffekter Lokal luftforurensning er et betydelig helseproblem for mange mennesker og veitrafikken er den største kilden til svevestøv og NO 2 (nitrogendioksid) i de fleste tettbefolkede områder. I Bergen kan også vedfyring bidra vesentlig til svevestøvnivåene vinterstid. WHO har dokumentert at en økning i svevestøvkonsentrasjonen (PM 1 ) i størrelsesorden 1 µg/m 3 ved kortvarig eksponering øker risikoen for tidlig dødsfall med,6 %. Ved langvarig eksponering kan det se ut som risikoen er mye høyere - særlig for PM 2,5. Langtidseksponering for økte nivåer av svevestøv ser ut til å være forbundet med omtrent 1 ganger høyere risiko for helseskade enn korttidseksponering (Rapport 27: Helseeffekter av luftforurensing i byer og tettsteder i Norge). Friske mennesker (både barn og voksne) tåler forholdsvis høy kortvarig NO 2 -forurensning uten at det gir noen negativ helseeffekt, verken på kort eller lang sikt. I følge de nye luftkvalitetskriteriene fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet vil NO 2 forurensing på over 1 88 µg/m 3 over 1 time gi effekter på lungefunksjon, økt hoste og irritasjon hos friske personer. Hos sårbare grupper (astmatikere, pasienter med kroniske luftveis- (KOLS) og hjerte/karsykdommer) kan innånding av NO 2 gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering for NO 2. Allergikere vil kunne oppleve økt irritasjon av slimhinnene. Studier som fokuserer på eksponering for luftforurensning på forskjellige stadier i livet, viser at luftforurensning kan ha alvorlige effekter på fosterutvikling, barns utvikling samt utløse sykdommer senere i livet (allergier, astma, diabetes). En stor barnehelse - studie i California viser signifikant sammenheng mellom bedring av utendørs luftkvalitet (redusert NO 2, PM 1 og PM 2,5 - verdier over en 13-års periode) og lungehelse - utvikling hos barn i aldersgruppen 11-15 år. Jo lavere luftforurensing, desto bedre lungehelse. Dette gjelder både gutter og jenter, og barn med og uten astma. Etter en høringsrunde ble grenseverdiene for svevestøv ble skjerpet f.o.m. 1.1.16. De nye grenseverdiene er strengere enn minstekravet i EUs luftkvalitetsdirektiv (28/5/EC). 3
Trafikk og luftforurensning Det har vært en trafikkvekst gjennom de 7 bomstasjonene i retning sentrum på 317 kjøretøy i døgnet, dvs.,3 % trafikkvekst i forhold til 214. Av den sentrumsrettete trafikken har det vært en trafikknedgang på 24 kjøretøy i døgnet, dvs.,5 % trafikknedgang i forhold til 214. Trafikken over bomringen har øket jevnt de siste 2 år, mens nedgangen som en fikk i 213 og 214 har snudd og fått en liten vekst i 215. Sentrumstrafikken har derimot hatt en nedgang over flere år. Antallet el - biler øker både i Bergen og i omegnskommuner. I 215 er det registrert 232 629 personbiler i Hordaland fylke hvorav 11 596 er el-biler (ca. 5 %). I Bergen er det registrert 112 97 personbiler, hvorav 6 76 er el-biler (ca. 6 %). Sykkeltrafikk (årsdøgntrafikk) på de 8 tellepunktene har minket med 4,5 % fra 214 til 215. Lave utslippsnivåer av PM fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi vil sannsynligvis føre til at eksos fra moderne kjøretøy i fremtiden ikke vil være en stor kilde til PM i byluften. De store kildene fra veitrafikk i byluften vil være slitasje av dekk, bremser og asfalt. Innføring av moderne Euro VI-dieselmotorer vil sannsynligvis også føre til at NO x - utslippet fra tunge kjøretøy blir mindre i fremtiden. Personbiler med bensinmotor (euroklasse 6) har knapt målbare utslipp av NO x. Personbiler med dieselmotor vil derimot fortsatt slippe ut betydelige mengder av NO x, dersom renseteknologien ikke tilpasses faktiske kjøreforhold. Fyring og luftforurensning I 215 bevilget Bergen kommune 2 millioner kroner til utskiftning av gamle ikke-rentbrennende vedfyrte ildsteder med nye rentbrennende ildsteder. Den samme summen er bevilget for 216. Bergen brannvesen opplyser at det per 6. januar 216 er registrert ca. 85. ildsteder i Bergen kommune. Disse er fordelt på olje, ved, koks, gass og pellets-fyrte ildsteder. Av disse er ca. 72 39 vedfyrte ildsteder, hvorav 33 13 er rentbrennende ildsteder og ca. 39 17 er ildsteder med gammel teknologi. Rentbrennende ildsteder utgjør pr. i dag ca. 45 % av totalt antall registrerte vedfyrte ildsteder. 4
Værforhold Total nedbørsmengde i Bergen i 215 var 311,7 mm og satte dermed nedbørsrekord som det våteste året siden 1967. Normalen ligger på 225 mm nedbør i året. Det kom spesielt mye nedbør i januar. Antall inversjonstimer for året 215 var 31. Ca. halvparten av disse timene forekom mellom 1.4.15 og 3.9.15, altså i sommerhalvdelen av året. I 214 ble også de fleste timene med inversjon (333 timer) registrert i sommerhalvåret. I 21 hadde vi derimot 242 timer i perioden 1.1.1 31.1.1. Inversjon på sommerstid synes ikke å ha samme negative effekt for lokal luftforurensning som inversjon på vinterstid. 5
1.2. Bakgrunn Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen, informere publikum om resultatene og gi relevant helseinformasjon. Værvarslinga for Vestlandet har utarbeidet forurensingsvarsler for kommende døgn, og disse er gjort kjent gjennom media og internett (http://www.luftkvalitet.info/). I åtte års perioden 1994-22 ble det målt luftkvalitet bare i vintersesongen (oktober april). I 22 kom «Forskrift om lokal luftkvalitet» som nå er innlemmet i forurensningsforskriften kapittel 7. Lokal luftkvalitet. I Forurensningsforskriften, kapittel 7. Lokal luftkvalitet (heretter kalt «forskriften») er grenseverdier i stor grad relatert til kalenderår, og rapporteringsperiode er derfor blitt endret tilsvarende. Inntil 215 var det to målestasjoner for måling av luftkvalitet i Bergen. I oktober 215 ble det etablert ytterligere to nye målestasjoner, henholdsvis i Loddefjord og i Rolland, Åsane (Figur 1-2-1). Ved Rådhuset ligger byens referansestasjon. Rådhuset målestasjon viser luftkvaliteten som gjelder for befolkningen i sentrale deler av Bergen. I Rolland i Åsane