NOTAT Postboks 8034, NO-4068 Stavanger Telefon: +47 51 54 51 00 Besøksadresse: Telefaks: +47 51 54 51 03 Rogaland Kunnskapspark E-post: rogaland@invanor.no Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett: www.invanor.no Org. nr. NO 986 399 445 MVA Til: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Fra: Innovasjon Norge Rogaland Kopi: Styret i Innovasjon Norge Rogaland Dato: 30.01.009 RAPPORT OM BRUK AV BEDRIFTSRETTA BYGDEUTVIKLINGSMIDLAR FORVALTA AV INNVASJON NORGE ROGALAND FOR 008 1. BAKGRUNN Brev av 03.03.008 frå Fylkesmannen i Rogaland (FMLA) om Forvaltning av regionale midlar til bygdeutvikling føreskriv at det skal rapporterast om bruk av BU-midlane og effekten av dei a som har fått støtte. Rapporteringa skal basere seg på Innovasjon Norge sitt ordinære mål- og resultatstyringssystem.. BUDSJETT OG LØYVING AV BEDRIFTSRETTA BU-MIDLAR 008 FORDELING TRADISJONELT JORD- OG HAGEBRUK OG NYE NÆRINGAR I 008 vart alle BU-midlane brukt opp, innkludert inndregne midlar frå prosjekt som ikkje vart fullført i tråd med løyvinga. Det var dette året også løyvd eit risikolån landbruk, som krevjer bruk av tilskotsmidlar frå BU-midlane til tapsfond på denne type lån. Tabell 1. Status bruk av bedriftsretta BU-midlar i Rogaland 008 Overført tapsfond Ramme Inndratt Risikolån landbruk Løyvd Rest Disponert % 4 00 000 77 000 150 000 4 81 500 500 100 % Lånegrunnlag rentestøtte 47 00 000 79 000 49 99 000 0 100 % For 008 vart BU-midlane frå Landbruks- og matdepartementet tildelt fylkene til forvaltning ut frå det som går fram av strategien Ta landet i bruk!. I Rogaland er det stor investeringsvilje innafor tradisjonelt jord- og hagebruk, og dermed stor søknadspågang, slik at alt av BU-midlar utan problem kunne ha blitt nytta på denne satsinga. Difor har både FMLA Rogaland og Innovasjon Norge vore opptekne av å sikre kontinuitet i satsinga på nye næringar. I strategi for landbruksbasert næringsutvikling i Rogaland 007-009 er det av denne grunn føreteke ei prosentmessig fordeling av BU-midlane mellom nye næringar og tradisjonelt landbruk. Denne fordelinga er i FMLA Rogaland sitt brev av 03.03.008 endra til at om lag 30% av tilskotsmidlane og 0% av rentestøtta skal gå til utvikling av alternative næringar. Av tabell går det fram at prosjekt innafor nye næringar har fått løyvd mindre av dei totale BU-midlane i 008 enn budsjettert. Det var føresett at om lag 30% av tilskotsmidlane og Side 1 av 8
0% av rentestøtta skulle nyttast til nye næringar, mot reelt oppnådd 5% av tilskot og 11% av rentestøtte for 007. Tabell. Bedriftsretta BU-midlar 008 fordelt mellom tradisjonelt landbruk og nye næringar Forbruk Ramme Inndratt Overført Løyvd Rest av total Trad. Landbruk 16 940 000 140 000 1 544 000 1 18 64 000 0 75,0 % Nye næringar 7 60 000 63 000-1 694 000 6 197 500 500 5,0 % Sum 4 00 000 77 000 0 4 81 500 500 100 % Lånegrunnlag rentestøtte Trad. Landbruk 37 760 000 1 69 000 5 040 000 3 44 49 000 0 88,9% Nye næringar 9 440 000 1 100 000-5 040 000 5 500 000 0 