Masterprogram ved MNfakultet DATO 06.09.2011 Namn på studieprogrammet FELLES MASTERPROGRAM I INFORMATIKK PROGRAMUTVIKLING mellom Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen Overskrift Namn på studieprogrammet bokmål nynorsk Name of the programme of study engelsk Namn på studieretningane innan studieprogrammet Name of the Programme Options: Namn på grad og gradoppnåing Innhald Felles masterprogram i informatikk programutvikling Felles masterprogram i informatikk programutvikling Joint Master s programme in Informatics Program Development På masterprogrammet er det følgjande studieretningar/spesialiseringar: Programvareutvikling Programutviklingsteori Software Development Programming Theory Det felles masterprogrammet fører fram til graden Master i informatikk programutvikling Graden er felles, og oppnås ved Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen i samarbeid. Name of the degree The joint master's programme leads to the degree Master of Science in Informatics. The joint degree is achieved at the University of Bergen and Bergen University College in collaboration. Programmets omfang Det felles masterprogrammet i informatikk programutvikling er 2årig (120 studiepoeng).
Credits The joint master s programme in informatics program development, is a two year programme (120 ECTS). Mål og innhald Spesialiseringa innan programvareutvikling legg vekt på opplæring i og bruk av moderne systemutviklingsmetodar og teknologi. Målet er å utdanne kandidatar med spisskompetanse innafor avansert datateknologi med fokus på praktiske problemstillingar. Spesialiseringa innan programutviklingsteori legg vekt på dei teoretiske grunnprinsippa og metodane som ligg under konstruksjonen og analysen av komplekse datasystem. Målet er å utdanne kandidatar med spisskompetanse innanfor avansert programmeringsteori, der hovudvekta ligg på fleksible løysingar med omsyn på teknologiske endringar og utvikling. Aim and Content Programming theory: The graduated candidates should have gained solid, scientific based knowledge and skills in informatics. They should be introduced into scientific methods and they will be trained to work independent with complex and challenging problems. They will gain, on one side, great competence in programming theoretical and practical, and a good overview over other areas, on the other side. Software development: The study offers a specialization in software development. The emphasis lies on training and use of advanced system and software development methods and technologies. The objective is to educate candidates with a great competence in advanced software technology with focus on practical problems. After finishing the program the students should be wellprepared to develop all types of software and software systems as well in technological areas as in administration. Opptakskrav Bachelorgrad frå Institutt for informatikk, UiB, eller ein vilkårleg bachelorgrad med minst 20 studiepoeng matematikk og 60 studiepoeng informatikk. Merk at det er eigne krav til informatikk, matematikk og fagsamansetjing i bachelorgradar i informatikk ved UiB. Studentar som tek bachelorgrad ved ein høgskule, bør vere særskild merksame på matematikkrava for opptak, matematikk er ikkje obligatorisk i alle informatikkgradar ved høgskulane. Gjennomsnittskarakteren på spesialiseringa i bachelorstudiet eller tilsvarande, må vere C eller betre. Studiet har eit avgrensa tal på studieplassar, og opptaket blir regulert på basis av karakterar.
Admission requirements A first degree (bachelor s degree) of three or four years duration from an approved institution of higher education, as well as proficiency in the English language. Your bachelor s degree must include a minimum of courses equaling 20 ECTS of mathematics and 60 ECTS of informatics. Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge Gode forkunnskapar i matematikk er ein føremon. Good mathematical knowledge in is an advantage Læringsutbytte Dei ferdige kandidatane skal ha solide vitskapleg funderte kunnskapar og evne i informatikk. Dei skal kjenne godt til dei vitskaplege arbeidsmåtane, og dei har trening i sjølvstendig arbeid med omfattande og krevjande faglege oppgåver. Etter fullført master i informatikk programutvikling skal kandidaten: sjølvstendig kunne utforme, spesifisere og programmere mellomstore informasjonssystem delta i store programutviklingsprosjekt i næringsliv og forvaltning sjølvstendig kunne analysere, teste og validere store informasjonssystem kunne bruke moderne verktøy for programutvikling kunne forstå og bruke resultat av vitskapleg forsking innan programutvikling Learning Outcomes After completion of a MSc in Informatics, Program Development, the student shall be able: to design, specify and program independently mediumscale information systems to analyse, test and validate independently largescale information systems to use stateoftheart tools for software engineering to understand and apply the results of scientific research in the field of Software Engineering
Studierett Studentar som vert tatt opp til det felles masterprogrammet i informatikk programutvikling får normal studierett som programstudent ved MNfakultetet, UiB. Studentane får i også studierett ved Høgskulen i Bergen til dei emnar som til ein kvar tid inngår i spesialiseringa og/eller anbefalast. Semesteravgift betales kun ein gong per semester, dette via UiB. Admission Students who are admitted to the master s programme are given an ordinary study right (admission) at the faculty of mathematics and natural science. The students also get study rights for the courses at Bergen University College that are agreed upon can be a part of the master s degree. Mobilitet mellom institusjonane Mobilty between partner institutions Mobilitet mellom institusjonane er ein essensiell del av masterprogrammet, og det er integrert i studieløpet. Studentar som er tatt opp på studiet er sikra eit studieopphold av minimum 10 studiepoeng /ECTS omfang ved kvar av dei samarbeidande institusjonane. Omfanget vil ellers avhenge av faglig spesialisering og kurssammansetning. Mobility between the partner universities is an essential part of the master s programme and integrated in the curriculum. Students are secured a stay of minimum 10 ECTS at each of the institutions.
