Bruk av grafiske program i PR arbeid

Bruk av grafiske program i PR arbeid Artikkelen er skrevet av Audun Brekke for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring. Samtidig fungerer den også som en god kilde for deg som ikke har deltatt på dette kurset, men ønsker en grunnleggende innføring i temaet. Vi skal i dette kursheftet gå raskt gjennom ett sett med programmer som kan hjelpe oss i prosessen fra idé til ferdig trykksak, pdf-dokument eller nettside. Programmene er kun eksempler fra et vell av mulige programmer som er valgt ut på grunn av sin brukervennlighet og gode kvalitet. Med publiseringsprogramvare menes i dette kurset programvare som behandler innhold (tekst, figurer og bilder) og klargjør dette for enten trykksaker eller elektronisk publisering (f.eks. html eller pdf). Trykksaker inneholder ofte nettopp bilder og figurer i tillegg til teksten. Vi skal derfor se på både de programmene som redigerer og klargjør bilder før de kobles sammen med teksten i et program som er dedikert til denne oppgaven. For å forenkle publiseringsarbeidet kan det være smart å holde seg til programmer som kan behandle og utveksle de samme filene. På den måten kan innholdet flyttes "sømløst" mellom de forskjellige applikasjonene. I Studentlivs kurs i PR og markedsføring har vi valgt å gå gjennom bruken av de tre Adobe-programmene Illustrator, Photoshop og InDesign. Før vi begynner med innføringen i de tre programmene er det greit å gi en oversikt over arbeidsflyten frem mot en trykksak og en innføring i de ulike elementene som inngår her. 1

Kort om de tre programmene Illustrator er et illustrasjonsprogram. Styrken til dette programmet er blant annet: det lager vektorgrafikk som er skalerbar i størrelse det kan lese en lang rekke filer selv om de er laget i andre programmer det har en lang rekke nyttige og avanserte funksjoner for å få det endelige produktet så godt som mulig Photoshop er industristandarden innen bildebehandling. Programmet kan utføre det meste innen retusjering, fargekorrigering, bildemontasje og klargjøring for web og/eller trykksaker. InDesign er programmet som kobler sammen tekst og illustrasjoner til et ferdig produkt, direkte til trykkeri eller via pdf. Filene kalles t.o.m. "trykksaker" i dette programmet. Du kan lage alt mellom en plakat på 6x6 meter til en bok på 10 000 sider, eksportere resultatet til trykk, pdf eller XML Arbeidsflyt frem mot en trykksak Illustrator lager og redigerer vektorgrafikk Photoshop lager og redigerer punktgrafikk InDesign setter sammen forskjellige elementer til det ferdige produktet, og lager filer som trykkeriet, skriveren eller skjermen kan utnytte La oss først se på overgangen fra idé til dokument. De aller fleste har evnen til å danne oss bilder inni hodet av noe, selv om idéen ikke eksisterer fysisk ennå. Vi får en ide som vi gjerne skulle omsette i praksis. Når denne idéen 2

skal realiseres er det, som med så mye annet håndverk, helt avgjørende å velge korrekt verktøy underveis i arbeidet. Innen publisering av trykksaker og/eller nettsider er det avgjørende å lære seg grunnleggende kunnskaper om tekst, illustrasjoner og bilder. På den måten kan du komme riktigere enklere frem til målet. Elementer i en elektronisk trykksak: Grunnelementer (ant. sider, dokumentets høyde og bredde, dobbeltsidighet osv) Tekst fonter og tegn Vektorgrafikk skalerbare objekter, bestemt av matematiske formler Punktgrafikk bilder (foto) med en oppløsning, bestemt av antall punkter pr lengdeenhet Tekstressurser Tekst kan hentes fra en rekke kilder i arbeide med InDesign. Benytt enkle teksteditorer, e-post eller en annen editor som ikke legger på stiler og layout. Utseendet tilordnes i InDesign etter at objektene er på plass. All tekst må ha et utseende for å kunne forstås av en leser Vi skal se mer på hvordan du får tekst til å oppføre seg slik du ønsker i kapittelet hvor vi tar for oss InDesign. Vi nøyer oss her med å lære følgende grunnleggende kunnskaper om fonter og tekst. Fonter og skriftstiler: Hvis bokstavene er utviklet med visse likhetstrekk, f.eks. stilistiske trekk, størrelse og bredde, snakker vi om en font. Grupper av fonter med mange likhetstrekk kalles fontfamilier. Legg også merke til at en del overordnede likhetstrekk over dette igjen, ofte blir kalt skriftstil (romansk, gotisk osv). 3

