Handlingsplan 2013-2015 Revidert 27.02. 2015 Utarbeidet av Elisabet Sausjord, May Iren Bendiksen, Kirsti Hagen, Lisbeth Remlo Abelsen og Toril Bülow
2
Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Kort beskrivelse av USHT Troms sitt virkeområde... 4 1.0 PÅDRIVER FOR FAG OG TJENESTEUTVIKLING INNEN LOKALT OG NASJONALT DEFINERTE SATSNINGSOMRÅDER... 5 1.1 Dokumentasjon av helsehjelp et kompetanse og kvalitets-forbedringsprogram for kommunene i Troms USH... 5 1.2 Frie midler - Tromsø modellen USHT... 6 1.2.1 Prosjektkurs... 6 1.2.2 Metodebok... 6 1.3 Velferdsteknologi USH... 7 1.4 Riktig legemiddelbruk til eldre USHT... 7 1.5 Kognitiv vansker - hvordan tilrettelegge for aktivitet og deltagelse? UHT... 8 1.6 Demensdagene i Tromsø - Demensfyrtårn USH... 8 1.7 Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt USHT... 9 2.0 PÅDRIVER FOR VIDEREUTVIKLING AV PRAKSISTILBUDET TIL ELEVER, LÆRLINGER OG STUDENTER... 11 2.1 Tromsø kommune som læringsarena USHT... 11 2.2 Utvikling av veilederkompetanse USHT... 11 2.3 Sykehjemmet som læringsarena mangfold og muligheter USH... 12 2.4 Internasjonalisering og utveksling av engelspråklige studenter... 12 UHT... 12 3.0 PÅDRIVER FOR KOMPETANSEUTVIKLING HOS ANSATTE... 13 3.1 Nettverksarbeid USHT... 13 3.1.1 Regionale USHT nettverk... 13 3.1.2 Demensnettverk for demenskontakter i Troms... 13 3.1.3 Fagnettverk ernæring... 14 3.2 Miljøbehandling på sykehjem Demensfyrtårn USH... 14 3.2.1 Kompetanseprogrammet knyttet til «Prosjekt Stimuli-Tromsømodellen»... 14 3.2.2 VIPS-rammeverk /modell veileder... 15 3.2.3 Marte Meo - veiledere... 15 3.3 Demensomsorgens ABC USHT... 16 3.4 Demensomsorgens ABC miljøbehandling USHT... 16 3.5 Ernæring i tjenesten til personer med utviklingshemming UHT... 17 3.6 Læring i praksis fokus ledelse UHT... 17 3.7 Aktivitet og mestring - et læringsprogram i hverdagsrehabilitering... 18 og velferdsteknologi UHT... 18 3.8 Forståelse og mestring av endret/utfordrende adferd hos personer med demenssykdom Demensfyrtårn USH... 19 3.9 Videreføring av Frie midler-prosjektet «Hode og sekk - den kompetente helsearbeider i hjemmetjenesten» UHT... 20 3.10 Videreformidling av Frie midler-prosjektet «Hjelp, vi skal på Facebook» UHT... 21 3.11 Kompetanseutvikling i sykehjem USH... 21 4.0 TILRETTELEGGE FOR FORSKNING OG UTVIKLING I HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE... 22 5.0 FORMIDLING OG SPREDNING USHT... 22 5.1 Formidling og spredning... 22 5.2 Deltagelse i samarbeidsfora og arbeidsgrupper... 23
Innledning Handlingsplanen for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms skal gi et bilde av de satsningsområder utviklingssentrene har valgt å ha fokus på i perioden 2013-2015. Handlingsplanen revideres årlig. Utviklingssenter for sykehjem (USH) og Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) Troms er organisert som to utviklingssentre i Tromsø kommune. Utviklingssenter for sykehjem er knyttet til Kroken sykehjem mens Utviklingssenter for hjemmetjenester er knyttet til Nordøya og Kvaløya hjemmetjeneste. USHT Troms har ett fag- og samarbeidsråd som møter to ganger i året. USH og UHT Troms har felles handlingsplan. Noen prosjekter er felles, mens andre er særegne for hjemmetjeneste eller sykehjem. Handlingsplanen er forankret politisk i Tromsø kommune og vedtatt i kommunestyret. Handlingsplanen bygger på Helsedirektoratets overordnet strategi 2011-2015, «Utvikling gjennomkunnskap, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester en nasjonal satsing». Sentrenes hovedmål er at de skal være pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Handlingsplanen bygges opp rundt strategiens delmål som er: 1. Pådriver for fag og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsningsområder 2. Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter 3. Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte 4. Tilrettelegge for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene Det vil bli gjennomført en nasjonal evaluering av utviklingssentrene i Norge i regi av Helsedirektoratet i 2015. Valg av satsningsområder for USHT Troms er gjort med bakgrunn i Tromsø kommunes planer, spesielle utfordringer i Troms fylke, nasjonale planer og Helsedirektoratets føringer. Handlingsplanen gir en kort beskrivelse av tiltakene og prosjektene. Satsningsområder for USHT Troms i perioden 2013-2015 er dokumentasjon av helsehjelp, ernæring, læringsarena, legemiddelbruk, rehabilitering, nettverksbygging, innovasjon og velferdsteknologi. Å skape bevissthet rundt verdier, etikk og holdninger er grunnleggende og gjennomgående i alle prosjektene i handlingsplanen. Det gjennomføres årlige tiltak som 2