ligger en bakgrunnsstasjon som er ment å representere luftkvalitet i boligstrøk som ligger tilbaketrukket fra trafikk. Danmarksplass og Loddefjord er trafikkstasjoner som antas å representere luftkvaliteten i noen av Bergens mest trafikkbelastete områder og beskriver luftkvaliteten for personer som bor og oppholder seg nær de største trafikkårene. Ved Danmarksplass ligger den stasjonen som måler den antatte verste luften som byens befolkning utsettes for. Stasjonene er utstyrt med instrumenter som samsvarer med forskriftens krav. Ved Rådhuset måles to ulike fraksjoner svevestøv PM 2,5 og PM 1, nitrogendioksid (NO 2 ), bakkenært ozon (O 3 ) og benzo(a)pyren som inngår i PAH polysykliske aromatiske hydrokarboner. Ved Danmarksplass måles også to ulike fraksjoner av svevestøv, PM 2,5 og PM 1, nitrogendioksid (NO 2 ) og flyktige organiske forbindelser (BTEX), hvorav benzen er den viktigste. Fra og med mai 28 opphørte målingene av karbonmonoksid (CO), da verdiene ligger godt innenfor kravet i forskriften. I Loddefjord måles to ulike fraksjoner av svevestøv, PM 2,5 og PM 1, og nitrogendioksid (NO 2 ). I Rolland, Åsane måles to ulike fraksjoner av svevestøv, PM 2,5 og PM 1, og nitrogendioksid (NO 2 ). Bergen kommune fikk i 215 pålegg fra Miljødirektoratet om å flytte målestasjon Rådhuset. Frist for å flytte målestasjonen er innen utgangen av 216. Dette er en såkalt bybakgrunnstasjon. Begrunnelse for at den må flyttes er at målestasjonen er utsatt for direkte utslipp fra trafikk (bl.a. biler på tomgang i gaten utenfor Rådhuset) samt at gaten er trang og lite ventilert. Dette gjør at kriteriene for lokalisering av en bybakgrunnstasjon ikke er oppfylt. Vi har startet arbeider med å finne ny plassering til målestasjon Rådhuset. 6
Figur 1-2-1: Plassering av målestasjonene Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Kommunene er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet og har dermed ansvar for at forskriftens krav oppfylles overfor forurensere, øvrige myndigheter og allmennheten. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til overskridelse av grenseverdiene har ansvar for å gjennomføre tiltak som skal sikre at forskriftens krav blir overholdt. Eksempelvis regnes veier, havneanlegg, vedfyring og industri som typisk forurensende anlegg. Eier av forurensende anlegg skal også medvirke til gjennomføring av luftovervåkningen. I 1998 vedtok Regjeringen nasjonale mål for luftkvalitet og som er vesentlig strengere enn forskriftens krav. Nasjonale mål er ikke juridisk bindende. 7
Utover kommunens forpliktelse til å dekke forskriftens krav om måling og beregning av luftkvaliteten, vil overvåking være viktig for å vise utviklingen av luftkvaliteten i Bergen. Målingene er også grunnlag for helsevarsler som gis befolkningen når dette er nødvendig ut fra medisinske kriterier. 8
2. Måleresultater for NO 2 nitrogendioksid: Midlingstid Forskriftskrav Tiltak Måleresultat Rådhuset Måleresultat Danmarksplass Timeverdi 1 time > 2 µg/m 3 (21) Maks 18 timer overskridelser per år timer overskridelser timer overskridelser Årsmiddel Kalenderår 4 µg/m 3 (21) 3,1 µg/m 3 38, µg/m 3 Tabell 2-1: Måleresultater for NO 2 nitrogendioksid i 215 i forhold til forskriftskravet om tiltaksutredning. Nasjonale mål: Timemiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO 2 ) skal ikke overskride 15 µg/m 3 mer enn 8 timer per år. I det etterfølgende er det vist en grafisk framstilling av måleresultatene for NO 2 i perioden 22 215 i forhold til tiltaksutredning/forskriftskrav og nasjonale mål. Rådhuset forurensingsepisoder nitrogendioksid 6 5 4 3 2 1 52 2 3 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Overskridelser per år Grenseverdi - Maks overskridelser per år Figur 2-1: NO 2 Rådhuset Forurensningsepisoder iht. forskrift (NO 2 skal ikke overskride 2 µg/m 3 mer enn 18 timer per år). Det ble registrert overskridelser av timesverdi (forurensingsepisoder) ved Rådhuset. 9
Danmarksplass forurensingsepisoder nitrogendioksid 25 2 15 1 5 191 1 17 3 13 6 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Overskridelser per år Grenseverdi - Maks overskridelser per år Figur 2-2: NO 2 Danmarksplass Forurensningsepisoder iht. forskrift (NO 2 skal ikke overskride 2 µg/m 3 mer enn 18 timer per år). Det ble registrert overskridelser av timesverdi (forurensningsepisoder) ved Danmarksplass. Rådhuset Forurensningsepisoder iht. nasjonale mål 1 94 8 6 4 Antall timer over >15 µg/m3 Nasjonalt mål 2 14 7 1 1 3 1 29 21 211 212 213 214 215 Figur 2-3: Rådhuset Forurensningsepisoder iht. nasjonale mål. (NO 2 skal ikke overskride 15 µg/m 3 mer enn 8 timer per år). 1
Danmarksplass Forurensningsepisoder iht. nasjonale mål 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 448 82 77 74 4 25 14 29 21 211 212 213 214 215 Antall timer over >15 µg/m3 Nasjonalt mål Figur 2-4: Danmarksplass Forurensningsepisoder iht. nasjonale mål. (NO 2 skal ikke overskride 15 µg/m 3 mer enn 8 timer per år). Rådhuset årsmiddel nitrogendioksid 6 5 4 3 36,6 35,6 39,2 32,1 31 31 3,5 39,5 33,4 3,1 32,3 33 3,1 Måleresultat 2 Grenseverdi 1 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 2-5: NO 2 Rådhuset - nitrogendioksid årsmiddel (µg/m 3 ). 11
Danmarksplass årsmiddel nitrogendioksid 6 55,1 5 4 46,7 44,4 43,7 45,6 47,2 47,7 46,1 41,1 38,3 42,1 4,8 41,4 38 Måleresultat 3 Grenseverdi 2 1 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 2-6: NO 2 nitrogendioksid årsmiddel Danmarksplass (µg/m 3 ). Kravene til nitrogendioksid årsmiddel i forskriften er blitt strengere år for år fram til 21, der grensen for å beskytte menneskers helse, er satt til 4 µg/m 3. Ved Rådhuset er måleresultatet 3,1 µg/m 3, og som er 24,75 % under forskriftskravet om tiltak. Ved Danmarksplass er måleresultatet 38 µg/m 3, og som er 5 % under forskriftskravet om tiltak. 12
