Lokal energiutredning 2013 Tønsberg kommune

Lokal energiutredning 2013 Tønsberg kommune Desember 2013

Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM KOMMUNEN... 8 GENERELT... 8 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 8 Kommuneplan... 8 Status for energibruk i kommunale bygg... 9 Klima- og energiplan... 10 Tønsberg kommunale Eiendom KF (TkE)... 10 Miljøfyrtårn... 10 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM... 11 ELFORSYNING... 11 ENERGIBRUK... 11 Elforbruk... 12 Annet energiforbruk... 13 Store energiforbrukere i Tønsberg... 14 OPPVARMINGSSYSTEMER... 14 BORTFALL AV UTKOBLBAR TARIFF... 15 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER... 15 Generelt... 15 Biogassanlegg... 15 Tønsberg fyllplass deponigass... 16 ENERGI- OG VARMELØSNINGER... 16 Naturgass... 16 Fjernvarme... 16 INDIKATOR FOR ENERGIBRUK... 17 GRADDAGSKORRIGERT FORBRUK... 17 FORVENTET UTVIKLING... 19 VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I UTBYGGINGSOMRÅDER... 20 GENERELT... 20 TEK 10... 20 NYE UTBYGGINGSOMRÅDER... 21 Kilen... 21 Stensarmen... 21 Kaldnes... 21 Korten... 21 ANDRE PLANLAGTE UTBYGGINGSOMRÅDER... 21 Innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme... 21 Utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme... 22 REFERANSELISTE OG LINKER... 23 VEDLEGG 1: AVBRUDDSTATISTIKK 2012, KOMMUNEVIS... 24 VEDLEGG 2: FORNYBAR ENERGI I UTBYGGINGSPROSJEKTER VIRKEMIDLER OG STØTTEORDNINGER... 26 VEDLEGG 3: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE... 31 2

Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for el-nettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 40 TWh innen 2020. 3

Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift om lokal energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for distribusjonsnett pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Tønsberg skjer ved et 66 og 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Tønsberg forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2012. I 2012 brukte husholdningene 289 GWh, industri 195 GWh, tjenesteyting 278 GWh og primærnæringer 11 GWh. Det har vært en nedgang i elforbruket fra 2001 til 2012 på ca 49 GWh. Av de øvrige energibærerne dominerer gass, fyringsolje, parafin og biobrensel. Det totale energiforbruket i Tønsberg kommune var 2668 GWh i 2009, av dette utgjorde el 30 %, gass 64 %, fyringsolje og parafin 2 % og biobrensel 2 %. SSB sluttet i 2009 å lage statistikk for energibruk i kommuner. Oppdaterte tall på elektrisitetsbruken kommer fra Skagerak Nett. Tønsberg har alternative energikilder i sin nærhet: spillvarme, sjøvann og biogass som kontinuerlig vurderes og delvis er tatt i bruk. Kommunen skal ved saksbehandling mot utbyggere og tiltakshavere, følge opp de energipolitiske intensjonene i plan og bygningsloven. 4

Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av 15 009 km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen 1 273 km. Forsyningsområdet er på 3 562 km 2, det er 6 648 nettstasjoner og det er tilknyttet ca. 178.000 nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 5

Skagerak Netts forsyningsområde Figur 1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde: Skagerak Nett. 6

Lov om grønne elsertifikater Norge ble fra 1. januar 2012 del av et norsk-svensk elsertifikatmarked som skal bidra til økt produksjon av fornybar kraft. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger. Samarbeidet vil vare fram til utgangen av år 2035. Elsertifikater er en støtteordning for fornybar strøm. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen, gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. NVE forvalter elsertifikatordningen i Norge. Kraftprodusenter som investerer i fornybar kraftproduksjon kan motta elsertifikater. Disse kan selges videre i et marked, og blir derfor en ekstra inntektskilde for produsentene i tillegg til strømprisen. Etterspørselen etter elsertifikater er sikret ved at myndighetene har pålagt kraftleverandører og visse strømkunder å kjøpe elsertifikater. Norske og svenske kraftforbrukere finansierer ordningen ved at kraftleverandøren legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen, eller i noen tilfeller at de selv kjøper elsertifikater. Når kraftleverandørene viderefakturerer elsertifikatkostnadene til sine kunder, skal kostnader som følger av elsertifikatplikten inkluderes i prisen ved fastpris- og variable kontrakter, og i påslaget ved spotpriskontrakter Gjennom EUs fornybardirektiv er Norge pålagt å øke vår fornybarandel i energiforbruket frem til 2020. Elsertifikatordningen er det viktigste virkemiddelet for å nå målet om en fornybarandel på 67,5 prosent. I tillegg bidrar også ordningen til mer kraftproduksjon, noe som igjen gir Norge en styrket forsyningssikkerhet. 7

