Trivselsundersøkelsen 2007 Universitetet for miljø- og biovitenskap
Nils Dugstad Daniel Huth Ommundsen Siri Margrethe Løksa Adm. Direktør Leder av Læringsmiljøutvalget Studiedirektør 2
Sammendrag Landsdekkende trivselsundersøkelser har vist at studentene på Ås er blant de som trives best på sitt studiested. Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjennomførte en nasjonal levekårsundersøkelse blant studenter i 2005. På bakgrunn av denne undersøkelsen bestemte universitetets Læringsmiljøutvalg (LMU) å gjennomføre en lokal undersøkelse for studenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). LMU ønsket å finne ut om de nasjonale trendene også er gjeldende for UMB som studiested. De ønsket også å utdype noen av problemstillingene. I 2006 nedsatte LMU en arbeidsgruppe som utarbeidet et spørreskjema som skulle dekke områdene fysisk læringsmiljø, psykososialt læringsmiljø og velferd. Spørreskjemaet (vedlegg 1) ble godkjent av LMU i juni 2007. Undersøkelsen ble for første gang gjennomført høsten 2007. Trivselsundersøkelsen skal gjennomføres årlig. Studieavdelingen har administrert undersøkelsen og har utarbeidet denne rapporten. Innsamlingen av data ble gjennomført ved hjelp av det web-baserte programmet Questback. Undersøkelsen er anonym og tospråklig (norsk og engelsk). Invitasjon til å delta i undersøkelsen ble sendt på e-post til alle bachelorstudenter på 3. årstrinn og alle masterstudenter på 2. årstrinn; totalt 197 studenter. Studentene ble stilt en rekke spørsmål om studiehverdag, fysisk læringsmiljø, psykososialt læringsmiljø og kulturtilbud. Spørreskjemaet ble besvart på web av 120 av studentene. Dette tilsvarer en svarprosent på 60,9. 93 av studentene er bachelorstudenter og 27 er masterstudenter. Nesten 70 prosent av de som svarte er kvinner, og de fleste er 21-23 år. De fleste som deltok er norske, bare seks har annen nasjonalitet. Resultatene ble analysert ved at dataene ble lastet over fra Questback til excel i en rådatafil. Dataene er sortert på institutt der dette er hensiktsmessig, men vi gjør oppmerksom på at tallmaterialet for slik sammenligning er begrenset. Rapporten er en presentasjon av resultatene fra undersøkelsen. Resultatene diskuteres ikke. Studentenes kommentarer er ikke direkte gjengitt i rapporten. Resultatene av undersøkelsen viser at UMB er et godt studiested. Hovedtrenden er at studentene trives veldig godt ved universitetet. Antallet positive tilbakemeldinger er mange, men samtidig avdekkes også forhold der det er et forbedringspotensial. De fleste av studentene bruker 31-40 timer i uka i gjennomsnitt på studiene. Masterstudentene bruker jevnt over mer tid på studiene enn bachelorstudentene. Det er flere studenter som synes at arbeidsbelastningen er stor, enn de som synes den er liten. Mange studenter kjenner ikke godt til ledelsen ved UMB eller instituttledelsen. De fleste er fornøyde med Studentenes informasjonstorg (SiT). Samskipnaden i Ås (SiÅs) får blandet kritikk for sine tjenester (sportstilbud, kantine, bokhandel, studentboliger), og særlig driften av studentboliger og kantinetilbud har potensial for forbedringer. Det er vanskelig å gi et generelt svar på hvor tilfredse studentene er med faglærere og veiledere - noen lærere er svært dyktige og villige til å hjelpe, mens andre ikke gir fullt så bra undervisning og veiledning. Det fysiske læringsmiljøet får varierende tilbakemeldinger. 56 prosent av studentene synes undervisningsrommene som benyttes, er tilfredsstillende. Det er noe mangel på lesesaler, datasaler og grupperom på universitetet. De fleste er godt fornøyde med bibliotektjenesten. Støy 3