Obligatoriske emne og spesialisering Studiet har to komponentar: Kursdel og mastergradsoppgåve. Den samla arbeidsmengda skal vere 120 studiepoeng. Kursdelen I spesialiseringa programutviklingsteori er følgjande emne obligatoriske: INF234 Algoritmar INF220 Programspesifikasjon INF227 Innføring i logikk I tillegg er det eit krav om minst eitt av kursa: INF210 Datamaskinteori, INF223 Kategoriteori og INF225 Innføring i programomsetjing. I spesialiseringa programvareutvikling er følgjande emne obligatoriske: INF234 Algoritmar MOD250 Avansert programvareteknologi (HiB) MOD251 Moderne systemutviklingsmetodar (HiB) Emna i kursdelen skal vere på 200 og 300talsnivå. Emne og eventuelt spesialpensum skal veljast i samarbeid med rettleiar for å gi eit godt grunnlag for å arbeide med masteroppgåva. Etter avtale med rettleiar, kan ein ha inntil 10 studiepoeng på 100nivå. Tilrådd studieplan programutviklingsteori: 1.semester INF234 INF220 VAL/INF210/INF225 2.semester INF227 VAL/INF223 Oppgåve 3.semester VAL/INF329 Oppgåve Oppgåve 4.semester Oppgåve Oppgåve Oppgåve
Tilrådd studieplan programvareutvikling: 1.semester INF234 MOD250 VAL 2.semester MOD251 VAL/MOD252 VAL/Oppgåve 3.semester VAL/oppgåve Oppgåve Oppgåve 4.semester Oppgåve Oppgåve Oppgåve Compulsory Course Units and Spezialisation The master s programme in Program Development consist of an individual research project (master s thesis) of 60 ECTS credits, and courses of 60 ECTS credits. Some courses are compulsory, the other you will choose in agreement with your supervisor. Tilrådde valemne Recommended Electives Avheng av spesialisering. Må veljast i samråd med veiledar. Aktuelle kurs kan vere INF210, INF223, INF225, INF226, INF329 eller matematikkurs ved UiB, eller MOD252, MOD259 eller andre kurs ved HiB. Depends on specialization, and are chosen in cooperation with your supervisor. Omfang av masteroppgåva Masteroppgåva skal vere eit forskingsbasert arbeid. Det krev at studenten har tileigna seg solide kunnskapar innan fagområdet. Innan programvareutvikling har ein erfaring med oppgåver i samarbeid med næringsliv, forskingsinstitusjonar og gründerverksemd. I løpet av 1. semester skal studenten ha funne seg ein rettleiar. Saman med denne skal han/ho bestemme eit tema for oppgåva og lage ein framdriftsplan med oversyn over kurs og milepælar i arbeidet med oppgåva. Hovudforma for masteroppgåva er lang oppgåve med ei arbeidsmengd tilsvarande 60 studiepoeng, men det er også mogleg å velje kort oppgåve på 30 studiepoeng. Vel du å skrive lang masteroppgåve, byrjar du normalt på oppgåva i 2. semester, og jobbar så meir med henne utover i studiet.