utlysning av prosjektmidlene Frie midler, gjennomføring av prosjektkurs samt å arrangere Vårkonferansen og Vinterlyskonferansen (UHT). USH Troms har et særskilt fokus på demens, da senteret er Demensfyrtårn fram til og med 2015. Utviklingsarbeidet som foregår i USHT Troms skal ikke bare rettes mot egen enhet, men komme egen kommune og andre kommuner i fylke til gode. Strategier for formidling, implementering og spredning av arbeidet som gjøres er derfor en viktig del av planen. Noe av dette gjøres på tradisjonelt vis, men som et ledd i nytenkning prøver man også å ta i bruk videokonferanse og e-læring i dette arbeidet. Det arbeides kontinuerlig med lokale og nasjonale nettsider, og tidsskriftet «Fagnytt i nord» kommer ut fire ganger per år. 3
Kort beskrivelse av USHT Troms sitt virkeområde Sykehjemstjenesten i Tromsø kommune består av fem sykehjem. Til sammen har kommunen 346 sykehjemsplasser. Hjemmetjenesten i Tromsø kommune er organisert i 8 enheter. Tjenesten er geografisk inndelt i fire enheter med ordinær hjemmetjeneste. De øvrige fire områdene er målgruppeorganisert - psykiatri og deler av tjenesten for utviklingshemmede. Tjenestemottakere: over 2000 brukere. Kvaløya og Nordøya hjemmetjeneste representerer sammen nesten hele mangfoldet innen en hjemmebasert omsorg med stor kompleksitet når det gjelder tjenester, brukergrupper og geografiske utfordringer. Troms fylke består av 24 kommuner og per 31.12.2013 var det 162 050 innbyggere i fylket. 16 av 24 kommuner hadde vekst i folketallet i 2013, mens 8 kommuner hadde befolkningsnedgang. I Troms var det Tromsø kommune som hadde høyest prosentvis befolkningsvekst, fulgt av Gratangen, Bardu og Sørreisa. Disse 4 kommunene hadde større befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. Størst prosentvis nedgang i 2013 var det i Dyrøy, Kvænangen, Skjervøy og Berg. I likhet med store deler av landet vil Troms oppleve økning av eldre i perioden fram mot 2030. Prosentvis vil det være gruppa 75-99 år som øker mest. Også gruppa 60-74 år vil vokse fram mot 2020, hvor den forventes å stabilisere seg. Aldersgruppa 25-39 år har gått ned fra 2000 til 2011, men forventes nå å stabilisere seg og øke litt fram mot 2030. 4
1.0 PÅDRIVER FOR FAG OG TJENESTEUTVIKLING INNEN LOKALT OG NASJONALT DEFINERTE SATSNINGSOMRÅDER 1.1 Dokumentasjon av helsehjelp et kompetanse og kvalitetsforbedringsprogram for kommunene i Troms USH Prosjektet «Dokumentasjon Helsehjelp» i Tromsø kommune (2012 2013) avdekket svikt i kunnskapen knyttet til dokumentasjon av helsehjelp på flere nivå og bekreftet dermed både tidligere studier og erfaringer. For der første gjelder det innenfor både juridiske-, pleiefaglige- og etiske krav til pasientjournaler, og for det andre omfatter det alle ledd i tjenesten fra ledelse til ufaglærte ekstravakter. USH Troms har, i likhet med andre fag- og kompetansemiljø, også deltatt i arbeidet med nasjonale satsningsområder som pasientsikkerhet og riktig legemiddelbruk, og innføring av nasjonale retningslinjer som for eksempel Forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenesten og Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Gjennom dette arbeidet avdekkes stadig behovet for en god og individrettet dokumentasjon, og man ser at gode dokumentasjonssystem og -rutiner, er hovedgrunnlag for alt kvalitetsarbeid knyttet til enkeltindivider. USH Troms har derfor søkt, og fått tildelt, sentrale midler fra Helsedirektoratet gjennom Kompetanseløftet 2015 for gjennomføring av et prosjekt for å bedre kompetansen knyttet til dokumentasjonen av helsehjelp i elektroniske pasientjournalsystemer. Prosjektet skal utformes slik at det vil ha nasjonal overføringsverdi gjennom å bidra til kompetanseheving for alle typer personell innen kommunal pleie- og omsorgstjeneste. En økt kompetanse om dokumentasjon av helsehjelp vil kunne bidra til økt kvalitet på tjenesten både for pasienter, og derigjennom kunne bidra til rekruttering og stabilisering av kvalifisert helsepersonell. Den praktiske gjennomføringen av prosjektet vil skje regionvis i fylket, og bygge på læringsnettverk som metode. Som eksempeltema for faginnhold i dokumentasjon vil man bruke ernæring og/ eller legemiddelgjennomgang. Prosjektorganisasjonen består bl.a av representanter fra Fylkesmannen i Troms, KS Nord Norge, UiT Norges arktiske universitet, InnoMed, Tromsø Kommune, aktuelle fagforbund og de aktuelle regionråd i tillegg til USH Troms. Første trinn vil bli gjennomført i Midt Troms 2015 2016. Gjennomføring i de øvrige regioner er avhengig av eventuell videre finansiering. 5