Kort om kommunen Generelt Tønsberg kommune har ca 40 000 innbyggere, et areal på 106 km² og med 55 km kystlinje. Tønsberg er region-/fylkeshovedstad i Vestfold med Fylkesmann og Fylkeskommunen. Her finner du Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg bispedømme, Høgskolen i Vestfold med bl.a. lærerutdannelse og maritime fag, Vestfold politidistrikt, Vestfold Interkommunale Brannvesen, Fylkesmuseum, Haugar Vestfold Kunstmuseum og hovedsete for Vestfold Festspillene. Byen har et meget godt og variert bibliotektilbud, Oseberg Kulturhus, et variert industri og handelstilbud, et yrende kultur- og uteliv med en av landets best besøkte gjestehavner og en fantastisk skjærgård. 1.1.2013 var det 41 239 innbyggere i Tønsberg kommune, og det er ventet en vekst fram mot 2040. Figur 2: Folkemengde 1991-2013 og framskrevet 2014-2040 1. Kilde: SSB Energiplanlegging i kommunen Kommuneplan I kommuneplanen 2008 2020, måldelen, vedtatt av Tønsberg bystyre 16.04.08, heter det under kapitel 6.1 og 7.5: 6.1 Arealbruk og langsiktige utbyggingsmønster Utbyggingen skal skje ut fra en langsiktig strategi, som innebærer samling og konsentrasjon av utbyggingsmønsteret. Eksisterende infrastruktur skal utnyttes, spredt bebyggelse i landbruks-, natur- og friluftsområdene skal som hovedregel ikke tillates. 7.5 Klima og energipolitikk 7.5.1 Tønsberg kommune skal bidra til å oppnå de nasjonale målsettingene for begrensning av klimagassutslipp og energibruk. Energibehovet skal sikres på en samfunnsøkonomisk lønnsom måte. Veksten i forbruket av elektrisitet og fossile brensel skal stoppes og på lengre sikt reduseres. 7.5.2 Kommunen skal tilrettelegge for at næringsliv, og innbyggere kan redusere energiforbruket og øke bruken av fornybare og lokale energikilder gjennom målrettet planlegging (kommuneplanen, reguleringsplan, utbyggingsavtaler ). Energispørsmålet skal være en viktig premiss for planleggingen. 7.5.3 Legge til rette for bruk, utvikling/- produksjon av bioenergi i landbruket, veksthusnæringen samt transport og næringsvirksomhet generelt. 7.5.4 Nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme og utnyttelse av fornybare og lokale energikilder i den grad det er økonomisk forsvarlig. 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 8

