UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

Jubileum2011 UNN PINGVINEN HELSEMAGASINET UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Nr. 8 2011 årg. 8 Husker du ulykken på Laksvatn i vår, der en gutt nær ble kvalt av hjelmstroppen? Her er han! Tour de Sebastian Protonbehandling i Sverige Ove Laupstad i portrettet Frisk av allergivaksinering TROMSØ 2011 / SOMMERSUKSESS / Hvert skritt teller / AFRIKANSK KRYDDER

LEDER Er du en god kollega? En av de største utfordringer vi har på våre arbeidsplasser, også i UNN, er å få til et godt samspill mellom alle menneskene som jobber i organisasjonen. Det er en forutsetning for at Universitetssykehuset Nord-Norge skal gjøre en god jobb for pasienter og pårørende. Når ledere og medarbeidere i fellesskap klarer å bygge yrkesstolthet og ha fokus på å løse arbeidsoppgaver sammen, er det ett av flere elementer som hører inn under definisjonen «godt medarbeiderskap». Etter en periode med omstilling og fokus på stabilisering, er UNN nå i en fase hvor oppmerksomheten rettes mot å bygge nytt og utvikle. Byggingen er ikke avgrenset til fysiske bygninger. Den er like mye rettet mot organisasjonsutvikling. «Byggingen» handler heller ikke om å bruke mer penger enn vi har, men å gjøre gode valg innenfor rådende ressurser. Dette klarer ikke UNN uten gode medarbeidere. Derfor er det å jobbe gjennom Medarbeideren løftet opp som ett av fire strategiske områder i den nye strategien som styret vedtok i juni. Medarbeiderskap er definert som et satsningsområde i fremtiden. Men hva innebærer det, og hva betyr det for hver enkelt av oss som tilbringer mye av livet vårt med UNN-hatten på? Begrepet «godt medarbeiderskap» vrir fokus fra ensidig tilrettelegging for medarbeidertilfredshet, og over på samspillet mellom ledere og medarbeidere samt ansvar for egen arbeidsplass. Godt medarbeiderskap innebærer at man leverer i forhold til jobben som skal gjøres og er en god kollega, redelig, ansvarsbevisst og profesjonell. Noen vil muligens føle seg støtt og tenke at dette er selvfølgeligheter. Jeg vil hevde at man ved å sette ord på det som er vanskelig å snakke om, kan skape erkjennelse og i neste omgang handling der er behov for det. Å stimulere ansvarsbevissthet og engasjement i tillegg til å vise profesjonalitet, er ofte nøkkelen til yrkesstolthet. Det å kunne løse arbeidsoppgavene på en måte som både pasienter, medarbeidere, UNNs ledelse er tilfredse med, er viktigere enn å kjenne etter hvor godt man har det på jobben til enhver tid. Det er et ansvar som tilligger både ledere og medarbeidere. Og det er kjernen i godt medarbeiderskap. Når gav du en kollega en hjelpende hånd, et støttende ord eller en klapp på skulderen sist? Kan dagen i dag bli en slik dag? Hilde Pettersen Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Frank Lande Renate Alsén Øvergård Fotograf Kristoffer Ås stian Klaussen Annonser: 751 13 151 annonser@mediateam-reklame.no Tips: Jan Fredrik Frantzen 77 62 81 78 - Pingvinen@Unn.no Forskning Viking En spesiell type arvelig muskelsykdom Normalt forekommer hyppigere gen i Norden enn i resten av Mutert Mutert gen gen verden. FRANK LANDE TEKST OG FOTO «Vikingmutasjonen» er én av 22 undergrupper av det som kalles Limb Girdle muskeldystrofi, en type muskelsykdom som rammer muskulatur i skuldre, overarmer og hofte- og lår. Dette er den kroppsbærende muskulaturen, noe som fører til at pasientene ofte får gangproblemer, sier Eva Stensland, overlege ved habiliteringsavdelingen og førsteforfatter av forskningsartikkelen som redegjør for funnene. Barn kan arve sykdommen av to friske foreldre som er bærere av mutasjonen. Vi har to kopier av hvert kromosom, og dermed også to kopier av hvert gen. Å være bærer innebærer at de begge har en mutasjon i ett bestemt gen på det ene kromosomet og en frisk egenskap i det tilsvarende genet på det andre kromosomet. Den friske egenskapen overstyrer den syke og bærere er derfor symptomfrie. Barn som arver sykdomsegenskapene fra begge foreldrene, vil utvikle muskelsykdommen. Sykdommen er altså arvelig, men trenger ikke å ha blitt oppdaget i familien tidligere, ettersom begge foreldrene kan være friske bærere av mutasjonen, sier Stensland. Én av de 22 kjente undergruppene er undersøkt av Eva Stensland og hennes samarbeidspartnere: Limb Girdle muskeldystrofi Type 2I er en sykdom som skyldes mutasjon i genet som sørger for dannelse av Fukitinrelatert Protein. Når dette proteinet er defekt så vil ikke muskelcelleveggen fungere som normalt. I Norge startet man analysene som identifiserer genfeilen i 2004, både ved medisinsk genetisk avdeling ved UNN, Tromsø, og ved Haukeland universitetssykehus i Bergen. Man testet pasienter med mistanke om muskelsykdom, men som ikke hadde fått en sikker diagnose. Studien vår baserer seg på norske pasienter som i perioden 2004-2008 fikk påvist sykdommen. Vi fant 88 personer på landsbasis, noe som vil si at én av hver 54 000 nordmenn har den. Hvorfor kaller dere genfeilen for «vikingmutasjonen»? Den første beskrivelsen av sykdommen var basert på undersøkelse av en beduin-familie i Tunisia i 2000, men i ettertid har man sett at den er Kromosom hos far Mutert gen Barn Kromosom hos mor Mutert gen rapportert hyppigst nord i Europa. Før vi skrev vår artikkel, var det Danmark som hadde den hyppigste rapporterte forekomsten av sykdommen. Så man kaller den «vikingmutasjonen» fordi det er en sykdom som har vært hyppigere rapportert i Norden enn andre steder i verden. Hvorfor er det slik? I Sør-Europa har de andre undergrupper av sykdommen som vi ikke har, og dette handler om genetikken i en gitt populasjon. Vi har stor hyppighet av den ene av de 22 variantene, mens flere av de andre 21 undergruppene er hyppigere i andre land. Hvis man ser på alle de 22 undergruppene under