1.2 Frie midler - Tromsø modellen USHT Frie midler gis som økonomisk støtte til fag- og utviklingsprosjekt i praksisfeltet som er i tråd med mål og satsningsområder for USHT Troms. Prosjektene skal fremme faglig utvikling og dermed bidra til økt kvalitet på behandlings-, omsorgs- og pleietilbudet til brukere i den kommunale omsorgstjenesten i Troms. Hensikten er at ansatte selv skal få mulighet til å gå inn i problemstillinger og formulere endringer relatert til praksis. Frie midler lyses ut årlig med søknadsfrist i november og prosjektene gjennomføres i løpet av påfølgende kalenderår. Alle prosjektene skriver en enkel rapport fra eget prosjekt og skal ha egen plan for publisering og markedsføring. Enkelte prosjekt oppfordres til å skrive en utvidet rapport og eventuelt artikkel i fagblader. Flere av prosjektene blir presentert på Vinterlys- og Vårkonferansen påfølgende år. Frie midler har eksistert i 15 år og i denne perioden har til sammen 162 prosjekt fått tildelt ca 3,5 millioner. I forbindelse med evalueringen av utviklingssentrene i Norge vil USHT lage en oversikt over en del av disse prosjektene som inspirasjon og kunnskapsspredning til alle deler av landet. 1.2.1 Prosjektkurs Helsepersonell har ofte liten erfaring i å arbeide prosjektorientert. USHT Troms ønsker å motivere og stimulere alle kategorier helsepersonell til å gjennomfører prosjekter på eget arbeidssted. Det arrangeres derfor årlig 3-4 ulike dagskurs som fokuserer på ulike deler av et prosjektjobbing. Kursrekken er primært knyttet opp mot Frie midler prosjekt og de utgjør et fagnettverk i prosjektarbeid. Enkelte kursdager er også åpne for andre interesserte. 1.2.2 Metodebok USH Troms har arbeidet med en metodebok/ veileder knyttet til prosjektarbeid i teori og praksis. Her beskrives konseptet Frie midler, samt prosjektkursene som er nevnt ovenfor. Målet er at den skal være et verktøy for systematisk planlegging, gjennomføring, avslutning, implementering og publisering av egne prosjekt. Heftet er under ferdigstillelse og vil også bli gjort tilgjengelig på nasjonal og lokal nettside. 6
1.3 Velferdsteknologi USH USH Troms har det siste året sett på status for bruk av GPS-sendere for pasienter i sykehjem i Norge, og hvilke resultater og erfaringer som er oppnådd i andre kommuner. Hovedhensikten har vært å se på hva som er juridisk og faglig forsvarlig, og hva som må på plass før man trygt kan ta i bruk slik type sporingsteknologi i regi av omsorgstjenesten. En slik oversikt vil være til nytte dersom deler av fagmiljøet i Troms vil prøve ut lignende systemer. USH Troms vil fortsette å følge utviklingen på feltet, og bidra inn der det måtte være ønskelig. Spesielt gjelder dette i planleggingen og utbyggingen av Otium bo- og velferdssenter. 1.4 Riktig legemiddelbruk til eldre USHT Mange eldre har flere sykdommer og bruker ofte mange ulike legemidler samtidig. Dette bidrar til økt risiko for feil bruk. Feilmedisinering fører hvert år til unødige lidelser for mange pasienter. Minst en av ti innleggelser av eldre på medisinske avdelinger skyldes feil bruk av legemidler. Eldre er også mer sårbare for bivirkninger og andre legemiddelrelaterte problemer. Riktig legemiddelbruk til eldre er et sentralt satsingsområde for USHT Troms. LØKTA (Interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- og omsorgstjenesten i Midt-Troms) og USH Troms gjennomførte i 2013 og 2014 prosjektet «Riktig legemiddelbruk i sykehjem» ved 12 sykehjem i Troms fylke. Prosjektet hadde flere delmål; samstemte legemiddellister, indikasjon på legemidler, reduksjon av legemiddelrelaterte problemer samt en tiltaksplan i forhold til legemiddelbruk i pasientens journal. Kommunene Bardu, Dyrøy, Kvæfjord, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Torsken, Tranøy, Sørreisa deltok. Formålet var å bedre og kvalitetssikre legemiddelbehandlingen hos pasienter i sykehjem. Tverrfaglige team, som besto av sykepleier, lege og farmasøyt, hadde en systematisk legemiddelgjennomgang av legemidlene til 113 pasienter. Metoden læringsnettverk ble benyttet. Det ble dannet lokale prosjektgrupper i hver kommune som arbeidet systematisk med delmålene. Resultater ved prosjektslutt viste forbedring innen alle delmål ved prosjektslutt. USHT Troms viderefører dette arbeidet i 2015 og planlegger oppstart av læringsnettverk i Tromsø regionen for kommunene Balsfjord, Karlsøy og Tromsø innen både sykehjem og hjemmetjeneste. Læringsnettverket starter opp med en felles fagdag høsten 2015 i samarbeid 7