Noen fonter er blitt standarder. De oppleves av mange som "gratis", siden grunnleggende tekstbehandlingsprogrammer alltid har disse innstallert. Disse og andre fonter må likevel kjøpes på det kommersielle markedet, på linje med annen software. Du kan se eksempler på mange forskjellige fonter; "Prøv ut fonten før du kjøper den!" - hos www.luth.no En viktig utvikling på fontfronten skjedde når man fant ut at det ble et behov for å kunne utnytte fonten på en mer fleksibel måte. FAKTA - Bitmap fonter I dataalderens barndom opererte man med bitmap-fonter. I disse fontene hadde hver bokstav en gitt mengde punkter til rådighet, som du enten slår av eller på slik at de påslåtte punktene danner bokstaven som du vil skrive. Dette systemet var tilpasset utskrift på skjerm, og ikke på papir. Det blir lite hensiktsmessig når du, med denne løsningen, må lage en bitmaptegning/grafisk fil for hver størrelse, kursiverte og understrekede variant av fonten. Du måtte også lage enda en ny fil hvis du ville ha understreket og kursivert samtidig. 4

FAKTA - Truetype fonter I en lang periode satt Adobe med bukten og begge endene på font- og skrivermarkedet. De eide både PostScriptog Type 1-fontteknologien. Det tok de seg betalt når andre skulle bruke teknologien. Fontene kostet mye og var ikke noe hverdagskjøp. I et forsøk på å bryte Adobes tilnærmede monopol gikk Apple og Microsoft sammen om å lage TrueType og TrueImage. TrueImage ble det aldri noe av, men TrueType som fontformat er kommet for å bli. TrueType-fontene er skalerbare fonter som brukes på både skriver og skjerm. Funksjonelt sett er TrueType-fonten en slags kombinasjon av skjermfont og PostScript-font i en og samme fontfil. Fontfilen inneholder med andre ord både fontbeskrivelsen og rastrereren, noe som gjør at disse fontfilene vanligvis er omtrent dobbelt så store som PostScipt-fontfilene. Apple leverer en rekke TrueType-fonter sammen med systemprogramvaren, på samme måte følger en rekke TrueType-fonter med Windows og andre programmer (blant annet Office-pakka) fra Microsoft. I tillegg lages det en god del TrueType-fonter av tredjeparts leverandører. Siden det er billig og enkelt å lage TrueType-fonter, er det kommet en rekke slike fonter på markedet. Introduksjonen av TrueType skapte problemer for brukeren fordi det var umulig å skrive disse fontene ut på en PostScript-skriver, man måtte ha en TrueType-skriver for å skrive de ut. Etter hvert som stridighetene på markedet la seg og samarbeidsklimaet ble bedre, er dette problemet i dag løst på en måte som sjelden skaper problemer for brukerne. FAKTA - PostScript fonter En PostScript er en løsning som beskriver tegnene i fonten som kurver og linjer, og ikke som punktmønstre. Når programmet kjøres i en laserskriver forteller det skriveren formen på bokstaver, tall og tegn som skal skrives ut og overlater til skriveren (les: rastrereren på skriveren) å bestemme hvordan utskriften skal skje. Det betyr at skriveren kan skrive ut fonten like pent i alle størrelser og at utskriften skjer med skriverens oppløsning. På denne måten er altså PostScript-fonten uavhengig av utskriftsutstyret. En god illustrasjon på dette er Linotron 100 og Linotype 300 som Linotype lanserte som PostScript-fotosettere kort tid etter Apples Laserwriter. De bruker samme PostScript-fonten til å skrive ut fotosats med langt høyere oppløsning enn tilfellet var med utskriften på laserskriveren. Bruk av illustrasjoner og bilder Illustrasjoner Vektorgrafikk Når du skal fremstille figurer som skal ha en variert bruksmåte (f.eks. en logo) er det viktig at filen du skal benytte er fleksibel. Derfor opererer et godt tegneprogram med det som vi kaller vektorgrafikk. Formen på det du ser på skjermen (og fargene, for den saks skyld) er bestemt av matematiske formler. 5

Et sykkeldekk i et vektorisert bilde består for eksempel av en matematisk definert sirkel som er tegnet med en bestemt radius, plassert på et gitt sted og fylt med en gitt farge. Du kan flytte, endre størrelse eller endre farge på dekket uten at kvaliteten på grafikken går tapt. Vektorgrafikk er uavhengig av oppløsning, det vil si at den kan skaleres til en hvilken som helst størrelse og skrives ut på en hvilken som helst utskriftsenhet, uten at det går ut over detaljrikdommen eller klarheten. Derfor er vektorgrafikk best for tekst (særlig i liten størrelse) og kraftig grafikk som trenger rene, klare linjer (for eksempel logoer) for skalering i mange størrelser. UiOs logo består blant annet av en sirkel. Inne i filen (på gif-formatet) ligger det en beskrivelse av at det skal være en sirkel i logoen, med en viss størrelse og en gitt plassering. Men hvis den skal forminskes under bruk et annet sted er det bare tallene som beskriver sirkelen som forandres. På den måten kan samme figur brukes på en fyrstikkeske eller plakat som skal dekke hele mattebygget. Programmet som skal tegne opp sirkelen følger bare den matematiske formelen. Se videre informasjon om vektorgrafikk i kapittelet om Illustrator Illustrasjoner Punktgrafikk Et digitalt bilde består av punkter (picture cells/pixcels/piksler) som ligger ved siden av hverandre. Ingen av punktene har noen direkte tilknytning til punktet som ligger ved siden av. Hvert punkt har sin utstrekning (NB: alltid firkantet) og farge. Har du mange slike punkter blir oppløsningen god og du kan gjenskape detaljer på en detaljert måte. Du har med andre ord et høyoppløselig bilde. Hvis du derimot har få piksler vil bildet ikke kunne benyttes til mange forskjellige bruksområder, men til gjengjeld er det lett for datamaskinen å 6