oppleves oftest i sammenheng med oppussingsarbeid på Campus og vedlikehold av parken. Mange studenter opplever daglig eller ukentlig dårlig inneklima. Når det gjelder det psykososiale læringsmiljøet har få av studentene opplevd seksuell trakassering eller mobbing fra lærer, veileder eller medstudent. Ingen har opplevd å bli utsatt for vold. Flere har imidlertid opplevd nedlatende holdninger fra lærer eller veileder. Studentene svarte også på spørsmål relatert til alkohol og rusmidler og helse. De fleste er godt fornøyde med kulturtilbudet, særlig med tilbudet fra de mange frivillige lag og foreninger. Samfunnets arrangementer får også god kritikk. Resultatene viser at det er gode muligheter for studentene til å engasjere seg, og at studentene mener de får mye igjen for å gjøre det. Mange kjenner ikke godt nok til kulturtilbudet utenfor universitetet og Samfunnet til at de kan uttale seg om dette. 4
Summary National welfare surveys have shown that students at the Norwegian University of Life Sciences (UMB) are among those students in Norway who are most satisfied with their living and learning conditions. Statistics Norway (SSB) conducted a national survey of living conditions among students in 2005. Based on this survey, UMB's Learning Environment Committee decided to conduct a local survey among UMB students. The committee wished to find out if the trends of the national survey also apply to UMB, in addition to elaborating on some of the issues. In 2006, the Learning Environment Committee appointed a working group, which was to prepare a questionnaire to cover such issues as the physical learning environment, the psychosocial learning environment and student welfare. The questionnaire (Appendix 1) was approved by the committee in June 2007. The student welfare survey was then conducted for the first time in autumn 2007. The survey is to be carried out annually. The Department of Academic Affairs administered the survey and prepared this report. Data collection was performed with the online survey software Questback. The survey is anonymous and bilingual (Norwegian and English). The call for participation in the survey was sent by email to all 3 rd year bachelor and 2 nd year master students; a total of 197 students. Students were asked to answer numerous questions about their everyday student life, their physical and psychosocial learning environments and cultural activities. One-hundred and twenty students completed the questionnaire online, giving a response rate of 60.9 %. Of the respondents, 93 were bachelor students and 27 master students. Nearly 7 of the respondents were female and most were in the age bracket 21-23 years. Only six of the respondents did not have the Norwegian nationality. To analyse the results, the data were transferred from Questback to Excel as a raw data file. The data are sorted by department where appropriate, but we would like to underline that the data material is somewhat limited for making such comparisons. This report is a presentation of the survey's results, without any discussion of the results. The students' comments are not directly presented in the report. The survey results show that UMB is a good place for studying. The main trend is that the students are satisfied with the learning and living conditions at the university. A lot of positive feedback was given, although it was also shown that certain areas are in need of improvement. Most students spend an average of 31-40 hours a week on their studies. Master students generally spend more time on their studies than bachelor students. More students consider the work load to be rather too large than too small. Many students are not very familiar with either UMB's or their department's management. Most are satisfied with the Student Information Centre (SiT). The students' assessment of the University Foundation for Student Life (SiÅs) was rather mixed, with regard to the provided services (sports facilities, student cafeterias, book store, student housing). There is especially room for improvement when it comes to student housing and cafeteria services. There is no clear trend regarding the students' satisfaction with their teachers and counsellors some were rated as being very competent and helpful, whereas others were assessed as providing less satisfactory teaching or counselling. 5