med spesialisthelsetjenesten over tema Samstemming av legemiddellister og Tverrfaglig legemiddelgjennomgang til eldre. Videre vil riktig legemiddelbruk være et fokusområde i prosjektet Dokumentasjon av helsehjelp, se kap 1.1 ovenfor. 1.5 Kognitiv vansker - hvordan tilrettelegge for aktivitet og deltagelse? UHT Dette er et treårig prosjekt med midler fra Helsedirektoratet med oppstart i februar 2013. Formålet med prosjektet er økt mestring av hverdagen for personer ved kognitiv svikt på grunn av nevrologisk sykdom eller skade. Ved hjelp av prosjektet ønsker man å se på hvordan tilrettelegge for et dag- og aktivitetstilbud spesielt beregnet for personer med kognitiv svikt. Tilbudet skal fremme en meningsfull hverdag for brukerne i deres nærmiljø. Kunnskapen man får gjennom prosjektet skal danne en kunnskapsbase på nett som kan tas i bruk av andre kommuner både på dagsenter og i hjemmetjenesten. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Ambulant team på Rehabiliteringsklinikken UNN HF. I 2015 vil man jobbe videre med kartlegging av brukernes behov/ mål og utprøving av aktiviteter. Samarbeidet med hjemmetjenesteavdelingene brukerne tilhører vil fortsette. I februar 2015 arrangeres felles fagdag for dagsenteret og hjemmetjenesteavdelingene. Samtidig vil kunnskapsbasen som er utviklet på nett i samarbeid med Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin bli åpnet. Denne vil ligge åpent på nett slik at alle som ønsker det kan gå inn å oppdatere seg på hvordan jobbe i forhold til kognitive vansker. Denne vil bli videreutviklet frem til prosjektslutt i februar 2016. 1.6 Demensdagene i Tromsø - Demensfyrtårn USH «Demensdagene i Tromsø» er et delprosjekt i «Demensfyrtårnet» i Troms. Demensdagene i Tromsø ble gjennomført i 2011, 2012, 2013 og 2014 i forbindelse med den internasjonale Alzheimer dagen 21. september. Arrangementet går over tre til fire dager. Målgruppe er innbyggere i Tromsø og omegn. Hensikten er å spre informasjon og kunnskap om sykdommen, samt hvilke tilbud som finnes både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Samarbeidsparter har vært USHT Troms, Tromsø bibliotek og by-arkiv, Nasjonalforeningen 8
for folkehelse Tromsø demensforening, demenskoordinator i Tromsø kommune, Senter for omsorgsforskning i Nord-Norge, UiT Norges arktiske universitet, Universitetssykehuset for Nord-Norge og flere humanitære/frivillige organisasjoner. Arena for arrangementet har vært Tromsø bibliotek og Verdensteateret (kino) som ligger i Tromsø sentrum. Tiltak under Demensdagene er informasjonsstand (på biblioteket / kjøpesenter) filmkvelder, utstillinger, foredrag, paneldebatter, orienteringsmøter og bokstand med informasjon om demens. Det unike med «Demensdagen i Tromsø» er at informasjon og fagarrangement passer like bra for den allmenne befolkning som for fagfolk. Innbyggere i Tromsø med omegn gis en mulighet til å treffe fagfolk / ressurspersoner og å delta på arrangementer som gir økt forståelse og innsikt når det gjelder demenssykdommer og tilbud som finnes. Over 300 personer til sammen, er hvert år innom ett eller flere arrangement. Det er skrevet en veileder til inspirasjon for gjennomføring av lignende arrangement. Denne er publisert på lokale og nasjonale nettsider og på arrangementets egen nettside www.demensdagene.no Mål for 2015 er spredning av arrangementet til andre kommuner i Troms og fast etablering av arrangementet i Tromsø, etter at Demensfyrtårnet avsluttes. 1.7 Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt USHT USHT har etablert årlige strategimøter med Kompetansesenteret for lindring i nord (LIN) og Kreftforeningen region Nord-Norge. Hensikten med disse møtene er å formidle en oppdatering på strategier og satsingsområder for partene samt vurdere aktuelle samarbeidsprosjekt og tiltak i Troms fylke. Kompetansesenteret for lindring i nord har et etablert nettverk for kreftsykepleiere og tilbyr årlig opplæring til helsepersonell i kommunene. Kreftforeningen har dannet et nettverk med de kommunene som har fått tilskudd og har ansatt kreftkoordinator. USHT samarbeider med de kommunene i fylket som får tilskudd fra Helsedirektoratet i forhold til lindrende behandling. Målsetting for 2015 er å spisse kompetansen i palliasjon mot personen med demens, pårørende og den geriatriske pasienten. USHT vil kartlegge kompetanse, rutiner og 9
