Hva er baseflow Johannes Deelstra

Like dokumenter
betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra

Skalaproblematikk. Tar vi de riktige valg? Har vi forstått prosessene? Hvorfor bedres ikke vannkvalitet tross tiltak

Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater

Csilla Farkas Johannes Deelstra Per Stålnacke

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

Forurensningsregnskap - Verktøy for målretta problemkartlegging og konkretisering av tiltak.

By Bioforsk SEALINK Team

Erfaringer fra JOVA-felt. Johannes Deelstra og Hans Olav Eggestad

By Bioforsk SEALINK Team

Repeterbarhetskrav vs antall Trails

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat

Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra

Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

TMA4140 Diskret matematikk Høst 2011 Løsningsforslag Øving 7

By Bioforsk SEALINK Team

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011

Studiedag om mobbing

Repeterbarhetskrav vs antall Trails

Sigbjørn Hals. Nedenfor har vi tegnet noen grafer til likningen y = C, der C varierer fra -2 til 3, med en økning på 1.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: Fax:

Preken 14. august s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

INNLEDNIG REGULERINGSPLAN PÅVIRKNING PÅ GRUNNVANN NOTAT INNHOLD

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

5.8 Gjennomsnittlig vekstfart

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Fasit - Oppgaveseminar 1

Saksframlegg til styret

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

materialer OG KARAKTERER

VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2

Uttrykket 2 kaller vi en potens. Eksponenten 3 forteller hvor mange ganger vi skal multiplisere grunntallet 2 med seg selv. Dermed er ) ( 2) 2 2 4

Figur 1: Seismograf (24 kanaler), batteri, triggespole og avfyringsenhet.

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget

S1 Eksamen våren 2009 Løsning

Beredskapsøvelser. Trude Haug

Høyder på elliptiske kurver og faktorisering. Kristian Gjøsteen, NTNU Oppdatert 1. november 2002

Undersøkelse om svart arbeid. Oktober 2011

Befolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling

Utredning - Sammenslåing mellom Selbu og Tydal. Utredning i forbindelse med kommunereform

KJØPEHJELP VALLENTUNA. sofaserie. DESIGN Andreas Fredriksson Eva Lilja Löwenhielm Lisa Hilland

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2008:

Rådmannens forslag til vedtak: Ståle Nilsskog får opsjon på erverv av ca. 12 da. av eiendommen gnr. 105 bnr. 291 på følgende vilkår:

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for

Variabler, målinger og feilkilder i Forskerspiren. Bjørn Vidnes og Kirsten Fiskum Naturfagsenteret

Velkommen til Tyrkia med Sola Golfklubb i 2016!

agrohydrologi, grøfting, kalkulatorer og mer Johannes Deelstra, mm Norsk Institutt for Bioøkonomi NIBIO

Minoritetsrådgivere ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler (MR)

GIS-verktøy for tiltaksanalyser i nedbørfelt. Stein Turtumøygard, Bioforsk

Dosering av JKL og metoder for filterkontroll. Fred-Arne Sivertsen

BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013

Sesongen 2011 Ny Vigra III. Pedagogisk senter

NHO'sviktigste prioriteringer i Møre og Romsdal

BRUKERUNDERSØKELSE HØGSKOLEN I BODØ 2010

Kan vi simulere avrenning fra jordbruks dominerte nedbørsfelter? Erfaringer ved bruk av Drainmod, SWAT, HBV, Coup og INCA i Skuterudfeltet

KJÆRE FADDER INNHOLD. Velkommen som fadder i SOSbarnebyer. Du gir barn et trygt hjem og en bedre fremtid.

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken.

landbruksdominerte nedbørsfelter Johannes Deelstra

Hefte med problemløsingsoppgaver. Ukas nøtt 2008/2009. Tallev Omtveit Nordre Modum ungdomsskole

Ungen: Fordi læreren bare snakker om ting som hendte før jeg ble født! Hvorfor gjentar historien seg? Fordi vi ikke hører etter første gang.

