Barnefordelingssaker i retten

Barnefordelingssaker i retten Publisert 2011-10-29 22:11 (/file/383579.gif) Barnefordelingsprosessen Etter straffesaker er barnefordelingsaker den hyppigste forekommende sakstypen som behandles ved norske domstoler. Alle de større domstolene behandler daglig saker som gjelder spørsmålet om hvor barn skal bo, foreldreansvar og samværsrett. Advokat i barnefordelingsak Det er spesielt viktig at en advokat som arbeider med barnefordeling, har god kunnskap om ulike teorier og syn i det barnepsykologiske fagmiljøet. Dette fordi slike saker i ofte i realiteten blir avgjort av en sakkyndig psykolog som kan bli

oppnevnt av retten. Psykologen under saksforberedelsen I de tilfellene retten oppnevner en sakkyndig, begrenses dennes mandat til å yte bistand til retten og partene under saksforberedelsen. Målsetting er i utgangspunktet at partene skal komme til enighet, etter å ha hørt vedkommendes råd. Dersom de ikke gjør dette, kan vedkommende bli påberopt som vitne under selve hovedforhandlingen senere (unntaksvis også oppnevnt av retten til å delta i denne). Barnas rettigheter Ettersom barna ikke kan ivareta egne interesser i barnefordelingsprosessen, er det også slik at den sakkyndige ved sin deltakelse i en viss grad kan avdekke hva som er riktig og galt. Etter loven skal barna høres når de er 7 år. Dette betyr at retten ikke kan treffe en endelig avgjørelse, før de har talt. Det er ikke noe vilkår at barna må snakke med dommeren selv, og det er ikke uvanlig at deres "tale" skjer gjennom andre og da helst offentlige ansatte personer som som helsesøster, lærer etc. Barna skal i de tilfellene de skal snakke med dommeren direkte, gjøre dette på et barnevennlig rom og ikke i rettsalen. Seansen er naturligvis opprivende for barnet, og dette er dommeren bevisst på. Dommeren Det er vanlig at det er erfarne dommere som behandler saker som gjelder barnefordeling. Således er de særlig kurset og har lang fartstid i domstolen. Det er sjelden at en opplever at en dommer i slike saker, ikke har god kunnskap om barnefordelingsaker. Mekleren Barnefordelingsaker starter med at partene må gjennom mekling ved et familievernkontor eller en særskilt godkjent meklingmann/kvinne. Her kan partene få inntil 7 timer gratis mekling. Det er ikke ofte parter benytter mer enn 1-3 timer i slike møter.

Det naturlige er at det er den som ønsker endring av eksisterende ordning, som kontakter meklingskontoret og bestiller time. Dette kan vanligvis gjøres pr. telefon. Det er store forskjeller rundt om i landet med hensyn til hvor lang ventetid det er for meklingstime. Denne varierer fra 1 uke til over 1 måned. Det foreligger ingen plikt til å møte til meklingen, som kan sanksjoneres i etterkant. Enkelte ønsker ikke å treffe den andre forelderen, og dette kan skyldes ulike forhold. I så fall kan vedkommende la være å møte, men risikerer da i så fall at dette kan ta seg negativt ut senere i prosessen. Den som ikke ønsker å møte den andre parten, bør i det minste opplyse dette til meklingskontoret og kreve individuell mekling i god tid i forkant. Det vil si at foreldrene møter hver for seg. Det er mange som tror at det er viktig å være godt forberedt til meklingen, fordi en da skal overbevise mekleren om at en selv har rett. Dette er misforstått. Mekleren kan ikke gjøre annet enn å mekle, og dersom partene ikke blir enige så er det bortkastede krefter å søke å få mekleren på "sin side". Mekleren kan heller ikke påberopes som vitne i en senere rettsprosess, for eksempel for å uttale hva den andre forelderen har sagt i møtet. Målsettingen med meklingen er å få partene til å bli enige om en skriftlig avtale. Dersom mekleren ser at dette ikke vil være mulig, vil mekleren gjerne avslutte meklingen etter første timen. Partene får da en meklingsattest, som er gyldig i 6 måneder. Hver av partene kan innen denne fristen bringe saken videre til retten. Dersom saken dreier seg om barn under 16 år, er det et vilkår etter loven at partene de siste 6 månedene har vært til mekling. Uten dette, vil retten avvise saken. Det eneste unntaket er midlertidige avgjørelser som nevnes senere. I praksis betyr dette at alle barnefordelingsaker for domstolen, først har vært ved meklingskontoret i forkant (fordi barn over 16 år oftest selv bestemmer hvilken ordning det ønsker i forhold til foreldrene). Den rettslige prosessen Det er ikke nødvendig å benytte advokat for å sette igang en rettsak, men det er absolutt å anbefale ettersom partene ikke greide å bli enige på meklingen. Det

