Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8



Like dokumenter
CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1

Naturfag for ungdomstrinnet Celler

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.

Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv.

Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag , Emne 1 Biologi

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Naturfag. Trinn: 10. trinn

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Naturfag for ungdomstrinnet

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

ARBEIDSPLAN FOR : 10C

Mal for vurderingsbidrag

N a t u r f a g. Eureka! 10

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Trinn: 8 Årsplan i: Naturfag Lærebok: Eureka Skuleår: 2011/2012

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

ARBEIDSPLAN KLASSE 10B Veke 37-38

10B Læringsplan. Uke Timeplan: Time Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Innleveringer og prøver

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag , Emne 1 Biologi

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

Modul nr Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi i praksis

GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk

ARBEIDSPLAN KLASSE 10B Veke 35-36

BINGO - Kapittel 5. Celle som sender signaler mellom hjernen og andre kroppsceller (nerveceller, fig. side 77)

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Modellar av celler. Rim Tusvik, Aud Ragnhild Skår, Øystein Sørborg Illustrasjonar: Leah Laahne

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

BINGO - Kapittel 1. kroppsceller hos menn (XY) Arvelærens far (G. J. Mendel) Forkortelse for genmodifiserte organismer (GMO)

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

Vekeplan 10. trinn Veke 38, 39 og 40

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

DNA og Gener Naturfag 1 videreutdanning: Gruppe 5

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte:

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

Å rsplan Naturfag 9. trinn

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Vekeplan 10. trinn Veke 36 og 37

Naturfag 8. steg

Årsplan i naturfag 10. klasse Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

ÅRSPLAN I NATURFAG. Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Balsfjord kommune for framtida

BIOS 2 Biologi

... Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. ytre membran indre membran

Arbeidsplan uke 38 og 39

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

LÆREPLAN I BIOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM

Time Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Norsk. teenage boss Samfunn Presentasjon forts. Matte. teenage boss

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR

FARGEGENETIKK. av Cecilie Schleer

Modeller av celler. Rim Tusvik, Aud Ragnhild Skår, Øystein Sørborg Illustrasjoner: Leah Laahne

DNA - kroppens byggestener

Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse. veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg Kap. 1

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Planteceller og planter

Arbeid med stoffer. Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8. TRINN SKOLEÅR UKE

Samfunnsfag 10.kl / 2017

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

BIO 1000 LAB-ØVELSE 1

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Sikkerhet på laboratoriet s.14- Arbeid med stoffer side 8-13

Arbeidsplan 10D Uke 34-35

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN

PERIODE 1: UKE ØKOLOGI

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Naturfag

Arbeidsplan 10C Uke 36-37

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Arbeidsplan 10C uke 36 og 37

Verdsarvskulen Eidsdal «gardsdrift før og no»

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle og molekylærbiologi

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

LOKAL FAGPLAN. Fag: NATURFAG Klasse: 10.klasse. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013

Årsplan i naturfag 2016/2017

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

Arbeidsplan. Veke: 39 Klasse: 10A Orden: Benedicte og Oskar

10A Arbeidsplan for uke 38

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: Kompetansemål: Læringsmål:

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Prøver og innleveringer

Transkript:

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv Læringsmål: Forklare kva som kjenneteiknar levande organismar Kunne skildre oppbygginga av dyre- og planteceller Forklare hovudtrekka i fotosyntese og celleanding Forklare kva arv og miljø har å seie for eigenskapane til ein organisme Beskrive korleis DNA-molekylet er bygd opp, og kva den genetiske koden er Gjere reie for celledeling og genetisk variasjon Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8 To hovudtyper av celler s. 8 Oppbygging av plante- og dyreceller s. 9-10 Celler med cellekjerne s. 8-10 Cellekjerne Cellemembran Cytoplasma Kloroplaster Mitokondrie Ribosom Vakuole Cellevegg Lysosom

Hovudtrekka i fotosyntesen og celleandinga s. 12-17 Fotosyntese Celleanding Forklare kva arv og miljø har å seie for eigenskapane til ein organisme s. 18-19 Arv Arv og miljø Miljø DNA-molekylet 19 23 (Minileksikon s. 22) Kromosom Oppbygginga til DNA -molekylet Gen Den genetiske koden