PINGVINEN SEPTEMBER 2011 3 mutasjonen Begge foreldre kan være bærer av mutasjonen i det ene genet, og ha en frisk egenskap i det andre genet. Den friske egenskapen overstyrer den syke og bærere er derfor symptomfrie. Barn som arver sykdomsegenskapene fra begge foreldrene, vil utvikle muskelsykdommen. Bildet viser en muskelprøve hvor man ser muskelfibre (alle de små øyene) uten bindevev mellom fibrene. (begge bildene av muskelprøver er forstørret 20 ganger i mikroskop) Bildet viser en muskelprøve hvor man ser muskelfibre i ferd med å gå til grunne. Mellom fibrene sees bindevevserstatning, som er det som blir igjen når muskelfibre dør. Dette har vært et nasjonalt tverrfaglig prosjekt. Ved UNN Tromsø har medisinsk genetisk-, patologisk- og nevrologisk avdeling samarbeidet om studien, i tillegg til at vi har fått prøver sendt fra Rikshospitalet i Oslo og Haukeland universitetssykehus i Bergen, sier Eva Stensland. ett så har vi kanskje ikke spesielt høy forekomst i Norge. Muskelsykdommen vil også ofte kunne ramme puste- og hjertemuskulatur. Derfor er det veldig viktig å få diagnosen, slik at man kan få den oppfølgingen man trenger. Dette er en kronisk sykdom som man ikke kan bli frisk av. Arvelige muskelsykdommer rammer ofte andre organsystemer også, som for eksempel hjerte- og lungesystemet. De muskelsyke kan få hjertesvikt og pusteproblemer. Utover det så er fysioterapi og tilpasning av hjelpemidler utrolig viktig for å hjelpe pasientene slik at de kan ha best mulig funksjon så lenge som mulig. Stensland sier at det er stor forskjell fra person til person med tanke på hvordan muskelsykdommen kommer til uttrykk. Noen har lette symptomer og kan gå uten støtte; noen har behov for krykker og andre trenger rullestol. Og så er det de som ikke viser noen symptomer, som kun er identifisert fordi de har et søsken som har symptomer. 77 av de 88 hadde samme mutasjon på ett bestemt sted i begge «Noen har lette symptomer og kan gå uten støtte; noen har behov for krykker og andre trenger rullestol. Og så er det de som ikke viser noen symptomer.» genkopiene i kromosomparet, og de med like mutasjoner fikk vanligvis sine første symptomer seinere enn de som hadde ulike mutasjoner. De med lik mutasjon har også generelt sett bedre gangfunksjon, og det var færre av dem som hadde behov for rullestol og ganghjelpemidler. Men det var også forskjeller hos de med to like mutasjoner. Selv i en søskenflokk kunne det være store forskjeller, hvor én fikk symptomer tidlig og en annen ikke fikk noen symptomer i det hele tatt. Det er interessant at søsken som har den samme skaden påvist i arvematerialet likevel kan ha så ulik funksjonssvikt. Sannsynligvis skyldes det påvirkning fra andre gener og miljø. Det kan være andre gener hos noen som forsterker mutasjonen og gjør at de får større funksjonsutfall enn andre.

4 PINGVINEN SEPTEMBER 2011 Aktuelt Venn med fienden Eirik Johansen kan endelig nyte grønne omgivelser igjen, etter fire år med allergivaksinering. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto I slutten av august fikk Eirik det siste sprøytestikket. Barnesykepleier Vera Igeland ved barneavdelingen satte den første sprøyta for over fire og et halvt år siden, og hun fikk æren av å sette den siste. Nå er Gibostad-gutten så godt som frisk. Hyperallergisk Eirik er det som betegnes som hyperallergisk mot pollen, og fikk derfor tilbud om vaksinering. Ukentlig har han tatt turen med båten fra Lysnes og til UNN Tromsø for å få sprøyten som inneholder stoffene han er allergisk mot. Tidligere var han så syk at han knapt kunne bevege seg ute på sommeren. Allergien begrenset hverdagen. Enkelte dager dro han likevel på fotballbanen og kom tilbake med et hode som så dobbelt ut. Det har vært ille. På det verste kunne jeg ikke være ute, og jeg var proppet med medisiner, noe som jeg også ble trøtt av, forteller Eirik. Allergivaksinering Vi har en god del pasienter som kommer hit til allergivaksinering. Det gjelder ikke bare pollenallergi som er tilfellet til Eirik, men også pasienter med allergier for blant annet pelsdyr og bier. Det er kun de dårligste som får denne type behandling. Vi tar først blodprøver og hudtester for å se hvor allergisk pasientene som blir henvist hit er. Allergivaksinering er en lang og omstendelig prosess som varer i tre år, forklarer overlege Martin Sørensen. Eirik var ikke frisk nok etter tre år med ukentlige turer til Tromsø. Derfor fikk han tilbud om ett ekstra år. Nå har femtenåringen vært både på fjelltur og spilt fotball på gressbane. Noen har nytte av å forlenge behandlingen i ytterligere ett år til. I Eiriks tilfelle førte det til at han ble betydelig bedre, sier Sørensen. Eirik Johansen kan endelig nyte sommeren igjen. Før ville det vært utenkelig for pollenallergikeren å sitte i gresset. Bak ham sitter overlege Martin Sørensen og barnesykepleier Vera Igeland. Nominert som årets Lean-bedrift UNNs ledelse tok Lean-forum Norges to representanter med på en synfaring sykehuset. Fra venstre; Randi Torgersen, Tor Ingebrigtsen, Hege Andersen, Marit Lind, Ola Iversen, Stein Harald Johnsen fra UNN. Til høyre står Per Kristian Østbye og Viggo Johansen fra Leanforum Norge. UNN konkurrerer med fire andre organisasjoner om å bli årets Leanbedrift i Norge. Hilde Pettersen: Tekst Jan Fredrik Frantzen: Foto Nominasjonen er et resultat av at ledelsen ved UNN sendte en søknad til LEAN-forum Norge og fortalte hvordan UNN systematisk har jobbet med forbedring av pasientforløp med Lean-metoden som verktøy. Vi fikk en hyggelig telefon fra Leanforum Norge hvor de fortalte at UNN er én av fem bedrifter de ønsker å se nærmere på, og ha med i vurderingen av hvem som skal bli årets Lean-bedrift i Norge, forteller viseadministrerende direktør ved UNN, Marit Lind. På synfaring Dermed satte Per Kristian Østbye og Viggo Johansen fra Lean-forum Norge seg på flyet til Tromsø og var på omvisning ved UNN en vakker høstdag i september. Her fikk de utdypet informasjon om beskrivelsene i søknaden, omvisning i noen klinikker og avdelinger som har jobbet med å forbedre pasientforløp, samt muligheten til å spørre og sjekke forhold som de ønsket avklart. Det var en hyggelig tur ute i avdelingene hvor fagfolkene våre synliggjorde det imponerende arbeidet som er gjort. Vi orienterte om hva som er gjort, oppnådd og hvordan vi har jobbet med pasientforløpene de siste årene. Gjestene var fornøyde og ga uttrykk for at de var imponert over det arbeidet som er gjort ved UNN, sier Marit Lind. Avgjørelsen om hvem som blir årets Lean-bedrift i Norge tas i oktober.

