MAREAN Os samarbeid med og bidrag til andre prosjekter. Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO



Like dokumenter
MAREANOs samarbeid med og bidrag til andre prosjekter. Lene Buhl-Mortensen

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning


Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano?

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

Endringer i marin bunnfauna som følge av varmere klima?

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

4.2. Kartlegging av bunnmiljø og biomangfold i MAREANO

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder.

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010

MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM

naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon

COUNTRY REPORT- NORWAY

By Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra

Feiltre, hendelsestre og RIF-modell

Nordland VI Artsmangfold, naturtyper, m.m.

Havet og Kysten. Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd

Økosystembasert havplanlegging

Kunnskap om fremtidens vannforvaltning, 15. april 2009: Pågående relevante FoU-aktiviteter for helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa

MAREAN O -programmet

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser

Avslutning og vegen videre

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006

Examination paper for BI2034 Community Ecology and Ecosystems

GeoForum sin visjon: «Veiviser til geomatikk» og virksomhetsideen er: «GeoForumer en uavhengig interesseorganisasjon for synliggjøring og utvikling

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder

Public roadmap for information management, governance and exchange SINTEF

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling Helene Irgens Hov, Victoria Stokke

Assessment of Urban Forestry Research in the Nordic and Baltic countries. Project Description Form

ARCT STAKEHOLDER MAPPING TOOL SAMFUNN = MILJØ = NÆRINGSLIV = LOVVERK

Samarbeid mellom MAREANO og Forskerskolen i arktisk marin geologi og geofysikk

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Havrommet. 70 % av jordens overflate er hav. Ocean Space Centre. Møre Ocean lab Det Digitale Havrom. Norwegian University of Science and Technology

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik

please register via stads-self-service within the registration period announced here: Student Hub

Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

Hvordan kan akademia styrke norsk oljevernberedskap? Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

EcoManage Improved development and management of energy and water resources

Innledning om mikroplast. Utfordringer. internasjonalt samarbeid om løsninger. v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet

NKS-programmet Status i B-delen

Generalization of age-structured models in theory and practice

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland

Eksamensoppgave i GEOG Befolkning, miljø og ressurser

BioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

Norge; et lite land, men store merder.

Invitation to Tender FSP FLO-IKT /2013/001 MILS OS

1 Atle Harby, CEDREN

Delprogram A. Er forskningsmålene nådd innen delprogram A med spesielt fokus på fysisk oseanogafi

Uni Climate Services (UniCS) Trond Dokken

Itled 4021 IT Governance Introduksjon

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008.

Innspill fra MAREANOs referansegruppe

Dean Zollman, Kansas State University Mojgan Matloob-Haghanikar, Winona State University Sytil Murphy, Shepherd University

Midler til innovativ utdanning

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Mareano-området. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

trålredskapenes påvirkning på bunnhabitater :

GeWare: A data warehouse for gene expression analysis

Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft

Internationalization in Praxis INTERPRAX

UNIVERSITETET I OSLO

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE

Nordområdene. Foto: Ernst Furuhatt

Bergindustriens miljøutfordringer alternative deponeringsløsninger for avgang. Jens Skei NIVA

Noen tanker om brobygging mellom forskning og forvaltning eller hei der ute, hører dere oss?

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Our Trees. Our Roots. Our Future.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

Forslag til. KMB-prosjekt vedr. miljøvennlig nettregulering

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

Søknadsskjema Strategiske Partnerskap. Anne Kloster Holst Seniorrådgiver SIU Oslo

1. erfaringer så langt 2. nye muligheter - polsk-norske forskningsfond 3. Forskningsrådets virkemidler

Nytt biblioteksystem - prosjektet

Examination paper for TDT4252 and DT8802 Information Systems Modelling Advanced Course

Miljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder

Er du nysgjerrig på om det er mulig...