The respondents' assessment of the physical learning environment was varied. Fifty-six percent are satisfied with the classrooms they use. There is some dissatisfaction regarding the university's reading areas, computer rooms and colloquia rooms. Most students are satisfied with the library services. Noise is most often a problem in connection with on-campus repairs and construction, and park maintenance. Many students experience poor indoor air quality daily or weekly. Regarding the psychosocial learning environment, only few students have experienced sexual harassment, violence or bullying. However, a larger number of students have experienced condescending attitudes from a teacher or counsellor. The students also responded to questions regarding alcohol, illegal drugs and health issues. Most students are very satisfied with the social activities, especially with those provided by the numerous volunteer clubs and organisations. The events arranged by the Student Society are also highly appreciated. The results show that there are many possibilities for students to become involved in honorary work, and that the students feel that they benefit from doing so. Many students replied that they know too little about outside (non-umb) cultural activities to make any statements about these. 6
Sammendrag...3 Summary...5 1 Om studentene...8 1.1 Studieprogram og institutt...8 1.2 Kjønn og alder...8 1.3 Nasjonalitet...9 1.4 Sivilstand og bosituasjon...10 1.5 Finansiering av studiene...11 1.6 Religion...11 2 Studiehverdagen...13 2.1 Arbeidsmengde...13 2.2 Ledelsen ved UMB...16 2.3 Studentenes informasjonstorg (SiT)...16 2.4 Samskipnaden i Ås (SiÅs)...17 2.5 Eksamensvaktene...21 2.6 Instituttledelsen...21 2.7 Faglærerne...22 2.8 Studieveilederne...23 2.9 Forelesningene...24 3 Fysisk læringsmiljø...26 3.1 Undervisningsrom generelt...26 3.2 Lesesaler...27 3.3 Datasaler...28 3.4 Laboratorier...28 3.5 Grupperom...29 3.6 Biblioteket...30 3.7 Pensumlitteratur...31 3.8 Støy...32 3.9 Lukt...32 3.10 Inneklima...33 3.11 Tilgjengelighet til undervisningsrom...34 3.12 Skadelige stoffer...35 3.13 Forsikring...35 4 Psykososialt læringsmiljø...37 4.1 Mobbing...37 4.2 Seksuell trakassering...38 4.3 Vold...38 4.4 Nedlatende holdninger...38 4.5 Venner...38 4.6 Helse...39 4.7 Alkohol og rusmidler...42 5 Kulturtilbud...45 5.1 Frivillige lag og foreninger...45 5.2 Samfunnet...46 5.3 SiÅs idrett...47 5.4 Tillitsverv...48 5.5 Kulturtilbudet utenfor UMB...50 Vedlegg 1 Spørreskjemaet: Trivselsundersøkelsen 2007...51 Vedlegg 2 Fysisk læringsmiljø: Svar fordelt på institutt...62 Vedlegg 3 Hvilke lag/foreninger studentene er medlem av...64 7
1 Om studentene 1.1 Studieprogram og institutt Tabell 1.1 viser fordelingen av studentene som deltok i undersøkelsen på bachelor- og masterprogram. Tabell 1.2 viser hvilke institutt studentene tilhører. Tabell 1.1 Fordeling av studentene (n=120) på bachelor og masterprogram Studieprogram Antall Bachelor 3-årig 93 Master 5-årig 20 Master 2-årig 7 120 Tabell 1.2 Fordeling av studentene (n=120) på institutt Institutt Antall Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) 14 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) 22 Institutt for landskapsplanlegging (ILP) 8 Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) 13 Institutt for naturforvaltning (INA) 23 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) 11 Institutt for økonomi og ressursforvaltning (IØR) 18 Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) 11 120 1.2 Kjønn og alder 69,2 prosent av de som svarte er kvinner. De fleste av studentene som var med i undersøkelsen (67,8 prosent) er 21-23 år; se tabell 1.3 og figur 1.1. Bare fire av studentene er over 30 år. Tabell 1.3 Aldersfordeling hos studentene som deltok i undersøkelsen (n=118). Alder Antall på bachelor Antall på master Antall (totalt) 20 3 3 6 21 27 3 30 22 26 2 28 23 20 2 22 24 6 3 9 25 2 4 6 26 3 4 7 27 0 4 4 28 1 0 1 29 1 0 1 34 1 0 1 39 1 0 1 44 1 0 1 47 1 0 1 93 25 118 8