PINGVINEN SEPTEMBER 2011 5 Afrikansk krydder I hvert nummer presenterer Pingvinen en utenlandsk UNN-medarbeider Internasjonalen Forskjellen mellom Norge og Etiopia er den samme som mellom en baby og en tippoldefar, ifølge hjelpepleier Debritu Geleta Høgaas. ROY-MORTEN ØSTERBØL TEKST KRISTOFFER ÅS FOTO Okei, hvem er hvem i denne sammenligningen? Hehe. Etiopia er nok babyen, her i Norge har vi kommet veldig langt. Jeg var nylig på ferie hjemme og møtte tilfeldigvis på den norske legen Kjell Magne Kiplesund. Han var der helt alene, noe som er ganske tøft altså, jeg ble imponert av arbeidet hans. Savner du noe fra hjemlandet ditt? Familien min og deler av kulturen. Man blir aldri ensom i Etiopia, alle kjenner så mange. Her i Norge kan man bli sittende alene, det skjer ikke i Etiopia. Selv har jeg to voksne barn. Min datter studerer geologi i Tromsø, mens sønnen min er brannmann på Sola flyplass. Det er bare vi gamle som bor i Harstad. Hvordan har det seg at du kom til Navn: Debritu Geleta Høgaas Fra: Etiopia Stilling: 50 prosent som hjelpepleier på medisinsk avdeling, UNN Harstad, og 50 prosent på Kanebogen bo- og servicesenter, enhet Knorrebakken. Jobber i tillegg som tolk i de to etiopiske språkene arnharisk og oromoisk. Tid ved UNN: 14 år Favorittsted i Harstad: Kaffistova Norge? Ahh, det er lang historie. Jeg gikk på en skole i Etiopia som var drevet av Misjonssambandet. En norsk familie hjalp meg og ordnet meg skoleplass i Stavanger. Dette var helt tilbake i 1973. Folk var ikke så vant med innvandrere den gangen, men det gikk helt fint. Jeg og en venninne som kom litt senere ble tatt veldig godt i mot. Hva gjorde du i Stavanger? Jeg begynte først på Husfliden før jeg tok konfeksjonslinjen på yrkesskolen. Etter hvert startet jeg med vakter på Sentralsykehuset i Rogaland, det var så interessant at jeg søkte meg inn på hjelpepleierskolen i 1979. Hvorfor bor du nå i Harstad? Min mann er herfra, og han ville så gjerne flytte tilbake til Nord-Norge. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde så lyst i begynnelsen. Jeg trivdes veldig godt i Stavanger, hvor jeg hadde mine venner og mitt nettverk. Vi var ganske uenige i en periode, men etter hvert flyttet jeg etter ham, da. Hvilket råd vil du gi en som skal flytte til Norge? Ahh, det er en masse ting det. Alle som flytter hit må være villige til å lære mye, da går det garantert bra. Først og fremst må man lære seg det norske systemet, altså forstå norsk lov og kultur. Hvis man ikke lærer seg det, så blir det akkurat som å være blind. Hva syns du om arbeidsplassen din ved UNN? Vi har fint sykehus her i Harstad med god plass og alt det vi trenger. Sammenlignet med i Stavanger så er det passelig stort og oversiktelig. Selvfølgelig skulle vi hatt bedre økonomi, for å kunne gi pasientene enda mer hjelp. Vi har det travelt på medisin B, og skulle hatt flere syke- og hjelpepleiere. Jeg pleier å tulle med sjefen min at det ikke er noe problem for vi har jo massevis av oljepenger i Norge. Jeg trives i jobben min ved UNN og må få lov til å skryte av min kollega Karina Fredheim.. Hun er en meget dyktig dame som er et flott eksempel for oss andre, forteller Debritu Geleta Høgaas. Hva gjør du på fritida? Jeg prøver å gå på besøk til venner og til dem som kanskje trenger litt ekstra hjelp. Jeg går jevnlig i kirken, losjen til Rebekkasøstrene og i Lotteforeningen, av og til er jeg også med på støttearbeid for Etiopia. Harstad er en liten og koselig by, spesielt har jeg blitt glad i naturen her. Jeg bor litt utenfor byen og nyter sjø og fjell når jeg kjører bil. Har du et favorittsted i byen? Jeg liker Kaffistova, det er en morsom plass med fin utsikt mot kaia og sjøen. Så du liker tradisjonell norsk mat? Å nei! Det er altfor lite krydder etter min smak. 815 35 500 www.noricom.no NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund PASIENT- OG BRUKEROMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: Finnmark: 78 41 72 40 Nordland: 75 54 79 10 Troms: 77 64 24 33 Vi er totalleverandør Diagnostiske og behandlende instrumenter Infusjons- og transfusjonsprodukter Elektromedisinsk forbruksmateriell Temperaturmålingsprodukter Ernæringsprodukter Instumenter, avdeling Plaster og tape Pleieprodukter Sprøyter og kanyler Suturmaskiner og -produkter Laboratorieprodukter Tester og reagenser Inkontinens Helseservice engros AS Sårbehandlingsprodukter Diabetesprodukter Stomiprodukter Smittevern og beskyttelsesprodukter Inventar Førstehjelp Anestesi- og intensivprodukter Avfallsemballasje Beklednings- og beskyttelsesprodukter Dren, sonder og sug Bind, strømper og støttebandasjer Kateter og kateteriseringsprodukter Hudpleie og personhygieneprodukter Postboks 114, 8455 Stokmarknes Telefon 76 11 75 00Fax 76 11 75 01 Netthandel: www.norengros.no E-post: hs@norengros.no

Tilbake i sykk 6 PINGVINEN SEPTEMBER 2011 Hovedsak Tilbake i sykkelsetet

PINGVINEN SEPTEMBER 2011 7 May-Tove Enoksen nyter dagene sammen med sønnen. Hun var forberedt på å tilbringe hele sommeren på UNN, men Sebastian kom seg overraskende fort etter den alvorlige ulykken. Dette er en solskinnshistorie. Den handler om gutten som ble nær kvalt av en hjelmstropp. 18 dager senere syklet han ut fra UNN for egen hjelp. RENATE ALSÉN ØVERGÅRD TEKST STIAN KLAUSSEN FOTO For et par uker siden hadde Sebastian Mikal Molund Enoksen sin første skoledag på «byskolen» i Harstad. Jeg har fått lekser, og så har jeg hatt engelsk allerede, informerer femåringen. Men det er bare tilfeldigheter at Sebastian kunne troppe opp på skolen første skoledag. I slutten av mai kunne avisene fortelle om en alvorlig ulykke på Laksvatn. Rett før et sykkelritt hadde en gutt blitt hengende fast fra en hjelmstropp i et lekestativ. Stroppen hadde nær kvalt ham og gutten ble funnet livløs. Tilstanden var kritisk. Tre måneder etter sitter Sebastian på pappa Leon Molunds fang mens han forteller den dramatiske historien. elsetet Laksvatn 21. mai. Pappa Leon Molund, farmor og Sebastian er på Laksvatn denne helga for å delta i sykkelrittet Tour de Lax. Egentlig skulle ikke Sebastian være med, men han hadde så lyst. Derfor blir planene forandret. Mamma May-Tove Enoksen tilbringer helgen hjemme i Harstad på motorsykkelstevne. I nærheten av startstedet til sykkelrittet er det en lekeplass som Sebastian sykler rundt og rundt. Bestemor må på do og Sebastian får lov å fortsette syklingen alene siden det er masse folk på stedet og lekeplassen er godt unna veien. Da bestemor kommer ut er barnebarnet borte. Hun springer ned til veien. Der er han ikke. Hun fortsetter til parkeringsplassen. Der er han heller ikke. Da får hun øye på sykkelen hans ved lekeplassen. Så ser hun Sebastian. Gjennom en glippe mellom trærne henger gutten fra et av lekeapparatene. Etter halsen. Han er blå. Lekeapparatet Sebastian ble hengende i, ser ut som en båt med et rekkverk rundt. I mellom dette rekkverket har Sebastian prøvd å ake seg ned til bakken. Kroppen kom lett gjennom, men hjelmen hektet seg fast. Han klarte ikke å rope om hjelp for stroppen klemte til rundt halsen. Heldigvis satt den ikke s

