ERFARINGSNOTAT LLM HEIDELBERG Fredrik Charlo Borchsenius: INNLEDNING Dette notatet bygger på mine erfaringer som LLM-student i Heidelberg med Ruhrgasstipendium 2000/2001. 1 Hensikten er å formidle en del praktiske erfaringer, slik at andre kan ha nytte av dem. 2 Det ligger for øvrig mye informasjon på internett under: www.uni-heidelberg-de. De fleste tar studiet i avslutningen av sitt eget jussstudium eller umiddelbart etter at de er ferdige jurister. Man kan også gjøre det senere, selv hadde jeg arbeidet i nesten 11 år da jeg dro. STUDIEÅRET Studieåret har to semester, sommersemester fra ca midten av april til ca midten av juli, og vintersemester fra ca midten av oktober til ca midten av februar. Man kan begynne studiet så vel med sommersemesteret som vintersemesteret. SØKNAD Søknadsfrist for vintersemesteret er 15. juli og 15. januar for sommersemesteret. Det er viktig å fylle ut søknadsskjemaet nøye, husk kopier av vitnemål. Disse bør helst være på engelsk eller tysk. Har man dem bare på norsk, sender man det og håper det beste. Man kan bli spurt om å forevise originalvitnemålene senere, det kan derfor være lurt å ta med disse. Fristen 15. januar kan utsettes for de som venter på sensur fra profesjonsstudiets hoveddel. Ta kontakt med Ruhrgas-administrasjonen for dette. FOLKETRYGD Man er berettiget til støtte i Lånekassen for studiet. (Jeg fikk i hvert fall reisestipendium.) Når man er berettiget til støtte i Lånekassen, er man også omfattet av folketrygden under oppholdet. Man får et skjema fra Lånekassen om dette. Man bør også be om å få med et skjema fra sitt lokale trygdekontor (E 128 eventuelt E 111). 1 LLM Legum Magister. Legum er flertall av Lex (lov(/rett)) og forkortes LL. LLM er en utdannelse i tillegg til juristutdannelsen i hjemlandet Tittelen betyr vel at man har kjennskap til flere lover/flere lands lov og rett ev. at man er magister i et annet lands lov og rett i tillegg til sitt eget lands lov og rett. 2 Det kan ha sneket seg inn feil, og endringer kan oppstå. Jeg tar således ikke noe ansvar for riktigheten av opplysningene eller mulige uheldige følger av å følge rådene her.
INNFØRINGSUKE I uken før semesterstart arrangeres det en innføringsuke for utenlandske studenter. Det er nyttig å være med på den, men det er ikke nødvendig. REGISTRERING I forbindelse med starten på det første semesteret er det en masse registrering osv. Man må være forberedt på en del køståing. Videre er de fleste av dem man treffer på offentlige kontorer temmelig nøyaktige, man må således være forberedt på at også detaljer gjennomgås. (Men fortvil ikke.) De tre viktigste kontorene man må innom i forbindelse med start er AOK, Auslandsamt og AAA. Det anbefales nevnte rekkefølge. Det er optimistisk å tro at man rekker alle tre på en dag. AOK Allgemeine Ortskrankenkasse ( folketrygden ). Ligger på Friedrich-Ebert-Platz (en utvekst på Plöck). Her bringer man med skjemaet fra Norge og får et annet skjema i retur. Dette skjemaet gir en rett til legebehandling i Tyskland. AOK betaler regningen og ordner eventuell regress overfor folketrygden i Norge. (Man kan også gå til andre gesetzliche Krankenkasser.) Auslandsamt. Ligger i Bergheimerstrasse. Her får man oppholdstillatelse. Ta med pass, skjemaet fra AOK og bekreftigelse på at man er kommet inn på studiet. Man kan bli spurt om å bekrefte at man har finansiering for oppholdet. Som Ruhrgas-stipendiater får man et brev med bekreftelse på at man har fått stipendiet det holder. AAA Akademisches Auslandsamt (Univeristetets utlendingskontor). Ligger i Carolinum i Seminarstrasse, rett bak Neue Universität. Her blir man endelig registrert og får studiebevis. Dette er immatrikuleringen. Ta med skjemaet fra AOK og oppholdstillatelsen. Man må forevise bekreftelse på finansieringen nevnte brev fra Ruhrgas holder. Saksbehandler for norske studenter pleier å være Frau Gruber-Egenlauf (tlf 54 24 96). Man må betale semesteravgift ca 85 DM. BOLIG Boligmarkedet i Heidelberg er relativt stramt. Studentenwerk har tilbud om hybler for utenlandske studenter. Søknadsfrist er ca. 2 måneder for semesterstart. Sjekk på internett (under www.uni-heidelberg.de). SPRÅK De fleste greier seg relativt bra med tysk fra videregående skole samt et kurs ved Goetheinstitutt en eller to måneder. (Jeg var to måneder og synes det var nødvendig.) Jo, mer man får