3. Måleresultater for PM 1 svevestøv: Svevestøv - PM 1 måles etter vekten på mengden partikler i luften som er mindre enn 1 mikrometer. PM 1 Midlingstid Forskriftskrav Tiltak Måleresultat Rådhuset Måleresultat Danmarksplass Døgnverdi 1 døgn 5 µg/m 3 (25) Maks 35 overskridelser pr. år Maks 3 overskridelser pr. år (216) Årsmiddel Kalenderår 4 µg/m 3 (25) 25 µg/m 3 (216) døgn overskridelser 1 døgn overskridelser 13,3 µg/m 3 16,4 µg/m 3 Tabell 3-1: Måleresultater for PM 1 svevestøv i 215 i forhold til forskriftskravet om tiltak. Nasjonale mål: Døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM 1 ) skal ikke overskride 5 µg/m 3 mer enn 7 dager per år. I det etterfølgende er det vist en grafisk framstilling av måleresultatene for PM 1 svevestøv i perioden 22 215 i forhold til tiltaksutredning/forskriftskrav og nasjonale mål. Rådhuset forurensingsepisoder svevestøv (PM 1 ) 4 35 3 Overskridelser per år 25 2 15 1 5 1 3 6 3 2 2 6 17 1 3 1 Grenseverdi - maks overskridelser per år Nasjonale mål - maks overskridelser per år Figur 3-1: PM 1 svevestøv forurensingsepisoder (døgnverdi >5 µg/m 3 ) Rådhuset. Det ble registrert overskridelser av døgnverdi ved Rådhuset. Det er under antall tillatte overskridelser av forskriften. 13
Danmarksplass forurensingsepisoder svevestøv (PM 1 ) 4 35 3 25 2 15 1 5 37 35 25 24 22 16 17 12 11 11 9 6 6 1 222324252627282921211212213214215216 Overskridelser per år Grenseverdi - maks overskridelser per år Nasjonale mål - maks overskridelser per år Figur 3-2: PM 1 forurensingsepisoder (døgnverdi > 5 µg/m 3 ) Danmarksplass. Det ble registrert 1 overskridelse av døgnverdi ved Danmarksplass. Det er under antall tillatte overskridelser av forskriften. Rådhuset årsmiddel svevestøv (PM 1 ) 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 17,7 17,8 18,6 19,1 16,8 16,5 16,6 17,4 18,9 17,7 14,6 15,7 15 13,3 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Måleresultat Grenseverdi Figur 3-3: PM 1 svevestøv årsmiddel Rådhuset (µg/m 3 ). Registrert årsmiddel ved Rådhuset er 13,3 µg/m 3. Det er innenfor tillatte verdier av forskriften. Konsentrasjon av svevestøv (PM 1 ) på målestasjon Rådhuset i 215 er den laveste som er målt hittil. 14
Danmarksplass årsmiddel svevestøv (PM 1 ) 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 31 3,6 27,6 25,5 25,6 22,9 24,2 23,6 21,2 2,8 22 18,4 19,4 16,4 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Måleresultat Grenseverdi Figur 3-4: PM 1 svevestøv årsmiddel Danmarksplass (µg/m 3 ). Registrert årsmiddel ved Danmarksplass er 16,4 µg/m 3. Det er innenfor tillatte verdier av forskriften. Konsentrasjon av svevestøv (PM 1 ) på målestasjon Danmarksplass i 215 er den laveste som er målt hittil. 15
4. Måleresultater for PM 2,5 finkornet svevestøv: Finkornet svevestøv måles etter vekten på mengden finkornete partikler i luften som er mindre enn 2,5 mikrometer PM 2,5. PM 2,5 Midlingstid Forskriftskrav Tiltak Måleresultat Rådhuset Måleresultat Danmarksplass Årsmiddel Kalenderår 25 µg/m 3 (215) 15 µg/m 3 (216) 6,8 µg/m 3 7,8 µg/m 3 Tabell 4-1: Måleresultater for PM 2,5 finkornet svevestøv i 214 i forhold til forskriftskravet om tiltak. I det etterfølgende er det vist en grafisk framstilling av måleresultatene for PM 2,5 svevestøv i perioden 29 215 i forhold til tiltaksutredning/forskriftskrav og nasjonale mål. Nasjonalt reduksjonsmål for eksponering av PM 2,5 : Den gjennomsnittlige bakgrunnskonsentrasjonen av PM 2,5 i byområder, skal ikke overstige 2 μg/m³. Innen 22 skal gjennomsnittlig bakgrunnskonsentrasjon av PM 2,5 i byområder ikke overskride 9,3 μg/m 3. Rådhuset årsmiddel finkornet svevestøv (PM 2,5 ) 3 25 2 Måleresultat 15 Grenseverdi 1 5 8,7 1 8,5 7,6 8 8,1 6,8 Nasjonalt reduksjonsmål for bybakgrunn 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 Figur 4-1: PM 2,5 finkornet svevestøv årsmiddel Rådhuset (µg/m 3 ). Registrert årsmiddel ved Rådhuset er 6,8 µg/m 3. Det er innenfor tillatte verdier av forskriften. 16
Danmarksplass årsmiddel finkornet svevestøv (PM 2,5 ) 3 25 2 Måleresultat 15 1 1,3 14,2 9,3 8,9 9,4 8,9 7,8 Grenseverdi Nasjonalt reduksjonsmål for bybakgrunn 5 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 Figur 4-2: PM 2,5 svevestøv årsmiddel Danmarksplass. Registrert årsmiddel ved Danmarksplass er 7,8 µg/m 3. Det er innenfor tillatte verdier av forskriften. 17
5. Måleresultater for benzen og benzo(a)pyren (B(a)P) Midlingstid Forskriftskrav Tiltak År Måleresultat Danmarksplass Benzen Kalenderår 5 µg/m 3 (21) 215 1,3 µg/m 3 B(a)P Kalenderår 1 ng/m 3 (213) 215,18 ng/m 3 Tabell 5-1: Måleresultater for benzen i 215 og benzo(a)pyren i forhold til forskriftskravet om tiltak. Danmarksplass benzen 6 5 4,6 4,2 4 3 2 3,4 2,8 2,3 2,4 2,4 2,1 2,4 2,4 1,4 1,8 1,8 1,3 Måleresultat Grenseverdi Nasjonale mål 1 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 5-1: Benzen årsmiddel (µg/m 3 ). Benzen er et aromatisk hydrokarbon som finnes blant annet i høyoktanbensin. Registrert årsmiddel for benzen ved målestasjon Danmarksplass er 1,3 µg/m 3. Det er innenfor kravet i forskriften og er det laveste nivået som er registrert hittil. 18
Rådhuset benzo(a)pyren 1,2 1,8,67,6 Måleresultat,4,3,31 Målsettingsverdi/tiltakskrav,2,18,13,13,18 29 21 211 212 213 214 215 Figur 5-2: Benzo(a)pyren årsmiddel (ng/m 3 ). Måling av benzo(a)pyren heretter kalt B(a)P, som indikator for PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) ble startet opp sommeren 28. PAH kalles også tjærestoffer og dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Dette finnes i eksos, tjære og røykgass ved forbrenning av kull, olje og ved, og er kreftfremkallende og mutagent. Registrert nivået av B(a)P ved målestasjon Rådhuset ligger under målsettingsverdi/tiltakskrav. 19