s 8 PINGVINEN SEPTEMBER 2011 Hovedsak Tilbake i sykkelsetet over strupehodet. Man antar at han har hengt der i bortimot ti miuntter. Bestemoren skriker etter hjelp. En mann som hører ropene skjønner alvoret og ser mot lekeplassen. Han når bort til gutten samtidig som bestemora og de får han ned fra apparatet. Samtidig kommer flere til. Blant annet en lege. De starter øyeblikkelig gjenoppliving. Egentlig skulle sykkelrittet vært startet og deltakerne skulle vært ute på veien, men rittet ble utsatt en time. Flaks gjør at deltakerne fortsatt er på stedet. I mellomtiden har pappa Leon sprunget opp til bilen for å hente en gjenglemt kippe til den ene skoen. Han oppdager at det står masse folk og ser mot lekeplassen. Da får jeg øye på moren min, og Sebastian som ligger på bakken. Hun ser meg og roper at han er død. Sebastian er helt blå og hjertet har sluttet å slå. Livet mitt ramlet i grus der og da. Jeg trodde ikke de skulle få liv i ham igjen, forteller Leon. Deretter skjer alt veldig fort. Sykebil og ambulansehelikopter ankommer. Da har de første hjelperne fått hjertet i gang igjen og de kjenner puls. Helikopterlegen får ut noe slim og frigjør luftveiene. Så bærer det til UNN etter at gutten er stabilisert. Jeg hadde ikke noe håp. Ikke da han kom på UNN heller. Legene ga oss heller ikke mye håp fordi situasjonen var så alvorlig. Jeg så for meg at hvis han mot all formodning skulle overleve, så ble han hjernesskadet. En så livsglad gutt bundet til en seng resten av livet, sier Leon tankefullt. være Sebastian. Da jeg tok handa vekk så tok han etter den igjen. Det gikk ett døgn etter oppvåkningen før Sebastian var våken igjen. Da var de redd for at synet skulle være skadet siden MR-røntgen ga indikasjoner på dette. Men også dette gikk bra. Legen som skriver han ut etter 18 dager hadde aldri trodd at det skulle skje så tidlig. De var like rystet som vi over hvor rask hans rekovalens var. Vi hadde vært forberedt på å tilbringe hele sommeren ved UNN, sier Leon. Vel hjemme i Harstad venter et team av fysioterapeut og ergoterapeut som skal hjelpe han videre i rehabiliteringen. At et slikt apparat står klart her hjemme til å hjelpe oss er fantastisk. Og jeg må også berømme intensiven og barneavdelinga i Tromsø. De har vært dyktige, sier May-Tove. Fire dager etter hjemkomsten sykler Sebastian Harstad-rittet. To ganger rundt travbanen. Noen dager tidligere kunne han ikke engang gå. Jeg holdt hardt i setet og var forberedt på at det ikke skulle gå, men han sykla avsted som om ingenting hadde hendt. Kanskje litt ustødig til å begynne med, sier May-Tove. Sebastian er det beste eksemplet på hvor viktig det er at folk kan førstehjelp. Det var helt avgjørende for at det gikk bra. Legene gjenopplivet ham på stedet, forteller imponerte foreldrene. Nylig var Sebastian tilbake på kontroll ved UNN. Hans motivasjon for å dra var at han skulle sykle sammen med overlegen. Det gjorde han. Når mamma May-Tove får beskjed om ulykken reiser hun rett til Tromsø sammen med sin bror og mor. Jeg gikk inn i et sjokk der jeg bare fortrengte alt. Det eneste jeg tenkte var at dette gikk bra. Det bare MÅ gå bra, forteller hun. Under bilturen nordover blir hun oppringt av en lege på barneavdelingen. Hun forklarte hva de skulle gjøre og hvordan situasjonen lå an. Når May-Tove kommer til UNN har nedkjølinga av Sebastian startet for å minske skadene. Han kjentes død ut. Det føltes helt jævlig. Det var en pustemaskin som pustet for ham, og det var slanger overalt. I tre dager lå Sebastian nedkjølt på 32-34 grader. Jeg konkluderte med at når disse dagene var over, så hadde vi iallefall et svar. Men vi visste at prognosene var dårlige, sier May-Tove. Oppvåkningen tok lang tid etter at oppvarmingen hadde startet. Jeg holdt ham i handa og han begynte å massere meg i handflata slik han bruker å gjøre. Legen mente det var kramper og ikke ham, men som mamma skjønte jeg at dette måtte Sebastian hadde en tøff tid på sykehuset. Ved siden av han ligger sykkelhanskene og venter på ham. Bilde: Privat. Sebastian Mikal Molund Enoksen har hverken blitt redd for sykling eller klatring etter ulykken. Han er i full vigør som alltid. Ønsker svenske hjelmspenner Leon Molund og May-Tove Enoksen etterlyser hjelmstropper med automatisk utløsermekanisme. I Sverige er hjelmer med automatisk utløsermekanisme for de minste barna vanlige. I Norge er de nesten ikke å finne på markedet. Slike hjelmer er utstyrt med en grønn utløsermekanisme, som løses ut ved stor belastning. Det er rart slike ikke er vanlige i Norge. Jeg har lest om slike kvelningsulykker tidligere, men tenkte at hvor stor er egentlig sjansen for at det skal gå galt, sier Molund. Etter ulykken forteller foreldrene til Sebastian at nærmiljøet har satt fokus på denne problemstillingen.

PINGVINEN SEPTEMBER 2011 9 De viktige første minuttene Sebastian var heldig. De første som kom til ulykkesstedet var mennesker som kunne førstehjelp. Blant disse var Snorre Sollid, overlege ved nevrokirurgen. Han mener at grunnen til at alt gikk så bra, var en kjede av hendelser som fungerte. Sollid forteller fra ulykkesdagen; Jeg hørte forferdelig roping da jeg syklet forbi, og skjønte umiddelbart at det var noe alvorlig. Da ser jeg en mann som står bøyd over en unge. Mannen var Sven-Are Edøy. Han kom først til stedet og reagerte umiddelbart med å hoppe over et gjerde og hjelpe bestemoren med å få gutten ned. Før dette hadde han grepet fatt i Svein-Morten Johansen som kom forbi, og fått gitt ham beskjed om å ringe 113. Johansen stod for kontakten med AMK. Gutten var livløs og hadde ikke puls da jeg kom til. Jeg begynte med hjerte- og lungeredning, og så kom det to personer til; Svein-Arild Vis og Magnar Slåtto. Vis har gått befalskolen og er drilla på HLR (hjerte- og lungeredning journ.anm), og gjennom jobben sin i politiet har Slåtto vært gjennom noen runder med førstehjelp. Han begynte å telle slik at vi visste hvilken takt vi skulle ha. Vi jobbet som i en boble, og situasjonen var en tøff opplevelse for oss alle, forteller Sollid. Ambulansen kom raskt til stedet. Det viste seg å være en ambulanse like i nærheten som AMK omdirigerte til Laksvatn for assistanse mens de ventet på ambulansehelikopteret. Sammen med ambulansepersonellet jobbet de med gutten slik at hjertet kom i gang. Det var mange ting som bidro til at dette gikk så bra. For det første ble gutten funnet ganske raskt, og bestemora ropte etter hjelp. Og den første som kom til reagerte og startet Overlege Snorre Sollid tenker at det kanskje hadde vært en idé at alle skulle hatt et førstehjelpssertifikat som måtte fornyes. Han er ikke i tvil om at det hadde reddet liv. Her sammen med AMKhelikopterlege Lars-Jøran Andersson som ankom ulykkesstedet med ambulansehelikopteret. Foto: Renate Alsén Øvergård. med de rette tingene. Deretter ble det utført kontinurelige hjertekompresjoner. At den første som kommer til et ulykkessted reagerer, er viktig. Det er bedre å gjøre noe selv om det ikke blir helt rett, enn å gjøre ingenting. Sollid tenker at det er Rema 1000prinsippet som gjelder. Det er de enkle tingene som virker. Den skadde trenger luft og hjertet trenger å slå. Det er de første på stedet som må trå til inntil ambulansen kommer. Og ring 113 umiddelbart. Uansett hvor nær en ambulansestasjon en ulykke skjer, så vil det alltid være noen avgjørende minutter før de når fram, sier han. Hvert sekund teller Derfor mener Mads Gilbert at dagens system med eget nødnummer til AMK er avgjørende. Justisminister Knut Storberget er i ferd med å ødelegge et av verdens beste akutte systemer. Ulykken på Laksvatn er et godt eksempel på hvor viktig tiden er, og at man kommer fram til kvalifisert helsepersonell med en gang man ringer nødnummeret, sier avdelingsleder ved akuttmedisinsk avdeling, Mads Gilbert. Storberget vil samle alle nødnumrene under ett. I dag er det forskjellig nummer til politi, brann og ambulanse. Dermed kommer du direkte til den hjelpesentralen du trenger. Ni av ti telefonsamtaler til politiet er tull. Dermed vil syke og skadde måtte stå i telefonkø og vente på tur. Hvert sekund teller. Gilbert forteller at AMK bidrar med ekspertise på stedet slik at lekfolk gis muligheten til å gjøre de rette tingene, og om nødvendig starte med gjenoppliving. Hvis Snorre Sollid som er overlege på UNN, ikke hadde vært på Laksvatn den dagen ville AMK gitt råd til de som var på stedet om hva de skulle gjøre. Der sitter det alltid en sykepleier, en lege og ambulansepersonell klare. AMK gjør også sitt til at vi får gjort nødvendige forberedelser på akutten, slik at vi står parat når pasienten ankommer. De har et formidabelt koordineringssystem. Gilbert berømmer de første som var på stedet etter ulykken i Laksvatn. Han forteller at de siste ti årene har overlevelsen etter hjertestans blitt doblet. Trolig er dette et resultat av lekfolks evne til å utføre førstehjelp. Fakta HLR: Sjekk bevissthet Sjekk om personen reagerer på tilrop og forsiktig risting. Rop på hjelp Sjekk frie luftveier Snu pasienten og åpne luftveiene ved å bøye hodet bakover og løfte haken frem. Sjekk om pasienten puster normalt Normal pust? Legg pasienten i sideleie hvis pusten er normal etter 1 minutt Ikke normal pust? Ring 113 og skaff hjelp Hvis kvelning eller drukning: Gi fem innblåsninger først Start HLR. 30:2. 30 brystkompresjoner og deretter to innblåsninger. Husk 2 kompresjoner først Kompresjoner Trykk midt på brystet. Bør være 4-5 cm dype med en takt på 100 i minuttet Innblåsninger. Hver innblåsning skal ta ett sekund Klinikkoverlege ved Akuttmedisinsk klinikk, Mads Gilbert. Foto: Roy-Morten Østerbøl.

