Fremtidens energikrav innovative løsninger

Fra TEK10 til TEK17 1 Fremtidens energikrav innovative løsninger Øystein Dovland distriktssjef GK Inneklima AS - Tromsø

GK Etablert i 1964 100% eiet av familien Karlsen Omsetning ~ 5 milliarder Ca. 2 200 ansatte med 52 kontorsteder i Norge, 21 i Sverige og 7 i Danmark GK s visjon: være markedsleder lokalt og totalt GK skal levere alle tilhørende tekniske fag I nye bygg I eksisterende bygg Innenfor fagområdene: Ventilasjon, byggaut, kulde, RØR og elektro samt rådgiving innenfor samme fag. GK-kontor 2

GK i Tromsø 47 ansatte fordelt på VENT, BA og kjøl I tillegg GKR og GKE med tilsammen ca 50 stk Samlokaliseres i disse dager på sydspissen av øya. 3

Agenda PBL og TEK - et kort tilbakeblikk TEK10 med reviderte energikrav januar 2016 («TEK15») Veien videre (TEK17) Passivhus og nye/innovative tekniske løsninger muligheter og utfordringer Invitasjon Fra TEK10 til TEK17 4

Fra TEK10 til TEK17 5 Når kom den første byggeforskriften? 1827 Bygningslover for Christiania 1830 Bygningslover for Bergen 1854 Bygningslover for Trondheim 1924 Lov om bygningsvesenet, forskrifter 1928 1949 Byggeforskrift 1965 Landsdekkende bygningslov, byggeforskrift 1969 1985 Plan- og bygningsloven (og byggeforskrift) 1987 Byggeforskrift (TEK87) 1997 Plan- og bygningsloven revideres (TEK97 revidert 1999, 2001, 2003) 2007 TEK07 2008 Plan- og bygningsloven revideres 2010 TEK10 2016 TEK10, revisjon av Kapittel 14 Energi (med 1 års overgangsperiode)

Byggteknisk Forskrift (TEK10), revisjon av Kapittel 14 Energi Byggteknisk Forskrift skal revideres hvert 7. år. Derfor ventes neste revisjon (av hele forskriften) i 2017 EU forlanger revisjon av energikrav hvert 5. år, derfor kom det revisjon av kapittel 14 nå (var forventet tidligere i 2015) Hva har blitt endret? Hva er nye krav? Hvordan tolker vi de nye kravene, og mulighet har vi for nye løsninger? Fra TEK10 til TEK17 6

Fra TEK10 til TEK17 7 TEK10, Kapittel 14 Energi overgangsperiode på 1 år. Før nyttår Etter nyttår Rammekrav for bolig og næringsbygg Tiltaksmetode for småhus/bolig og næringsbygg Rammekrav for bolig og næringsbygg, skjerpede krav Tiltaksmetode for småhus/bolig, ikke næringsbygg Minimumskrav til U-verdi og tetthet. Minimumskrav til solavskjerming Forbud mot fossilt brensel som grunnlast Krav om fornybar energi (60% / 40%, 500 m 2 ) NS 3031 benyttes ved beregning Minimumskrav til U-verdi og tetthet. Ikke krav til solavskjerming Forbud mot fossilt brensel Krav til fornybar energi > 1000 m 2, og krav om energifleksibelt varmesystem NS 3031:2014 benyttes ved beregning 14-8 tilretteleggelsesplikt for bruk av fjernvarme (Fjernvarme ikke nevnt)

TEK10, 14-2 Krav til energieffektivitet Rammekrav før nyttår: etter nyttår: Bygningskategori Total netto energibehov [kwh/m 2 BRA pr år] Total netto energibehov [kwh/m 2 BRA pr år] Endring Småhus 120 + 1600/m 2 100 + 1600/m 2-17 % Boligblokk 115 95-17 % Barnehage 140 135-4 % Kontorbygning 150 115-23 % Skolebygning 120 110-8 % Universitet/høgskole 160 125-22 % Sykehus 300 (335) 225 (265) -25 % (-21 %) Sykehjem 215 (250) 195 (230) -9 % (-8 %) Hotellbygning 220 170-23 % Idrettsbygning 170 145-15 % Ledersamling 2016 8