Aldersfordeling hos studentene som deltok i undersøkelsen Antall 35 30 25 20 15 10 5 0 15 20 25 30 35 40 45 50 Alder Figur 1.1. Aldersfordeling hos studentene som deltok i undersøkelsen. 1.3 Nasjonalitet De fleste av studentene som deltok er norske (tabell 1.4). Av de som var med i undersøkelsen har bare seks av studentene annen nasjonalitet. To av studentene er flyktninger/asylsøkere, tre er innvandrere, to er 2. generasjonsinnvandrere (foreldre innvandret til Norge) og to tilhører en av de nasjonale minoritetsgruppene/urbefolkning i Norge (tabell 1.5). Tabell 1.4 Nasjonalitet hos studentene som deltok i undersøkelsen (n=119). Nasjonalitet Antall Norsk 113 Annet: Dansk Nepalsk Norsk/Etiopisk Svensk Tysk 1 1 1 2 1 119 Tabell 1.5 Tilhører du en av følgende grupper? Fordeling av svar (n=118). Svaralternativ Antall 1 Flyktning/asylsøker 2 2 Innvandrer 3 3 Andregenerasjonsinnvandrer (foreldre innvandret til Norge) 2 4 En av de nasjonale minoritetsgruppene/urbefolkning i Norge: same, 2 romanifolket (tatere), roma (sigøynere), jøder, kvener eller skogfinner 5 Tilhører ingen av disse 109 118 9
1.4 Sivilstand og bosituasjon De fleste av studentene; 76 prosent, har sivilstatus ugift (figur 1.2). 20 prosent er i samboerskap. Bare i underkant av 7 prosent av studentene har barn (figur 1.3). Tabell 1.6 viser studentenes bosituasjon. De fleste bor i privat kollektiv. Bare 17 av studentene bor i studentbolig. 17 studenter pendler til UMB daglig mens 11 pendler ukentlig. Resten av studentene (92 studenter) pendler ikke (figur 1.4). Sivilstand 10 8 76 % 6 4 2 2 4 % Gift / i partnerskap Ugift Skilt I samboerskap Figur 1.2 Studentenes sivilstand. Prosentvis fordeling av svar (n=117). Har du barn? Ja; 6,7 % Nei; 93,3 % Figur 1.3 Har du barn? Prosentvis fordeling av svar (n=120). Tabell 1.6 Din bosituasjon for tiden er: Fordeling av svar (n=119). Alternativer Antall Hjemme hos foreldre 2 Privat (kollektiv) 64 Privat (alene) 13 Privat (samboer/egen familie) 15 SiÅs studentbolig 17 Annet 8 119
Pendler du til UMB? Ja, daglig 17 Ja, ukentlig 11 Nei 92 0 20 40 60 80 100 Figur 1.4 Pendler du til UMB? Fordeling av svar (n=120). 1.5 Finansiering av studiene Det var mulig å krysse av for mer enn ett svaralternativ på spørsmålet om hvordan studentene finansierer studiene sine. De fleste; 114 studenter, har finansiering fra Statens Lånekasse (tabell 1.7). Over halvparten av studentene jobber også ved siden av studiene. Tabell 1.7 Hvordan finansierer du studiene? Fordeling av svarene. Svaralternativ Antall svar 1 Lånekassen 114 2 Oppsparte midler 30 3 Støtte fra familien 25 4 Ekstrajobb ved siden av studiene 65 5 Jobber bare i ferier 29 6 Trygd eller andre offentlige tilskuddsordninger 6 7 Andre stipender eller legater 2 8 Annet, spesifiser her: Holder kurs noen helger Sponsorinntekter 1 1 1.6 Religion 23 av studentene svarte ikke på spørsmålet Hva er din religion?. 26 studenter svarte at de ikke har noen religion. Tabell 1.8 viser resten av svarene. Av de som svarte på spørsmålet er det flest kristne. Figur 1.9 viser hvorvidt religion og religiøse spørsmål er viktig for studentene. Bare rundt 14 prosent mener at religion og religiøse spørsmål er viktig. Litt over 70 prosent mener at religion og religiøse spørsmål ikke er viktig og litt over 13 prosent vet ikke. 11