POSTERE Vi leverer også rollup og bannere. Send oss tekst/bilder, så lager våre kreative designere et produkt som vises! sentralbord 40 00 72 00 e-post firmapost@tromsprodukt.no web www.tromsprodukt.no Nye Verso-S. Innfallsvennlig. Toyota Verso-S fra kr 230 000,-* *Veil. pris. Inkl. frakt- lev og reg.omk kr. Årsavgift kommer i tillegg. Gjelder modell: Verso-S 5-seter 1.33 Dual VVT-i. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Verso-S 1.4 D-4D: fra 0,43 l/ mil, fra 113 g/km, fra 0,142 g/km. Verso-S 1.33 VVT-i: fra 0,50 l/mil, fra 117 g/km, fra 0,009 g/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil. Garantert kvalitet 5 ÅR/160 000 km TOYOTA 5GARANTI www.harila.no Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø - 77 67 98 00 Harila Tromsø AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø - 77 61 29 00 Åpent: man-ons 0730-1700, tors 0730-1900, fred 0730-1600, lør 1100-1400

Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Leder Kantine/Catering, UNN Matforsyning. Fast stilling med arbeidssted Breivika, Tromsø. Kontakt: Stein Fredriksson, tlf. 77626690 eller Kåre W. Huglen, tlf. 77626691. Sykepleier, Nevro- og ortopediklinikken. Fast stilling ved Øye poliklinikk/dagenhet, Øye/nevrokirurgisk avdeling. Kontakt: Hilde Henriksen, tlf. 77626573 eller Kari Johanne Larsen, tlf. 77628336/77628075. Psykiatrisk sykepleier, Allmennpsykiatrisk klinikk. 2 vikariater ved Døgnenheten Tromsø, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Bjørn Halvorsen, tlf. 77627678 eller Liv Ingrid Sollied, tlf. 77627671. Operasjonssykepleiere, Operasjons- og intensivklinikken. 2 faste stillinger ved NO-seksjonen, Anestesi- og operasjonsavdelingen. Kontakt: Edel Straumsgård, tlf. 77669432 eller Linda Solbakken, tlf. 77627785. Assisterende avdelingsjordmor, Kvinneklinikken Tromsø. 2 års vikariat, med mulighet for fast tilsetting. Kontakt: Hege Dekkerhus, tlf. 77626455 eller Siv Elisabeth Skarding/Lise Thomassen, tlf. 77626462. Sykepleier, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast 50% stilling på natt ved døgnavdeling, Silsand, Senter for psykisk helse Midt-Troms. Kontakt: Tove Olsen, tlf. 77754700. Konsulent, Allmennpsykiatrisk klinikk, Fast stilling ved Fagutviklingsenheten rus og psykiatri. Kontakt: Njål Bjørhovde, tlf. 77627805 eller 97712114. Helsesekretær, Fag- og forskningssenteret. Fast stilling. Kontakt: Hans-Petter Bergseth, tlf. 77755853 eller Einar Bugge, tlf. 77755850. Helsesekretær, Diagnostisk klinikk. Vikariat ved seksjon for kontor- og IT-tjenester, Klinisk patologi. Kontakt: Kate Myreng, kate.myreng@unn.no eller Jeanette Engeness, jeanette.engeness@unn.no. Hygienesykepleier, Medisinsk klinikk. Fast stilling ved Smittevernsenteret, Avd. for mikrobiologi og smittevern. Kontakt: Hilde Isaksen, tlf. 77755820. Sykepleier/Miljøterapeut, Allmennpsykiatrisk klinikk. Vikariater ved Subakuttpost, Sykehusseksjon Sør. Kontakt: Susanne Karlsen, tlf. 77627574. Sykepleier/spesialsykepleier/ operasjonssykepleier, Hjerte- og lungeklinikken. Ledige stillinger ved sengeposten, hjerteoppvåkning/ intermediær og operasjonsenheten, Avd. for hjerte/ lunge/kar kirurgi. Kontakt: Vigdis Moe (overspl), tlf. 77626659, Siri Ottesen (sengepost), tlf. 77626654, Fanny Solvang (oppvåkn/intermediær), tlf. 77626650 eller Anna Roer (opr), tlf. 77626152. Du finner flere stillingsannonser, fullstendige annonsetekster, samt lenke til elektronisk søknadsskjema, på www.unn.no/jobbsok eller www.jobbnorge.no. LundbL ad Media a S TROMSØ Murmansk Oulo Stockholm Riga Skal du videre? Fra Riga reiser du direkte til hele Europa og deler av Asia. Fra Stockholm flyr man direkte til de aller fleste europeiske storbyer. God reise! Mallorca Bourgas Kreta Antalya Mer informasjon på www.avinor.no/tromso Las Palmas