7.5.5 Kommunen vil arbeide aktivt for å redusere og effektivisere energiforbruket i egne bygg og gå over til fornybare og lokale energikilder der dette er hensiktsmessig. I nye bygg der kommunen er byggherre skal det tilrettelegges for vannbåren varme og fortrinnsvis benyttes fornybare og lokale energikilder. 7.5.7 Kommunen skal være en sentral pådriver for å få utnyttet spillvarmen på Esso Slagentangen i et fjernvarmesystem i Tønsbergs byområder. Det bør legges til rette for vannbåren varme i både kommunale og private bygg over en viss størrelse. 7.5.9 Legge til rette for opprettelse av et fjernvarmenett sentralt i kommunen, enten dette er offentlig eller privat eiet. Dette nettet må bygges ut over tid og kan gjerne kombineres med spillvarme fra næringsvirksomhet, eksempelvis fra raffineriet på Slagentangen. 7.5.10 At alle større byggeprosjekter og offentlige bygg tilrettelegges for bruk av fornybare energiformer og forbruksreduserende tiltak f. eks vannbåren varme. Dette vil også være hovedregelen ved mindre byggeprosjekter. Status for energibruk i kommunale bygg Som vi ser av diagrammet under er gjennomsnittlig spesifikt energiforbruk i kommunale bygg 171 kwh/m 2 i 2012, og det er skoler og haller som har høyest forbruk med 198 kwh/m 2. Figur 3: Energiforbruk i kommunale bygg (Arealer er bruttoarealer). Kilde: Tønsberg kommune Kommunens tiltakspakke innen energi/enøk på 75 mill. kr, inkluderer tilskudd fra Enova/spillemidler, og er under utførelse. Tiltak for ca 45 mill. kr er utført eller er under utførelse. Siste del på ca 30 mill. kr planlegges utført i 2014 2015. I Tønsberg svømmehall er det utført energi og enøktiltak ca 15 mill. kr som gir en årlig besparelse på ca 1 mill. kwh. Eksempler på tiltak som er blitt gjort: Installering av SD-anlegg, energioppfølgingsystem, byttet vinduer, ventilasjon/gjenvinning, dører, etterisolering, styring av lys og varme m.m. Det er planer om installering av ventilasjonsanlegg med gjenvinning i 4 bygg. Kommunene skal fase ut oljekjeler innen 2015, i henhold til klima- og energiplanen. Alle bygg er energimerket, og TkE, biblioteket, Barkåker barnehage og Semsbyen barnehage er miljøfyrtårnsertifisert. 9

TKE har ukentlig avlesning av energiforbruk på yrkesbygg, noe som gir redusert forbruk ved at ET-kurven 2 holdes. Gjennomsnittlig spesifikt energiforbruk for alle bygg i 2012 var 7,5 % lavere enn i basisåret 2007. Valg av energibærer vurderes ukentlig. Klima- og energiplan Klima- og energiplan for Tønsberg ble revidert plan revidert i 2009, og gjelder til 2020. Klima- og energiplanen foreslår følgene reduksjonsmål energibruk: Reduksjon av minimum 10 % av energiforbruket i kommunale bygg innen 2015, med basis 2007 pr. kvm. Ytterligere reduksjon med 5 % i kommunale bygg og anlegg innen 2020. Fornybar energi (eksklusiv el) skal utgjøre 20 % av det stasjonære energiforbruket innen 2015 og 30 % innen 2020. Reduksjon energiforbruk innenfor industri, husholdninger, tjenesteytendenæring og primærnæringer med 1 til 2 % pr. år. Kommunens egen virksomhet skal være et forbilde på miljøvennlig energibruk. Kommunen har tilgang til mange ulike energikilder både de tradisjonelle som elektrisitet, olje gass og biobrensel, og nye fornybare som biobrensel (ved, flis, bark og annet treavfall som rivingsvirke, sagflis mm), solenergi og muligheter for å hente varme fra omgivelsene ved hjelp av varmepumper. I tillegg er det store energimengder tilgjengelig som spillvarme fra Esso Slagentangen, og store mengder energi i avfallsmengdene som genereres. De mer utradisjonelle energikildene benyttes i liten grad i dag. Tønsberg kommunale Eiendom KF (TkE) TkE er et kommunalt foretak som ble etablert høsten 1997. På vegne av Tønsberg Kommune har foretaket ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av ca 860 boliger og ca 200 000 m 2 yrkesbygg. Boligene leies ut til kommunens innbyggere ihht vedtak i sentralt tildelingsutvalg. Yrkesbyggene leies i hovedsak ut til kommunale virksomheter. I tillegg har foretaket ansvar for utbygging av skoler, barnehager, sykehjem, og andre bygninger i hht kommunens investeringsbudsjett/økonomiplan. Yrkesbyggene har følgende varmeløsninger: tilkobling til Skagerak varme sitt fjernvarmeanlegg eller lokale varmenett (på Eik, Sem og Ringshaug) varmepumper basert på væske/vann med geovarme vannbåren oppvarming basert på el med olje som backup/spisslast direkte el. I løpet av 2012 ble følgende bygg konvertert fra direkte elektrisitet til vannbåren varme med støtte fra Enova (ca 30 40 % i tilskudd): Eik sykehjem, Eik skole, Eikhallen, Tønsberg brannstasjon og Træleborg sykehjem. I løpet av 2013: Igangkjøring av Norsk bioenergi sin flisfyringssentral med tilhørende lokalt varmenett på Ringshaug, med tilkobling av Ringshaug skole og Ringshaug ungdomsskole. Tilkobling av Midtløkken bo og service til Skagerak Varme sitt fjernvarmenett. Kommunale bygninger med vannbåren varme vil bli tilkoblet Skagerak varme sitt fjernvarmenett etter hvert som nettet bygges ut. For nye bygg og rehabiliteringer av eksisterende bygg legges TEK 10 til grunn; dvs det benyttes primært vannbåren varme som oppvarmingssystem med tilkobling til fjernvarmenett/lokale varmenett der det er teknisk og økonomisk mulig, og/eller varmepumpe basert på geovarme eller luft der forholdene ligger til rette for det. Nytt leilighetsbygg i Anders Madsens gt. med ca 30 boenheter er under planlegging/prosjektering med tilkobling til Skagerak varme sin fjernvarmeledning. Miljøfyrtårn Det er 69 virksomheter i Tønsberg kommune som er miljøfyrtårnsertifisert per august 2013. 10 2 ET-kurve: E står for energi og T for temperatur, så en ET-kurve er en grafisk fremstilling av hvor mye energi som blir brukt i en bygning ved ulike utetemperaturer.