INTERACTION WITH AI MODULE 2. Session 2 Asbjørn Følstad, SINTEF

Erfaring fra søknadsutvikling

Transkript:

MAREAN Os samarbeid med og bidrag til andre prosjekter Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO

Prosjekter under oppstarting Effekter av tråling på habitater og bunnfauna Mastergrade-prosjekt i marinbiologi (HI, UiB) Benthic biodiversity and bottom trawling on the Norwegian shelf (BIOTRAWL) (NINA, HI, Niva, UiT ø, Univ of Auckland, NIWA) MESMA Monitoring and Evaluation of Spatially Managed Areas EU- Project (large-scale integrating project) (HI) Seascape Ecology of Continental Shelf Incisions (SECSI) Søknad under utvikling (HI, NGU, UiTø) Effects of seepages on benthic fauna and nature types in the Barents Sea (HI, NGU) OPTREN - NFR/FHF-støttet prosjekt som ledes av SINTEF Fiskeri og havbruk (NGU) "Nye marine grunnkart i fiskeri- og havbruksnæringen Fase 2. Prosjekt under oppstart, finansiert av FHF. (NGU, SKS, HI, FDir, FFI) Hovedfagsoppgave ved Universitetet i Tromsø, Inst. For geologi, i samarbeid med Fiskerihøyskolen/HI og NGU Miljøverdi- og sårbarhetsvurderinger for marine arter og leveområder. Prosjektet ledes av DN og MAREANO bidrar med data til prosjektet Naturtyper i Norge (NiN). Prosjektet ledes av Artsdatabanken og MAREANO bidrar med data til prosjektet. Artsprosjektet. Prosjektet, ledes av Artsdatabanken. Mareano kan bidra med verdifullt materiale og artslister fra de kartlagte områdene.

Mastergrad: Bunnpåvirkning fra fiskerier Utarbeide metodikk for klassifisering av trålpåvirkning på bunnsubstrat og fauna Kvantifisere fauna-forskjeller i områder med ulik påvirkning Karakterisere ulike bunntyper, bunndyrsamfunn, biologisk mangfold og utvalgte enkeltarter og grupper i forhold til sårbarhet for trålpåvirkning Resultatene diskuteres i relasjon til samfunnsøkologisk teori om betydning av perturbasjoner på biologisk mangfold, og med tanke på potensielle indikatorarter/grupper som kan være egnet som overvåkingsverktøy

Mastergrad: Bunnpåvirkning fra fiskerier

Main objective: Benthic biodiversity and bottom trawling on the N orwegian shelf (BIOT RAW L) Estimate the impact of bottom trawling on benthic biodiversity and functional diversity Sub-objectives: Explore the spatial patterns of benthic biodiversity (including functional diversity) along the Norwegian shelf in relation to environmental variables (such as depth, topography, sediment grain size, metals and hydrocarbons) and spatial scales Combine satellite tracking data of fishing vessels with data on benthic biodiversity to estimate the effects of bottom trawling on benthic biodiversity Use the knowledge obtained in the above sub-objectives to provide guidelines concerning the conservation and monitoring of benthic biodiversity

Benthic biodiversity and bottom trawling on the N orwegian shelf (BIOT RAW L) Video-observasjoner Infauna database VMS-data

Vad er biomangfold og hvordan dokumenterer og forvalter vi den?

EU-prosjektet MESMA (Monitoring and Evaluation of Spatially Managed Areas). Prosjektet som skal gå over 4 år (2009-2012) har fått klarsignal om en bevilging fra EU på 6,75 mill. euro (~54 mill. NOK). Prosjektets hovedmål er å utvikle strategier, retningslinjer, verktøy og et systematisk rammeverk for å underlette integrert overvåking, vurdering og implementering av arealforvaltede områder. HI er en av 18 europeiske partnere. Prosjektet vil bidra til å synliggjøre MAREANO internasjonalt og vise at Norge ligger i forkant i marin forvaltning. Det er i hovedsak MAREANOs erfaring med ulike vitenskapelige metoder for kartlegging og dokumentering av marine naturtyper og biomangfold, samt prosjektets samspill med forvaltningen som tas med inn i MESMA.