11,1% Sum 47 00 000 79 000 0 49 99 000 0 100 % 3. FORDELING AV BU-MIDLANE MELLOM REGIONAR OG KOMMUNAR For å oppfylla regjeringa sine mål om prioritering av distrikta, er det i strategien også lagt til grunn ei fordeling av BU-midlane mellom sentrale områder (Jæren) og meir utkantprega områder i fylket (Dalane, Ryfylke og Nordfylket). I FMLA sitt brev av 03.03.008 vert det lagt vekt på at om lag 70% av BU-midlane skal nyttast utanom dei sentrale områda på Jæren. Som det går fram av tabell 3 er dette oppnådd i overkant for tilskotsdelen av midlane, medan Jæren har fått løyvd noko meir av rentestøtta enn det som er lagt til grunn. Men i sum må dette seiast å vera bra måloppnåing. Tabell 3. Tildeling av BU-midlar 008 fordelt mellom Jæren og utanom Jæren Jæren Utanom Jæren Sum % utanom Jæren 7 11 500 17 610 000 4 81 500 7 % Lånegrunnlag til rentestøtte 17 4 000 3 750 000 49 99 000 65 % Når det gjeld fordeling av BU-midlar mellom dei 4 regionane i fylket, er det ikkje uventa at Jæren har fått tildelt mest rentestøtte. Dette fordi denne regionene har flest gardsbruk, og har mange store tunge prosjekt som utløyser rentestøtte. smidlane er derimot noko meir jamt fordelt. Tabell 4. Løyving av BU-midlar 008 mellom regionane i fylket Rentestøtte Region Innvilga, kr. % løyvingar Innvilga, kr. % løyvingar Jæren 7 11 500 9 37 17 4 000 34 13 Nord-Rogaland 6 530 000 6 35 11 000 000 9 Ryfylke 6 30 000 6 30 11 600 000 3 6 Dalane 4 560 000 18 3 10 150 000 0 8 Rogaland 100 000 1 1 0 0 0 Sum 4 81 500 100 17 49 99 000 100 36 1 Overført frå nye næringar i Rogaland til tradisjonelt jordbruk Overført frå nye næringar i Rogaland til tradisjonelt landbruk kr. 1 544 000 og kr. 150 000 til tapsfond risikolån landbruk 3 Overført frå nye næringar i Rogaland til tradisjonelt jordbruk Side av 8
Samanstilliing av sum tilskot og rentestøtte til lån går fram av tabell 5. Tabell 5. Fordeling av BU-midlar 007 mellom kommunane i fylket Rentestøtte til låne Kommune Innvilga kr. % av total løyvingar Innvilga, kr. % av total løyvingar VINDAFJORD 3 305 000 13,3 % 17 6 300 000 1,6 % 5 HÅ 888 000 11,6 % 18 7 64 000 15,3 % 6 FINNØY 075 000 8,4 % 10 5 900 000 11,8 % 3 BJERKREIM 1 880 000 7,6 % 11 5 350 000 10,7 % 4 TYSVÆR 1 55 000 6,1 % 9 500 000 5,0 % SULDAL 1 45 000 5,7 % 8 0,0 % EIGERSUND 1 40 000 5,7 % 6 00 000 4,4 % 1 TIME 1 39 000 5,4 % 8 600 000 5, % BOKN 1 005 000 4,0 % 4 1 00 000,4 % 1 STRAND 970 000 3,9 % 4 0,0 % HJELMELAND 850 000 3,4 % 5 000 000 4,0 % 1 RENNESØY 750 000 3,0 % 3 700 000 7,4 % GJESDAL 75 000,9 % 4 1 000 000,0 % 1 KARMØY 695 000,8 % 5 1 000 000,0 % 1 SOKNDAL 675 000,7 % 3 1 000 000,0 % 1 SOLA 65 000,5 % 500 000 5,0 % STAVANGER 61 500,5 % 0,0 % LUND 585 000,4 % 3 1 600 000 3, % KLEPP 400 000 1,6 % 1 000 000 4,0 % 1 RANDABERG 33 000 1,3 % 1 0,0 % SANDNES 300 000 1, % 1 500 000 3,0 % 1 SAUDA 50 000 1,0 % 1 0,0 % FORSAND - 0,0 % 0 0,0 % HAUGESUND - 0,0 % 0 0,0 % KVITSØY - 0,0 % 0 0,0 % UTSIRA - 0,0 % 0 0,0 % ROGALAND 00 000 0,8 % 1 0,0 % Sum 4 81 500 100,0 % 17 49 99 000 100 % 36 Snitt løyving pr. tilsagn 195 445 1 388 667 Side 3 av 8