12 PINGVINEN SEPTEMBER 2011 AKTUELT 40 års hjertelig tjeneste Når hjertemedisiner Harald Wang går av med pensjon på nyåret, så er han sikker på to ting: Han vil savne arbeidsmiljøet og spennende arbeidsoppgaver. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Overlegen på medisinsk intensiv avdeling ble ferdig utdannet lege i 1966. Turnusperioden tok han i Hammerfest og Nordreisa, mens verneplikten ble avtjent i Bodø før han dro videre til Sandnessjøen. Han fikk med seg nyttig erfaring fra blant annet psykiatrien, og ikke minst som fødselslege i distriktet. Jeg reiste stadig sørover, men som ihuga nordlending ble jeg redd for å havne sør for Dovre. I 1972 ble det en ledig stilling som assistentlege på medisinsk avdeling i Tromsø. Jeg søkte og fikk jobben. Den første kardiologiske seksjonen åpnet i Tromsø i 1974. Dermed ble hjertemedisin Wangs fagfelt. Jeg var heldig og fikk en utdannelsesstilling i kardiologi. Jeg ble kardiologisk enebarn med sjefen min Knut Rasmussen, som far og mentor. Som eneste elev fikk jeg en oppfølgning som var helt unik. Rasmussen var en flott sjef, ingen jobber eller spørsmål var for små for ham. Wang har opplevd mye, men husker spesielt godt: «Hjertebroa» til London da hjertekirurgien ikke var god nok i Norge, opprettelsen av hjertekirurgi i 1978 samt planleggingen av nytt sykehus i Tromsø på åttitallet. Arbeidshverdagen til Wang har dreid seg mye om akutt hjertemedisin. Her i Nord-Norge har geografi vært en utfordring. Vi skjønte tidlig at vi måtte lage en behandlingsform for akutt hjerteinfarkt som var bedre tilpasset lange avstander. I år 2000 fikk de endelig en «forlenga arm» ut i distriktet: Ved å innføre prehospital trombolysebehandling ble infarktbehandlingen flyttet helt hjem til pasientene. Ambulansesjåførene ble sertifiserte slik at de kunne delta aktivt i akuttbehandlingen, og gi såkalt «plumbo» (blodproppoppløsende sprøyte) til pasientene. De fikk utdelt en «Swixkoffert» med sprøyte, en mobiltelefon og et EKG-apparat. Da kunne de ta EKG hjemme hos pasientene, ringe oss på sykehuset og få beskjed om de skulle sette sprøyte eller ikke. Med dette systemet sparte vi masse livsviktig tid. Godt arbeidsmiljø og spennende arbeidsoppgaver er Wangs attest til UNN. Jeg har fått 40 veldig gode arbeidsår, derfor slutter jeg som en fornøyd ansatt, sier mannen som kun På nyåret tar Harald Wang farvel med sitt «hjertebarn». Da kan 70 års jubilanten se tilbake på en 40 års lang karriere. har hatt tre sykefraværsdager i løpet av hele karrieren. Hvilket råd vil du gi en nyansatt lege ved Hjerte- og lungeklinikken? Hvis man som ung lege velger kardiologien, så skal man gjøre det fordi det er et spennende fagfelt. Da har man en spennende karriere foran seg. Kardiologien har alt, den spenner vidt fra akuttmedisin til forskning. Og så er det naturligvis viktig å være arbeidsvillig. Hva er planene dine fremover? I sommerhalvåret blir jeg sikkert familiens vaktmester. På vinteren har jeg ikke lagt noen konkrete planer. Jeg er heller ikke en person med mange hobbyer. Kona mi Gro kan altså få det trangt på kjøkkenet fremover, ha-ha. Et lite dytt var alt som skulle til. Nå er deltakerne i bedre form enn noensinne. Saskia V. Heusden (framme til høyre) har gått lengst. Forran sitter Sameline Grimsgaard, og bak Gerd Klaudiussen og Aslaug Jakobsen. Hvert skritt teller Flere av de ansatte ved Klinisk forskningssenter har gått til Amsterdam. I antall skritt. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Konkurransen om flest mulig skritt ble til etter at avdelingen meldte seg på nettstedet dytt.no. Nettstedet jobber for å øke aktiviteten blant ansatte på deres arbeidsplasser. Klinisk forskningssenter meldte seg på en distanse og bestilte skrittellere. Spaserturene har de blant annet tatt i sykehusets korridorer. Vi som jobber ved laboratoriet må gå til den andre enden av sykehuset med prøver. Før var det nesten vanskelig å få noen til å gjøre det, men nå slåss vi nesten om det, sier Saskia V. Heusden, bioingeniør på forskningsposten. For flere av deltakerne har prosjektet gitt drahjelp til vektnedgang og røykeslutt. Samles om et prosjekt Vi er en avdeling som er spredt rundt på sykehuset og jobber med mye forskjellig. Dermed var vi ute etter et prosjekt vi kunne samles om. I fjor hadde vi ti på topp, men det var mange dette ikke passet for. Så kom vi over dytt.no, sier forskningsleder Sameline Grimsgaard. Gjennom prosjektet fikk de et innblikk i egen bevegelighet. De som jobber på Forskningsposten går fort sine 10.000 skritt i løpet av dagen. Andre trodde de gikk mye, men oppdaget at det ikke var tilfellet. Vi ble bevisst på å være aktive. Man får et innblikk i hvor mye man beveger seg i dagliglivet, og ikke bare det man gjør gjennom organisert trening. Nå tar vi oftere trappene enn før, sier Grimsggaard. Gode diskusjoner Det er ikke bare skritt som teller. Via en regnekalkulator på nettstedet kan man omregne for eksempel en sykkeltur til antall skritt. Man lærer seg fort hva man får uttelling for. Det gir lønner seg mer å hoppe tau enn å ha sex, kommenterer en av deltakerne til stor latter. Prosjektet har ført til mange gode diskusjoner kollegene i mellom. Nå snakker vi ikke bare fag, og jeg vil si at det har sveiset avdelingen bedre sammen. Prosjektet pågår fremdeles. Gjennomsnittet av deltakerne har nådd Amsterdam, mens enkelte allerede har spasert videre til Frankrike.

PINGVINEN SEPTEMBER 2011 13 Tromsø 2011 Det ble ikke vinter-ol i Tromsø, men nasjonal jubileumskonferansen i habilitering blir det. Jubileum2011 UNN Per Wilhelmsen er avdelingsleder på habiliteringsavdelingen, og John Arve Skarstad er regional rådgiver. De er begge medlem av den tekniske komiteen for konferansen. FRANK LANDE TEKST OG FOTO I utgangspunktet skulle konferansen arrangeres i Oslo, men de hadde verken kapasitet eller økonomi til å gjøre det. Så da slo jeg til med nordnorsk storsinn og sa at vi kunne arrangere den her i Tromsø, sier Per Wilhelmsen, avdelingsleder for habiliteringsavdelingen, UNN HF. Det var ingen som hadde tenkt tanken, men da det først var sagt så syntes alle det hørtes veldig spennende ut å arrangere det i Tromsø. Det ble litt sånn OL-stemning over det hele, sier han og ler. Siden vi er helt her oppe i Tromsø så var vi veldig spent på deltakelsen, men nå er det 497 påmeldte, og da er det ikke mange habilitører igjen i Norge som ikke kommer hit! 20-års jubileum Habiliteringsmiljøet samles årlig til en nasjonal konferanse. Det som er spesielt med årets konferanse er markeringen av 20-årsjubileet for ansvarsreformen, en reform som overførte ansvaret for psykisk utviklingshemmede fra fylkeskommunene til kommunene. Både Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartmentet vil være representert for å markere jubileet. Dette er imidlertid ikke en evalueringskonferanse tilegnet ansvarsreformen. En programkomité har utarbeidet et bredt faglig innhold som retter seg mot de problemstillinger og utfordringer som fagmiljøet står overfor i dag, sier Wilhelmsen. Habilitering er et omfattende fagområde som handler om å bidra til at utviklingshemmede eller andre med kognitiv svikt får en bedre hverdag. Da må man bidra på mange områder. Programmet skal være relevant for mange forskjellige yrkesgrupper som leger, psykologer, vernepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, pedagoger og så videre, sier John Arve Skarstad, regional rådgiver på habiliteringsavdelingen. Trekkplastre Det blir foredrag med forfatter og forsker Lisbeth Pipping, som har skrevet flere bøker om hvordan det var å vokse opp med en utviklingshemmet mor. Kåre Willock skal forelese om «Samfunnet og de funksjonshemmede». Foredraget til Nils Olav Aanesen, avdelingsleder ved Avdeling for nevrohabilitering ved Oslo universitetssykehus, bærer tittelen: «Hvordan vil fagfeltet utvikle seg de neste 20 årene?». Jeg tror Aanesens foredrag blir spennende fordi også habiliteringsfeltet vil stå overfor flere utfordringer i forbindelse med Samhandlingsreformen. Det er viktig å gjøre seg opp noen tanker om hvordan fagfeltet skal utvikle seg framover, og dét tror jeg Aanesen vil åpne for. Jeg håper vi kan skape en arena for diskusjon under konferansen, slik at vi kan diskutere hvordan habiliteringstjenesten skal utvikle seg i årene framover, sier Wilhelmsen. God hjelp Det er Nasjonalt ledernettverk for habilitering som står som arrangør av konferansen, mens UNN er teknisk arrangør. Det har vært en hektisk, men spennende jobb å få på plass konferansen ved siden av den ordinære driften vår. De har imidlertid fått god økonomisk støtte både fra UNN og Helsedirektoratet, noe som har gjort det mulig å hente internasjonale bidragsytere hit og samtidig holde konferanseavgiften såpass lav. Vi har også fått til et godt samarbeid med kulturavdeling ved UNN som vil gi deltakerne en god opplevelse. I tillegg vil jeg skryte litt av hustrykkeriet, som har vært veldig imøtekommende og positive i produksjonen av programmene våre, sier Wilhelmsen. Konferansen avvikles 21. 23. september på Radisson Blu Hotel i Tromsø sentrum.