Celledeling s. 24-32 Gregor Mendel Allel Dominante gen Recessive gen Homocygote celler Heterocygote celler Vanlege celler vs. kjønnsceller Krysningsskjema s. 28-31 Krysningsskjema Korleis går eigenskapar i arv? Genetisk variasjon s. 32 34 Genetisk variasjon Viktig med genetisk variasjon fordi: Genetisk flaskehals Konsekvensar:

Læringsmål 2 under middels 3-4 middels 5-6 over middels Forklare kva som -Kan nemne eit kjenneteikn - Kan nemne fleire kjenneteiknar på levande organismar ved kjenneteikn på levande bruk av kvardagslege ord organismar, og kan utdjupe levande noe av det nærare organismar - kan gi alle kjenneteikna på levande organismar, og forklare punkta nærare, eventuelt sjå det i ein større samanheng. Kunne skildre oppbygginga av dyre- og planteceller Forklare hovudtrekka i fotosyntese og celleanding Forklare kva arv og miljø har å seie for eigenskapane til ein organisme Beskrive korleis DNA-molekylet er bygd opp, og kva den genetiske koden er Gjere reie for celledeling og genetisk variasjon -Kan namngi nokre celledelar -Kan forklare hovudtrekka i fotosyntesen/celleandinga med kvardagslege ord. -Kan gi eksempel på typiske eigenskapar som er følgje av arv, og eigenskapar som er følgje av både arv og miljø eller berre miljø. -Kan enkelt forklare korleis DNA-molekylet ser ut ved bruk av kvardagslege ord. -Finn og nyttar fagstoff og opplyser om kjelde Mendel er kjend for med eit enkelt språk genetisk variasjon og innavl med eit enkelt kvardagsleg språk - Kan namngi fleire celledelar og forklare oppgåvene til nokre av dei - Kan forklare hovudtrekka i fotosyntese og celleandinga, kan utdjupe nokre samanhengar med relevant bruk av faglege omgrep -Kan gi eksempel på typiske eigenskapar som er følgje av arv, og eigenskapar som er følgje av både arv og miljø eller berre miljø. -Kan enkelt forklare samanhengen mellom påverknad av arv og miljø på eigenskapar. -Kan beskrive korleis DNAmolekylet er bygd opp og kva ei triplett kode er ved bruk av enkelte relevante faglege omgrep Mendel var kjend for -forklare omgrepa allel, dominante og recessiv, homozygot og heterozygot gen ved bruk av enkelte fagleg relevante ord -kan forklare vanleg celledeling og reduksjonsdeling og korleis eigenskapar går i arv ved bruk av enkelte fagleg relevante ord -kan forklare omgrepa genetisk variasjon og innavl med bruk av enkelte fagleg relevante ord, og gi døme -kan forklare omgrepet genetisk flaskehals og kva følgjer det får når ein bestand er utsett for dette - kan namngi alle celledelar og forklare oppgåvene til fleire av dei mest sentrale delane. -Kan forklare kva som er skilnaden på ei plantecelle og ei dyrecelle. - Kan forklare hovudtrekka i fotosyntese og celleandinga, kan forklare faglege samanhengar med korrekt fagleg språk, kan fagleg argumentere for «grøne lunger» i byar, og forklare dette nærare. -Kan gi eksempel på typiske eigenskapar som er følgje av arv, og eigenskapar som er følgje av både arv og miljø eller berre miljø, som ikkje er nemnd i boka. -Kan forklare samanhengen mellom arv og miljø, til dømes med tanke på utvikling av sjukdommar. - kan beskrive DNA-ets oppbygging og ein triplett kode ved hjelp av korrekt fagleg språk -kan argumentere for naturfaglege synspunkt ved å byggje opp med relevant teori frå boka. Mendel var kjend for allel, dominante og recessive homozygot og heterozygot ved bruk av korrekt fagleg språk - kan forklare kva som skjer i vanleg celledeling og reduskjonsdeling og forklare korleis eigenskapar går i arv genetisk variasjon og innavl ved bruk av korrekt fagleg språk, og gi døme og forklare positive og negative konsekvensar -Kan forklare omgrepet genetisk flaskehals med fagleg korrekt språk, og forklare kva konsekvensar dette har