praktisert, jo bedre. De fleste opplever nok at det å skrive magisteroppgaven er der man i størst grad merker hvor vanskelig tysk er. For å begynne å studere må alle utenlandske studenter avlegge tysk språkprøve. Denne kan man bli fritatt for om man har avlagt ZOP (Zentrale Oberstufenprüfung ved Goethe-institutt). Jeg, og de jeg kjenner, har likevel fått beskjed hos AAA at studenter med Ruhrgas-stipendier har generelt fritak fra spåkprøven, men jeg har ikke funnet dette skriftlig noe sted eller fått det bekreftet. ADMINISTRASJON For oss LLM-studenter er administrasjonen delt. Den praktiske skjer hovedsakelig hos AAA. Den mer faglige skjer i Juristische Seminar (nederst i Friedrich-Ebert-Anlage). Her er den igjen delt mellom en sekretær og en jurist (Frau Weber og dr. Glück). De fleste avgjørelsene treffes av dr. Glück. STUDIET/UNDERVISNING Opplegget for LLM-studentene er at man hvert semester må følge til sammen 10 undervisningstimer i uken. Videre må man følge en forelesningsrekke med innføring i et sivilrettslig fag og en med innføring i offentlig rett. Og man må være med på et seminar. (Seminaret teller med blant de 10 timene.) Man kan ikke overføre timer fra et semester til et annet, det går således ikke å ha 12 timer første for å ha 8 timer neste, men det er ikke forbudt å ha mer enn 10 timer. Noen forelesninger er annenhver uke, f eks 2 timer annenhver uke. Som oftest regnes dette som en time i uken, men det er ikke en fast regel. Spør eventuelt foreleser eller administrasjonen i Juristische Seminar. Noen seminarer organiseres som Block-Seminar, dvs. hele i løpet av en helg. Som oftest regnes dette som to uketimer, også her må man spørre foreleser eller administrasjonen i Juristische Seminar. Forelesningene må i utgangspunktet være med en professor eller privatdosen for å bli godkjent. Hvis foreleser ikke er professor eller privatdosent, må man spørre i administrasjonen i Juristische Seminar for godkjenning. Jeg har ikke hørt om at en forelesning ikke er godkjent fordi foreleser ikke er professor eller privatdosent, men det kan være lurt å ha en forklaring på hvorfor man akkurat vil følge denne forelesningsserien. Når det gjelder innføringsforelesningene i sivilrett, velger de fleste innføring i BGB (Bürgerliches Gesetzbuch avtalerett mv). Ellers får man gjøre som best man kan for å velge, lese forelesningskatalogen, snakke med andre studenter osv. Jeg foreslår å velge forelesninger etter følgende kriterier: - hva er nødvendig for å oppfylle vilkårene for studiet - kan jeg få ideer eller kontakter til magisteroppgave, eventuell sammenheng med denne - hva tror jeg at jeg kan ha nytte av senere - hva er morsomt (bruk denne muligheten!) - praktisk sammensetning av timeplanen
Man følger de samme forelesningene som tyske studenter. Det er ingen egene forelesninger eller foranstaltninger for LLM-studenter. Dette har den uheldige følge at det ikke er så lett å vite hvem de andre LLM-studentene (ev. Erasmus-studentene) er. Ofte blir der derfor ikke så mye kontakt mellom LLM-studentene; og det som blir er noe tilfeldig. Litt egeninnsats her kan være fornuftig. Ved begynnelsen av semesteret må man si fra til foreleser at man er LLM-student. Da vet vedkommende at vi må ha en prøve for å få et Schein. Når man har bestemt seg for forelesninger, må man registrere dette i administrasjonen i Juristische Seminar. Avstanden mellom professorer og studenter er større i Tyskland enn i Norge. (Det er f. eks. en selvfølge at det brukes Sie begge veier.) De fleste professorer har Sprechstunde, og man kommer sjelden utenom denne. Hos flere må man bestille tid hos sekretæren, og det kan gå flere uker før man eventuelt får tid. Man kan be om og få en professor som tutor. Jeg har ikke hørt om noen som har gjort det. Det er ikke pensum. Foreleser anbefaler en rekke mulige lærebøker, og man må selv velge hvilken man vil lese. I Universitätsbibliotek (UB)(øverst i Plöck like ved Neue Universität) er de fleste lærebøker, og man kan titte i dem for å få en viss orientering. PRØVER/ SCHEIN LLM-studentene må avlegge en prøve i alle fag. På bakgrunn av dette får man et bevis, Schein. Når semesteret er avsluttet, medbringer man alle Scheinene i original og med kopier til administrasjonen i Juristische Seminar. Disse blir kontrollert og registrert, og kopiene blir beholdt. Det er foreleser som bestemmer hva slags prøve det skal være. Det kan være skriftlig eller muntlig prøve. Muntlig prøve kan være en og en student, eller flere av gangen. Skriftlig prøve kalles Klausur. Disse er som oftest 2 timer, og man kan ha med ordbok. De skriftlige prøvene er noen ganger bare for LLM- og Erasmus-studentene, og noen ganger også for tyske studenter. De fleste synes at muntlig prøve er enklere enn skriftlig prøve og de fleste synes det er enklere når det er flere som blir spurt samtidig. Karakterskalaen er fra 1 til 18. Atten er best, og 4 er dårligste ståkarakter. Det kreves ikke all verden for å stå. Men foreleser må skjønne at man har fulgt forelesningene og at man har skjønt grunntrekkene. Man får lett inntrykk av at det for øvrig er en viss variasjon i hvor streng bedømmelsen er. Det er uvanlig at noen stryker. Skjer dette, pleier man å få tilbud om ny prøve. Disse karakterene kommer ikke på vitnemålet, der kommer bare karakteren fra oppgaven.