er for de fleste ikke enkelt å være sin egen advokat i en sak, om personlige og følelsesmessige forhold. Saken innledes for retten ved at en advokat sender inn en stevning til retten i den rettskretsen der barnet bor. Dette er et skriftlig dokument, hvor advokaten redegjør for saken og hvilken løsning klienten ønsker. Advokaten bør særlig påpeke om retten bør oppnevne en sakkyndig psykolog, til å delta sammen med retten under saksforberedelsen. Retten sender etter mottakelsen videre et eksemplar av stevningen til motparten eller dennes advokat, og gir denne en frist på 2-3 uker med å gi tilsvar. Tilsvaret skal også være skriftlig, og vil på samme måten være en beskrivelse av saken, men da sett fra den andre partens side. Midlertidig avgjørelse Det tar vanligvis mange måneder fra en stevning er sendt til retten, til det foreligger en endelig avgjørelse av saken dersom partene ikke blir enige underveis. Dette kan medføre at den ene part krever at retten må bestemme hvilken ordning som skal gjelde midlertidig, frem til endelig avgjørelse foreligger. Slik avgjørelse kan en part som krever det, få fra retten innen ca. 1 måned. Ingen av partene kan sende stevning til retten før meklingsattest foreligger. Derimot kan det begjæres en slik midlertidig avgjørelse, dersom det foreligger spesielle grunner som gjør at en ikke kan vente på at mekling blir avholdt. I slike tilfeller vil det alltid være en forutsetning at det blir bestilt mekling omgående av den som krever slik avgjørelse. Selv om loven tillater det, vil retten sjelden treffe en midlertidig avgjørelse, før det er blitt avholdt et rettsmøte hvor partene med sine advokater har deltatt og fremført sitt syn. Det kan også være at noen av partene ønsker å føre bevis i form av vitner, før retten treffer slik midlertidig avgjørelse. Dette gjøres i så fall i det samme rettsmøtet, etter at partene har forklart seg og etter at dommeren ser at det ikke er mulig å oppnå enighet. Saksforberedende møte