Fra TEK10 til TEK17 9 TEK10, 14-2 Krav til energieffektivitet Tiltakskrav småhus/boligblokk småhus/boligblokk Hva Før nyttår Etter nyttår Endring Passivhus bolig NS 3700 Andel vindu 20 % av oppv. BRA 25 % av oppv. BRA +25 % U-verdi yttervegg 0,18 W(m 2 K) 0,18 W(m 2 K) - 0,15 W(m 2 K) U-verdi tak 0,13 W(m 2 K) 0,13 W(m 2 K) - 0,13 W(m 2 K) U-verdi gulv 0,15 W(m 2 K) 0,10 W(m 2 K) -33 % 0,15 W(m 2 K) U-verdi vindu/dør 1,2 W(m 2 K) 0,80 W(m 2 K) -33 % 0,80 W(m 2 K) Norm.kuldebroverdi 0,03 / 0,06 W(m 2 K) 0,05 / 0,07 W(m 2 K) +66 % / +16 % 0,03 W(m 2 K) Temperaturvirkn.grad 70 % 80 % 80 % SFP 2,5 kw/(m 3 s) 1,5 kw/(m 3 s) 1,5 kw/(m 3 s) Tetthet v/50 Pa 2,5 / 1,5 1/h 0,6 1/h 0,6 1/h Gir ikke rom for omfordeling mellom poster, noe som vil gi høyere byggkostnad!

Energiberegning Revisjon før nyttår: 1. Beregne netto energibehov med standardverdier for brukstid, internlaster, klimatiske forhold (Oslo-klima) Revisjon etter nyttår: 1. Beregne netto energibehov med standardverdier for brukstid, internlaster, klimatiske forhold (Oslo-klima) 2. For yrkesbygg skal det i tillegg beregnes energibudsjett med reelle verdier for den konkrete bygningen Lokalt klima Innetemperaturer Driftstider Ventilasjonsmengder Kjøling Kan gjøres ut fra levert energi. Fra TEK10 til TEK17 10

Energiforsyning størst endring i krav. Revisjon før nyttår 14-7 Energiforsyning 500 m 2 : minst 40 % av netto varmebehov med annen energiforsyning enn direkte el. > 500 m 2 : minst 60 % av netto varmebehov med annen energiforsyning enn direkte el. Revisjon etter nyttår 14-4 Energiforsyning Over 1000 m 2 : skal ha energifleksibel varmesystem og tilrettelegges for lavtemperatur varmesystem (varmekilden må kunne byttes) (Gjelder ikke småhus) 60 % av netto varmebehov må dekkes av energifleksibel varmesystem og ha annen energiforsyning enn direkte el. Aktuelle varmebærere er vann og luft (!) Krav til avsatt plass til varmesentral 10 m 2 + 1 % av BRA (maks 100 m 2 ), takhøyde minst 2,5 m og minimum bredde i transportvei 1 m. Fra TEK10 til TEK17 11

Fra TEK10 til TEK17 12 Minimumskrav U-verdi yttervegg [W(m 2 K)] U-verdi tak [W(m 2 K)] U-verdi gulv [W(m 2 K)] U-verdi vindu og dør [W(m 2 K)] Lekkasjetall ved 50 Pa [1/h] Før nyttår 0,22 0,18 0,18 1,6 3,0 Etter nyttår 0,22 0,18 0,18 1,2 1.5

Hva betyr dette? Generelt: Klimaskallet (bygget) må være bedre enn før Fortsatt tilknytningsplikt mot fjernvarme (regulert gjennom Plan og Bygningsloven), men det er ikke krav om at det må tilrettelegges for bruk av fjernvarme Bygning under 1000 m 2 : Kan bygges hel-elektrisk. Bygg over 1000 m 2 : Energifleksibelt varmesystem for minimum 60 % av beregnet netto varmebehov Krav om lavtemperatur på varmeløsning (vann eller luft) Krav til annen varmekilde enn direkte el. Konklusjon: Forenkling på teknikken - innskjerpelser på byggeteknikken Fra TEK10 til TEK17 13