4. SØKNAD OG LØYVING AV BU-MIDLAR 008 FORDELT PR. VIRKEMIDDEL I Rogaland har det i alle år vore stor investeringsvilje og dermed stor etterspurnad etter BU-midlar. Ei streng prioritering mellom søknader har difor blitt praktisert i tråd med strategien for landbruksbasert næringsutvikling. I møte med kundar, kommunar med fleire vert det klart kommunisert kva type prosjekt som er prioritert og ikkje. Til tross for dette må eit stort tal søknader avslåast, særleg for søknader om rentestøtte, jf. tabell 6 og 7. Tabell 6. BU-midlar tilskot 008 fordelt på ulike verkemidlar, tal løyvingar og avslag Verkemiddel Søknad Løyvd Løyvingar Avslag Søknad Tradisjonelt landbruk: Investeringstilskot til 9 037 54 16 17 000 59 9 3 578 000 tradisjonelt jord- og hagebruk Tilskudd ved generasjonsskifte, 3 698 900 435 000 17 1 196 000 tradisjonelt jord- og hagebruk Annet, tradisjonelt jord- og 84 000 6 000 3 1 330 000 hagebruk SUM tradisjonelt landbruk 3 80 154 18 64 000 79 11 4 104 000 Nye Næringar: Investeringstilskudd til 5 945 138 3 170 000 18 800 000 tilleggsnæring Bedriftsutviklingstilskudd 1 666 90 915 000 11 0 Etablererstipend, 1 519 700 606 000 10 3 603 000 utviklingsfasen Etablererstipend, 1 34 000 744 000 7 0 etableringsfasen Annet, tilleggsnæring 4 74 500 76 500 0 SUM Nye næringar 11 197 68 6 197 500 48 5 1 403 000 Sum tilskot 44 017 78 4 81 500 17 16 5 507 000 Samla søknadssum inkludert søknader som har fått avslag for BU-tilskot i 008 er kr.49,5,0 millionar, medan det er løyvd kr. 4,8 millionar i tilskot. Tilsvarande tal i 007 var kr. 51,0 millionar i søknads, medan det vart løyvd 5,4 millionar i tilskot. Tabell 7. BU-midlar rentestøtte 008 fordelt på tradisjonelt landbruk og nye næringar, tal løyvingar og avslag RENTESTØTTE Søknad Løyvd Løyvingar Avslag Søknad Tradisjonelt landbruk 95 56 000 44 49 000 30 0 5 110 000 Nye næringar 9 798 000 5 500 000 6 3 098 000 Sum rentestøtte til låne 105 054 000 49 99 000 36 8 08 000 Samla søknadssum for rentestøtte, inkludert søknader som har fått avslag, var kr. 133,3 millionar, medan det er løyvd rentestøtte til låne kr. 50,0 millionar. I 007 vart det søkt om rentestøtte til låne på kr. 18,4 millionar, medan det vart løyvd rentestøtte til låne på 55,0 millionar. Hovudparten av avslaga på søknader om rentestøtte har samanheng med at det som hovudregel ikkje vert løyvd rentestøtte til låne under kr. 1.000.000 i Rogaland, jf. policy. Det vert imidlertid ofte søkt rentestøtte og investeringstilskot i kombinasjon til mindre investeringar, sjølv om søkjar og landbrukskontor kjenner til denne informasjonen. 4 Inkludert kr. 150.000 til tapsfond risikolån landbruk Side 4 av 8