Dagens lokale energisystem Elforsyning Klimaendringer og hensynet til miljø har ført til stort internasjonalt fokus på energieffektivisering og stadig mer energieffektive elektriske apparater. Dette gjør at energiforbruket ikke øker. Energieffektive apparater er ofte mer effektkrevende, og flere og flere anskaffer seg effektkrevende apparater, som varmepumper, induksjonskomfyr og elbiler. Dette medfører at kapasiteten i strømnettet noen steder blir for lav. En stor del av strømnettet er gammelt og ikke beregnet på så høye effekter. Forsyningen av elektrisk energi til Tønsberg skjer ved et 66 og 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Tønsberg forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Energibruk SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk har ikke blitt videreført etter 2009. Statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. Siste offisielle tall i denne energiutredningen er derfor fra 2009, som en indikasjon på hvilket forbruksnivå de øvrige energislag ligger på. Det stasjonære energiforbruket vil variere fra år til år og er følsomt for temperatur og pris. Det foreligger statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene 2001-2012. Tønsberg har også forbruk av parafin, fyringsolje, gass og biobrensel. Det totale energiforbruket i Tønsberg var i 2009 på 2668 GWh. Som man ser av grafen under, er det industrien som er den største brukeren av energi i kommunen. Dette forbruket skiller seg ut fra annet forbruk, i og med at det ikke blir påvirket av temperatursvingninger. Figur 4: Kilde SSB og Skagerak Energi 11

Figur 5: Kilde SSB og Skagerak Energi Elforbruk Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2012. Rent generelt kan en si at uttaket varierer fra år til år, blant annet avhengig av temperatur og pris i Norge og i resten av Europa. Grafen nedenfor viser forbruket for disse årene. I 2012 står husholdninger for 37 % av el-forbruket, tjenesteyting 36 %, industri og bergverk 25 % og primærnæringer for 1 %. Det totale strømforbruket i 2012 var 777 GWh. Figur 6: Kilde: Skagerak Nett 12