Tabell 1.8 Hva er din religion? Fordeling av svarene (n=71) Svar Antall Kristen 56 Muslim 1 Hindu 1 Humanetiker 2 Ateist 5 Andre 6 71 Er religion og religiøse spørsmål viktig for deg? 10 8 72,3 % 6 4 2 14,3 % 13,4 % Ja Nei Vet ikke Figur 1.9 Er religion og religiøse spørsmål viktige for deg? Prosentvis fordeling av svar (n=119). 12
2 Studiehverdagen Dette kapitlet omhandler studentenes syn på studiets arbeidsmengde, ledelsen ved UMB, Studentenes informasjonstorg (SiT), Samskipnaden i Ås, eksamensvaktene, instituttledelsen, faglærernes veiledning, studieveiledere og forelesningene. Resultatene er presentert i figurene 2.1-2.17. Svarene er fordelt på institutt der dette kan være hensiktsmessig: for arbeidsmengde (tabell 2.2), instituttledelsen (tabell 2.4), faglærernes veiledning (tabell 2.5), studieveilederne (tabell 2.6) og forelesningene (tabell 2.7). 2.1 Arbeidsmengde Figur 2.1 viser hvor mye tid studentene bruker på studiene i gjennomsnitt per uke. Her regnes både undervisning og selvstudier inn. Rundt 30 prosent av studentene arbeider 31-40 timer i uka i gjennomsnitt. I underkant av 7 prosent bruker mer enn 50 timer i gjennomsnitt, mens godt over 8 prosent bruker bare 5-10 timer i uka i gjennomsnitt på studiene. Hvor mye tid bruker du på studiene i gjennomsnitt per uke? 10 8 6 4 26,1 % 30,3 % 2 Mindre enn 5 timer 8,4 % 13,4 % 15,1 % 6,7 % 5-10 timer 11-20 timer 21-30 timer 31-40 timer 41-50 timer Mer enn 50 timer Figur 2.1 Hvor mye tid bruker du på studiene i gjennomsnitt per uke (både undervisning og selvstudier)? Prosentvis fordeling av svar totalt alle studenter (n=119). Figur 2.2 og tabell 2.1 viser fordeling av svarene på bachelor- og masterstudenter. Flere masterstudenter enn bachelorstudenter arbeider mer enn 40 timer i uka, og flere bachelorstudenter enn masterstudenter arbeider mindre enn 20 timer i uka i gjennomsnitt. Tabell 2.2 viser den instituttvise fordelingen av svarene. Tabell 2.1 Hvor mye tid bruker du på studiene i gjennomsnitt per uke (både undervisning og selvstudier)? Fordeling av svar for bachelorstudenter (n=92) og masterstudenter (n=27). Antall timer Bachelorstudenter Masterstudenter Mindre enn 5 timer 0 0 5-10 timer 9 1 11-20 timer 13 3 21-30 timer 24 7 31-40 timer 29 7 41-50 timer 12 6 Mer enn 50 timer 5 3 92 27 13
Hvor mye tid bruker du på studiene i gjennomsnitt per uke? 10 8 6 4 Bachelor Master 2 Mindre enn 5 timer 5-10 timer 11-20 timer 21-30 timer 31-40 timer 41-50 timer Mer enn 50 timer Figur 2.2 Hvor mye tid bruker du på studiene i gjennomsnitt per uke (både undervisning og selvstudier)? Prosentvis fordeling av svar for bachelorstudenter (n=92) og masterstudenter (n=27). Tabell 2.2 Hvor mye tid bruker du på studiene i gjennomsnitt per uke (både undervisning og selvstudier)? Fordeling av svar (n=119) på institutt. IHA IKBM ILP IMT INA IPM IØR Noragric Totalt alle studenter Mindre enn 5 timer 0 0 0 0 0 0 0 0 0 5-10 timer 2 1 1 0 1 1 3 1 10 11-20 timer 2 1 3 0 3 0 4 3 16 21-30 timer 6 5 1 4 4 2 4 5 31 31-40 timer 0 11 1 7 9 3 3 2 36 41-50 timer 3 1 2 2 4 3 3 0 18 Mer enn 50 timer 1 2 0 0 2 2 1 0 8 14 21 8 13 23 11 18 11 119 Det forventes at studenten skal arbeide 30 timer per studiepoeng. Studentene ble spurt om hva de synes om arbeidsbelastningen. Det er flere studenter som synes at arbeidsbelastningen er stor enn som synes den er liten (figur 2.3). På en skala fra 1 (svært liten) til 6 (svært stor) svarte de fleste 4 (om lag 46 prosent). Litt over 14 prosent synes arbeidsbelastningen er svært stor (6 på skalaen). Svarene er fordelt på bachelorstudenter og masterstudenter i figur 2.4 og tabell 2.3. Flere masterstudenter enn bachelorstudenter synes arbeidsbelastningen er svært stor. 14