Principle aims of MESMA 1. provide an inventory of state-of-the-art spatial management approaches, strategies and processes world-wide for the marine environment. 2. collect and integrate information concerning the distribution and quality of seabed habitats, the health status of species and ecosystems, geological structures and anthropogenic activities. 3. develop a generic framework for monitoring and evaluation of Spatially Managed Areas (SMAs). 4. demonstrate the applicability of the framework through case studies in which different scenarios and strategic options for spatial management are tested. 5. develop a set of tools that can be used: (i) in support of an evaluation of the effectivenessof SMA (ii) to reduce or resolve conflict between different users, (iii) to combine information on and predict the response of indicators such as the presence of key species, biodiversity, representativeness, degree of fragmentation and connectivity, sediment and water quality against changes in drivers such as (multiple) human uses and geophysical conditions (climate change, geohazards). 6. organize a platform for discussion, in order to generate input from all relevant parties (stakeholders) to this process, substantiating the analysis and generating support to both the process and the Outcome. 7. disseminate the results of the project through stakeholder workshops, (scientific) publications, leaflets and a website.

Main objective: Bunnstrømmer, sedimenter og benthos understand how physical oceanographic and sedimentation processes associated with submarine canyons and incisions act as forcing functions for the regional biological production and ecosystem. Sub-objectives: Model fine-scaled near bottom currents Investigate the relationship between bottom currents, 3D dynamics induced by the terrain, resedimentation processes, and the distribution of sediments and fauna Investigate the relationship between bottom currents and the distribution of sessile suspension feeding organisms Document and quantify water mass exchange processes and their forcing agents.

Bunnstrømmer, sedimenter og benthos

Effekter av naturlige gasslekkasjer på bunnfauna og naturtyper i Barentshavet Tasks: Acoustic detection and mapping of active pockmarks Fluid flow in pockmarks Organic geochemistry: levels and composition of PAHs and biomarkers in sediments the effect of hydrocarbon seepages on benthic biota

Effekter av naturlige gasslekkasjer på bunnfauna og naturtyper i Barentshavet Pockmarks i Ingøydypet Autigene karbonater og bakteriematter i Hola

OPTREN - NFR/FHF-støttet prosjekt som ledes av SINTEF Fiskeri og havbruk, rettet mot å optimalisere trålaktivitet bl.a. i forhold til havbunnstopografi og sedimenttyper. NGU deltar i prosjektet, som benytter seg av dybde- og geologidata fra MAREANO. "Nye marine grunnkart i fiskeri- og havbruksnæringen Fase 2. Prosjekt under oppstart, finansiert av FHF. Målet for prosjektet er å tilgjengeliggjøre, tilpasse, produsere og demonstrere et vidt spekter av nye tilgjengelige sjøbunnsdata (detaljerte dybdeforhold, sediment, helningsgrad, hefter, marine naturtyper, bunnstrøm m.m.). Kartløsningene for nye funksjonelle elektroniske marine grunnkart skal kunne implementeres for bruk i aktuelle kartplottere, og ha et brukergrensesnitt tilpasset fiskere og andre næringsaktører. I dette prosjektet vil området fra Vestfjorden i Nordland til Altafjorden i Finnmark bli prioritert. Prosjektet vil sannsynligvis involvere NGU, SKS, HI, FDir, FFI og andre i ulike roller. Hovedfagsoppgave ved Universitetet i Tromsø, Inst. For geologi, i samarbeid med Fiskerihøyskolen/HI og NGU, rettet mot mulige koblinger mellom bunnforhold (topografi, geologi) og gyte-, oppvekst- og leveområder for fisk.

Miljøverdi- og sårbarhetsvurderinger for marine arter og leveområder Prosjektet ledes av DN og MAREANO bidrar med data til prosjektet. Anne Langaas har presentert dette. Naturtyper i Norge (NiN) Prosjektet ledes av Artsdatabanken og MAREANO bidrar med data til prosjektet. Rune Halvorsen har pressedntert dette. Artsprosjektet Prosjektet, ledes av Artsdatabanken og starter i 2009. MAREANO vil gjennom sin grundige kartlegging av marint artsmangfold kunne bidra med verdifullt materiale til prosjektet. MAREANO har innledet samarbeide med museer for at sikre dette biologiskemateriale. Et slikt samarbeid vil bidra til at materiale lett blir tilgjengelig i artsprosjektet noe som vil øke verdien av MAREANOs kartlegging av biom\qangfold.