5. BRUK AV BU-MIDLAR I HØVE TIL STRATEGI FOR LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING I ROGALAND 007-009 I strategien er det valgt ut 7 ulike strategiområder for landbruksbasert næringsutvikling i fylket som BU-midlane er løyvd i henhald til, jf. tabell 8. Oversikten viser at hovudparten av BU-midlane (77% av tilskot og 87% av rentestøtte) har gått til mat-området. Dette skuldast at investeringar i tradisjonelt landbruk, som er kapitalkrevjande, i strategien er definert under Strategiområde Mat. Til tross for at økologisk matproduksjon og forbruk er peika ut som satsingsområde, er det svært få søknader innafor dette strategiområdet. Tabell 8. Løyving av BU-midlar 008 i forhold til strategiområde i Strategi for landbruksbasert næringsutvikling i Rogaland 007-009 Rentestøtte - låne Kr. løyvingar 008 (007) Kr. løyvingar 008 (007) 1. Mat 19 067 000 86 (94) 43 49 000 9 (40) 1.1 Trad. Landbruk : Fornying av driftsapparatet 18 9 000 78 (89) 43 49 000 9 (40) 1. Nyskaping og merkeordninger 775 000 8 (5) 0 0 (0). Økologisk matproduksjon og -forbruk 33 000 1 (3) 0 0 (0) 3. Trevirke 830 000 3 (0) 350 000 1 (0) 4. Bioenergi 75 000 1 (4) 0 0 (0) 5. Bygdebasert reiseliv og opplevingsproduksjon 1 735 000 13 (15) 3 650 000 4 (3) 6. Inn på Tunet 1 080 000 7 (10) 1 500 000 1 (0) 7. Andre Produksjonar: Pelsdyr, Kraftverk, Blomster 1 70 500 16 (9) 1 000 000 1 (1) SUM 4 81 500 17 (135) 49 99 000 36 (44) Tabell 8 viser at det er løyvd lite BU-midlar til nyskaping og merkeordningar innafor mat, bioenergi og trevirke. Dette heng naturleg saman med at det vert søkt å dekke flest mogleg av desse prosjekta gjennom dei landsdekkande programma for å avlaste bruken av fylkesvise BU-midlar. Tabell 9 viser søknader frå Rogaland som har fått løyving frå dei ulike landsdekkande programma. Tabell 9. Løyvingar frå landsdekkande program til prosjekt i Rogaland i 008 og 007 008 007 Tilsagn, stk. Totalt, kr. Tilsagn, stk. Totalt, kr. Bioenergiprogrammet 10 5 015 000 6 60 000 Trebasert innovasjonsprogram 4 4 065 000 5 4 0 000 Verdiskapingsprogram Mat 16 5 673 000 13 87 000 Side 5 av 8
5.1. Tradisjonelt jord- og hagebruk Innafor tradisjonelt jord- og hagebruk prioriterer strategien grovfôrproduksjonar bl.a. av omsyn til kulturlandskapet. Tabell 10 viser fordelinga av saker mellom regionane for dei store grovfôrproduksjonane, og for veksthus. Det må understrekast at det er ein del usikkerheit knytta til registreringane i denne statistikken, så det vert eit anslag på utvikling. Jæren saker i år: 008 007 Dyreplasser i år: 008 007 0 0 6 15 16 710 1.010 118 90 6 0 1.095 0 5 4 Dalane Ryfylke Nordfylket Type sak saker i år: 008 007 Dyreplasser i år: 008 007 Tabell 10. Fordeling av innvilga saker innan tradisjonelt jord- og hagebruk mellom utvalgte produksjonar for regionane Jæren og Dalane, Ryfylke og Nordfylket 007 og 008 Type sak Veksthus Andre saker Mjølkeku/ ammeku Okse/ ungdyr Sau Sum Veksthus 5 Andre saker 6 0 Mjølkeku/ ammeku 17 1 Okse/ ungdyr 8 578 15 516 3.305 5.541 dyreplasser er inkludert eventuell eksisterande dyreplasser ved oppgradering av eksisterande bygningar. 