Hva synes du om arbeidsbelastningen? 10 8 6 45,8 % 4 3 2 14,2 % 8,3 % 0 1,7 % 1 Svært liten 2 3 4 5 6 Svært stor Figur 2.3 Det forventes at studenten skal arbeide 30 timer per studiepoeng. På en skala fra 1-6, hva synes du om arbeidsbelastningen? Prosentvis fordeling av svar (n=120) totalt for alle studenter. Hva synes du om arbeidsbelastningen? 10 8 6 4 Bachelor Master 2 1 Svært liten 2 3 4 5 6 Svært stor Figur 2.4 Det forventes at studenten skal arbeide 30 timer per studiepoeng. På en skala fra 1-6, hva synes du om arbeidsbelastningen? Prosentvis fordeling av svar for bachelorstudenter (n=93) og masterstudenter (n=27). Tabell 2.3 Det forventes at studenten skal arbeide 30 timer per studiepoeng. På en skala fra 1-6, hva synes du om arbeidsbelastningen? Fordeling av svar for bachelorstudenter (n=93) og masterstudenter (n=27). Svaralternativer Bachelorstudenter Masterstudenter Totalt alle studenter 1 Svært liten 0 0 0 2 2 0 2 3 7 3 10 4 47 8 55 5 26 10 36 6 Svært stor 11 6 17 93 27 120 15
2.2 Ledelsen ved UMB Figur 2.5 viser hvor fornøyde studentene er med ledelsen ved UMB. Svarene viser at mange ikke kjenner godt nok til ledelsen til at de kan uttale seg: litt over 44 prosent svarer Vet ikke. Hvor fornøyd er du med ledelsen ved UMB? 10 8 6 4 44,2 % 2 1,7 % 1 Svært misfornøyd 6,7 % 1 2 14,2 % 3,3 % 2 3 4 5 6 Svært fornøyd Vet ikke Figur 2.5 På en skala fra 1-6, hvor fornøyd er du med ledelsen ved UMB? Prosentvis fordeling av svar (n=120) totalt for alle studenter. Kommentarer: - Ledelsen driver UMB som en industribedrift der studentene er industriprodukter - Rektor har for mye makt og gjør for mye som han vil. I tillegg tenker han for mye IHA - Vet ikke hvem de er - Ledelsen tenker for mye penger og å få studenter gjennom til normert tid, hva med kvaliteten og innholdet? Samlebåndkultur. - Mye av det som skjer blir ikke formidlet videre til studentene 2.3 Studentenes informasjonstorg (SiT) Figur 2.6 viser hvor fornøyde studentene er med SiT. Mange av studentene er fornøyde med tjenesten. Rundt 15 prosent er svært fornøyde. I underkant av 17 prosent vet ikke. I dette tilfellet gir kommentarene (se under) ikke samme hovedinntrykk som de sammenstilte resultatene, men de sier noe om forbedringsområdene. Kommentarer: - Alltid lang kø! - Ikke alle som jobber der kan svare på det studentene lurer på - Ekstremt sene til å svare på e-poster - Behjelpelige - Roter til ting av og til - Ikke alltid tilgjengelige 16
Hvor fornøyd er du med Studentenes informasjonstorg (SiT)? 100, 80, 60, 40, 20, 0, 3,4 % 1 Svært misfornøyd 6,7 % 10,1 % 21 % 26,9 % 2 3 4 5 6 Svært fornøyd 15,1 % 16,8 % Vet ikke Figur 2.6 På en skala fra 1-6, hvor fornøyd er du med Studentenes informasjonstorg (SiT)? Prosentvis fordeling av svar (n=119) totalt for alle studenter. 2.4 Samskipnaden i Ås (SiÅs) Figur 2.7 viser studentenes tilfredshet med SiÅs. Her er svarene nokså jevnt fordelt utover hele skalaen. Flere er svært misfornøyde (rundt 14 prosent) enn svært fornøyde (5 prosent). 21,7 prosent svarer at de ikke vet. Hvor fornøyd er du med Samskipnaden i Ås (SiÅs)? 10 8 6 4 2 14,2 % 14,2 % 1 18,3 % 16,7 % 5 % 21,7 % 1 Svært misfornøyd 2 3 4 5 6 Svært fornøyd Vet ikke Figur 2.7 På en skala fra 1-6, hvor fornøyd er du med Samskipnaden i Ås (SiÅs)? Prosentvis fordeling av svar (n=120) totalt for alle studenter. Generelle kommentarer: - Rot med regninger, sender flere purringer på regning som er betalt - Jobber ikke med studentene, men mot. Har ikke studentene i fokus. Bryr seg ikke om hva studentene synes når de tar avgjørelser. På tide at de skjønner at de er der for studentene - Kantinetilbudet er for dårlig og driften må forbedres: lengre åpningstider (bør i alle fall ha åpent til kl.16), mer variert mat (de selger alltid det samme), varm mat (som suppe), maten er dyr, lite utvalg, mer utvalg av økologiske produkter, mer vegetarmat. Slutt med produkter fra Coca Cola Company (ikke etisk riktig å støtte dem). Langt å dra til Samfunnet når kantinene stenger kl. 14 17