Klima og transport. Den ubehagelige usikkerheten. Trafikkutvikling og samfunnsendringer - Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing?

Kreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås

Offentlig sektor: Prinsipper for økt bruker orientering

Søknadsskjema: id=834&ouref=1825

Løsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel 2

Drøftelsesmøte, jf aml Foto: Heidi Widerøe

Vold og trusler i 20 år

SensorGraph Hurtig brukerguide

Norges vassdrags- og energidirektorat

Demografisk utvikling, byutvikling og boligproduksjon

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge

Drenering. Østfold Bondelag Varteig 14. mars 2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold

Effektivitetsundersøkelsen 2008

Hvordan forenkle og hvordan gå i dybden? Gunnar Nordberg Mona Røsseland

Veiledning i bruk av Kundeundersøkelsen på nett

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

Forelesning 9 mandag den 15. september

Disclaimer / ansvarsfraskrivelse:

Til skolen. IKF Rundskriv Oslo. 13. desember Opptaksstart 1. februar

BAKPLATER TIL KJØKKEN

Høring - finansiering av private barnehager

Legg merke til at at over de blå klossene er det flere kategorier av kommandoer i forskjellige farger, for eksempel

Den relative lønnsutviklingen til kommunale førskolelærere og ingeniører fra 1990 til 2000

Transkript:

Hva er baseflow Johannes Deelstra Bioforsk Soil and Environment Division, Norway.

Hva er de dominerende strømningsveier i jordbruksdominerte nedbørsfelter? Avrenningen målt ved utløpet av et nedbørsfelt er summen av overflate og grøfteavrenning, grunnvannsbidrag? Grøfteavrenning/overflate avrenning bikdrar stort i den total avrenningen Spørsmålet er hvor my bidrar grunnvann i den total avrenningen? Kan vi få gode tall på dette? drain groundwater level

Et eksempel av et godt fungerende grøftesystem (det ser ut sånn i all fall) Grøfteavstand; 6 m Dybde ± 1.0 m

Karakteristisk for avrenningen er ofte det lave bidraget i årsavrenninge på sommerhalvåret Seasonality Catchment summer autumn winter spring Skas Heigre 0.18 0.40 0.31 0.11 Hotran 0.12 0.22 0.35 0.31 Mørdre 0.15 0.25 0.22 0.37 Skuterud 0.16 0.32 0.25 0.27 Kolstad 0.24 0.25 0.10 0.42 Time 0.12 0.45 0.29 0.14

Mye av den årlige avrenningen blir generert på få dager. Size Runoff Runoff generation(%) Catchment (ha) (mm) 50/90 days Hotran 2000 691 25/128 Mørdre 680 305 22/100 Skuterud 450 542 27/138 Kolstad 308 344 32/142 Time 100 718 65/178

Karakteristisk for avrenningen i mindre nedbørsfelt er den store døgnvariasjon i avrenningen

Variasjonen i avrenningen kan uttrykkes gjennom en flashiness indeks day; FI day n i 1 q i n i 1 q q i i 1 hour (in- day variation); n i 1 FI hr n i q q i hr

Flashiness indeks for noen utvalgte felt (små og stor) Size Runoff Flashiness index Catchment (ha) (mm) day hr Hotran 2000 691 0.63 1.88 Mørdre 680 305 0.53 1.50 Skuterud 450 542 0.56 1.85 Kolstad 308 344 0.29 0.92 Time 100 718 0.47 1.49 Høgfoss 29500 482 0.25 0.43 Lena 18100 512 0.23 0.46 Årungen 5100 499 0.28 0.56 stor små For mindre felt en temmelig stor økning i FI dersom vannføringen fra døgn til timeverdier

Flashiness index Skuterud and Høgfoss catchments Høye verdier for FI betyr dete et lavt bidrag fra grunnvann? Hvorfor? Flashines index hourly daily Skuterud 1.83 0.57 Høgfoss 0.43 0.25 relative forhold Skuterud 1 0.31 Høgfoss 0.24 0.14

