NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi Et forskningsprosjekt for fremtidens mineralindustri sett inn passende bilde GeoNor-konferansen 2015 Per Helge Høgaas Senior forretningsutvikler 1
Framtid for mineralnæringen Hovedbudskap: Norsk mineralnæring skal være blant verdens mest miljøvennlige og aktivt søke fremtidsrettede løsninger Det skal arbeides aktivt med å minimere mengden overskuddsmasser og medvirke til å utvikle løsninger for alternativ bruk av massene der dette er praktisk mulig Det forventes at bransjen har en målrettet innsats og aktiv holdning mot utslipp av miljøfarlige kjemikalier Gjennomføring av et toårig forskningsprosjekt for å styrke kunnskapen om ulike sider ved sjødeponi Foto: Thor Nielsen 2
KPN NYKOS Kompetanseprosjekt for næringslivet Kompetanseprosjekt i Norges forskningsråds BIA program (Brukerstyrt Innovasjons Arena) Prosjektstørrelse 28 Mill over 5 år inklusive 5,6 mill. fra bedriftene. Deltakende bedrifter : Nussir Sydvaranger Gruve Sibelco Nordic Rana Gruber Omya Hustadmarmor Nordic Mining Titania Sydvaranger (tidl.) Titania 3
NFDs Pressemelding 28. mars 2014 Næringsminister Monica Mæland: "Det er viktig at vi nå starter et forskningsprosjekt på sjødeponi" Fiskeriminister Elisabeth Aspaker: "Det må skaffes kunnskap om forutsetninger for sameksistens mellom ulike typer næringsvirksomhet i fjordsystem" 4
NYKOS - Målsetting Hovedmålsettingene med KPN NYKOS er å: Målet for NYKOS prosjektet er å øke forståelsen for hvordan man på en optimal måte kan deponere gruveavfall til marint miljø, hvordan overvåke deponiet over tid, hvordan økosystem påvirkes og hvordan man skal forsikre at fjordsystemer gjenopprettes så raskt som mulig etter avslutning av gruvedrift. øke kunnskapen rundt miljøeffekter ved deponering til sjø av finkornete avgangsmasser fra mineralindustrien. muliggjøre utvikling av nye miljømessig gode kriteria og overvåkningsteknologier for sjødeponering, som legger til rette for en framtidsrettet og mer bærekraftig mineralindustri i Norge. 5
Forskningspartnere SINTEF Institutt for Materialer og kjemi NTNU Institutt for geologi og bergteknikk NIVA - Norsk Institutt for Vannforskning UIT Norges Arktiske Universitet Institutt for geologi NGU Norges Geologiske Undersøkelse Samarbeide med andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljø Sannsynlig samarbeide med chilensk deponiprosjekt etter hvert (The DSTP Initiative) 6
Prosjektorganisasjon Steering Committee Project management+ Industry + NFR + Observers Advisory Board Work Package 1 - Project Management SINTEF Per Helge Høgaas Project Office SINTEF Work Package 2 - NTNU Rolf A Kleiv Work Package 3 - NGU/UIT Oddvar Longva Work Package 4 - NIVA Morten Schaanning Work Package 5 - SINTEF Henrik Rye Work Package 6 - NIVA Eva Ramirez Llodra 7
Arbeidspakker 1) Prosjektledelse og informasjonsutveksling. SINTEF / Per Helge Høgaas 2) Avgangsforbedring og karakterisering. Utnytting av mulighetene før deponering NTNU / Rolf Arne Kleiv 3) Maringeologisk kartlegging en nødvendighet for plassering og overvåkning av sjødeponi. NGU/ Oddvar Longva 4) Effekter av gruveavgang og tilhørende kjemikalier på marine, benthiske økosystem. NIVA/ Morten Schaanning 5) Modellering, akseptkriterier og risikoforhold. SINTEF / Henrik Rye 6) Best tilgjengelig teknologi for sjødeponi datasyntese. NIVA/ Eva Ramirez-Llodra 8
WP1 Prosjektledelse og informasjonsutveksling Prosjektledelse og Prosjektadministrasjon Intern og ekstern kommunikasjon og informasjonsutveksling Rapportering og samhandling med Norges forskningsråd Organisere prosjektmøter og workshops 9
WP2 Avgangsforbedring og karakterisering. Utnytting av mulighetene før deponering Oppgaver i WP2 : T 2.1 Studie av desorpsjonskinetikk for flotasjonskjemikalier / finstoff T 2.2 Evaluering av potensiale for gjenvinning eller remobilisering av flotasjonskjemikalier / finstoff. Inkluderer lab og pilotforsøk ved IGB. Hovedaktivitetene i WP2 vil bli gjennomført som Ph.D studium. 10
WP3 Maringeologisk kartlegging en nødvendighet for plassering og overvåkning av sjødeponi Oppgaver i WP3 : T 3.1 Undersøkelse og sammenstilling av geomorfologi for tidligere kartlagte fjorder. (Bøkfjord, Altafjord, Repparfjord, Ranfjord, Frænfjord, Jøssingfjord / Dyngadjupet, Førdefjord) T 3.2 Maringeologisk pilotstudie av tre sammenlignbare fjorder, hhv. Frænfjorden, Ranfjorden og Bøkfjorden 11
WP4 Effekter på marine økosystem fra gruveavgang og tilhørende kjemikalier Oppgaver i WP4 : T 4.1 Utvikling av analytiske metoder for kjemikalier tilknyttet sjødeponi T 4.2 Økotoksilogi T 4.3 Følsomhet for benthiske økosystem fra sedimentasjon av forurenset avgang T 4.4 Koloniseringsforsøk i sjødeponi 12
WP4 Effekter på marine økosystem fra gruveavgang og tilhørende kjemikalier Oppgaver i WP4 forts: T 4.5 Benthisk tilstand i fjord med og uten sjødeponi T 4.6 Spormetallanalyse og prosesser i grensesnitt vann/sediment for deponi inneholdende sulfidholdig avgang T 4.7 Modellutvikling for spredning av finkornet materiale T 4.8 Arbeidspakkeledelse 13
WP5 Modellering, akseptkriterier og risikoforhold Oppgaver i WP5 : T 5.1 Flokkulering - Utvikling og forbedring av flokkuleringsmodellering T 5.2 Miljømessig påvirkning av tilsatte kjemikalier (flotasjons- og flokkuleringskjemikalier) T 5.3 Modellvalidering med input fra fjord med løpende sjødeponering. (Valg av fjord blir foretatt senere) T 5.4 Post Doc. arbeider med hovedvekt på flokkuleringsprosesser i sjøvann, risikoanalyser og akseptkriterier 14
WP6 Best tilgjengelig teknologi for sjødeponi Oppgaver i WP6 : T 6.1 Resultat og datasystematisering T 6.2 GIS-analyse med kartproduksjon T 6.3 BAT retningslinjer 15
Takk for oppmerksomheten 16