LESESALER/PC/INTERNETT Det er flere lesesaler. De som er mest aktuelle for jus-studenter er UB og Juristische Seminar. I Juristische Seminar er det en PC-pool. Her kan man bruke PC tekstbehandling, internett og e-mail. Man søker om tilgang (bare levere et skjema og kopi av studiebevis) og får brukeridentitet og passord. På tekstbehandlingen er det her grammatikk-kontroll, men ikke stavekontroll. I UB kan man lese Internett i første etasje (EG), men her kan man ikke lese eller skrive e- mail. I kjelleren er det PC-er der man kan lese og skrive e-mail. I kjelleren er det også PC-er med tekstbehandling, her er det stavekontroll, men ikke grammatikk-kontroll. PC-ene i det innerste rommet kan man reservere, det er det lurt å sjekke før man setter seg. Som student får man tilgang til Internett og e-mail gjennom URZ (Universitäts Rechenzentrum ligger i Neuenheim). Det vil si at man kan knytte seg opp med egen PC, modem og telefon. Da kan man lese internett hjemme, og man får egen e-mail-adresse. På AAA får man et skjema om dette. Det er ikke strengt nødvendig med egen PC, men det er absolutt sterkt å anbefale. Laptop er praktisk, da kan man arbeide også på lesesalen. Det er praktisk å kjøpe PC i Norge, da får man en med norsk tastatur. MAGISTEROPPGAVE En viktig del av studiet er å skrive en magisteroppgave. Denne skrives på tysk og skal være ca 50 80 sider (linjeavstand 1 ½). Man må selv finne tema. Dette bør man begynne å tenke på og lete etter temmelig tidlig i første semester. Man må ha bestemt seg og fått temaet godkjent før annet semester begynner. Man må ha en professor som veileder. Andre lærere kan også være veileder, men da må administrasjonen i Juristische Seminar godkjenne vedkommende. Det er veileder som godkjenner valg av tema. Man skriver eget navn og adresse, veileders navn og tittelen på et ark. Dette undertegner veielder. Deretter leveres det i Juristische Seminar innen fristen. Man står temmelig fritt i valg av tema. Men det må ha sammenheng med fag som undervises i Heidelberg eller rett som er relevant i Tyskland. Hvis man mot formoding ikke finner tema eller veileder selv, må man be administrasjonen i Juristische Seminar om å finne tildele tema og veileder. Jeg har ikke hørt om at noen har bedt om det, og det er vel heller ikke å anbefale. Det er forskjellig hvor mye hjelp man får av veileder. Man må være forberedt på at det er temmelig lite. 3 3 Noen professorer gir kun veileding i semesteret, ikke i semesterferien. Det er uheldig for oss ettersom mye av arbeidet skjer i semesterferiene. Det kan være lurt tidlig i annet semester å bestille tid for en time mot slutten av dette.