etikkarbeid rundt den geriatriske pasienten og livets sluttfase i hjemmetjenesten og på sykehjem i Tromsø. «Håndbok i palliasjon for sykehjem i Tromsø kommune» presenteres etter forespørsel. Det planlegges også en dagskonferanse om det gamle mennesket og døden i Tromsø høsten 2015 med tema palliasjon, pårørende, etikk og rutiner i forhold til behandlingsavklaring / den vanskelige samtalen / innkomstsamtalen. 10
2.0 PÅDRIVER FOR VIDEREUTVIKLING AV PRAKSISTILBUDET TIL ELEVER, LÆRLINGER OG STUDENTER 2.1 Tromsø kommune som læringsarena USHT Tromsø er en universitetsby og det er stor etterspørsel etter praksisplasser både i sykehjem og hjemmetjeneste. Kommunen har lang erfaring med mange ulike elev og studentgrupper og USHT har deltatt i utvikling at dette tilbudet. USHT har et tett samarbeid med praksiskoordinator i kommunen og fagkonsulenter på enhetene. USHT deltar i fora med fagkonsulenter og praksiskonsulenter der videreutvikling av læringsarena og fordeling av praksisplasser til elever, studenter og lærlinger drøftes. USHT arbeider aktivt som pådriver både mot egen enhet og mot de andre enhetene for sykehjem og hjemmetjenester i kommunen. Foruten elever og lærlinger fra videregåendeskole hadde følgende studentgrupper praksis i sykehjem og hjemmetjeneste; sykepleier-, vernepleier-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, medisiner-, farmasi-, odontologi- og psykologistudenter. USHT deltar i nettverket Tangenten, et samarbeidsorgan mellom sykepleierutdanningen i Tromsø og Tromsø kommune og fagkonsulenter i kommunen. Videre deltar USHT i Samarbeidsorganet mellom Tromsø kommune og Det helsevitenskapelige fakultet. 2.2 Utvikling av veilederkompetanse USHT Målsettingen var å utvikle et nettstøttet praksisveilederprogram innenfor elev/studentveiledning som nyttiggjorde seg eksisterende fagdager/kurs og som kunne bygges inn i en formell utdanning. I dag eksisterer det på den ene siden en formell utdanning i veiledningspedagogikk på UiT. På den andre siden finnes det enkeltstående kursdager som tilbys i praksisfeltet. Dette prosjektet skulle utvikle et tilbud mellom disse «ytterpunktene». Dette har vært et samarbeidsprosjekt mellom Det helsevitenskapelige fakultet på UiT og Tromsø kommune. USHT Troms har sammen med praksiskoordinator i Tromsø kommune vært bidragsytere i prosjektet. Programmet var ferdig i 2014. Til sammen 50 helsearbeidere i kommune og spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge deltok i pilotprosjektet som ble gjennomført fire uker i september. 10 deltagere var fra Tromsø kommune, og tre fra Kroken sykehjem deltok. Man 11
vekslet mellom videoforelesninger, refleksjonsspørsmål, utveksling av erfaringer og skriftlige oppgaver. Det skal avklares om fullførte nettstudiet kan gi avkortning i forhold til formell utdanning. Prosjektet vil bli evaluert og vurdert videreført i 2015. 2.3 Sykehjemmet som læringsarena mangfold og muligheter USH Å være en god læringsarena for elever og studenter er viktig for rekruttering av fagpersonell. Sykehjemmene i Tromsø har lang erfaring i å tilrettelegge og gi veiledet praksis til elever, studenter og lærlinger på tvers av ulike profesjoner. Mange prosjekt er gjennomført og det jobbes aktivt for å prøve ut og videreutvikle ulike tiltak i praksisperiodene. Mål for prosjektet er å utarbeide en metodebok som beskriver praksismodellene som er prøvd ut og videreutviklet over flere år på sykehjem i Tromsø kommune. Hensikten er å samordne tilnærmet like rutiner og tilrettelegge for gode læringsmodeller i sykehjemmene, samt å styrke samarbeidet mellom det enkelte praksissted og utdanningene. Samarbeidsparter er Tromsø kommune, UiT Norges arktiske universitet ved sykepleierutdanningen og USH Troms. Det vil bli arrangert en fagdag høsten 2015 over tema Tromsø kommune som læringsarena, der ulike praksismodeller vil bli presentert. 2.4 Internasjonalisering og utveksling av engelspråklige studenter UHT UHT ble kontaktet av sykepleieutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet for å diskutere muligheten for å ta imot engelskspråklige sykepleiestudenter i hjemmetjenesten. UHT Nordøya og Kvaløya har sagt seg villig til å være med på et prosjekt der en tar imot engelskspråklige sykepleiestudenter i 2015. UHT vil i samarbeid UiT, fagkonsulentene og de aktuelle avdelingsledere på Nordøya og Kvaløya, lage og prøve ut et opplegg for organisering av praksisen for disse studentene høsten 2015. UiT vil tilby kurs i fag-engelsk for sykepleiere i Tromsø kommune. 12
