CCS Utfordringer, og hva som må til. Ståle Aakenes, Gassnova

Like dokumenter
Norge; et lite land, men store merder.

Offshore Logistikkonferansen 2016 Færre folk - smartere løsninger? Fra et forsynings- og logistikk perspektiv

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode

Carbon Capture, Utilisation and Storage

CO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon

Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel

SAINT-GOBAIN. Etablert Kjerneselskaper 35 Kompetanseleverandører 25 mrd NOK omsetning 8,000 ansatte Norwegian Centre of Expertise siden 2015

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering

Barentshavkonferansen 2016 Hvordan jobbe sammen? Fra et forsynings- og logistikk perspektiv

EU Energi, SET-plan. Beate Kristiansen, Spesialrådgiver/EU NCP Energi

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

WÄRTSILÄ MARINE SOLUTION POWER CONVERSION INNOVATIVE LAV- OG NULLUTSLIPPSLØSNINGER OG UTFORDRINGER MED Å FÅ DISSE INN I MARKEDET.

Kraftbalanse, kvotehandel og prisforventning EBL Temadag 29. jan Bent Johan Kjær - Statkraft Energi AS

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

SmartCities - Smarte byer gjør smarte valg. Nils Klippenberg Siemens AS

Capturing the value of new technology How technology Qualification supports innovation

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Smartere byer gir bedre miljø og nye gevinstmuligheter. Morten Thorkildsen 2009 IBM Corporation

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Scatec Solar - our positioning for the future. IntPow «Solar Day 2015» Terje Osmundsen, Senior Vice President, Business Development Scatec Solar ASA

DET HANDLER OM KOMMUNIKASJON MELLOM MENNESKER

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU

Erfaringer fra Interregprosjekter. teknologisk forskningsinstitutt. Sted: Lanseringskonferansen for Interreg Thon Hotel Lillestrøm

Forsknings- og teknologisamarbeidet med Brasil SIU Inspirasjonsseminar UiO

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Økonomiske studier av lønnsomhet for CCS: En gjennomgang av CREE-arbeider

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk

Offshore Wind Turbine Support Structures. Erfaringer med å søke EU finansiering

Rollen til norsk fornybar kraftproduksjon i 2050 Scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft eller stor leverandør av fornybar energi

Smart Grid aktiviteter og FoU

Bellonakonferansen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN

Status Aker Verdal Mai 2010

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Borregaard s bioraffinerimodell Finnes det noe læring å høste?

Horisont 2020 Sikker, ren og effektiv energi- Workshop utlysninger Energy efficiency. Mari Lyseid Authen NCP Energi, Forskningsrådet

HeidelbergCement: Historikk og utvikling

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering

What's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid

Miljøstatus Fra ord til handling? Sund Energy Green Energy Day, Bergen, 23 september

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

COUNTRY REPORT- NORWAY

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter

Industrien må ha tilgang til helsedata for å kunne levere innovative produkter for fremtidens helsetjenester Er vi klare?

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019

Tel-Tek Vårt hovedfokus er energieffektive produksjonsprosesser Vi ønsker å utvikle et omfattende prosjekt innen LOW CARBON EMISSION

Complete tank expertise

Hydro som kraftprodusent

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver

Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder.

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

IEA PVPS. Trond Moengen. Global co-operation towards sustainable deployment of photovoltaic power systems

Statoil- status og noen tanker om fremtidens energiforskning. Dialogmøte Oslo, 28. september 2011

Little Mountain Housing

Erfaringer med energiledelse sertifisering i norsk industri

NTNUs nettverkskonferanse Digital omstilling NTNUs innsats for digital transformasjon

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU Styrke- og utvalgsberegning

ENERGIX. Seminar om INNOVASJONSPROSJEKTER I NÆRINGSLIVET relatert til ENERGIEFFEKTIVISERING I INDUSTRIEN

CO2-HÅNDTERING I EN KLIMAVITENSKAPELIG SETTING

Oversikt over CLIMIT prosjekter

Vindparktilkopling til offshore installasjonar

10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset. - catching our future

Hva gjør vi etter Mongstad?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

Status for digitalisering blant norske bedrifter; Sammenligning Norge og Tyskland

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

CO 2 håndtering i 7FP

Status aminer og miljø CLIMIT-prosjekter

LCC som fokusområde i NSB ved store

STIG REMØY CEO - Olympic Shipping. Infrastruktur for fremtidig vekst i Kyst-Norge

Europeiske FOU muligheter innen energiområdet

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler

VRI Østfold

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE

Noen refleksjoner og tips etter (nesten) 20 års erfaring med Kina. 7.desember, 2017 Grethe Bergsland, Innovasjon Norge

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

The building blocks of a biogas strategy

Bruk av ucmdb til SLM og Change Management EDB Business Partner Industri

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Marsh Loss and Tidal Habitat Degradation

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Transkript:

CCS Utfordringer, og hva som må til Ståle Aakenes, Gassnova

CCS Status Grunnlag CCS avgjørende for å nå klimamålene (2DS) - inkludert CCSpå bio Den teknologien som i størst grad reduserer kostandene for å nå målene (eller nesten nå.) (IPPC: u/ccs +138%) Paris Ambisjon om max 1,5 C temp.stigning, INDC ikke tilstrekkelig pt Forventning om at fortsatt avhengighet til fossil energi (IEA/2040: 60% - 79%) Teknologi Teknologien er tilgjengelig 7 fullskala anlegg satt i drift siste tre år 7 under bygging (EOR) Nok lagringskapasitet EU Behov for CCS for å nå klimamålene etter 2030 Fokus på fortsatt FoU på CCS etter 2020 Nytt «innovation fund» på trappene for å støtte demoprosjekter Norge Har brukt nesten 10 mrd på CCS siste 10 år Mål om demonstrere teknologien innen 2020-ish Behov for CCS etter 2030?

