Dyrskuevegen 20 N-2040 KLØFTA Tlf.: +47 63 94 20 80 E-post@norbi.no Bankgiro: 2650 25 26285 Foretaksnr: NO 940469465MVA Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Kløfta 18.03.2016 Høringssvar fra Norges Birøkterlag - ny forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i planteog husdyrproduksjon Vi viser til høringsbrev til ny forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante og husdyrproduksjon datert 8.2.16. Norges Birøkterlag har lagt vårt høringssvar opp etter forslag til ny forskrift nummerert på paragrafen er overskriften til hver kommentar. Vi har ingen kommentarer til de paragrafene som ikke er opplistet. Generelle vurderinger Siden dagens «Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon trådte i kraft» har mye endret seg. En svært viktig faktor som er endret er måten man påviser smittestoff. I birøkten har man fram til nylig kun påvist smitte ved at dyrene har kliniske symptomer. Med ny teknologi (pcr-prøver) kan man nå påvise DNA fra smittestoffet før det kommer i kontakt med besetningen. Man kan derfor komme inn på et tidligere tidspunkt med saneringen, og dermed hindre utbrudd av sykdom. Denne teknologien gir det offentlige et helt nytt verktøy i forhold til å påvise smittestoff og hindre større utbrudd. Den praksis det offentlige v/mattilsynet fører i dag er som nevnt å bekjempe selve smittestoffet. Samtidig er det ikke bekjempelsen av selve smittestoffet som legges til grunn når det offentlige gir rett til erstatning. Bønder/birøktere som får offentlige pålegg faller innenfor eller utenfor retten til erstatning på ett og samme smittestoff, avhengig av om husdyrene/biene blir pålagt avlivet eller ikke. Dette tilfeldige skillet mellom hvem som har rett til erstatning, eller ikke rett til erstatning, slår hardt ut mot enkeltindivider som risikerer personlig ruin som følge av offentlige pålegg. Innenfor birøkt er det utstrakt samarbeid om felles slyngerom. På lik linje med slakterier faller felles slyngerom utenfor ordningen om disse eies av birøktere eller lokale birøkterlag som ikke samtidig er eier av bier som pålegges sanert. En slik forskjellsbehandling i hvem som har rett til erstatning oppleves som klart urimelig og i strid med Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. 1, tredje ledd: Loven skal ivareta hensynet til aktørene langs hele produksjonskjeden. I Ot. Prp. Nr. 100 (2002-2003) Om lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) kap 10.3.4 presiseres intensjonen med ordningen: «ordninger som sikrer økonomisk vederlag til eier for pålagt avliving av dyr er etablert for å ivareta et vesentlig samfunnshensyn i forhold til alvorlige sykdommer og farlige smittestoffer hos dyr. En vesentlig faktor for å begrense samfunnsmessige skadevirkninger er at den enkelte 1
som uforskyldt blir rammet, har trygghet for at det ikke medfører økonomisk ruin å varsle myndighetene om situasjonen. Dermed muliggjøres rask iverksettelse av tiltak fra myndighetenes side for å begrense skadevirkningen for andre.» Prinsippet om at den enkelte som uforskyldt har blitt rammet, har trygghet til å varsle myndighetene uten å risikere økonomisk ruin anser vi som svært viktig får å sikre en begrensning av skadevirkningen for andre. I henhold til Statens landbruksforvaltnings rundskriv 39/2010 punkt 2a underbygges varslingsplikten gjennom erstatningsordningen ved at eieren kan melde fra om sykdomsmistanke uten å risikere store økonomiske tap, og dermed lette myndighetenes kontrolloppgave i forhold til farlige plante- og dyresykdommer. En forskjellsbehandling i rett til erstatning for ett og samme smittestoff, avhengig av om man får pålegg om avliving eller ikke, vil ikke bidra til å underbygge varslingsplikten, slik noe av intensjonen med ordningen er. 1 Formål I Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. 