Annet energiforbruk Når vi ser på energiforbruket i Tønsberg, domineres det av det store gassforbruket til Esso på Slagentangen, og det totale forbruket av fossilt brensel går opp i Tønsberg i takt med økt forbruk på Esso. Det er husholdninger som er de største forbrukerne av parafin i Tønsberg, og det har vært en nedgang i parafinforbruket på ca. 7,5 GWh fra 2001 til 2009. Høye priser, milde vintere og fokuset på de negative miljøkonsekvensene parafin og fyringsolje medfører, har sannsynligvis hatt en stor innvirkning på forbruket. Bruken av fyringsolje har gått ned for alle grupper siden 2001. Industrien og husholdninger er de største brukerne av fyringsolje, og de har et forbruk på 12,5 GWh og 10 GWh i året. Den største nedgangen i fyringsoljeforbruket har vært hos husholdningene, med mer enn 17 GWh fra 1995 til 2009. Figur 7: Kilde SSB Biobrenselforbruket i Tønsberg har hatt en økning på 15 GWh fra 1995 til 2009. Det er husholdningene som står for hele forbruket, og det er derfor sannsynlig at det aller meste av forbruket er ved og noe trepellets. Økningen kan sees i sammenheng med reduksjonen av parafin- og fyringsoljeforbruket. 13

Figur 8: Kilde SSB Store energiforbrukere i Tønsberg Det er flere store industrier i Tønsberg, og vi nevner her: Esso Norge på Slagentangen 3 Esso på Slagentangen har spillvarme på ca. 800 GWh hvert år. Fordi raffineriet ikke kan utnytte varmen i prosessen når denne er lavere enn ca. 150 C, går store mengder spillvarme i form av oppvarmet luft til spille hver dag. Raffineriet mener det trengs dra hjelp fra myndigheter og næringsinteresser for å få til en ordning der spillvarmen kan komme til nytte i nærmiljøet. Forbruk av fyrgass og fyrolje: ca. 120.000 tonn. Strømforbruk: Ca. 130 GWh. Siden 1990 har raffineriets bruk av energi blitt ca 25 % mer effektiv, og raffineriet har med sitt program for energiledelse funnet flere områder som kan forbedres. Findus Tønsberg (før Gro industrier) hadde i 2011 et energiforbruk på: 31,9 GWh (el), 79 tonn naturgass og 310 tonn olje. De hadde et utslipp på 910 tonn CO 2 ekvivalenter 4. Oppvarmingssystemer Det var 19 009 boliger i Tønsberg i 2011. Basert på folketellingen fra 2001 foreligger det opplysninger om oppvarmingssystem for 13 859 boliger. Av disse boligene hadde 62 % to eller flere systemer for oppvarming. I 48 % av boligene fantes det ovn for fast brensel. 30 % av boligene hadde kun elektrisk oppvarming og 13 % hadde installert system for vannbåren varme. 3 Kilde: exxonmobil.com 4 342 620 liter fyringsolje = 287 800 kg fyringsolje = 910 000 kg fossilt CO 2. Kilde: norskeutslipp.no 14

Tabell 1: Kilde: SSB 2001 Oppvarmingssystem i boliger Ett system Antall Andel Elektriske ovner/varmekabler 4099 29,6 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 771 5,6 % Ovn for fast brensel 155 1,1 % Ovn for flytende brensel 175 1,3 % Ett system, annet 72 0,5 % Sum boliger med ett system 5272 38,0 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel 5075 36,6 % Elektrisk og ovner for flytende brensel 995 7,2 % Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel 1436 10,4 % Vannbåren og et eller flere andre systemer 1080 7,8 % Sum boliger med flere systemer 8587 62,0 % Sum boliger som har oppgitt varmesystem 13859 100,0 % Totalt antall ovner for fast brensel 48,0 % Bortfall av utkoblbar tariff Det er registrert 34 anlegg med elektrokjeler som er tilknyttet «fleksibelt forbruk». Det vil si at anleggene har reserve med annen energibærer, eller kan klare seg uten elkraft, og kan varig koples ut på kort varsel, for eksempel ved overbelastning av nettet. Tabellen under viser totalt energiuttak ved disse kjelene i kommunen. Registrerte el-kjeler i kommunen År 2008 2010 2012 GWh 31 16 10,5 Fra og med 1.7.2012 ble NUL-tariffene 5 endret til «Fleksibelt forbruk (rabatt på ordinær effekttariff)». Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. Utnyttelse av lokale energiressurser Generelt Det utvinnes en del fornybar energi i kommunen, blant annet: Biogass fra Tønsberg fyllplass Norsk Biogassubstrat benytter biogass fra fyllplassen og denne brennes i fyrkjele for å produsere damp som trengs til prosessen for å produsere biogass med høyt metaninnhold. Vestfold sentralsykehus og Berg kretsfengsel har varmepumper basert på bergvarme. Karlsvika naturskole i tillegg til noen private boliger har solfangere. Veolia Miljø har produksjon av kvernet avfallsbrensel. Biogassanlegg GreVe Biogass er et samarbeidsprosjekt hvor 5 kommuner i Telemark og 12 kommuner i Vestfold har gått sammen om å etablere et biogassanlegg for behandling av matavfall og kloakkslam. Hensikten med prosjektet er å redusere klimautslippene og å bidra til bedre utnyttelse av avfallet. GreVe Biogass som planlegges på Rygg utenfor Tønsberg, vil være det første av sitt slag i Norge med produksjon av biogass som erstatning for fossilt drivstoff, og med komplett infrastruktur for lagring og bruk av biogjødsel. Målet er at vi i regionen Vestfold/ Grenland skal bygge et biogassanlegg som vil bidra til både kostnads- og miljøeffektiv behandling av matavfall. 15 5 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6)