Man må legge opp arbeidet selv. De fleste bruker relativt lang tid på å finne kilder, og det er også nokså komplisert for oss utlendinger som ikke kjenner systemet så godt. Et alminnelig råd er å begynne å skrive tidlig, det gjør ikke noe om man ikke har funnet alt stoffet. Gjennom skrivingen blir nemlig problemstillinger klarere osv. Selv om man er meget flink i tysk, er det komplisert å skrive jus på tysk. Og i praksis trenger alle å få en tysker til å lese gjennom og korrigere. Oppgaven skal leveres ca halvannen måned etter semesteravslutning, 30. mars for vintersemesteret og 30. august for sommersemesteret. De fleste trenger lenger tid. Det er vanlig og kurant å få forlengelse. Man skriver en kort søknad med begrunnelse. Denne leverer man til veileder som skriver på en anbefaling. Denne leveres så i Juristische Seminar. Oppgaven skal leveres i to eksemplarer. Det skal også leveres et brev der det står at man ikke har brukt andre kilder enn de som er oppført mv (se Magisterprüfungsordn. 7). Oppgaven sensureres av to professorer, veileder og en til. Det er muntlig eksamen en tid etter innleveringen. Man kan ikke avtale tid for muntlig prøve i forbindelse med innleveringen. Først etter at de to sensorene har lest oppgaven, tar fakultetet kontakt for å avtale tid. Det kan ta lang tid før muntlig prøve blir avholdt, man kan ikke forvente at den blir avholdt i semesterferien. Muntlig eksamen er relativt kort (ca 25 45 min.). Tradisjonelt stiller veileder spørsmål i forbindelse med oppgaven, mens den andre sensoren stiller spørsmål i Nebenbereich (tilgrensende områder). Før muntlig eksamen bør man lese gjennom oppgaven. Det kan være fornuftig å tenke litt på hva som kan være Nebenbereich og foreberede seg litt på dette. Jeg vil anta at de fleste kommer langt med en dags forberedelse. Karakterskalaen er 1 5 (1 er best) ( sehr gut, gut, befriedigend, ausreichend og nicht ausreichend ). Man får opplyst en egen karakter for skriftlig og en for muntlig. På grunnlag av dette fastsettes en samlet karakter, der teller skriftlig 2/3 og muntlig 1/3. I bedømmelsen av det skriftlige arbeidet teller også kvaliteten på tysken med. Bare den samlede karakteren kommer på vitnemålet. Eksempler på tidligere temaer: - EFs direktiv om tilbakeføring av ulovlig utført kunst og gjennomføringen av dette i Norge og Tyskland - Inngåelse av ataler pr. e-mail - De prosessuelle regler for krigsforbryterdomstolen i Haag - Tredjemanns adgang til kraftlinjenettet. - Tredjemanns adgang til telefonnettet. - Gjenlevende ektefelles stilling etter norsk og tysk rett. RÜCKMELDUNG I ferien mellom første og annet semester får man brev med anmodning om å bekrefte at man fortsatt vil være student. Det gjør man ved å betales semesteravgift. Fristene her må ikke oversittes.
Får man forlengelse av fristen for magisteroppgaven, kan man bli værende litt inn i neste (tredje) semester. Dreier dette seg bare om ca. en måned, behøver man ikke betale semesteravgiften for dette nye semesteret. ARBEIDSMENGDE/ STUDIEINNSATS Studiet krever en god del arbeid. Og skal man gjøre det virkelig godt, krever det mye arbeid. De aller fleste opplever likevel at de får tid til en del ved siden av og at studiet krever mindre arbeid enn embetsstudiet i Norge. De fleste får tid til noen reiser. (Det gjorde vi, og vi fikk også barn i løpet av studiet.) KULTURELT/ANDRE MULIGHETER I Heidelberg er det mange kulturelle aktiviteter (teater, konserter osv). Videre er det mange student-aktiviteter. Byen ligger pent til og er et fint utgangspunkt for korte turer (f. eks. sykkeltur til Schwetzingen eller Weinheim) og lengre turer (f. eks. Elsass, Wien eller Italia med tog eller bil). Det anbefales å bruke en del av de mulighetene som foreligger. Universitetet (AAA) arrangerer også noen turer. HEIDELBERG Heidelberg er kjent som en meget pen og sjarmerende by. Det er en koselig Altstadt med sjarmerende trange gater, pene bygninger, bierstuber osv. Over byen kneiser Slottet dvs. ruinen av Slottet, meget vakkert og malerisk. Byen ble ikke bombet under krigen og har derfor bevart mye av det opprinnelige. Den ligger pent til med grønne åser på begge sider. Midt gjennom byen renner elven Neckar, her er det mulig å ta en båttur. Heidelberg er det eldste universitetet i nåværende Tyskland, grunnlagt 1386. Og byen er en av de klassiske universitetsbyene i Europa. Det setter sitt preg på byen på en positiv måte. AVSLUTNING/HJEMREISE Før man reiser hjem må man eksmatrikuleres (utmeldes) hos AAA. Man får et skjema. Dette må stemples på UB som bevis på at man har levert tilbake alle bøker. Skjemaet, Studienbuch og Studienausweis medbringes AAA. Man må også melde flytting til Auslandsamt i Bergheimerstrasse. PERSONLIG KOMMENTAR Jeg var i Heidelberg sammen med min kone. Når det gjelder kortsiktig, konkret nytte av det jeg har lært, tror jeg det er begrenset. Den langsiktige og generelle nytten i form av å kjenne et annet lands rettsystem tror jeg er stor. Og det er sikkert at gleden over et annerledes år med mange fine opplevelser i en annet land er stor. Vi ønsker kommende LLM-studenter i Heidelberg lykke til.