CCS - Lønnsomhet for hvem? Samfunnet: Ja Utslippere: Nei, usannsynlig at CO2-pris alene kan begrunne CCS Petroleums- og kull-selskaper:?? Nasjoner: Noen, avhenger av stramme klimamål, og når?

Midt oppi dette Store endringer i energimarkedene..

Demonstrere teknologi.. Høna og egget? Myndighetene ønsker å gjennomføre demoprosjekter for at teknologien skal være en opsjon for fremtiden - og de er villig til å dekke (deler av) industriens merkostnader for å demonstrere CCS Vanskelig å få aktørene til å ta en investeringsbeslutning uten at det er en forretningsmodell som kan skape merverdi ved CCS eller at de faktisk har behov for CCS Vanskelig å få på plass langsiktige rammevilkår som legitimerer CCS uten at teknologien er demonstrert og beslutningstakerne er trygge på hva og hvor mye som trengs.

Barriers & enablers for CCS Source: Demonstrating CO 2 capture in the UK cement, chemicals, iron and steel and oil refining sectors by 2025: A Techno-economic Study, Element Energy, 2014

Key barriers CCS in industry sector Site Enablers High cost uncertainty Lack of funding for scale up Application not proven at commercial scale Unfamiliarity with carbon capture technologies Data sharing/ knowledge gaps Lack of real data Energy cost Decision making criterion (2yr payback) Lower risk appetite in non-core business Long life time of facilities (slow turnover) Limited sector specific process understanding Sector heterogeneity Increased operational complexity and risks Plant integration risks: Hidden costs (additional downtime, alternative product supplies) and Long period between overhauls Large differences between sites limits replicability of solutions and increase cost uncertainty Impact on product quality Health, safety and environment (HSE) considerations Number of CO2 streams per site Limited staff familiarity and operating expertise Space and cooling water availability Effects of impurities Site and individual source size Site budgets for pollution control System Site Demonstrating CO 2 capture in the UK cement, chemicals, iron and steel and oil refining sectors by 2025: A Techno-economic Study, Element Energy, 2014 Lack of viable business case: weak and uncertain CO2 prices/value Long term source availability (industry relocation or closure) Policy/regulatory uncertainty Transport and storage operational risks and liabilities Carbon leakage (globally traded commodities, i.e. inability to pass on costs of CCS) Public attitude Barriers System Uncertain availability of storage prices/value Uncertain availability of transport networks Most technologies not developed to commercial ready level High capital investments vs site budget Technology lock-in, in particular there is a first mover disincentive as early CCS projects may be saddled with a combination of inefficient base industrial process and inefficient capture process Transport network entry specification (especially CO2 stream composition) Lack of skilled employees for initial projects Confidentiality of industrial data

Innspill fra idestudiet, roller og virkemidler Roller og samarbeids modell Virkemidler Eier av utslippskilde uttrykker vilje til å eie og integrere fangstanlegget i sitt produksjonsanlegg, de vil i så fall se dette som en langsiktig satsning og vil ønske å drifte dette. Videre er det et utgangspunkt fangstaktøren at de ikke trenger å ta ansvar for CO 2 utover å fange og tilgjengeliggjøre denne på kai. Kilde ønsker å forholde seg direkte til «staten». Ingen kommersielle aktører er klare til å overta risikoen for CO 2 fra lastekai eller lossebøye til den er permanent lagret i tråd med lagringsforskriften. Potensielle lagringsaktører ønsker at roller og insentiver blir gitt på en måte som kan gi kommersielt interessante muligheter (ikke kun en «one off» tjenesteleveranse). Dette kan blant annet være relatert til mulighet for EOR eller en forlenget drift av et felt, eller som lagringsoperatør for kommende volumer. Lageraktør ønsker å forholde seg til «staten». Prosjektfasen: Staten er fasilitator, pådriver og koordinerer beslutninger (avlaster aktørene for risiko for at andre deler av kjeden ikke kommer på plass). Etablerer nødvendig infrastruktur (lager) Fangst: Aktørene ønsker tilskudd for investering og driftsstøtte (f.eks: etter regning, eller betaling per tonn CO 2 ) Aktørene ser videre for seg en eller annen form for garanti for betaling dersom disse aktørene oppfyller sine deler av avtalen, men likevel ikke får levert sin CO 2 på grunn av utfordringer senere i CCS-kjeden. Avklaringer ift. kvotesystemet Lager: Tjenesteleveranse? Eller investerings- og OPEX-støtte (samt en håndterbar regulering av lagringsrisikoen) tilstrekkelig til å overta ansvaret for CO2 en

Temaer for videre arbeid? Bedriftenes beslutningsprosesser og risikovurderinger Endringer i energimarkedene og hvilke effekter dette har for utviklingen av de ulike aktørgrupper og deres vilje til å satse på CCS Utvikling av egnede rammevilkår - krever tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å utvikle effektive strategier og tiltak for å fremme CCS (innovasjon i virkemidlene?) Forutsetninger for at opinionen og berørt lokalbefolkning skal få tillit til og akseptere utbygging av CCS Styringsmodeller for overføring av CO 2 mellom land for lagring Modeller for å fordele risikoen ved lagring av CO 2 spesielt knyttet til mulige lekkasjer