- GG-hallen er bra - Utleieleilighetene forfaller og enkle vedlikeholdsoppgaver utsettes til tilstanden blir så ille at en må gjøre noe - Gjør en kjempejobb - SiÅs prøver å overta Studentersamfunnet, Samfunnet er studentenes hjem - Sparingen går utover studentene (priser, fjerne velferdstilbud fra Pentagon etc.) - Tungrodd pengesluk Studentboligene De studentene som bor eller har bodd i SiÅs studentbolig ble bedt om å svare på hvor fornøyd de er med denne. Godt over halvparten er fornøyde (figur 2.8). Rundt 20 prosent av de spurte har aldri bodd i studentbolig. Dersom du bor eller har bodd i SiÅs studentbolig, er du fonøyd med denne? 10 8 6 54,2 % 4 2 25,4 % 20,3 % Ja Nei Har aldri bodd i studentbolig Figur 2.8 Dersom du bor eller har bodd i SiÅs studentbolig, er du fornøyd med denne? Prosentvis fordeling av svar (n=119) for alle studenter. De som ikke er fornøyde med studentboligen ble bedt om begrunne svaret. Mange er lite fornøyde med standarden på Pentagon. Studentboligene er gamle og nedslitte og vedlikeholdet er dårlig. Særlig badene er i dårlig stand med muggsopp i dusjen flere steder. Mange klager også på mus og kakerlakker i boligene. Mange synes at rommene er for små og at prisen er for høy i forhold til standarden. Ideen om å integrere internasjonale og norske studenter er god, men i flere tilfeller fungerer dette dårlig i praksis. Sosialt sett er det bra å bo i studentboligene. Studentene synes også at boliggarantien for nye studenter er positivt. Kantinetilbudet Litt over 40 prosent bruker kantina en dag i uka (figur 2.9). 20 prosent av studentene bruker aldri kantina. De fleste av studentene er middels fornøyd med kantinetilbudet (figur 2.10). Her er det stor variasjon i svarene. Rundt 11 prosent er svært misfornøyde mens rundt 5 prosent er svært fornøyde. 18
Hvor ofte bruker du kantina? 10 8 6 4 41,2 % 2 8,4 % 17,6 % Daglig En dag i uka To dager i uka 10,9 % Tre dager i uka 1,7 % Fire dager i uka 20,2 % Aldri Figur 2.9 Hvor ofte bruker du kantina? Prosentvis fordeling av svar (n=119) totalt for alle studenter. Hvor fornøyd er du med kantinetilbudet? 10 8 6 4 27,4 % 25,7 % 2 10,6 % 15 % 15,9 % 5,3 % 1 Svært misfornøyd 2 3 4 5 6 Svært fornøyd Figur 2.10 På en skala fra 1-6, hvor fornøyd er du med kantinetilbudet? Prosentvis fordeling av svar (n=113) totalt for alle studenter. På spørsmålet Dersom du ikke er fornøyd med kantinetilbudet, hvilken av disse forbedringene er viktigst for deg? var det mulig å krysse av for kun ett alternativ. Resultatene er vist i figur 2.11. Flest studenter mener at utvidete åpningstider og billigere mat er viktigste forbedring. Svarene fra de som krysset av for alternativet Annet, spesifiser her var: - Grønnere profil - Get a real coffee machine for espresso making etc. - Større porsjoner ved servering av Dagens på Samfunnet (evt. mulighet for påfyll) - Salatbar i flere kantiner - Mer økomat - Alt - Utvidete åpningstider og billigere - Mer vegetarmat og økologiske produkter, andre lesketilbud enn bare cola-produkter - Alle er viktige, men bedre kvalitet og lengre åpningstider er et must. - Alle alternativ 19
- Sammenhengen mellom bedre service (flere kasser slik at man slipper lange køer) og lengre åpningstid - Økologisk mat - IHA kantinen bør være åpen til kl. 13 - Vegetarmat - Varm middag - Alltid ha et vegetartilbud. Mer variert mat og lavere priser. Fairtradevarer; særlig kaffe på automatene Hvilken av disse forbedringene er viktigst for deg? Bedre kvalitet på maten 7 Annet 16 Bedre service 1 Utvidete åpningstider 39 Bedre utvalg 9 Billigere mat 28 Flere kantiner 2 0 20 40 60 80 100 120 Antall svar Figur 2.11 Dersom du ikke er fornøyd med kantinetilbudet, hvilken av disse forbedringene er viktigst for deg? Fordeling av svar (n=102) totalt for alle studenter. Figur 2.12 viser i hvilken grad studentene synes drikke- og matautomater er tilfredsstillende alternativer til åpne kantiner. Flertallet mener at automater ikke er tilfredsstillende alternativer til kantine. Litt under 30 prosent synes automater er svært utilfredsstillende alternativer. Bare litt under 1 prosent mener at automater er tilfredsstillende alternativer. I hvilken grad er drikke- og matautomater tilfredstillende alternativer til åpne kantiner? 