22 inkluderes erstatning for pålagte tiltak mot smittestoff, uten at dette er nevnt i utkast til ny forskrift. I utkast til ny forskrift er økonomisk erstatning redusert til et virkemiddel for å bidra til bekjempelsen av planteskadegjørere og dyresykdommer og bidra til trygg mat. I henhold til Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. 1 Formål skal loven ivareta hensynet til aktørene langs hele produksjonskjeden. Vi oppfatter økonomisk ivaretagelse som svært viktig for å ivareta aktørene. Vi ber om at 1 Formål endres til: «1 Formål Formålet med ordningene i denne forskriften er å bidra til bekjempelsen av sykdom, smittestoffer og skadegjørere hos dyr og planter, bidra til trygg mat og gi økonomisk erstatning for å redusere belastningen ved ulike bekjempelsestiltak.» 2 Virkeområde Norges Birøkterlag mener det er positivt at krav om at virksomheten gis produksjonstilskudd frafalles. Vi mener videre at å begrense forskriften slik at den kun kommer til anvendelse i tilfeller gitt av matloven 22, 1. og 2. ledd er svært urimelig. Vilkåret om avliving eller død før det utløses rett til erstatning gir urimelig og uhensiktsmessig forskjellsbehandling av sanering for ett og samme smittestoff. Her må forskriften oppdateres slik at den er i takt med den teknologiske utviklingen (jfr. våre generelle vurderinger). Vi ber om at 2 Virkeområde utvides til å gjelde matloven 22 tredje ledd. Vi ber om at ny forskrifts 2 Virkeområde første ledd utvides til: «2 Virkeområde Ved pålegg som gjelder husdyr kommer forskriften til anvendelse på eier av husdyr, bygningsmasse og eiendom som har rett til erstatning etter matloven 22 første, andre og tredje ledd, og matloven 31. 3 Generelle vilkår Matloven har ingen bestemmelser om forholdet til forsikring. Vi er derfor av den oppfatning at det ikke er rettslig grunnlag for å gi bestemmelser som innskrenker den offentlige erstatningen ved pålegg om avliving i husdyrproduksjon, og at dette gjelder uavhengig av om det finnes overlappende forsikringsordninger. 5 Erstatning etter offentlige pålegg Da Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. trådte i kraft var ikke den teknologiske utviklingen kommet så langt at man kunne påvise smittestoff i miljøprøver, slik man kan i dag. Utfra datidens teknologi var man 2
helt avhengig av utbrudd i besetningen for å kunne påvise smittestoff, noe som gjenspeiles i grunnlaget virkeområde for erstatningsordningen. F.eks står våre honningslynger innendørs, mens bikubene står utendørs. Det betyr at dyrene er ikke tilstede der slyngen er. Finner man åpen yngelråte i slyngen uten å finne det på bier eller bikuber, fatter Mattilsynet pålegg om sanering uten at biene pålegges avlivet. Hadde biene vært tilstede eller i kontakt med slynge og annet utstyr, ville biene trolig blitt pålagt avlivet i tillegg til pålegg om sanering. Å begrense rett til erstatning til de tilfeller hvor smittestoffet har kommet i kontakt med besetningen og disse har blitt syke er svært urimelig så lenge smittestoffet i seg selv er det som skal bekjempes. Vilkåret om avliving eller død før det utløses rett til erstatning gir urimelig og uhensiktsmessig forskjellsbehandling av sanering for ett og samme smittestoff. Norges Birøkterlag ber om at følgende tas inn i forarbeidene til erstatningsforskriften: Dersom påvisning av smittestoffet på dyr vil føre til vedtak om avliving, vil pålegg om sanering for samme smittestoff utløse rett til