Tilførsel til grunnvann i områder med marin leire. Hvor mye er mulig? En begrunnelse kan være at lav vannledningsevne i nederste sikt fører til lite tilførsel av vann til grunnvannet og dermed fører til lavt grunnvannsbidrag i den totale avrenningen Layer Saturated hydr cond cm/h Ap 6,13 Eg/Bt 2,38 Bt 12,63 BCg 0,01

Grunnvannsbidraget kan beregnes vha av et digitalt filter Filteret ble utviklet av Lyne and Hollick (1979) og Nathon and McMahon(1990)) q f(t), q f(t-1) fast flow or direct flow at time step t and t-1 er summen av overflate og grøfteavrenning (det som har høy frekvens) q t, q t-1 α baseflow total flow at time step t and t-1 (den totale avrenningen) filter parameter total flow fast flow Både time verdier (Skuterud), gjennomsnittlige og minimums døgnverdier for vannføring ble brukt i filteret (Skuterud, Høgfoss)

Flashiness indeks og BFI (gjennomsnittlige døgnverdier) Size Runoff Flashiness index Base flow Catchment (ha) (mm) day hr index Hotran 2000 691 0.63 1.88 0.34 Mørdre 680 305 0.53 1.50 0.32 Skuterud 450 542 0.56 1.85 0.38 Kolstad 308 344 0.29 0.92 0.48 Time 100 718 0.47 1.49 0.48 Høgfoss 29500 482 0.25 0.43 0.53 Lena 18100 512 0.23 0.46 0.52 Årungen 5100 499 0.28 0.56 0.46 Store forskjeller i FI mellom store og små flet men ikke tilsvarende store forskjeller i BFI. Kan det være riktig?

BFI, skala og filterverdier BFI Qmean /BFI Qmin Skuterud 1.45 Høgfoss 1.14 1. For Skuterud store forskjeller i BFI ved bruk av hhv Q mean og Q min,, dette er mindre for Høgfoss. Også større endringer i FI for Skuterud enn Høgfoss. Men gir BFI basert på Q min en mer troverdig verdi for BFI 2. BFI for Høgfoss betydelig større enn for Skuterud? Betyr dette at Høgfoss har en betydelig større grunnvannsbidrag? Eller er det andre faktorer som bidrar til den høye verdi (skala, retensjon, annet)

BFI, skala og filter verdi BFI Qmean /BFI Qmin Skuterud 1.45 Høgfoss 1.14 4. Verdien til filter parameter har mye å si for BFI. Hva er riktig valg av denne? 5. Hva betyr alt dette når vi skal anvende modeller og finne best mulig tiltak mot tap Den stor BFI for Høgfoss betyr ikke nødvendigvis mye grunnvannsbidrag Det sanne grunnvannbidraget i avrenningen kan sannsynløigvis kun beregnes pba målinger i småfelt. 5. Så kan man lure på om ikke det beste er å bruke time verdier i filteret?

Resultatet for Skuterud ved bruk av timeverdier i filteret Ved en verdi filter parameter, α = 0.995 5. Skulle man bruke timeverdier for å få en riktig verdi for BFI? 6. Igjen problemet med valg av filter parameter.

Hvor mye er baseflow da? Kunnskap om bidraget av forskjellige strømningsveier i den total avrenningen er viktig mht tap av jord og næringsstoffer og planleggingen av tiltak Det er viktig derfor å få et riktig inntrykk av størrelsen på grunnvannsbidraget i jordbruksdominerte nedbørsfelter, og mindre nedbørsfelter gir sannsynligvis bedre informasjon. Vanskelig å beregne/estimer grunnvannsbidraget. Hvilke vannføringsdata skal man bruke, hvilken filter parameter, kanskje et annet filter? Kanskje andre metoder? Isotoper?