behandle (det tar kortere tid), så det kan inngår i raske løsninger (f.eks. nettsider). Vi kommer tilbake til dette i kapittelet om Photoshop. Bildeoppløsning Antall bildepunkter som vises per enhet utskrevet lengde i et bilde, måles vanligvis i punkter per tomme (ppt). Et bilde med høy oppløsning inneholder flere, og dermed mindre, bildepunkter enn et bilde med de samme dimensjonene, men med lavere oppløsning. For eksempel vil et bilde på 1 x 1 tomme med en oppløsning på 72 ppt inneholde til sammen 5 184 bildepunkter (72 i bredden x 72 i høyden = 5 184). Det samme bildet på 1 x 1 tomme med en oppløsning på 300 ppt vil inneholde til sammen 90 000 punkter. Fordi det brukes flere punkter per områdeenhet, vil bilder med høy oppløsning vanligvis kunne gjengi flere detaljer og mer avanserte fargeoverganger i utskrift enn bilder med lavere oppløsning. Imidlertid vil du vanligvis ikke få noen særlig økning i bildekvaliteten ved å øke oppløsningen til et bilde som er skannet eller opprettet ved en lavere oppløsning, ettersom den opprinnelige bildepunktinformasjonen da bare vil spres over et større antall bildepunkter. Når du skal bestemme hvilken bildeoppløsning du vil bruke, må du ta i betraktning hvilket distribusjonsmedium du skal bruke for bildet. Hvis du lager et bilde som skal vises elektronisk, trenger bildeoppløsningen bare stemme overens med vanlig skjermoppløsning (72 eller 96 ppt). Hvis du bruker for lav oppløsning for et bilde til utskrift, vil det imidlertid resultere i groing, det vil si utskrift med store, grove bildepunkter. Hvis du bruker for høy oppløsning (bildepunkter som er mindre enn det skjermen eller skriveren kan gjengi), vil filen bli større og utskriften gå saktere. 7

Skjermoppløsning Ettersom bildet på en dataskjerm består av et nett av bildepunkt, vises både vektor- og punktgrafikk i bildepunkt på skjermen. Skrivere og skjermer viser grafikk som grupper av bildepunkter. En vanlig 21-tommers skjerm viser 1 152 bildepunkter vannrett og 870 loddrett. Et bilde med bildepunktdimensjonene 1 152 ganger 870 ville fylle hele denne skjermen. Antall bildepunkter eller punkt som vises per lengdeenhet på skjermen, måles vanligvis i punkt per tomme (ppt). Skjermoppløsningen avhenger av størrelsen på skjermen samt innstillingen for bildepunkter. Oppløsningen på en PC- eller Mac OS-skjerm er fra 60 til 133 ppt. Når man forstår hva skjermoppløsning innebærer, er det lettere å forstå hvorfor et bilde på skjermen har en annen størrelse enn på utskriften. Fellestrekk i Adobeproduktene Både Illustrator, Photoshop og InDesign har tre områder hvor brukeren kan få tilgang til funksjoner og innstillinger: 1) menyer 2) verktøylinjer 3) paletter Menyene inneholder alle funksjoner som finnes i programmet, men for at noen av de oftest brukte funksjoner skal ligge litt mer tilgjengelig for de som bruker mus i arbeidet er det opprettet verktøylinjer. 8

Verktøylinjer er kun snarveier til funksjoner og innstillinger som likevel finnes tilgengelig andre steder i programmet. Bruken av paletter er noe som har kommet mer på banen ettersom kompleksiteten i programmene øker. En palett er en måte å samle informasjon og funksjoner på et lite, flyttbart og informativt område på skjermen Innstillinger Programmer i Adobe-familien kan ta vare på dine egen innstillinger i programmet. Dette er innstillinger som du vil ta vare på til neste gang du åpner programmet. For at disse innstillingene skal gjelde programmet og ikke det dokumentet som du til enhver tid har fremme, må du gjøre innstillingene FØR du åpner noe dokument. Du finner innstillingene under rediger-menyen. Ressurser som kan være til hjelp i arbeidet Husk også at bruksanvisninger og hjelpefiler til disse programmene ligger tilgjengelig på PDF-format i den samme mappen som programmet installeres fra på P:\ (kommer automatisk opp når du logger deg på en UiO-maskin (\\serimne\winprog)) Nettsider med egne ekspertsentre hvor du kan finne filer til nedlastning, maler og spesialtips/triks: www.adobe.com http://www.adobe.com/support/ 9