7 Sau 0 6 50 67 Ut frå tabell 10 er tal saker stabilt på Jæren, medan resten av fylket har hatt ein nedgang i tal saker. På Jæren har det i 008 blitt løyvd midlar til sau ut frå ivaretaking av kulturlandskapet, dette gjelder overgangen flat-jæren og lågheiane, og indre deler av Jæren. For den øvrige delen av fylket er det bekymringsfullt at tal dyreplasser sau er ca.00 færre for dei prosjekta det er løyvd BU-midlar til i 008, enn i 007. Snitt tal sauer pr. sak har også gått ned frå 13 sauer til 165 stk. Positivt er det at Dalane, Ryfylke og Nordfylket har hatt ein auke i dyretalsplasser mjølkeku/ammeku i forhold til 007, medan snitt dyr pr. sak er 48 stk. begge år. 5.. Nye Næringar Innafor nye næringar har det i 008 vore lite trykk, som det også var i 007. Dette vises igjen i lite løyving av midlar til denne satsinga, og relativt få saker. Gode økonomiske tider og lett arbeidsmarknad er truleg hovudårsaka til at færre ynskjer å satse på nye næringar med noko meir usikker inntjening. Som tidlegare nevnt må det i vurdering av dette takast omsyn til at det eigne nasjonale verdiskapingsprogram for mat, bioenergi og trebasert innovasjonsprogram som avlastar bruk av dei fylkesvise BU-midlane. Side 6 av 8
6. ANDRE UTVIKLINGSTRENDAR 6.1. Løyving til utviklings / nye næringer Satsinga på nye næringar har gått tilbake i tal søknader siste åra, jf. tabell 11. Derimot har den relative delen som satsar på nye næringar gått fram, men i absolutte tal er dette relativt stabilt, sjølv om det er ein auke frå 007 til 008. Tabell 11. Løyving av BU-midlar til nye næringar og sin del av dette for åra 004, 006, 007 og 008 Lån m/rentestøtte 008 47 6.197.500 34 4.47.500 6 5.500.000 5 5.150.000 % 7% 71% 83% 94% 007 46 5.793.000 5.788.000 3 3.750.000 1.750.000 % 54% 48% 67% 47% 006 5 6.56.037 7.950.037 9 4.890.000 5.700.000 % 5% 47% 56% 55% 004 71 6.765.000 31 3.058.000 17 9.588.741 4.08.994 % 44% 45% 4% 3% Kva så med fordelinga av tilskot til nye næringar på ulike virkemidler, og kvinnene sin del av dette? Tabell 1 viser at kvinnene står for godt 70% av alle a innafor virkemidler til nye næringar. Dette er virkemidler som skal bidra til å utvikle prosjekt i ulike faser, både forundersøkingar/oppstart, investeringsfase, samt vidareutvikling av eksisterande prosjekt. Tabell 1. Fordeling av tilskot 008 til nye næringar på ulike virkemidler og s del av dette % av % av tilsagns Etablerarstipend 17 1.350.000 1 71 % 735.000 54 % Bedriftsutvikling 11 915.000 8 73 % 690.000 75 % Investeringstilskot 17 3.170.000 13 76 %.590.000 8 % Andre 76.500 1 50 % 41.500 54 % For å kunne seie noko om gjennomføringsraten for prosjekt frå ide til godt etablert prosjekt for menn/, måtte ein ha analysert utviklinga av same prosjekt over ei årrekke. Dette er eit større og tyngre analysarbeid som ville vore av interesse for å analysere suksesskriterier, men dette er ein større forskings- og analysejobb som krever større tilfang av saker enn frå eit fylke. Men tabellen viser at i alle fall har høg representasjon innafor dei ulike virkemidla til nye næringar for 008. 