erstatning også dersom det påvises andre steder enn på biene i produksjonslinjen til honningproduksjon. Vi ber om at tredje ledd i 5 Erstatning etter offentlige pålegg utvides til: «5 Erstatning etter offentlige pålegg tredje ledd Når slike pålegg er gitt omfatter retten til erstatning også utgifter til gjennomføring av pålagte tiltak for å fjerne mulige smittestoffer. Ved pålegg om tiltak uten at husdyr er til stede gis det samme rett til erstatning som om husdyr pålegges avlivet, dør før slik pålegg er gitt eller dør som følge av pålagt behandling når smittestoffet ellers ville ført til slike pålegg.» 6 Utmåling av erstatning Norges Birøkterlag er positive til at verdien på husdyr, hus, husinnredning, fôr, redskaper, maskiner, annet materiell og inventar på påleggingstidspunktet skal legges til grunn for erstatning. Praksis i dag er at erstattet verdi er langt unna markedsverdi. Dette fører til at birøkteren får store kostnader ved oppstart. Det har ikke vært endringer i fastsatt verdi på bifolk på mange år. I praksis får birøkterne mangedoblet avkorting i erstatning ved at verdien som legges til grunn er altfor lav. Vi ber om at reell markedsverdi legges til grunn for erstatning. Nytt forskriftsutkast har følgende ordlyd: «Nødvendig forbruksmateriell til gjennomføring av pålagte tiltak dekkes etter dokumentasjon». Nåværende forskrift har, jf 6: «Ved utmåling av erstatning inngår følgende tapsposter:» punkt 3 «Nødvendige utlegg til gjennomføring av pålagte tiltak.» Innsnevringen i erstatningsordningen gir en kraftig reduksjon av gjeldende erstatningsordning. Videre vil den føre til forskjellsbehandling mellom tiltak som kan gjennomføres av produsenten selv (hvor innsatsmidler og timelønn etter gjeldende satser dekkes) og tiltak som må gjennomføres av personell med spesiell kompetanse. Norges Birøkterlag er bekymret for at denne innstrammingen i erstatningsordningen vil føre til en vridning vekk fra kompetansepersonell på saneringstiltak, som igjen vil føre til større usikkerhet rundt sikkerheten i gjennomføringen av saneringstiltakene. Ifølge punkt 3 skal pålagt destruert materiell, inventar, hus, husinnredning m.v. erstattes med verdien på påleggingstidspunktet. Vi ber om at det tas hensyn til at birøkteren ikke får innvilget erstatning før lang tid etter påleggingen, og at man derfor ikke har mulighet til å benytte seg av tidsbegrensede tilbud. Vi ber derfor om at veiledende priser legges til grunn, og at man ikke bruker tidsbegrensede tilbud som birøkteren av praktiske årsaker ikke får benyttet seg av som grunnlag for prissettingen. 3
8 Erstatning for tap i en pålagt oppholdsperiode Norges Birøkterlag forutsetter at man legger til grunn samme vilkår som rett til erstatning for dyr og saneringskostnader for rett til erstatning etter pålagt oppholdsperiode. Vi ber om at det tilføyes et nytt ledd til 8: «8 Erstatning for tap i en pålagt oppholdsperiode nytt ledd Ved pålegg om tiltak uten at husdyr er til stede gis det samme rett til erstatning som om husdyr pålegges avlivet, dør før slik pålegg er gitt eller dør som følge av pålagt behandling når smittestoffet ellers ville ført til slike pålegg.» 