Etter at stevning er inngitt, vil retten bestemme et tidspunkt for det første møtet som skal avholdes. Dette kalles saksforbedende møte, og er et uformelt rettsmøte. Det benyttesen vanlig rettsal, men advokatene og dommeren har ikke på seg kappe. Videre er det slik at dommeren først og fremst er opptatt av å snakke direkte med foreldrene på dette stadiet. Det saksforberedende møtet starter vanligvis i de tilfellene en psykolog er oppnevnt, med at denne redegjør for sine undersøkelser herunder gjengir hva barn over 7 år må ha sagt til denne. I noen tilfeller er dette nedskrevet i forkant, og oversendt til advokatene for gjennomgang. Deretter vil gjerne både dommeren og advokatene stille en del spørsmål til psykologen, før dommeren henvender seg til partene for å se om det er mulig å komme til noen løsning. Det saksforberedende møtet blir vanligvis avholdt 2-5 uker etter at stevningen er inngitt. Selve møtet tar vanligvis inntil 3 timer. Dersom saken også gjelder begjæring om midlertidig avgjørelse, kan den ta noe mer tid. Dersom partene ikke blir enige om den midlertidige løsningen, vil det som nevnt kunne bli ført vitner og advokatene må "prosedere" avslutningsvis under møtet. Så må partene vente noen dager før rettens avgjørelse av det midlertidige spørsmålet foreligger. Ikke sjelden så avtaler partene i det saksforberedende møtet en midlertid løsning, som skal vare en viss tid samtidig som at foreldrene ser for seg at det kanskje kan være mulig å gjøre en ny eller endelig avtale senere. Slike avtaler blir sett på som prøveordninger, som er ment å evalueres i etterkant. Ordningene kan innbefatte andre forhold enn det som gjelder barnet, for eksempel at partene skal ta imot veiledning, familierådgivning etc. Dersom det er oppnevnt en sakkyndig, vil denne gjerne også gjøre videre undersøkelser med hjemmebesøk og observasjon med barnet til stede etc. Det kan også være at vedkommende må innhente komparentopplysninger for forskjellige hold, avhengig av hva partene eller deres advokater har krevd eller foreslått. Det er stort sett enighet blant alle som arbeider med barnefordelingsaker, at det er en målsetting i seg selv at foreldrene kan bli enige om noe uten at retten "trer" avgjørelser over hodet på dem.

Det er ikke vanlig med omfattende partsforklaringer i det saksforberedende møtet, særlig ikke hvor retten ikke skal ta stilling til en begjæring om midlertidig avgjørelse. Lovens løsning innebærer en ordning med stor vekt på "forsoning" mellom foreldre som har vært i konflikt. Rene partsforklaringer blir naturlig nok ofte provoserende på den andre, og vanskeliggjør at det oppnås eniget. Samtidig er retten opptatt av at partene selv må få bestemme, om det er noe de ønsker å få fortelle før det drøftes videre. Retten forutsetter i så fall, at det som nevnes om historiske negative forhold hos den andre, ikke gjentas ytterligere under forhandlingsprosessen videre. Etter det første saksforberedende møtet Dersom partene blir enige om en prøveordning, vil det samtidig bli satt en dato for neste saksforberedende rettsmøte. Dette vil gjerne være mellom 3 og 6 måneder frem i tid. Saker som gjelder barnefordeling er unntatt fra føring på domstolens statistikk for saksbehandlingstid, og dette gjør at det for rettens del ikke er noe incitament til å få saken "fort ut av systemet". Som en digresjon kan vi nevne at den eldste saken vi har ved vårt kontor nå i oktober 2011, ble brakt inn for retten sommeren 2009. Neste rettsmøte i denne saken ble nylig bestemt til våren 2012. I motsatt fall, dersom det er åpenbart at det ikke er mulig å få istand en avtale på sikt, vil retten gjerne allerede i det første saksforberedende møtet bestemme tidspunkt for såkalt hovedforhandling. Dette er selve rettsaken, hvor advokat og dommer har på seg sort kappe, og seansen er mer formell enn i det første møtet. Hovedforhandling i slike saker, blir ofte bestemt 2-4 måneder frem i tid, avhengig av arbeidsmengden til domstolen. Hovedforhandlingen Advokat og klient må forberede seg grundig før hovedforhandlingen. I god tid i forkant, må advokaten vanligvis ha sendt en oversikt til retten hvor vitner, anførsler og krav blir varslet på en oversiktlig måte (skriftlig sluttinnlegg). Selve hovedforhandlingen tar som regel 1-2 dager, avhengig av hvor mange vitner partene akter å føre.