14 PINGVINEN SEPTEMBER 2011 Portrettet Problemløseren Ove Laupstad er ingen tilhenger av konflikter, og synes man bør klare å løse dem uten at det blir for mye styr. FRANK LANDE TEKST OG FOTO «Her lukta det bananskall, gitt» er det første Ove Laupstad sier når han låser opp døra inn til kontoret sitt. Han åpner et vindu og deretter sier han: For et rot det var her! Laupstad får det til å høres ut som om det ikke er hans kontor, som om det er noen andre som har lagt fra seg et bananskall her, og at gudene må vite hvem det er som har rotet sånn. Ikke at rotet er noe å skamme seg over: Det er rotete her, men på en kontrollert måte: Rotet framstår som ordnet og sortert, og slik har det vært siden mai da han ble konstituert avdelingsleder på medisinsk avdeling, UNN Narvik. Det er en veldig givende jobb, men det er ikke til å stikke under en stol at jeg føler hodet er like kaotisk som pulten min, sier han og tar en pause. Men det gjelder å delegere bort arbeid og prioritere. Det er dét som blir nøkkelen for å overleve. Ved årsskiftet var Ove Laupstad fag- og driftssykepleier på medisinsk sengepost. Da hadde han jobbet ved UNN Narvik siden 1999. Jeg var sykepleier i fem år før jeg tok stillingen som fag- og driftssykepleier, og den stillingen stod jeg i fram til ulykka i Lavangsdalen. Den tidligere avdelingslederen på medisinsk avdeling, Inger Larsen, omkom i bilulykka i begynnelsen av januar. Laupstad gikk først over til å bli assisterende avdelingsleder, mens Øystein Nymoen tok det overordnede Navn: Ove Laupstad. Alder: 35 år. Aktuell: Søker fast stilling som avdelingsleder på medisinsk avdeling, hvor han siden i vinter har vært konstituert avdelingsleder. Sivil status: Gift, tre barn, en sønn på sju år og to tvillingjenter på fire. Hobby: Sportsfiske. Utdannelse: Utdannelse i sykepleie. ansvaret fram til mai måned, da Laupstad ble konstituert avdelingsleder. Det var en vanskelig tid på mange måter, men jeg fikk en myk start under Nymoen. Jeg fikk en del adminstrative oppgaver, og fløt litt på at ting stort sett gikk av seg selv. Det var dét som berget oss, at folk var godt innkjørt i oppgavene sine. Det er veldig mange riktige folk på rett sted her på huset. Er du riktig mann på rett sted? Akkurat dét skal snart avgjøres, når det skal tilsettes en fast leder i løpet av september. Jeg skal til Tromsø i morgen (31. august) på et siste intervju, og så skal det avgjøres i løpet av de neste ukene. Er du nervøs? Ja, det ville være løgn å si noe annet. Man tenker jo mye på hva man skal si, men jeg får vel bare forsøke å være meg selv, sier han og smiler. Det er bedre å innrømme ting man ikke kan enn å bli tatt i løgn. Laupstad kan fortelle om massiv støtte til medisinsk avdeling fra hele organisasjonen i kjølvannet av Lavangsdalenulykka. UNN viste virkelig at de mener noe med «vi bryr oss» og «sammen tar vi ansvar». Sykepleiere fra Tromsø kom ned hit og hjalp oss med å dekke over hullene i vaktplanen. Her på huset fikk vi mye avlastning fra kirurgisk sengepost og intensivavdelinga. Klinikksjefer kom hit og tok styringa mens vi hadde nok med oss selv og våre følelser. Jeg synes vi fikk se styrken i alle greiner av organisasjonen, og dét var det eneste som var betryggende i all elendigheten at vi fikk se at vi kunne ta vare hverandre. Avdelingslederen har mye å henge fingrene i. Mye av tiden går med til å løse driftsmessige utfordringer: Sykefravær, oppfølging av sykemeldte, finne erstatninger til de som er langtidssykemeldte og så videre. Selv om vi er relativt store her så er vi i nasjonal sammenheng en ganske liten bedrift. Når én person blir borte så får det konsekvenser, og sånn sett er vi ganske sårbare. Hvordan er det å ha personalansvar for de som tidligere var dine kolleger? Man kjenner en viss tyngde der, fordi man er redd for å skuffe folk, love for mye eller glemme ting. Det å ikke ville skuffe noen gjelder både oppover og nedover i organisasjonen, men fra dag til dag så føles det verst å skulle skuffe noen nedover. For 35 år siden ble Laupstad ble født på Andøya i Vesterålen. Han var eldst i en søskenflokk på fem. Når han får et åpent spørsmål om oppveksten sin, oppsummerer han hele livet sitt ved hjelp av én setning: Jeg er født på Andenes, så kom jeg hit og gikk på sykepleien i 1996, ble værende her, fant meg kone og fikk etter hvert tre barn, en gutt på sju år og tvillingjenter på fire. La oss spole tilbake og kjøre setningen i slow motion. Hehe, det gikk vel kanskje litt fort, ja. Hva slags oppvekst hadde du? «Som leder bør man løse flere problemer enn man skaper.» I manges hoder er nok Andenes et forblåst sted, men jeg ser tilbake på en veldig fri og rik barndom, med naturen som det viktigste gode ved å bo der. Laupstad minnes andre tider, med en hjemmeværende mamma og en pappa som var på jobb. Halvparten av barna gikk i barnehagen og den andre halvparten var ute i gata. Etter videregående dro jeg i militæret til en leir som het Åsegarden ved Harstad. I løpet av militærtjenesten bestemte jeg meg for å søke sykepleien. Var du i saniteten i militæret? Nei, men man snakket jo litt med folk som jobbet i saniteten. Det viktigste for meg var at jeg ønsket meg et praktisk yrke, hvor jeg kunne gjøre en forskjell og hvor det var litt action, sier han og tenker seg litt om før han trekker på både skuldrene og smilebåndet. Det var ikke en særlig mer moden avgjørelse enn som så... Hvorfor ble det Narvik? Jeg hadde hørt mye positivt om Narvik, og naturen her er jo ganske unik, med fjell og fjord i umiddelbar nærhet. Jeg er spesielt interessert i fiske og sportsfiske, og da er Narvik et fint sted å bo. Jeg har havet i blodet og er nødt til å bo et sted hvor man kan se det, og havet kan man jo se fra alle steder her i byen. I november skal hele Medisinsk klinikk på en studietur til Jönköping i Sverige. Vi skal studere et system de benytter seg av på deres sykehus hvor de måler og teller alt de gjør. Refrenget i Jönköping er: «Man måsta meta!», altså, man må måle. Det høres litt strengt ut? Vi skal forbedre oss på en måte som kommer publikum til gode, men det er ikke sånn at vi skal i gapestokken. Det positive med å konkretisere hva vi jobber med, er at det fører til at de svulstige ordene man ofte bruker i helsevesenet kan omsettes til noe håndfast på et pasientnært nivå. Hva slags leder ønsker du å være? Jeg tenker at en god leder er en som omgir seg med dyktige folk. Det er en klisjé, men som det er mye sannhet i. Hva annet? Prøve å ikke skape flere problemer enn man løser. Hvem er ditt idol blant verdens ledere? Det må vel være Aleksander den store, som erobret verden da han var veldig ung, sier Laupstad og ler. Han var kanskje på en litt annen grein i verden enn den jeg sitter på, men det viser at den visjonære lederen er den som kan dra ting i land. Han hadde mange sider ved seg, men kanskje ikke alle var så beundringsverdige, sier han og tenker seg om. Jeg er ingen tilhenger av konflikter, og tenker at man kan løse dem uten at det blir for mye styr. Det er en kjensgjerning at det er vanskelig å få folk fra Narvik til å forlate byen i alle fall er dét Laupstads erfaring. Og kona hans er i så måte ikke noe unntak. Ina er utdanna hjelpepleier, men nå jobber hun med bilutleie. Hun ble lei av å jobbe i helsevesenet og så trengte faren henne i familiebedriften. Det hender jo at hun må jobbe til litt ukurante tider. Vanskelig med tre barn hjemme? Ja, vi er vel helt på smertegrensen for hva vi har kapasitet til, sier han og ler. Men vi finner jo en arbeidsfordeling. I senere tid har det falt mye på kona mi, det må jeg bare innrømme. Men når alt annet blir vanskelig og bekymringsfylt, så er det å passe ungene det som er enklest å takke ja til. Er du avdelingsleder hjemme også? Nei, der foretrekker jeg at andre tar styringa, men jeg har talerett.