9 Erstatning ved flytterestriksjoner på bier Norges Birøkterlag er positive til at erstatning for svikt i honningproduksjonen etter vedtak om flytterestriksjoner beregnes etter fastsatt sats i forskrift om klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon. Norges Birøkterlag er positive til modell for beregning av produksjonssvikten som er lagt fram i utkast til forskrift. En del birøktere produserer avleggere (nye bifolk) og dronninger for salg eller leier ut bifolk til pollinering. Dette er en viktig del av deres næringsgrunnlag. Ved pålegg om flytterestriksjoner kan man ikke lenger produsere avleggere og dronninger for salg eller leie ut bifolk til pollinering, pga flytterestriksjoner. Vi ber om at man likebehandler birøkterne uavhengig av hvilken driftsform de har og innfører erstatningsordning for avlegger- og dronningproduksjon og utleie til pollinering. Avslutningsvis Norges Birøkterlag legger til grunn at endringer av erstatning knyttet til de «hull» vi har påpekt i dagens regelverk får tilbakevirkende kraft. Med vennlig hilsen Norges Birøkterlag Heidi Kirkeby - generalsekretær- Eli Åsen -seniorrådgiver- 4
Fakta om norsk birøkt Birøkterne er organisert gjennom faglaget Norges Birøkterlag. Nor ges Birøkterlag har 3715 aktive medlemmer med ca 45 000 bifolk. Etter mange år med nedgang i antall birøktere, antall bifolk og honningproduksjonen har man de to siste årene sett en liten økning i antallet birøktere. Nye birøktere starter med få kuber, og på sikt vil man fra denne gruppen rekruttere nye næringsbirøktere som driver større og dermed få økt antall bifolk og honningproduksjonen i Norge. Birøkternes andelslag Honningcentralen har ca 1000 medlemmer. Honningcentralen omsetter ca 1200 tonn honnin g i året. De siste tre årene har Honningcentralen tatt imot 366 tonn norsk honning i gjennomsnitt i året. Det er kraftig underdekning av norsk honning. Norsk bihelse anses for å være en av de beste i verden. Vi har lave forekomster av sykdom, og det finn es få sykdommer på bier i Norges sammenlignet med andre land. Norsk birøkt har høyt fokus på forebygging av sykdommer og å hindre innslep av sykdom fra utlandet. På grunn av bienes natur er det ikke mulig for birøkteren å drive på en slik måte at man full t ut kan sikre seg mot smitte. Biene flyr ut i naturen, og vil der treffe andre bier og insekter, noe som er et naturlig smittepunkt. I tillegg er det påvist at smitte kan foregå via blomster, hvor biene henter nektar og pollen. Birøkteren har derfor ikke mulighet til å sette inn tiltak som kan hindre all risiko. For å opprettholde god dyrehelse og hindre nye sykdommer å etablere seg i landet har Mattilsynet valgt strategien stamp out ved forekomst av de to bakteriesykdommene åpen yngelråte og lukket ynge lråte. Ved stamp out - strategien avlives biene og utstyret saneres for å utslette sykdomssmitten. Dette får store konsekvenser for den enkelte birøkter. Åpen og lukket yngelråte er to bakteriesykdommer som er svært smittsomme og fører i stor grad til sykdom og død hos biene. Å hindre at disse sykdommen etablerer seg i Norge er viktig for norsk dyrevelferd, samtidig som det er viktig for næringa som helhet og norsk honningproduksjon. I 2010 så man starten på et større utbrudd av åpen yngelråte i Agder - områd et. Mattilsynet har valgt stamp out - strategien og har pålagt avliving av bier og sanering/destruksjon av utstyr. Strategien ser ut til å gi gode effekter. I 2015 ble det for første gang ikke påvist smitte på bier, det ble kun funnet smitte i miljøprøver. Det har forekommet enkelte, mindre utbrudd av lukket yngelråte i Norge de siste årene. Antallet tilfeller har vært synkende. Siste sikre påvisning var i 2012. Det finnes lite forsikringstilbud for bier og birøkt i Norge som dekker denne typen tap. Det e r få selskap som tilbyr forsikring, og det er klare begrensninger i hva som dekkes. Det er dermed liten risikoavlastning å hente fra forsikringsselskaper innenfor birøkt. Erstatningsordningen etter offentlige pålegg har vært svært viktig for den enkelte birøkter som har blitt pålagt avliving og sanering av bier og utstyr. 5