6. Luftkvalitet og helsevarsler - Resultater for 215. Helsevarsler Midlingstid Måleresultat Rådhuset Måleresultat Danmarksplass Lite forurenset timer 8 652 timer 8 254timer Noe forurenset timer 67 timer 432 timer Mye forurenset timer 5 timer 22 timer Svært forurenset timer timer timer Totalt timer 215: 8 724 timer 215: 8 78 timer Tabell 6-1: Helsevarsler - Resultater for 215. Nye varslingsklasser for lokal luftkvalitet ble implementert i oktober 215. Vi har valgt å oppsummere året med bruk av de gamle varslingsklassene. F.o.m. neste år (216) vil vi vise statistikk basert på de nye varslingsklassene. I 215 var målestasjonen ved Rådhuset i drift 8 724 timer (driftsregularitet 99,6 %), og målestasjonen ved Danmarksplass i drift i 8 78 timer (driftsregularitet 99,4 %). Driftsregulariteten ved Rådhuset og på Danmarksplass har dermed vært svært god. Årsaken til den gode driftsregulariteten er at prosjektet har skaffet reserveinstrumenter som sikrer tilnærmet kontinuerlig drift. Varslingsklasser helsevarsler. For alle komponenter er det fastsatt varslingsklasser i forhold til konsentrasjonen av stoffene i luft. For alle komponenter måles konsentrasjonen i mikrogram per kubikkmeter (µg/m 3 ). Nivå PM 2,5 PM 1 NO 2 Farge Beskrivelse Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset <25 <5 <1 Liten eller ingen helserisiko. 25-5 5-1 1-15 5-1 1-2 15-2 Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere. Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå opphold utendørs i mye forurensede områder. Svært forurenset >1 >2 >2 Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimhinneirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer. Tabell 6-2: Varslingsklasser og benevnelser. De overnevnte verdier gjelder som timesverdier. 2
Det er ikke satt særlige grenseverdier for hvor ofte det kan aksepteres forurensing for de ulike helsevarsler (lite, noe, mye og svært forurenset). Ved Danmarksplass, som er regnet for å ha den dårligste luftkvalitet i Bergen, har det vært relativ stabil luftkvalitet fra 23 til 215, med unntak av 21 hvor antall timer med svært forurenset og mye forurenset luft var vesentlig høyere enn gjennomsnittet for perioden 23-215. Rådhuset varslingsklasser i % som angir helsevarsler Helsevarsler 23 Lite forurenset 25 27 Noe forurenset 29 211 Mye forurenset 213 215 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Svært forurenset Figur 6-1: Grafisk framstilling av varslingsklasser gjennom året i % som angir helsevarsler Danmarksplass varslingsklasser i % som angir helsevarsler Helsevarsler 23 Lite forurenset 25 27 Noe forurenset 29 211 Mye forurenset 213 215 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Svært forurenset Figur 6-2: Grafisk framstilling av varslingsklasser gjennom i % som angir helsevarsler 21
Figur 6-1 viser at luften ved Rådhuset er lite forurenset ca. 97,1 % (gjennomsnitt for perioden 23 215) av året, mens figur 6-2 viser at luften ved Danmarksplass er lite forurenset ca. 89,3 % (gjennomsnitt for perioden 23 215) av året. 22
7. Trafikk og luftforurensning Biltrafikken forurenser luften gjennom forbrenning av drivstoff som fører til gass- og partikkelforurensning, og ved at dekk (spesielt piggdekk) virvler opp små partikler fra asfalten, som holder seg svevende i luften i lengre tid. 7.1. Piggdekkbruk i Bergen Etterfølgende tabell viser utviklingen av bruk av piggfrie vinterdekk i Bergen fra 1994 til 215. Målsettingen er fra 29 endret fra 8 % piggfriandel til 9 % piggfriandel. I 215 var piggfriandelen i Bergen 86, %. Piggfriandel i Bergen 1 9 8 7 6 5 4 3 2 22 26 22 36 51 7,6 72,1 68,967,6 73,2 78,8 7,1 72,2 62,9 9,1 86 84,8 88,9 83,4 84,7 88,3 86 Piggfriandel Målsetting 1 Figur 7-1-1: Utvikling av bruk av piggfrie vinterdekk i Bergen fra 1994 til 215. 23
Piggfriandel i utvalgte norske byer 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Bergen Oslo Trondheim Figur 7-1-2: Utvikling av bruk av piggfrie vinterdekk fra 1999 til 215 sammenlignet med Oslo og Trondheim. Både Bergen, Oslo og Trondheim hadde i 21 gebyr på bruk av piggdekk mens fra 211 ble denne ordningen avviklet i Trondheim. Bergen og Oslo har videreført ordningen. 7.2 Forbrenningsutslipp fra bilene Biltrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. Den forurenser luften gjennom forbrenning av drivstoff som fører til gass- og partikkelforurensning og ved at dekk (spesielt piggdekk) virvler opp små partikler fra asfalten som holder seg svevende i luften i lengre tid. En vesentlig del av NO 2 - og CO 2 - utslippene stammer fra bilparken. I følge European Environment Agency (EEA), så står biltrafikken for 4 % av Europas NOx- utslipp, da som en blanding av NO og NO 2. Av NO 2 utslipp fra kjøretøy, så står dieselbiler for ca. 8 % av dette. Andelen av skadelig NO 2 i NO x -utslippene fra dieselbiler er mye høyere enn i utslipp fra bensinbiler ( Air quality in Europe 215 report, EEA). Biltrafikk er også den viktigste kilden til svevestøv i de fleste tettbefolkede områder, både pga. forbrenningsmotoren og pga. slitasje på veidekke, bildeler og bremser. 24
Når det gjelder partikkelutslipp fra forbrenningsmotorer (PM 2,5 ), så står dieselmotoren for størsteparten av disse (Luftkvalitetskriterier 213:9 1 ). Nivåene av NO 2 har vært stabile eller svakt økende i de største norske byene de siste ti årene. Årsaken til denne utviklingen er den økende andelen dieselbiler i kjøretøyparken, uønskede bieffekter av partikkelfilter og katalysatorer, i tillegg til økende antall biler totalt (Luftkvalitetskriterier 213:9). De høyeste konsentrasjonene opptrer vanligvis ved kombinasjon av utslipp nær bakken og spesielle meteorologiske og topografiske forhold. 7.3 Utvikling av bilparken To faktorer har avgjørende betydning for utslippene av nitrogendioksid i Bergen: antall biler og hvilke type biler. Vi går ut fra at sammensetning og utvikling av bilpark er noenlunde den samme for Bergen som for Hordaland sett under ett. Antall registrerte biler i Hordaland etter drivstofftype 3 EL BENSIN DIESEL SUM 25 2 15 1 5 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 *) 21 211 212 213 214 215 Figur 7-3-1: Totalt antall kjøretøy i Hordaland fordelt etter drivstofftype. 1 Luftkvalitetskriterier virkninger av luftforurensning på helse - rapport 213:9, Folkehelseinstituttet, Miljødirektoratet 25