Fra TEK10 til TEK17 14 Hva betyr dette for de tekniske anlegg? Varmebæreren skal være fleksibel (må kunne bytte varmeelement). Trenger ikke ha flere varmekilder samtidig, men det skal være en reell mulighet for bytte av energikilde Aktuelle varmebærere er vann og LUFT! OBS! med luft noen forutsetninger må oppfylles. Bygningskropp og utforming

TEK17 Rediger bunntekst 17

TEK17 Rediger bunntekst 18

TEK17 Miljø og helse (ventilasjon) Sikkerhet ved brann DiBK har uttalt at energikravene ikke skal endres i TEK17 Rediger bunntekst 19

Fra TEK10 til TEK17 20 TEK17 Sintef har laget en rapport med forslag til endringer Konklusjon: - Litt justering på tekster (tydeliggjøring) - Fjernet «lærebokstoff» (eksempelvis luftinntak) - Åpne for omluft utenfor driftstid - Øke luftmengde for bolig - Presisere termiske krav mht. lufthastighet og temperaturgradient i veiledning(o.l.) - Presisere krav til lavemitterende materialer også gjelder bruksfase Spørsmålet er hva DiBK lander på til slutt Som de selv sier: «Hensyn og interessemotsetningene er mange» «Alle» forventer ytterligere innskjerpelser energikrav i årene fremover spørsmålet er hvor fort utviklingen går. 2021 tilnærmet 0-utslipp???

Miljøhuset GK og QB-bygget i Tromsø Et par av Norges mest energieffektive kontorbygg 09.10.2013 TL

Agenda Bakgrunn, historie & ambisjonene - GK - Passivhus - Funksjonskrav - Beslutningsprosess Bygging av Miljøhuset GK - Løsninger - Bygningsteknisk, - Ventilasjon, - Oppvarming / kjøling Varmepumper / kjølemaskiner - Vannbårne systemer - Automatikk - SD, EOS

Nytt hovedkontor GK Godt innemiljø. Lavt energibruk og miljøbelastning og god totaløkonomi både i investerings og driftsfasen av bygget. Det er benyttet tilgjengelige kommersielle produkter og teknologi som er optimalisert og videreutviklet både på produkt og metodenivå. Tilleggsinvesteringen for å bygge til passivhusstandard skulle være lønnsom.

Prosessen i GK - fra C,til A, til Passivhus Minimumskravene C kanskje ikke ambisiøse nok? Vi går for B Vi går for A Vi går for Passivhus En utløsende faktor: Enovastøtte - ikke bare økonomisk! Tilleggskostnad fra C til passivhus ca. 8 mil.nok, Enova dekker ca. 4 mil.! Totalkostnad bygg ca. 225 mil.nok

Miljøhuset GK Ryenstubben 10-12, Oslo Areal ~ 14.300 m 2 BTA Byggeperiode: desember 2010 mai 2012 (innflyttet juni 2012) Totalt beregnet netto energibehov 64 kwh/m 2 Totalt beregnet behov for tilført energi iht. NS3701: 52 kwh/m 2 BREEAM sertifisert bygg Very good

Energiberegninger Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav Netto oppvarmingsbehov Netto kjølebehov 10,6 kwh/m² 15,0 kwh/m² 9,3 kwh/m² 10,0 kwh/m² CO2-utslipp 22 kg/m² 25 kg/m² Minstekrav enkeltkomponenter Beskrivelse Verdi Krav U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,14 0,15 U-verdi tak [W/m²K] 0,10 0,13 U-verdi gulv mot grunn og mot det fri [W/m²K] 0,09 0,15 U-verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 0,80 0,80 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K] 0,03 0,03 Årsmidlere temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner ventilasjon [%] 88 80 Spesifikk vifteeffekt (SFP) [kw/m³/s]: 1,2 1,50 1,50 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 0,50 0,60

Byggeteknikk konstruksjon U-verdier [W/m 2 K] Krav passivhus*)miljøhuset GK Gulv på grunn 0,15 0,07 35cm EPS Yttervegg 0,15 0,14 30 cm standard isolasjon Yttertak 0,13 0,10 45 cm standard isolasjon Vinduer / dører 0,80 0,78 3-lags glass, isolert karm *) I henhold til «prosjektrapport 42» som MHGK er prosjektert etter. Den nye passivhusstandarden NS3701 har kun minimumskrav til gjennomsnitts-verdien for dører ogvinduer.