PINGVINEN SEPTEMBER 2011 15

dnbnor.no 100 % FORNØYD! Visste du at som medlem av Norsk Sykepleierforbund eller Legeforeningen får du ekstra gode betingelser i DnB NOR blant annet på boliglån! De beste brillene i alle prisklasser Fornøyd eller ny brille/pengene tilbake Full service i hele brillens levetid De beste brillene i alle prisklasser Fornøyd eller ny brille/pengene tilbake Full service i hele brillens levetid Les mer om dine medlemsfordeler på sykepleierforbundet.no eller legeforeningen.no Du kan også ringe oss på 04800 eller komme innom vårt DnB NOR kontor i Fr. Langesgate 14. Hetetokter i overgangsalderen? Hotell i Tromsø Klinisk Forskningssenter, UNN, Regionalt kompetansesenter for idrett og helse - Nord, UiT og Studio Pilates i Tromsø vil i en forstudie undersøke om trening kan redusere hetetokter hos kvinner i overgangsalderen. Vi søker kvinner som er plaget med hetetokter i overgangsalderen til å delta i studien. Kvinnene kan ikke ha hatt menstruasjonsblødning det siste året, og de kan ikke bruke hormontabletter. Interesserte deltakere må registrere antall hetetokter i to uker for å se om de kan inkluderes i studien. Etter loddtrekning fordeles deltakerne tilfeldig til to grupper. Den ene gruppen får tilbud om 16 ukers tilpasset treningsprogram i regi av fysioterapeutene ved Studio Pilates. Den andre gruppen får ingen behandling. Studien varer i 16 uker, og ved studieslutt får alle deltakere tilbud om treningsveiledning. Alle deltakere følges opp etter 6 og 12 mnd. Deltakelse innebærer utfylling av spørreskjema, registrering av aktivitetsnivå og to besøk på Testlaben på Universitetet i Tromsø (MH-bygget). Utgifter til trening ved Studio Pilates dekkes av prosjektet. Prosjektleder for studien er dr.med. Sameline Grimsgaard, Klinisk Forskningssenter, UNN. Dersom du bor i Tromsø og omegn og er interessert, kan du kontakte forsøksledelsen så snart som mulig på telefon 77 64 48 19 / 901 43 447 kl. 08.30-15.30, eller e-post: Sissel.Andersen@uit.no. Gunstige kurs- og konferanselokaler Ypperlig for turgrupper/idrettslag Rimeligst i fylket? Vi har kuttet prisene Gratis parkering også for turbusser Gratis oppkobling til trådløst nettverk Nylig oppusset HOS OSS ER DET HYGGELIG Å BO! Sydspissen Hotell Strandveien 166, 9006 Tromsø Telefon: +47 77 66 14 10 www.sydspissenhotell.no

18 PINGVINEN SEPTEMBER 2011 AKTUELT På topp med UNN Over 400 spreke sykehusansatte deltok på UNN-marsjen onsdag 31. august. I Tromsø gikk turen til Nattmålsfjellet i Ersfjorden, i Narvik dro de til Framneslia mens Musvannet ble årets mål i Harstad. Tradisjonen tro var stemningen på topp blant turdeltakerne. Alle fikk utdelt mat og drikke, og det var sosialt samvær med quiz, utdeling av premier og annet gøy.

PINGVINEN SEPTEMBER 2011 19 Marja Blind, ergonomirådgiver ved Rehabiliteringsklinikken, på toppen av Nattmålsfjellet i Ersfjorden. Foto: Jan Fredrik Frantzen Klinikksjef ved Rehabiliteringsklinikken, Jorun Støvne Pettersen får vandrepokalen for beste oppmøte av redaktør og kommunikasjonssjef Hilde Pettersen. Foto: Frode Abrahamsen. Fra venstre Lisbeth Fredriksen, anestesisykepleier på operasjonen, Ellen Marie Jørgensen, hjelpepleier på kirurgen og Unni Urke, anestesisykepleier operasjonen. Alle ved UNN Narvik. Foto: Børre Liebeck En meget glad og fornøyd Anne-Lise Christensen, sekretær på administrasjonen ved UNN Narvik Dette var for øvrig hennes siste arbeidsdag etter en lang og variert tjeneste på sykehuset. Foto: Børre Liebeck Mona Nordlund i HR-service med ivrig hund, til venstre for henne sykepleier Maria Fjellstad. Begge jobber ved UNN Harstad. Foto: Christian Christiansen Tone Johansen Glefjell, ergoterapeut på rehabiliteringsmedisinsk avdeling i Harstad, tok likegodt med seg sykkelen til Musvannet. Foto: Christian Christiansen

Fri Bruk Med Fri Bruk er det gratis å betale varer og tjenester med Visa-kortet ditt. Med Fri Bruk er det ingen gebyrer ved betaling av regninger i nettbank, telefon- og mobilbank. Les mer på www.snn.no/fribruk Bank. Betaling. Og deg. Lang erfaring Trygghet Kvalitet Lokal tilhørighet Stort utvalg Lang erfaring Trygghet Kvalitet Lokal tilhørighet Stort utvalg Stor leverandør av hytter til Målselv Fjellandsby og Målselvfossen! Stor Hamco leverandør Bygg av hytter stor leverandør til Målselv Fjellandsby av hytter og i Nord-Norge Målselvfossen! Realiser dine hytteplaner! Bestill vår hyttekatalog i dag! Hamco Bygg AS 9302 Rossfjordstraumen www.hamcobygg.no Telefon: 77 87 01 23 Hamco Bygg AS 9302 Rossfjordstraumen www.hamcobygg.no Telefon: 77 87 01 23