Antall registrerte personbiler i Hordaland fordelt etter drivstofftype 25 EL BENSIN DIESEL SUM 2 15 1 5 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 *) 21 211 212 213 214 215 Figur 7-3-2: Andel personbiler i Hordaland fordelt etter drivstofftype. *) Høsten 21 flyttet DnB sitt leasingselskap fra Bergen til Oslo i forbindelse med en fusjon. I overkant av 3. biler måtte da omregistreres på det nye leasingselskapet som er registrert i Oslo. Personbiler og drivstofftype i Hordaland - 215 11596; 5 % 113 71 ; 49 % 17 332 ; 46 % DIESEL BENSIN ELEKTRISITET Figur 7-3-3 Andel personbiler med dieselmotor i Hordaland - 215 Dieselbiler står for 46 % av personbilparken i Hordaland. Nye kjøretøy og utslipp TØI rapport 147/215 samt TØI-rapport 145/215 har undersøkt utslipp fra nye kjøretøy for å se om de samsvarer med typegodkjenningen. Resultater viste at de undersøkte diesel personbilene har mellom 4 2 ganger høyere utslipp av NO x i bytrafikk i kulde enn kravet ved typegodkjenningen (,8 g/km). 26
Gjennomsnittlig utslipp av NO x fra de testede nye Euro 6 godkjente personbilene med dieselmotor var ved kjøring i 23 C også ca. 4 ganger høyere enn gjennomsnittet for busser og tunge kjøretøy med Euro VI dieselmotorer. De testede dieselpersonbilene euroklasse 6 slipper i gjennomsnitt ut 1 g NO x /km ved kjøring i minus 7 grader Celsius. Typegodkjenningskravet er,8 g/km. NO x utslipp fra bensinpersonbilene euroklasse 6 var knapt målbare. Utslippet av PM og andre regulerte utslippsfaktorer var meget lavt både for bensin- og dieselbiler (euroklasse 6). Utslipp av PM fra biltrafikk i fremtiden I følge TØI vil lave utslippsnivåer av PM fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi sannsynligvis føre til at eksos fra moderne kjøretøy ikke lenger vil være en stor kilde til PM i byluften. De store kildene fra veitrafikk i byluften vil være slitasje av dekk, bremser og asfalt. Utslipp av NO x fra biltrafikk i fremtiden I følge TØI, vil innføring av moderne Euro VI-dieselmotorer føre til at utslippet fra tunge kjøretøy blir mindre. Personbiler med dieselmotor vil derimot fortsatt slippe ut betydelige mengder av NOx, dersom renseteknologien ikke tilpasses faktiske kjøreforhold. Registrerte el-personbiler i Bergen og Hordaland 14 12 11 596 1 8 6 4 2 6 23 6 76 3 67 2581 152 162 272 177 267 154 243 245 418 584 971 28 29 21 211 212 213 214 215 Bergen Hordaland Figur 7-3-4: Registrerte el-personbiler i Bergen kommune og Hordaland fylke i 28-215. 27
Registrerte el personbiler i omegnskommuner 16 14 148 12 1 8 68 6 4 2 443 139 199 265 Askøy Os Osterøy Fjell Meland Lindås 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 7-3-5: Registrerte el-personbiler i noen utvalgte omegnskommuner (pendlerkommuner). I 215 er det registrert 232 629 personbiler i Hordaland fylke hvorav 11 596 er el-biler (ca. 5 %). I Bergen er det registrert 112 97 personbiler, hvorav 6 76 er el-biler (ca. 6 %). 7.4 Trafikkutvikling Det har vært en trafikkvekst gjennom de 7 bomstasjonene i retning sentrum på 317 kjøretøy i døgnet, dvs.,3 % trafikkvekst i forhold til 214. Av den sentrumsrettete trafikken har det vært en trafikknedgang på 24 kjøretøy i døgnet, dvs.,5 % trafikknedgang i forhold til 214. Trafikken over bomringen har øket jevnt de siste 2 år, mens nedgangen som en fikk i 213 og 214 har snudd og fått en liten vekst i 215. Sentrumstrafikken har derimot hatt en nedgang over flere år. 28
Trafikkutvikling mot Bergen sentrum 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Bomringen totalt Sentrumsrettet totalt Figur 7-4-1: Trafikkutvikling i retning mot Bergen sentrum 199 215. Årsdøgntrafikk av sykler i Bergen (8 sykkeltellepunkter) 4 35 3 25 2 15 1 5 3772 3617 3454 3249 3251 3141 3169 29 21 211 212 213 214 215 Figur7-4-2: Årsdøgntrafikk av sykler i Bergen. Data er summert fra 8 sykkeltellepunkter; Håvardstun, Kråkenes, Kanalveien, Fjøsanger, Fløenstien, Åsane og Puddefjordsbroen. Figuren viser at årsdøgntrafikken på de 8 tellepunktene har minket med 4,5 % fra 214 til 215. 29
8. Nitrogendioksidspredning Nitrogendioksid er det forurensingselementet som er mest problematisk for Bergen i forhold til forskriftens krav. Vedfyring bidrar svært lite til nitrogendioksidforurensningen. Den viktigste delen av nitrogenoksidene, sett fra et helsemessig synspunkt, er NO 2. NO dannes ved forbrenning under høyt trykk og høy temperatur i en forbrenningsmotor ved at nitrogenet og oksygenet i luften reagerer med hverandre. NO reagerer raskt med ozon i atmosfæren og blir til NO 2. Videre vil NO 2 på noe større skala sammen med sollys bidra til fotokjemisk dannelse av ozon. I noen typer motorer, typisk dieselmotorer, dannes også en andel NO 2 direkte, samt at NO reagerer i partikkelfiltre til å danne NO 2 (kilde: luftkvalitet.info). 8.1. Kartlegging av nitrogendioksidspredning i Bergen Etat for helsetjenester i Bergen kommune og Statens vegvesen har, i tillegg til de akkrediterte målestasjonene, plassert ut såkalt passive målere for å måle gjennomsnittlig nitrogendioksidnivå i ulike deler av Bergen. I 215 ble det, basert på resultatene fra disse målerne, registrert overskridelse av forskriftskrav til årsgjennomsnitt for NO 2 ved målepunkter plassert ved 1. og 3. etasje på en av høyblokkene på Danmarksplass. For målepunktet «Danmarksplass tak» er måleren plassert på taket av en av høyblokkene på Danmarksplass. Ved alle de andre målepunktene ligger registrert årsmiddel for NO 2 under forskriftskravet. 3