3.0 PÅDRIVER FOR KOMPETANSEUTVIKLING HOS ANSATTE 3.1 Nettverksarbeid USHT Utviklingssentrene har en pådriverrolle i arbeidet med nettverksbygging i eget fylke. Nettverksbygging forgår på flere nivå. Det samarbeides blant annet med ulike kompetansesentre i region Nord der dette er aktuelt. Her kan nevnes blant annet Kreftforeningen, Lindring i Nord, Ernæringssenteret på UNN og geriatrinettverket i Helse- Nord. USHT Troms skal bygge på eksisterende nettverk der dette er mulig før nye etableres. USHT har fokus på at fagnettverkene må få opplæring i å skaffe seg kunnskapsbasert praksis og lære hvordan kunnskapen skal spres og settes ut i helse- og omsorgstjenesten. 3.1.1 Regionale USHT nettverk USHT Troms har samarbeidskontakter i alle kommuner i fylket. Målet er å bedre informasjonsflyt og samarbeid. Det er etablert regionale nettverk; region Sør-Troms, Midt- Troms, Tromsø-området og Nord-Troms. Nettverkene møtes årlig. 3.1.2 Demensnettverk for demenskontakter i Troms Et nytt demensnettverk i Troms ble etablert av Fylkesmannen i 2012. Nettverket er opprettet for å styrke demenskoordinatorene/demenskontaktene i kommunene sitt arbeid med personer med demens i Troms. Arbeidet er forankret i Demensplan 2015 Den gode dagen, som er en delplan knyttet til Omsorgsplan 2015. Det gjennomføres en to dagers samling en gang i året. USH Troms og Nasjonalforeningen for folkehelse Demensforeningen i Tromsø, har forpliktet seg til å samarbeide med Fylkesmannen i Troms om drift av Demensnettverket i Troms for perioden 2013-2015. Målsetting for samarbeidet er: Gjennom nettverksarbeidet, bidra til at personer med demenssykdom i Troms får et bedre tilbud. Bidra til å styrke kompetansen hos ansatte i kommunene i Troms som arbeider med personer med demenssykdom. Legge til rette for erfaringsspredning fra kommuner som har utviklet virksomme tiltak på fagområdet. Innsatsen skal særlig rettes mot de mangler som Fylkesmannens kommunekartlegging viser i forhold til måloppnåelsen i Demensplan 2015. Det er særskilt fokus på: Dagaktivitetstilbud i kommunene, pårørendeskoler, synliggjøring av demenskoordinatorene/demenskontaktene som fagressurs i kommunalt planverk, samt aktiv omsorg og miljøbehandling. 13
3.1.3 Fagnettverk ernæring USHT har bidratt til at det er dannet et fagnettverk i ernæring i samarbeid med Byrådsavdelingen for helse og omsorg i Tromsø kommune. Arbeidet bygger på erfaringer gjort i både sykehjem og hjemmetjeneste i forhold til ernæringsarbeid. Målet er å øke kompetansen på området ernæring og bidra til å kvalitetssikre at arbeid med registrering og dokumentasjon av ernæringsstatus i pasientens journal innarbeides i hele pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune. 3.2 Miljøbehandling på sykehjem Demensfyrtårn USH Utviklingsprogrammet for miljøbehandling til personer med demenssykdom er et av satsingsområdene i Demensplan 2015. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse (NKAH) har hatt ansvar for koordinering og administrering av programmet. Målsettingen har vært å utvikle og videreformidle kunnskap om miljøbehandling. 3.2.1 Kompetanseprogrammet knyttet til «Prosjekt Stimuli-Tromsømodellen» På Sør-Tromsøya Sykehjem (STS) i Tromsø har ansatte og pårørende i flere år arbeidet med «Prosjekt Stimuli - Tromsømodellen». I dette prosjektet er det flere metoder og tilnærmingsmåter som bygger på prinsippet om personsentrert omsorg og miljøbehandling: «Bevegelse fra hjertet», «Musikkterapi / musikk som medisin», «Klokkeklovner» og reminisens / minneaktiviteter samt frivillig innsats fra både ungdommer og andre. USH Troms har utviklet et kompetanseprogram knyttet til «Prosjekt Stimuli- Tromsømodellen» i samarbeid med Studieretning helse- og omsorgstjenester til eldre ved Mastergrad i helsefag, UiT Norges arktiske universitet. Det tas utgangspunkt i livshistorie, kommunikasjon og samarbeid med på rørende i en personsentret tilnærming. Mål for programmet er at helsepersonell i sykehjem skal ha kompetanse til å arbeide systematisk for å skape en aktiv, målrettet og personsentrert omsorg. Det gjennomføres tre undervisningsdager med ca. seks ukers mellomrom pluss en oppsummerende erfarings konferanse. Kompetanseprogrammet knyttes opp mot delprosjektene i Prosjekt Stimuli som praktiske tiltak/virkemidler. Når kompetanseprogrammet avsluttes, skal minnealbum / livshistorie være innhentet og individuell omsorg skal være beskrevet i pasientens journal. 14