Det er mange som tror at det er viktig å føre en rekke slektninger og venner, til å uttale seg negativt om den andre forelderen, og positivt om egne fortreffeligheter. Dette slår svært sjelden godt an i domstolen. Dommeren tenker nok ikke sjelden ved en slik fremgangsmåte, at vedkommende forelder ikke helt evner å se en sak fra annet enn eget perspektiv. Dette er naturlig nok en viktig omsorgsfunksjon, og det er viktig at advokaten forklarer sin klient om virkningen av bevisførselen ved planleggingen av bevisførselen. Selve forhandlingen starter med at partene står oppreist når dommeren kommer inn. Så setter partene seg ned, og dommeren bruker noen minutter på å skrive i rettsboken en del formaliteter, så som hvem som er tilstede o.l. Etter dette får saksøkers advokat ordet til å holde det som kalles innledningsforedrag. Dette tar vanligvis fra 15 minutter til halvannen time, avhengig av hvor mange dokumenter som skal dokumenteres. Tilsvarende får saksøktes advokat ordet etterpå. Advokatene skal ikke "prosedere" i innledningsforedraget, bare gi en objektiv og nøytral beskrivelse av de faktiske forhold så langt dette er mulig. Det skal også påpekes hva partene egentlig er uenige om. I slike saker er det som regel unødvendig å orientere retten om regelverket som gjelder, idet dommeren nok kan dette vel så godt som advokatene. Etter at advokatene har snakket ferdig i innledningen, skal den saksøktende parten gi sin forklaring. I de fleste domstoler blir vedkommende sittende på en stol bak en vitneboks (stol med bord foran) som i de fleste domstoler er plassert midt i rommet. I Oslo tingrett er det det valgt en løsning med stående forklaring. Etter dette skal saksøkte gi tilsvarende forklaring, og så skal vitnene inn i tur og orden på samme måte. Det er advokatene som forestår eksaminasjonen, og da slik at saksøkers advokat først eksaminerer egen klient og de vitner vedkommende har krevd ført. Deretter får saksøktes advokat tilsvarende eksaminasjonsmulighet, og til slutt vil gjerne dommeren stille spørsmål. Tilsvarende skal saksøktes advokat først eksaminere egen klient og vitner. Det er ikke uvanlig at dommeren ønsker å eksaminere/spørre ut partene noe først, eventuelt komme inn underveis i advokatenes eksaminasjon. Dette skjer imidlertid i sjeldnere grad hva gjelder vitner.

Mange parter i barnefordelingsaker tror at eksaminasjonen blir pågående og krevende. Det kan den bli, men ikke på den måten at advokatene eller dommeren stiller usaklige spørsmål eller på noen som helst annen måte opptrer uhøflig eller "herser" med motparten. "Armer og ben" fører sjelden til noe godt resultat i saker som behandles for domstolen. Dersom retten også har oppnevnt en sakkyndig til selve hovedforhandlingen (og ikke bare under saksforberedelsen), kan det også være at denne ønsker å få stilt noen spørsmål. Vedkommende psykolog skal tilsvarende forklare seg, og advokatene vil få anledning til å eksaminere psyskologen. Dersom psykologen ikke er oppnevnt, men noen av partene har ønsket vedkommende som vitne, vil vedkommende bare møte opp på tilsvarende måte som vitnene og ikke være tilstede under hele forhandlngen. Etter bevisførselen skal advokatene holde avsluttende prosedyrer. Disse tar vanligvis omtrent like lang tid om innledningsforedragene. Deretter så blir retten hevet, og dommeren gir uttrykk for hvor lang tid det tar før rettens dom blir avsagt. Vanligvis må partene vente fra 2-3 uker på dette. Rettens dom Dommen blir sendt til advokatene, som må bekrefte mottakelsen overfor retten. Den part som er uenig i resultatet, kan anke den videre til lagmannsretten. Ankefristen er 1 måned regnet fra da advokaten mottok dommen. Det er ikke noen automatikk i at lagmannsretten vil gi saken ny behandling. Den som anker en tingrettsdom, må begrunne nærmere hvorfor slik behandling skal gis og påpeke hva som er galt ved tingrettens dom.??