Drosjeholdeplass Danmarksplass Ny Krohnborg skole Målebod Danmarksplass Nesttunvegen Midtun skole Fanavegen sør Grimseidvegen Rådalslien skole Fanavegen nord/kalgahaugen Fanatorget Mor Åses vei Oasen Vestkanten Klasatjønnveien Dokken Strandkaiterminalen Krohnengen skole Skolten Åsane senter Haukedalen Øyrane torg Indre Arna barnehage Nattlandsfjellet Gyldenpris barnehage Målebod Rådhuset Danmarksplass 1. etg. Danmarksplass 3. etg. Danmarksplass tak Kristianborg barnehage Landåstorget O.J Brochs gate Bontelabo Bradbenken Nykirkekaien Tollbodkaien Målebod Danmarksplass Målebod Rådhuset Luftkvalitet i Bergen 215 Bergen kommune v/etat for helsetjenester og Statens vegvesen NO 2 (µg/m 3 ) i Bergen 214 - passive målere 7 6 5 4 3 2 1 35 16 3 18 16 24 15 9 19 12 7 23 32 11 21 34 6 25 19 5 18 1 4 15 26 6 5 26 21 22 14 15 16 21 22 38 31 NO2 Tiltaksgrense Akkrediterte instrumenter Figur 8-1-1: Årsgjennomsnitt for passive NO 2 - prøvetakere i 215. Målestasjon Rådhuset og målestasjon Danmarksplass er de akkrediterte instrumentene. Bergen kommune og Statens vegvesen engasjerte i 214 Meteorologisk institutt til å utarbeide nye luftforurensningskart for NO 2 for Bergen kommune. De nye kartene indikerte bl.a. at boligområder i nærheten av tunnelmunninger og hoved-trafikkåre på begge sider av Puddefjordsbroen i Bergen sentrum kan være utsatt for nivåer over grenseverdi for årsgjennomsnitt av NO 2. Det er stor usikkerhet knyttet til NO 2 - beregningene i disse områdene, og forholdet må undersøkes nøyere. F.o.m. 216 har vi derfor plassert ut nye passive målere i nærheten av noen store tunnelmunninger for å undersøke forurensningssituasjonen her nærmere. 31
9. Fyring og luftforurensning I Norge (og Bergen) er det et betydelig innslag av vedfyringspartikler vinterstid. Studier utført ved Folkehelseinstituttet viser at de fysiske og kjemiske egenskapene til vedfyringspartikler skiller seg klart fra forbrenningspartikler fra bilmotorer. Vedfyringspartikler inneholder bl.a. over hundre ganger høyere nivåer av PAH sammenlignet med dieseleksospartikler og veistøv. Ulike forbrenningsforhold vil kunne påvirke sammensetningen av vedfyringspartiklene (Luftkvalitetskriterier, 213:9). I 1998 ble det innført krav om godkjenning av ildsteder iht. den norske standarden NS 359. Dette tilsa at alle ildsteder som ble berørt av standarden skulle testes og innfri partikkelkravet som ble stilt. Forsøk hos SINTEF, gjort etter NS 359, har vist at tradisjonelle ildsteder har et partikkelutslipp på rundt 33-4 PM 1 g/kg forbrent ved. Nye ildsteder har partikkelutslipp på 5-1 g PM 1 /kg forbrent ved (kravet er under 1 g/kg ved). Nye ildsteder reduserer dermed partikkelutslippet med ca. 8 % i forhold til eldre ildsteder (regnet med gjennomsnittlig utslipp på 36,5 g PM 1 for gamle ovner og 7,5 g PM 1 for nye). SSB oppgir noe andre tall for PM 1 utslipp av vedovner (se tabell 9-1-1). 32
9.1. Ildsteder i Bergen kommune SSB gjorde i 24 en undersøkelse over vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv i Bergen og Trondheim (SSB 24/27 2 ): Vedforbruk i Bergen ble av SSB beregnet til å være 23 6 tonn vinteren 22/23. Ildsted Andel av forbrenning Tonn ved forbrent Gram PM 1 / kg ved Utslipp av svevestøv Andel av utslipp Boliger som fyrte Åpen peis 12 % 2 832 17,3 g 49 tonn 8 % 7 9 6,2 kg Utslipp per ovn per sesong Gammel vedovn 66 % 15 576 33, g 514 tonn 87 % 3 8 16,7 kg Ny vedovn 22 % 5 192 6,2 g 32 tonn 5 % 8 6 3,7 kg Totalt 23 6 595 tonn 47 3 Tabell 9-1-1. Vedforbruk og utslipp av svevestøv i Bergen vinteren 22/23 (basert på tall fra SSB). I 215 bevilget Bergen kommune 2 millioner kroner til utskiftning av gamle ikke-rentbrennende vedfyrte ildsteder med nye rentbrennende ildsteder. Den samme summen er bevilget for 216. Bergen brannvesen opplyser at det per 6. januar 216 er registrert ca. 85. ildsteder i Bergen kommune. Disse er fordelt på olje, ved, koks, gass og pellets-fyrte ildsteder. Tallene er basert på spørringer kjørt i databasen til Brannvesenet. 25 % av databasen blir oppdatert årlig. Opplysninger blir også oppdatert i forbindelse med meldeplikt etter gjeldende forskrifter. Registrerte ildsteder i Bergen 156 953 189 3917 Oljefyrte Vedfyrt Rentbrennende 3313 Vedfyrt Gammel teknologi Pellets Gass Figur 9-1-1. Ildsteder i Bergen. 2 Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv undersøkelse om vedforbruk og fyringsvaner i Trondheim og Bergen 23, 24, SSB 33
Bergen brannvesen har registrert ca.7239 vedfyrte ildsteder. Av disse er: 3313 rentbrennende ildsteder 3917 ildsteder med gammel teknologi Av ildsteder med gammel teknologi er det: o o 654 åpne peiser/gruer 7181 koks - fyrte ovner. De fleste av disse blir i dag brukt til vedfyring Rentbrennende ildsteder utgjør pr. i dag ca. 45 % av totalt antall registrerte vedfyrte ildsteder. Registrerte vedfyrte ildsteder i 21 og januar 216 45 4 3917 35 3313 3 25 2 15 1 5 25623 24138 Rentbrennende Ikke rentbrennende Rentbrennende Ikke rentbrennende 21 Januar 216 Figur 9-1-2. Registrerte vedfyrte ildsteder 21 mot 216. Av figuren ovenfor kan det se ut som om antallet ikke-rentbrennende ovner har økt fra 21 til 216, men i følge Bergen brannvesen, så har egentlig antallet blitt redusert. Årsak til dette er at Bergen brannvesen har gjennomført flere tusen tilsyn i disse årene og det har blitt registrert ildsteder som kanskje tidligere ikke var registrert. 34
1. Helse og luftforurensning Lokal luftforurensning er et betydelig helseproblem for mange mennesker og veitrafikken er den største kilden til svevestøv og NO 2 (nitrogendioksid) i de fleste tettbefolkede områder. Mange mennesker får helseproblemer av dårlig luftkvalitet. Sammenhenger mellom ulike typer luftforurensning og helseskader er blitt undersøkt i et stort antall studier. Svevestøv er helseskadelig ved langt lavere nivåer enn tidligere antatt (WHO, REVIHAAP Project report, 213 3 ). Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anbefalte derfor i 214 å skjerpe grensene for tillatt mengde svevestøv i lufta (Grenseverdier for nasjonale mål (M129/214). Det har vært et stort gap mellom nivåene som er ansett som trygg luft og grenseverdiene som fremkommer i forurensningsforskriften. Etter en høringsrunde ble grenseverdiene for svevestøv ble skjerpet f.o.m. 1.1.16. De nye grenseverdiene er strengere enn minstekravet i EUs luftkvalitetsdirektiv (28/5/EC). Årsmiddel PM 1 ble skjerpet fra maks 4 µg/m 3 til maks 25 µg/m 3. Døgnmiddelkonsentrasjon 5 µg/m 3 ble skjerpet fra maks 35 overskridelser til maks 3 overskridelser. Årsmiddel PM 2,5 ble skjerpet fra maks 25 µg/m 3 til maks 15 µg/m 3. Per 215 var det ingen av de norske byene som brøt årsmiddelverdiene for svevestøv. Enkelte byer har imidlertid tidvis problemer med å overholde antall tillatte overskridelser av PM 1 - grenseverdien for døgnmiddel. 3 WHO, 213, REVIHAAP Project Report - Review of evidence on health aspects of air pollution, World Health Organization 35