Konklusjon etter å ha gjennomført dette kompetanseprogrammet med personsenteret omsorg som grunnlagstenkning og Prosjekt Stimuli Tromsømodellen som inspirasjon og bakgrunn, er at det kan og bør videreføres. Sykehjem / avdelinger som ønsker å lære mer om miljøbehandling og å gi et individuelt tilbud til pasientene framfor en oppgave og handlingsbasert organisering vil lære mye ved å gjennomføre dette programmet. Målsetting for 2015 er å gjennomføre programmet på flere sykehjem i Troms, og gjerne knytte dette opp mot nye ressursavdelinger i Midt- og Sør-Troms. Rapporten om kompetanseprogrammet ferdigstilles på nyåret 2015. 3.2.2 VIPS-rammeverk /modell veileder USH Troms vil i 2014 følge opp miljøbehandling ved å skolere seg i VIPS-rammeverk som består av fire hovedelementer: Anerkjennelse av menneskets absolutte verdi uavhengig av alder eller kognitiv funksjon (V). En individuell tilnærming som vektlegger det unike hos det enkelte menneske (I). Evnen til å forstå verden sett fra pasientens perspektiv (P). Tilrettelegging av det sosiale miljøet på en slik måte at den enkelte beboer kan oppleve trivsel og velvære (S). Vi har en godkjent kursholder for kurs i VIPS modellen og kan tilby opplæring etter forespørsel. Modellen brukes som eksempel i kompetanseprogrammet knytta til Prosjekt Stimuli Tromsømodellen. 3.2.3 Marte Meo - veiledere USH Troms har støttet utdanning til fire sykepleiere (fra to sykehjem i Tromsø) for gjennomføring av Marte Meo veilederutdanning. Utdanningen er avsluttet og disse fire sykepleierne har fått «Frie midler 2015» for å lede praktikker utdanning (Marte Meo) på fire avdelinger på sykehjem i Tromsø. Målet er at Marte Meo-veilederne også kan benyttes av andre kommuner i Troms i regi av USH Troms i 2015. Veiledningsmetoden presenteres i kompetanseprogrammet knytta til Prosjekt Stimuli Tromsømodellen, og benyttes på Sør- Tromsøya sykehjem i Tromsø. 15
3.3 Demensomsorgens ABC USHT En av målsetningene i Demensplan 2015 er å spre grunnkompetanse om demens til ansatte innen demensomsorgen i kommunene. I denne forbindelse har Helsedirektoratet støttet utviklingen av en bedriftsintern opplæringspakke «Demensomsorgens ABC» som er utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse (NKAH). Temaer i studiematerialet er svært aktuelt sett i lys av nasjonale målsettinger i Demensplan 2015. Målgruppe er ansatte i hjemmebaserte tjenester og på sykehjem. Studiematerialet består av to permer med temahefter. Disse skal brukes i selvdrevne studiegrupper som settes sammen tverrfaglig og gjerne på tvers av enheter / avdelinger. Det er vanlig å bruke 2 til 2 ½ år på gjennomarbeiding av alle temaene. USHT Troms har påtatt seg ansvar for å organisere påmelding, oppfølging av kontaktpersoner i kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord og gjennomføring av fagseminarene hvert halvår fram til våren 2015. Avslutningsseminaret blir gjennomført 15. april 2015 i Tromsø. USHT kan gi veiledning til kontaktpersoner i andre kommunene i Troms som deltar i studiemodellen. USHT Troms kan være behjelpelig med faglig bistand på fagseminarene ellers i Troms etter forespørsel. Vi er invitert til å følge med på prosjekt Tiltakspakke demens som prøves ut i en enhet i hjemmetjenesten i Tromsø kommune våren 2015. Prosjektet gjennomføres i 8 kommuner i Norge og er i regi av Aldring og helse. Resultatet av prosjektet vil danne grunnlag for et kapittel i Demensomsorgens ABC om hjemmetjeneste og organisering av tjenesten til personer med demenssykdom. 3.4 Demensomsorgens ABC miljøbehandling USHT NKAH har også utviklet nytt ABC-studiemateriale når det gjelder miljøbehandling. Dette er en videreføring av Demensomsorgens ABC. Invitasjon til oppstart ABC miljøbehandling er sendt ut til Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune med planlagt oppstartseminar 15. april 2015. Målgruppe er ansatte i hjemmebaserte tjenester og på sykehjem. Studiematerialet består av en perm med 11 temahefter. Disse skal brukes i selvdrevne studiegrupper som primært settes sammen avdelingsvis. Det er vanlig å bruke 1 år på gjennomarbeiding av alle temaene. 16