Fristane for innlevering er: Oppstart haust: 1. juni fire semester seinare Oppstart vår: 20. november fire semester seinare Merk at det er utarbeidd eit utfyllande reglement for masterstudentar ved MNfakultetet. Master thesis (Credits) A master s programme in Program Development is researchbased work. This requires that you have obtained substansial knowledge within program development. In agreement with your academic supervisor, you will choose a master s theis (60 ECTS) and make a progression plan containing important milestones for your project. Studiestader kurs Kurs tas båe ved Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen (omfanget av opphalda ved kvar av studiestadene vil variere etter val av faglig spesialisering, kurssamansetning og kursval) Studiestader masteroppgåve Rekkefølge for emner i studiet Sequential Requirements Masteroppgåva (60 ECTS/30 ECTS) avleggjast ved ein av dei samarbeidande institusjonane. Delstudium i utlandet Study Period Abroad Dersom du ønskjer eit utanlandsopphald under masterstudiet, kan du ta kontakt med studierettleiar eller fagleg rettleiar. Det finst mange alternativ for deg som ønskjer å ta delar av utdanninga i utlandet. Vi har ei rekkje utvekslingsavtalar både i og utanfor Europa, og forskargruppa innan programutvikling har eit tett forskingssamarbeid med ei rekkje universitet. For questions regarding studies abroad during the master s programme, please contact your academic supervisor or the Study Advisors (studieveileder@ii.uib.no).
Undervisningsformer Teaching Forms Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan. Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i kursplanane. Vurderingsformer Assessment methods Når masteroppgåva er innlevert, godkjend og vurdert, vert studiet avslutta med ein munnleg mastergradseksamen. Vurderingsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i kursplanane. When the master s thesis is submitted, assessed and evaluated, the study is finished with an oral master s examination. Assessment methods for each course are stated in the course descriptions. Karakterskala Grading Scale or Pass/Fail Masteroppgåva vert sensurert med karakterskalaen AF. Karakterskala for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Grading Scale: AF, or pass/fail Krav til progresjon i studiet Stipulation Regarding Progress Masterstudiet er normert til 2 år. Masteroppgåva skal leverast innan ein fastsett dato. The master s program has 2 years duration. The thesis must be submitted within a given date. Undervisningsspråk: Teaching Language: På norske sider: Norsk og engelsk På engelske sider: English
Oppnådd kompetanse for vidare studie Further Studies Yrkesvegar Professional Prospects Oppstart Semester Masterstudiet gir grunnlag for PhDstudiar innan fagområdet. For å vere kvalifisert for å søkje opptak til PhDutdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden, og masteroppgåva vere C eller betre. IKTteknologi vert i stadig aukande grad ein basisteknologi i allnæringsverksemd og forvaltning, og våre kandidatar er svært etterspurde til å vedlikehalde og utvikle ITsystem. Mange får seg også jobb innan ITindustrien eller innan forsking og høgare utdanning. Andre moglege yrkesvegar finst i bank, forsikring, TV (til dømes Vizrt http://www.vizrt.no/), i konsulentverksemd (til dømes CAP http://www.no.capgemini.com/), og i industri (f.eks. Hydro, Statoil). Haust (hovudopptak), suppleringsopptak vår For applicants residing in Norway: admission both spring and autumn. For selffinancing applicants residing abroad admission only in autumn. Evaluering Evaluation Autorisasjon Autorisation Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i dei enkelte kursplanane. The master s programme and the courses are continuously evaluated in reference with the University s quality assurance guidelines. Programansvarlig Programstyret har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet Kontakt: studieveileder@ii.uib.no
Faculty in charge/name of the Programme Committe Department of informatics. Please contact: studieveileder@ii.uib.no Administrativt ansvarlig Contact information Institutt for informatikk har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studieadministasjonen dersom du har spørsmål: studieveileder@ii.uib.no Department of Informatics: studieveileder@ii.uib.no Vitnemålstekst Dei ferdige kandidatane skal ha fått solide vitskapleg funderte kunnskapar og dugleik i informatikk. Dei skal ha fått ei god innføring i arbeidsmåtar og trening i sjølvstendig arbeid med omfattande og krevjande faglege oppgåver. Dei vil ha utvikla spisskompetanse innan faget og god oversikt over andre fagområde. Felles grader (Joint degree): Studiested Universitetet i Bergen / University of Bergen (alle kurs, i hovudsak INFemnar) Høgskolen i Bergen / Bergen University College (per dags dato MOD250, MOD251, MOD252, MOD259, MOD350) Karakterskalaene som blir brukt ved samarbeidende institusjonene Ved emnesensur vert karakterskala AF nytta, eller bestått/ikkjebestått Ved sensur av masteroppgåve vert karakterskal AF nytta.