Bergen vil sannsynligvis også kunne overholde de nye grenseverdiene for svevestøv, men man vil tidvis kunne få værmessige forhold som kan øke faren for overskridelser av de nye grenseverdiene. Luftforurensingen i Bergen er først og fremst NO 2 og svevestøv, herunder grovfraksjon PM 1 og finfraksjon PM 2,5, som hovedsakelig kommer hhv. fra biltrafikk og vedfyring. Forurensningen med NO 2 er størst nær hoved-trafikkårene og avtar i høyden og med avstanden fra trafikken. Det er mer usikkert mht. svevestøv fordi vi ikke har målinger fra andre steder enn Danmarksplass og Rådhuset. Det er sannsynlig at konsentrasjonen av svevestøv (særlig PM 2,5 ) kan variere mye i ulike deler av byen. I oktober i 215 ble det plassert to nye målestasjoner i hhv, i Rolland, Åsane og i Loddefjord. De måler både svevestøv og NO 2. Resultat fra disse vil bli tatt med i luftkvalitetsrapport for neste år. Registrerte verdier for i PM 1 i 215 ga et årsmiddel = 16,4 µg/m 3 på Danmarksplass (ny grenseverdi er 25 µg/m 3 ) og tilsvarende for PM 2,5 et årsmiddel = 7,8 µg/m 3 (ny grenseverdi er 15 µg/m 3 ). Tilsvarende for Rådhuset er 13,3 µg/m 3 (PM 1 ) og 6,8 µg/m 3 (PM 2,5 ). Dette er en tydelig reduksjon i forurensingsnivået mht. svevestøv fra 21 til 214. Nivåene ligger godt under de nye grenseverdiene. Tilsvarende målte verdier for NO 2 i 215 ga årsmiddel = 38, µg/m 3 på Danmarksplass og som er under grenseverdien på 4, µg/m 3. Antall timesoverskridelser (timer over 2 µg/m 3 ) i 215 var og som er under maks antall tillatte timer på 18. Tilsvarende for Rådhuset et årsmiddel 215 = 3,1 µg/m 3 og timer over 2 µg/m 3. Forurensningsnivåene er noe lavere enn for 214, som også var et år med relativt god luftkvalitet i Bergen. I 214 hadde vi likevel overskridelse av årsmiddel for NO 2 på Danmarksplass (41,8 µg/m 3 ). Svevestøvet i byluften består av en kompleks blanding av partikler med svært forskjellige størrelser og kjemiske egenskaper. Svevestøvet kan deles inn i størrelsesfraksjoner som PM 1 (grovfraksjonen), PM 2,5 (finfraksjonen) og PM,1 (ultrafine partikler). Størrelsen på partikler er av stor betydning for helseeffekter. Det er vist at små partikler gir sterkere responser (cytokindannelse, osv.) enn større partikler. Dette kan skyldes den større overflaten til små partikler og dermed større evne til å binde til seg ulike komponenter (PAH, metaller, osv.). Disse komponentene synes å kunne bidra til de negative helseeffektene av svevestøvet. Grove partikler vil hovedsakelig avsettes høyere opp i luftveiene, mens små partikler kan nå de fineste luftveiene og lungeblærene. Ultrafine partikler kan avsettes både i øvre og nedre luftveier, og vil i noen grad gå over i blodsirkulasjonen. Det er få undersøkelser på helseeffekter av ultrafine partikler. Luftforurensning i form av svevestøv (PM 1 og særlig PM 2,5 ) er hovedsakelig vist å ha sammenheng med død, hjerte/kar- og luftveislidelser. Mange undersøkelser indikerer at eksponering for svevestøv øker risikoen for sykehusinnleggelse og død blant pasienter med KOLS, hjerte-/karsykdom og diabetes, og forverring av symptomer med økt behandlingsbehov for de som har astma, hjerteinfarkt, betennelse i lungene, åreforkalkning, infeksjoner og kreft i luftveiene. Det er også indikasjon på redusert lungefunksjon, irritasjon og sykdom i luftveiene. En studie gjort i Oslo av Folkehelseinstituttet viser 36
at kortvarige økninger i nivået av luftforurensning er en mulig medvirkende årsak til kortvarige økninger i dødelighet i sårbare grupper. I denne sammenhengen er sårbare grupper personer med sykdommer i luftveis- og hjerte/karsystemet. I hvor stor grad luftforurensning kun fremskynder tidspunkt for død hos disse gruppene er ikke studien i stand til å svare på. WHO har dokumentert at en økning i svevestøvkonsentrasjonen (PM 1 ) i størrelsesorden 1 µg/m 3 ved kortvarig eksponering øker risikoen for tidlig dødsfall med,6 %. Ved langvarig eksponering kan det se ut som risikoen er mye høyere - særlig for PM 2,5. I en stor studie fra flere byer i USA ble det funnet en 6 % økning i risiko for død av alle medisinske årsaker for hver 1 µg/m 3 økning i årsmiddel av PM 2,5 (WHO, HRAPIE Project report, 213 4 ). I Norge er det stor usikkerhet om effekter fordi vi i forhold til andre land, har et lavt årsmiddel for PM 2,5, men studien fra Folkehelseinstituttet (Oslo) indikerer en økning av hjertekar dødelighet på 1,5 % pr. 1 µg/m 3 økning i PM 2,5 i aldergruppen 5-64 år. Det er usikkert hvor mye akutte eksponeringstopper for svevestøv betyr for helserisikoen i befolkningen som helhet, men de vil gi symptomforverring / økt sykelighet hos de som har kroniske lungesykdommer og allergier (sannsynligvis også hjerte/kar sykdommer). Langtidseksponering for økte nivåer av svevestøv ser ut til å være forbundet med omtrent 1 ganger høyere risiko for helseskade enn korttidseksponering (Rapport 27: Helseeffekter av luftforurensing i byer og tettsteder i Norge). Friske mennesker (både barn og voksne) tåler forholdsvis høy kortvarig NO 2 -forurensning uten at det gir noen negativ helseeffekt, verken på kort eller lang sikt. I følge luftkvalitetskriteriene fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet vil NO 2 forurensing på over 1 88 µg/m 3 over 1 time gi effekter på lungefunksjon, økt hoste og irritasjon hos friske personer. Hos sårbare grupper (astmatikere, pasienter med kroniske luftveis- (KOLS) og hjerte/karsykdommer) kan innånding av NO 2 gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering for NO 2. Allergikere vil