10 8 6 4 2 28,6 % 23,5 % 26,1 % 16 % 1 Svært utilfredstillende 5 % 0,8 % 2 3 4 5 6 Svært tilfredsstillende Figur 2.12 På en skala fra 1-6, i hvilken grad er drikke- og matautomater tilfredsstillende alternativer til åpne kantiner? Prosentvis fordeling av svar (n=119) totalt for alle studenter. For tilbudet av pensumlitteratur (SiÅs), se kapittel 3.7. For SiÅs idrett, se kapittel 5.3. 20
2.5 Eksamensvaktene Figur 2.13 viser studentenes tilfredshet med eksamensvaktene. Svarene er varierte, men de fleste er fornøyde. På skalaen fra 1 (svært misfornøyd) til 6 (svært fornøyd) svarer de fleste 4 (20 prosent), 5 (om lag 30 prosent) og 6 (25 prosent). Hvor fornøyd er du med eksamensvaktene? 10 8 6 4 2 1 Svært misfornøyd 3,3 % 10,8 % 2 30,8 % 25 % 2 3 4 5 6 Svært fornøyd 1 Vet ikke Figur 2.13 På en skala fra 1-6, hvor fornøyd er du med eksamensvaktene? Prosentvis fordeling av svar (n=120) totalt for alle studenter. Kommentarer: - Varierer veldig: noen er veldig flinke, andre ikke så gode - Noen snakker høyt under eksamen - Søte pensjonister som roer eksamensnervene - Gamle men gjør jobben sin - Enkelte ganger burde de vært bedre forberedt. Eksempel: på noen eksamener er det lov å bruke bøker, andre ikke. Det har hendt at det har tatt en time med et titalls telefonoppringinger før saken er oppklart. Dette er unødvendig - Behjelpelige 2.6 Instituttledelsen Figur 2.14 viser hvor fornøyde studentene er med instituttledelsen. På skalaen fra 1 (svært misfornøyd) til 6 (svært fornøyd) svarer de fleste 4 (20 prosent) eller 5 (20 prosent). Godt over 30 prosent svarer at de ikke vet. Svarene er fordelt på institutt i tabell 2.4. Kommentarer: - Jobber ofte halvhjertet - Vet ikke hvem de er - Ovenfra-og-ned holdning - Vet lite om hva studentene driver med - Mye av det som skjer blir ikke formidlet til studentene - Instituttleder bør være nøytral. Når leder kommer fra et fagmiljø blir fordelingen av midler skjev. Alle fagmiljøer bør være representert (forslag: flere likeverdige ledere) - Instituttledelsen på Noragric får skryt 21
Hvor fornøyd er du med instituttledelsen? 10 8 6 4 30,8 % 2 2,5 % 1 Svært misfornøyd 7,5 % 10,8 % 2 2 8,3 % 2 3 4 5 6 Svært fornøyd Vet ikke Figur 2.14 På en skala fra 1-6, hvor fornøyd er du med instituttledelsen? Prosentvis fordeling av svar (n=120) totalt for alle studenter. Tabell 2.4 På en skala fra 1-6, hvor fornøyd er du med instituttledelsen? Fordeling av svar (n=120) på institutt. IHA IKBM ILP IMT INA IPM IØR Noragric Totalt alle studenter 1 Svært misfornøyd 0 1 1 0 0 1 0 0 3 2 2 2 0 1 1 0 2 1 9 3 3 1 1 1 1 2 3 1 13 4 3 5 2 2 6 2 1 3 24 5 0 4 1 3 8 3 1 4 24 6 Svært fornøyd 0 1 0 2 3 1 2 1 10 Vet ikke 6 8 3 4 4 2 9 1 37 Totalt 14 22 8 13 23 11 18 11 120 2.7 Faglærerne Studentenes tilfredshet med faglærernes veiledning er vist i figur 2.15 for alle studenter totalt. Svarene er fordelt på institutt i tabell 2.5. Studentene svarer i øvre del av skalaen (fornøyd til svært fornøyd). Noen kommenterer at det er vanskelig å gi et generelt svar på dette da faglærerne er så forskjellige. Noen faglærere er svært dyktige og villige til å hjelpe studentene mens andre gir veldig dårlig veiledning. Tabell 2.5 På en skala fra 1-6, hvor fornøyd er du med faglærernes veiledning? Fordeling av svar (n=119) på institutt. IHA IKBM ILP IMT INA IPM IØR Noragric Totalt alle studenter 1 Svært misfornøyd 0 0 0 0 1 1 0 0 2 2 0 1 0 0 0 0 0 0 1 3 4 5 1 1 0 0 4 3 18 4 4 5 3 4 10 6 6 2 40 5 4 8 3 3 8 2 6 4 38 6 Svært fornøyd 1 3 0 5 3 2 0 1 15 Vet ikke 1 0 1 0 0 0 2 1 5 Totalt 14 22 8 13 22 11 18 11 119 22