Den totale klimabesparelsen for Grenland er beregnet til rundt 3.800 tonn CO 2 -ekvivalenter, tilvarende utslipp fra om lag 2.300 personbiler/år. Bussene i Vestfold bruker 4 millioner liter bensin/diesel pr år. Hadde vi erstattet dette med biogass ville vi kunne oppnå et årlig klimakutt på 14.000 tonn CO 2. Enova har bevilget 40 millioner kr i støtte til prosjektet. GreVe Biogass forventes å kunne være operativ fra og med 2015. Kilde: rig.no, vesar.no Tønsberg fyllplass deponigass Den deponigassen som blir tatt ut fra fyllplassen fakles i dag av. Fram til desember 2012 ble den levert til Norsk Biogassubstrat, og i 2010 var energimengden ca. 3,4 GWh. Energi- og varmeløsninger Naturgass Selskapet Skagerak Naturgass, som eies av Skagerak Energi, har bygd en 105 m 3 lagertank for flytende naturgass (LNG) i Tønsberg. Fra tanken er det foreløpig lagt 8 km gassrør, som strekker seg fra Sentralsykehuset i Vestfold til Åskollen. Anleggsstart var januar 2006, og gassleveransen begynte i august 2006. Per dags dato har 7 kunder koblet seg på. På sykehuset, Gilde, Tine og Farmandstredet har gassen erstattet fyringsolje og elektrisitet i fyrsentralen. Naturgass har i forhold til fyringsolje, ca 30 % lavere CO 2 utslipp, 75 % lavere NOx utslipp og svovel og støvutslipp er redusert til nesten 0. Gassforbruket i Tønsberg er på ca 40 GWh per år. Sykehuset har et forbruk på ca 17 GWh, Gilde og Tine bruker til sammen ca 17 GWh, og Farmandstredet ca 3-4 GWh. Dette har ført til en utslippsreduksjon av farlige klimautslipp i byen. Årlig reduksjon er: CO 2 = 3-4000 tonn, NO x =9 tonn, Svovel = 20 tonn og partikler = 1 tonn. I følge Skagerak Naturgass fungerer gassleveransen bra, og kundene er fornøyde. De er i samtale med flere nye interessenter, og planlegger å utvide rørnettet og leveransemengden i framtiden. Fjernvarme Skagerak Varme har ferdigstilt byggingen av fjernvarme i Tønsberg sentrum. Til oppvarming av næringsbygg og boliger utgjør elektrisitet nærmere 75 % av det totale energiforbruket til oppvarming i Tønsberg kommune. Dette tilsvarer noenlunde andelen av elektrisitetsforbruket til oppvarming på landsbasis. Hvert år slippes ca 800 GWh spillvarme til luft eller sjø fra Esso-raffineriet på Slagentangen, og denne spillvarmen har foreløpig ikke blitt utnyttet. I 2009 fikk Skagerak Varme tilsagn på 9,5 millioner kroner til å bygging av fjernvarmeanlegg i deler av Tønsberg sentrum. Det innebar også byggingen av en mobil energisentral som fyres med pellets med gass som spisslast. Totalt skal første fase i prosjektet produsere 11,3 GWh fornybar energi når det ferdigstilles i 2013. Beregninger utført av Skagerak Varme viser at det totale fjernvarmepotensialet i Tønsberg er på nesten 100 GWh på lang sikt. Skagerak Varme planlegger å investere cirka 250 millioner kroner i fjernvarmeanlegget. Skagerak Varme fikk i 2001 investeringsstøtte fra NVE, for å bygge ut fjernvarme på Kaldnes i forbindelse med utbygging av den nye bydelen på det tidligere verftsområdet. Dette fjernvarmeanlegget bygges ut i takt med bolig- og næringsutbyggingen på Kaldnes. Det er foreløpig etablert en varmesentral med elektrokjel og gasskjel (LPG). Leveringsstart var desember 2004 i forbindelse med innflyttingen i det nye kontorbygget til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i utbyggingens 1. byggetrinn. Planlagt fjernvarmeutbygging på Kaldnes vil gi et utbygd anlegg med årsleveranse på om lag 15 GWh varme. Skagerak Varme har 320 fjernvarmekunder på Kaldnes i Tønsberg i dag, og disse er knyttet til det nye fjernvarmeanlegget. Skagerak har også bygd et fjernvarmeanlegg for inntil 400 bolig- og næringskunder på Jarlsø. Ved juletider 2008 ble den midlertidige varmesentralen på Jarlsø satt i drift. Foreløpig leveres fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann ved hjelp av gass og elektrisitet. Etterhvert skal oppvarmingen baseres på sjøvann. I 16