Målet med å gjennomføre ABC miljøbehandling er å presentere strukturerte modeller for miljøbehandling, ikke nødvendigvis at en spesiell modell må tas i bruk. 3.5 Ernæring i tjenesten til personer med utviklingshemming UHT UHT Troms er innvilget midler fra Helsedirektoratet til et ettårig prosjekt mht. kompetansebygging i ernæring til ansatte i tjenesten til personer med utviklingshemming. Gjennom prosjektet ønsker man å utvikle en kunnskapspakke med et opplegg tilpasset brukergruppen og deres ansatte. UHT Troms har benyttet seg av firmaet Jungelmap og deres konsept Nanolearning i oppbygging av kunnskapspakker i ernæring. En prosjektgruppe har utviklet korte leksjoner om ernæring som sendes via e-post til alle ansatte i en avdeling. Tidsbruk for gjennomgåelse av leksjonene er på 4-5 minutter. Det sendes to leksjoner pr. uke over en periode på åtte uker. Tre avdelinger i Tromsø kommune med avdelingsledere og ansatte er med i utprøvingen, totalt 55 deltagere. Avdelingslederne ble før oppstart av utsendelse oppfordret til å inspirere til refleksjon og diskusjon om ernæring i den perioden e-postene sendes ut. Det ble sendt seks leksjoner før årsskifte i 2014. De gjenstående leksjonene vil bli sendt ut i januar / februar 2015. Deretter gjenstår evaluering og korrigering av programmet samt rapportering. Prosjektet vil bli avsluttet i løpet av våren 2015. 3.6 Læring i praksis fokus ledelse UHT Gjennom tiltaket ønsker man å spre kunnskap om læring i arbeid og bidra til å øke fokus på utviklingsarbeid for ledere og ansatte i hjemmetjenesten. Dette er en videreføring av en undersøkelse som ble gjort i UHT 2010 og 2011. Gjennom rapporten «Læring i praksis» som ble publisert høsten 2012, dokumenterte vi kjennetegn ved hverdagslæringa i hjemmetjenesten. Sykepleiere, hjelpepleiere, vernepleiere og omsorgsarbeidere identifiserte viktige læringsarenaer i sin praksis med stort engasjement. Samtidig kom det fram et behov for mer tilrettelegging for refleksjon og systematisk utviklingsarbeid. 17
UHT har siden 2012 arrangert årlige fagdager for ledere ved enhetene Nordøya og Kvaløya der tema har vært faglig ledelse og utviklingsarbeid i praksis. Et av målene har vært at en skulle identifisere utviklingsområder en ønsket å arbeide med på hver avdeling. Årsaken til det spesielle fokus på lederne er at de er sentrale med hensyn til tilrettelegging for utviklingsarbeid og kompetansebygging i praksis. Utfordringen nå er å finne gode metoder for læring og utvikling i hver avdeling i en travel hverdag. UHT vil i 2014 prøve ut en metode for Læring i arbeid knyttet til det nettstøttede læringsprogrammet «Aktivitet og mestring-» under veiledning av professor Tom Tiller se pkt. 3.6. i Handlingsplanen. Metoden bygger på Tom Tillers teori om aksjonslæring. Et viktig tiltak er å gi avdelingslederne egen gruppeveiledning i gjennomføringsprosessen. Parallelt med dette tar en av avdelingslederne ved Nordøya hjemmetjeneste sin master Helseog omsorgsfag studiespesialisering helse og omsorgstjenester til eldre, der hun belyser mellomlederes muligheter til å legge til rette for læring og utvikling i hjemmetjenesten. UHT vil bidra til at hennes funn gjøres kjent i pleie- og omsorg i Troms. 3.7 Aktivitet og mestring - et læringsprogram i hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi UHT Tromsø kommune ble fra høsten 2013 med i "Nasjonalt program for implementering av velferdsteknologi". Prosjektet Velferdsteknologi har tre fokusområder: Utprøving og implementering av teknologi hos hjemmeboende Heracleum bo -og servicesenter som «living lab» Framtidig organisering av alarmmottak En representant fra UHT Troms har deltatt i prosjektgruppa til Velferdsteknologiprosjektet. Samme person fra UHT var også med i prosjektgruppa da Tromsø kommune i 2014 startet opp et prosjekt i hverdagsrehabilitering. Vi så at felles for begge disse prosjektene var at man var avhengig av samarbeid med øvrige ansatte i helse- og omsorgstjenesten for at de nye tilbudene skulle bli tatt i bruk og få effekt. Dette var bakgrunnen for at UHT Troms i samarbeid med Tromsø kommune søkte og fikk innvilget prosjektmidler via Helsedirektoratet til et læringsprogram i forhold til hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. 18