Byggeteknikk konstruksjon Bæring i form innvendige søyler Yttervegg = klimaskall ISO3: Bindingsverk med kjerne av isolasjonsskum (reduserer veggtykkelse fra 35 til 29 cm - 86 m 2 «ekstra» areal Minimaliserte kuldebroverdier

24.08.2016 Byggeteknikk konstruksjon Inntrukne søyler bidrar til gode kuldebroverdier Vindsperre utvendig

Byggeteknikk ISO3 (Moelven)

Byggeteknikk tett bygg Trykktesting [luftskifte pr. time ved 50 Pa undertrykk)] Minimumskrav TEK10 = 1,5 Minimumskrav Passivhus (rapport 42) = 0,6 Miljøhuset GK = 0,23 (i snitt)

Ventilasjon, varme/ kjøleanlegg «Store aggregater» (6 stk.) sikrer lavt trykktap / lav SFP Gjenvinningsgrad 88% (krav TEK10 = 80%) Luftmengde behovsreguleres avhengig av bruken av bygget Behovsstyrte aktive ventiler styrer luft, temperatur og lys Sensorer i ventilene detekterer nærvær, temperatur og kan tilkobles CO2 følere

06.11.2013 Lindinvent innebygde sensorer Luftmengde Åpningsgrad Romtemperatur Kanaltemperatur Bevegelse Aktivt don IR-Link - fjernavlesing

El. oppvarming «spisslast» Varmeelementer a 200 W i grenstaver Mobile kan i prinsippet stå hvor som helst Begrenset bruk avhengig av internlastene 06.11.2013

24.08.2016 Ventilasjonsaggregater Felles varme/kjølebatteri Resirkulering av luft på natt

Varme / kjøleanlegg Luft - vann varmepumper / kjølemaskiner Reversible maskiner med varme og kjølefunksjon Ett rørsystem med glykol, felles kjøle/-varmebatteri i ventilasjonsaggregatene Kjølebehovet dimensjonerende Behovsstyrte turtemperaturer

Topologi - Sentral driftskontroll Byggautomasjon - SD Integrasjons- og målepunkter, feltbus Undersentraler Teknisk nett WEB servere WEB Klienter Internet/tjenester Kjøl/Varme - Luft-vann varmepumper - Kjølemaskin isvann - Dataromskjølere Energiinnsamling - Termisk energi - Elektrisk energi - Forbruksvann Ethernet Cat.6 TCP SD ANLEGG (ArenaAX) Alarmering - e-mail - SMS Fjerndrift VVS automatikk - Ventilasjon - Teknisk sentral - Optimalisering => Komfort og energisparing Romkontroll (Lindinspect) Romkontroll - Luftmengde - Varme/kjøling - Lysstyring - Behovsstyrt => Optimalisering via integrasjon med VVS automatikk EOS WEB server

06.11.2013 SD anlegg - romkontroll

06.11.2013 SD anlegg - romkontroll

Samtidighet og utetemperatur sommer 2014 24.08.2016

06.11.2013 Energioppfølging - startside

ForKlima https://www.sintef.no/projectweb/for-klima/ www.rehabgruppen.no

Kompetansesenteret innen rehabilitering av bygg 7. 9. november 2012 Foreløpig konklusjon Lav luftmengde Høy luftmengde Normal drift Høy overtemperatur Lav overtemperatur (undertemperatur) Varmekilder Av På Av På På Stratifisering <4,2 C JA JA JA JA JA Lufthastighet 0,15m/s JA JA JA JA JA Ventilasjonseffektivitet 50% NEI JA JA JA JA God termisk komfort God ventilasjonseffektivitet under alle tilfeller når kontoret er i bruk, dvs. med internlaster (personer, lys, PC) Kilde : ForKlima, Axel Cable` - Sintef/Byggforsk www.rehabgruppen.no 58

Rediger bunntekst 64 Invitasjon Er du eiendomsutvikler og ønsker å være utbygger til GK s nye miljøhus i polarbyen Tromsø? Ta kontakt med Øystein Dovland GK Tromsø

SPØRSMÅL? (Hvis ikke takk for meg) Fra TEK10 til TEK17 65