6.. Sysselsetting i distrikter med særlege sysselsettings-vansker Distrikt og utkantar har særleg prioritet ved løyving av BU-midlar. I Rogaland er 9 av 6 kommuner definert som distriktskommunar i sone III og IV iht. departementet sin definisjon. I Rogaland er dette for sone III kommunane Finnøy, Hjelmeland, Kvitsøy, Lund, Sokndal, Suldal og Vindafjord, medan det i sone IV er kommunane Sauda og Utsira. Tabell 13 viser at løyving av BU-midlar til det distriktspolitiske virkeområde har vore om lag likt i 008 og 007, og at det er på nivå med 004. Tiltaket med å reservera ein større del av BU-midlane til utkantkområda i fylket i strategien for landbruksbasert næringsutvikling frå og med 007 synes difor å ha hatt effekt. Side 7 av 8
Tabell 13. Løyving av BU-midlar til kommunar som fell innafor distriktspolitisk virkeområde Rogaland Tilsagn totalt BU-midlar Tilsagn kommunar sone III OG IV Kommunar i sone III og IV i % av totalt tilsagn 008 75.13.500 8.170.000 37% 007 79.594.000 31.476.000 40% 006 69.85.139 1.188.748 17% 004 5 50.150.000 17.599.000 35% 5 For året 004 var 10 av 6 kommuner definert som distriktskommunar ABCD iht. departementet sin definisjon: Utsira, Vindafjord, Sauda, Suldal, Hjelmeland, Finnøy, Kvitsøy, Forsand, Lund, Sokndal 6.3. BU-midlar innvilga til søknader som involverer unge i alderen 18-35 år og I BU-forskrifta og strategien for landbruksbasert næringsutvikling har unge i alderen 18-35 år, og, prioritet ved søknad om midlar. For alle søknader vert det registrert ulike kjenneteikn ved søkjar med ektefelle/sambuar, om prosjektet m.m. Tabell 14 viser at for om lag halvparten av innvilga søknader i 008 var søkjar og/eller ektefelle/sambuar i aldersgruppa 18-35 år. Tabell 14. Alder til søkjar og/eller ektefelle/sambuar for innvilga søknader 008 Aldersinndeling til søkjar 35+ Unge 18-35 VM-gruppe ramme Innvilga kr. % Innvilga kr. % Sum kr. Rentestøtte - Tradisjonelt jord- og hagebruk 1 09 000 47 % 3 400 000 53 % 44 49 000 Rentestøtte - Utviklings/nye næringer 650 000 48 % 850 000 5 % 5 500 000 - Tradisjonelt jord- og hagebruk 7 59 000 41 % 11 03 000 59 % 18 64 000 - Utviklings/nye næringer 3 830 000 6 % 367 500 38 % 6 197 500 Risikolån landbruk - Tradisjonelt jord- og hagebruk 400 000 100 % 0 % 400 000 Sum 35 564 000 47 % 39 649 500 53 % 75 13 500 Eit anna kjenneteikn som vert registrert i søknadene er om prosjektet involverer i drifta av prosjektet eller garden. Dette er ikkje eit nøyaktig uttrykk for kor mange som er søkjar eller kor mykje kvinnene deltek i arbeidet på bruket, men eit barometer på si involveringa i drifta av garden/prosjektet. Som det går fram av tabell 15 har det blitt relativt større involvering av i garden/prosjektet i 008 enn i 006. Tabell 15. Innvilga søknader der har blitt registrert som aktiv deltakar i drifta av bruket eller i prosjektet Kvinner År Innvilga søknader BU-midler Innvilga Søknader Kr. søknader Kr. % av innvilga % av innvilga 008 75 13 500 163 44 506 500 59 % 99 61 % 007 79 594 000 177 43 096 000 54 % 98 55 % 006 69 85 139 183 33 555 487 48 % 90 49 % Side 8 av 8