påvente av full utbygging på Jarlsø er det satt opp en midlertidig varmesentral. På området er det plassert to containere som inneholder gass-/og el-kjel. Ved full utbygging vil det være ca. 400 leiligheter på Jarlsø og alle vil ha fjernvarme for oppvarming og tappevann. I hvert bygg blir det installert varmevekslere som sørger for oppvarming og varmt tappevann til alle leilighetene. Disse er i hovedsak plassert i teknisk rom i kjeller/garasjeanlegg. Totalt vil det installeres 14 varmevekslere, eller kundesentraler, på Jarlsø. Følgende bygg er tilkoblet Skagerak varme sitt fjernvarmenett basert på varmesentralen/flisfyringssentralen på Kilen: Tønsberg svømmehall, kontorbygning på Gunnarsbø, Biblioteket, Tønsberg brannstasjon, Ekornveien leilighetsbygg (10 leiligheter), Træleborg skole, Tønsberg seniorsenter, Træleborg sykehjem, Byskogen skole og Tønsberg idrettshall. Følgende bygg sørger Skagerak varme for oppvarmingen i, og venter på videre fremføring av fjernvarmeledningen: Sandåsen skole, Sandåsen barnehage, Slagen barnehage og Avlastningsbolig i Huginsvei. Følgende bygg er tilkoblet Skagerak varme sitt pelletsanlegg med tilhørende lokalt varmenett på Eik: Eik sykehjem, Eik skole og Eikhallen. Følgende bygg er tilkoblet Eiker bioenergi sitt flisfyringsanlegg med tilhørende lokalt varmenett på Sem: Sem bo og service, Psyk. boliger på Sem, Aulerød barnehage og Sem skole. Indikator for energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk, sammenlignet med Skagerak Netts distribusjonsområde. Dataene er ikke temperaturkorrigert. Tabell 2: Energiforbruk per innbygger. Kilde: SSB og Skagerak Nett Tønsberg 2008 2009 2010 2011 2012 Folketall 1. januar 35 801 38 914 39 367 39 758 40 677 Strømforbruk per innbygger i kwh: 7058 7350 7981 6912 7107 Kommuner i Skagerak Nett 2008 2009 2010 2011 2012 Folketall 1. januar 328 059 331 241 331 241 334 096 337 106 Strømforbruk per innbygger i kwh: 7 253 7 676 8 340 7 309 7 649 Graddagskorrigert forbruk Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempeldøgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Vi ser av tabellen at 2010 var kaldere enn de andre årene. Tabell 3: Graddagstall. Kilde: Enova. Graddagstall 2009 2010 2011 2012 1971-2000 Tønsberg 3613 4337 3345 3592 3730 Eksempel: Et bygg som har et forbruk på 100 000 kwh i et «normalår», vil ha følgende forbruk i når det temperaturkorrigeres 6 : 6 60 % av totalt energiforbruk er temperaturkorrigert, dvs 60 000 kwh/år. 17