kunne oppleve økt irritasjon av slimhinnene. Ved NO 2 konsentrasjoner over 1 µg/m 3 vil 95 % av befolkningen oppleve at luften er forurenset. Det er fremdeles stor usikkerhet når det gjelder helseeffekter ved langvarig gjennomsnittseksponering for NO 2. Det er enda større usikkerhet knyttet til helseeffekter av PAH - forbindelser, tungmetaller osv. knyttet til partikler. PAH- forbindelsene er typiske bestanddeler av komplekse blandinger. En del er potente kreftfremkallende stoffer, som f.eks. benzo(a)pyren (B[a]P). Nivået av PAH bør derfor holdes så lavt som mulig (WHO, 213, REVIHAAP Project report 1 ). Forskning viser at økte partikkelkonsentrasjoner i luft ikke bare er en risiko for akutt eller vedvarende lungeskade, men at 4 WHO, 213, HRAPIE project report - Health risks of air pollution in Europe. New emerging risks to health from air pollution results from the survey of experts, World Health Organization 37
eksponering for partikler også kan føre til økt risiko for utvikling av hjerte/karlidelser og hjerneslag. Vedvarende forhøyede nivåer av betennelsessignaler i blodet kan være en av årsakene. IARC (International Agency for Research on Cancer) har klassifisert utendørs forurensning som kreftfremkallende for mennesker. Vitenskapelig litteratur viser en positiv assosiasjon med lungekreft så vel som en økt sjanse for blærekreft. PM (vurdert for seg selv) ble også klassifisert som kreftfremkallende for mennesker (IARC, 213 5 ; WHO, 214 6 ). Ulike befolkningsundersøkelser har vist at luftforurensning og dieseleksos har en sammenheng med økt risiko for lungekreft og flere andre lungerelaterte sykdommer. Det har i den senere tid vært stor interesse for å finne ut av hvorfor dieseleksospartikler kan gi slike uønskede helseeffekter. Dieseleksospartikler inneholder svært mange ulike forbindelser (deriblant PAH og nitro - PAH) som kan skade arvematerialet (DNA) i cellene, og derved føre til permanente skader (mutasjoner). Celler i luftveiene som får slike genetiske skader kan danne forløpere til kreftceller. Foruten at forbindelser som finnes på dieseleksospartikler kan skade DNA, kan de sammen med partikkelen selv også ha andre viktige sykdomsfremkallende egenskaper. Slike egenskaper kan være evne til å drepe celler og evne til å utløse betennelsesreaksjoner. Studier tyder på at mange forskjellige partikkelkomponenter kan utløse betennelsesreaksjoner. Identifisering av de mest potente komponentene i svevestøvet er veldig krevende, siden sammensetningen er så kompleks og variabel. Det er også uklart hvordan de ulike forbindelsene oppfører seg i kombinasjon med andre forbindelser. Folkehelseinstituttet har et pågående prosjekt der en ser på sammenhengen mellom svevestøv og økt sykelighet og dødelighet av lunge- og hjerte/karsykdom. Dette prosjektet har påvist at svevestøv fra både diesel og biodieseleksos, samt vedfyring, forårsaker både cytokindannelse (stoffer som aktiverer betennelsesreaksjoner) og død hos lungeceller. Folkehelseinstituttets forskningsresultater kan også tyde på at forbrenning av biodiesel danner svevestøv som kan være mer helseskadelig enn svevestøv fra bruk av vanlig diesel. Også metaller bundet til overflaten av partikler kan være av betydning for betennelsesreaksjoner. Resultater viser at kadmium, arsen og sink kan være spesielt potente. De fleste av studiene gjort på helseeffekt som følge av eksponering for luftforurensning fokuserer på respiratoriske og kardiovaskulære effekter, men det er også voksende bevis på at luftforurensning kan ha en rekke andre effekter (EEA, 214 7 ). Nylige studier (gjennomgått av EEA, 213 8 ) som fokuserer på eksponering for luftforurensning på forskjellige stadier i livet, viser at luftforurensning kan ha alvorlige effekter på fosterutvikling, barns utvikling samt utløse sykdommer senere i livet (allergier, astma, diabetes). 1 WHO, 213, REVIHAAP Project Report - Review of evidence on health aspects of air pollution, World Health Organization 5 IARC, 213, Outdoor air pollution a leading environmental cause of cancer deaths. Press release N 221, International Agency for Research on Cancer 6 WHO, 214, Ambient (outdoor) air quality and health, Fact sheet N 313, World Health Organization 7 EEA, 214, Air quality in Europe 214 report, European Environment Agency 8 EEA, 213, Environment and human health 213 report, European Environment Agency 38
En stor barnehelse studie i California (Gauderman et. al 215 9 ) viser signifikant sammenheng mellom bedring av utendørs luftkvalitet (redusert NO 2, PM 1 og PM 2,5 - verdier over en 13-års periode) og lungehelse - utvikling hos barn i aldersgruppen 11-15 år. Jo lavere luftforurensing desto bedre lungehelse. Dette gjelder både gutter og jenter, og barn med og uten astma. Den negative effekten av luftforurensing på barns lungehelse kan ha en potensiell langtidseffekt. Det er kjent at lungefunksjonsverdier lavere enn predikert for en frisk voksen er assosiert med økt risiko for hjerte/kar sykdom og økt dødelighet. Luftforurensningskomponenter Helseeffekter Svevestøv (PM) Nitrogenoksider (NO X, NO 2 ) Ozon (O 3 ) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), spesielt PAH-komponenten benzo[a]pyren (BaP) Økt mottagelighet for infeksjoner i luftveiene Astmaanfall Økt sykelighet av luftveis- og hjerte-karlidelser Økt forekomst av dødsfall Økt mottakelighet for infeksjoner Irritasjon og betennelsesreaksjoner i luftveiene Forverring av akutt og kronisk bronkitt Astmaanfall Økt dødelighet av luftveis- og hjerte-karsykdommer Redusert lungefunksjon Betennelsesreaksjoner og overfølsomhet i luftveiene Forverring av akutt bronkitt Astmaanfall Dødsfall pga lunge-og hjerte-karlidelser Kreft Tabell 1-1: Oversikt over helseeffekter av luftforurensning (Kilde: Folkehelseinstituttet). 9 W. James Gauderman, Ph.D., Robert Urman, M.S., Edward Avol et.al., 215, Association of Improved Air Quality with Lung Development in Children, The New England journal of Medicine 39