Tabell 4: Eksempel på et graddagskorrigert forbruk i Skagerak Netts kommuner. År 2009 2010 2011 2012 Forbruk i et «normalår» [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] Tønsberg kommune 98 200 109 600 94 000 97 600 100 000 Skagerak Netts område 90 400 106 664 91 600 95 800 100 000 18

Forventet utvikling Som grunnlag for beregningen av det fremtidige energibehovet for Tønsberg kommune er det tatt utgangspunkt i forbruket i 2012. Det er beregnet en vekst i energiforbruket for husholdninger, tjenesteyting og produksjon av fjernvarme, i tråd med den forventede befolkningsveksten. Det er vanskelig å forutse industriens energiforbruk framover i tid, i og med at dette utelukkende avhenger av utenforstående faktorer for eksempel statlige bestemmelser. Figur 9:Totalt forventet energibehov i Tønsberg. Kilde: SSB, NEE og Skagerak Nett. 19

Vurdering av alternative varmeløsninger i utbyggingsområder Generelt Virkemidler i plan- og bygningsloven Gjeldende lovverk bør brukes i en bevisst strategi, selv om det er begrensninger i muligheten til å pålegge private aktører å gjennomføre tiltak. Tiltak som omhandler energiomlegging bør innarbeides i kommunale styringsdokumenter og følges opp gjennom kommunens årlige arbeid med Handlingsplan. Kommunen bør også sette krav til energibruk, fornybar varmeforsyning og varmesystemer i reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler. Aktuelle virkemidler Informasjon og kampanjer om alternativ energiforsyning eks fra olje til bioenergi Tilrettelegge for lavenergi og passivhusutbygging i utbyggingsområder eks bedre isolering og ventilasjonssystemer med varmegjenvinning Energiomlegging i utbygde områder eks fjernvarmeanlegg Utredning av mulige prosjekter for energisparing og energiomlegging i kommunale bygg og anlegg f.eks. bruke Enovas støtteprogram som grunnlag for å lage handlingsprogram Styrke energiledelse og Miljøtårnsertifisering av kommunale bygg dette for å skape en kontinuerlig forbedringsprosess for hele miljøområdet Holdningsskapende arbeid behovet for kunnskapsformidling er like stort i private som for offentlige virksomheter Kommunen går foran og velger miljøriktige løsninger i egne bygg For alle nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: Som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring Med betydelig netto tilflytting Med forventet endring i næringssammensetning Der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer TEK 10 7 Med den nye TEK en (Teknisk forskrift), er myndighetenes målsetting at man skal få gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle bygg. Et annet viktig krav er at minimum 60 % av energibehovet til romoppvarming og varmtvann skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning 8 enn strøm og fossile brensler. For boliger medfører TEK 10 strengere krav til isolasjonsegenskapene for bl.a. yttervegg, tak, vindu/dør samt strengere krav til lufttetthet. Det er lempet en del på disse kravene til bygg av tømmer /laft. Fram til 1. juli 2011 kunne tiltakshaver bygge etter forskriftene i byggeteknisk forskrift fra 1997 (TEK 97). I 2007 satte regjeringen nye krav til bygg (TEK 07) slik at kravet til energibehov ble skjerpet med lag 25 %. I 2010 ble det gjort ytterligere noen endringer i krav til energieffektivitet (TEK 10). Forbedringene i hver TEK blir uttrykt som forbedring i intensitet (kwh/m 2 ). Regjeringen har varslet at det vil komme nye tiltak for mer effektive bygninger framover, jf. behandlingsplanen for energieffektivisering i klimameldingen (Meld. St. 21 (2011-2012)): «Regjeringa vil: 7 Kilde: www.regjeringen.no Olje- og energidepartementet 8 Unntak for forbruk mindre enn 15.000 kwh/år. 20