Konstruksjonar og materialar - Master i teknologi/siv.ing.

Transkript

1 Konstruksjonar og materialar - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbydar: Det teknisk-naturvitskaplege fakultet, Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heiltid/deltid: Heltid Varighet: 4 semester Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Med mastergrad i konstruksjonar og materialar får du ein etterspurd kompetanse. Studiet kvalifiserer for eit breitt spekter av arbeids- og næringsliv; både offshore- og landbasert og både i privat og offentleg verksemd. Opptakskrav er ein bachelor i ingeniørfag med eit godt grunnlag innan konstruksjons-, material- og/eller strømmingstekniske emne. INNHALD, OPPBYGGING OG SAMANSETING AV STUDIET Av dei 120 studiepoenga (sp) i studiet utgjer 20 sp grunnleggande metodeemne (G) som skal utdjupe og vidareføre det matematisk-naturvitenskaplege grunnlaget frå bachelorstudiet. I fyrste semester inngår 10 sp harmoniserande emne (H). Kva emne som skal inngå som harmoniserande emne avheng av studentane sin bakgrunn og blir avklart ved semesterstart på individuell basis. Typisk er at studentar med bakgrunn frå bygg må ta materialmekanikk og termodynamikk, mens studentar med annan bakgrunn må ta stål- og betongkonstruksjonar. Dette gir studentane eit fagleg grunnlag for fritt val av fordjuping seinare i studiet. Dei resterande 90 studiepoenga utgjer 25 sp obligatoriske kjernefag (K), 35 sp valbare fordjupingsemne (S) og ei avsluttande masteroppgåve på 30 sp (M). Dei valbare fordjupingsemna skal godkjennast av instituttet, men studentane står i stor grad fritt til å sette saman sin eigen fagkombinasjon avhengig av interesser og forkunnskapar. Masteroppgåva kan enten tas ved fakultetet eller i samarbeid med næringslivet. Instituttet har god kontakt med bl.a. offshorerelaterte bedrifter i regionen. For å få tildelt masteroppgåve vert det stilt krav om tilfredstillande studieprogresjon (viser til Regler for masteroppgaver). Studiet gir for tida moglegheit for fordjuping innanfor fylgjande område: BYGG - gir kompetanse innan utforming og berekning av bustad- og industribygg, sportsarenaer, bruer, kaier og andre konstruksjonar. ENERGI - gir kompetanse innan omforming, distribusjon og bruk av energi, samt oversikt over energisystemet og fornybare energikjelder. Studiet har eit særleg fokus på omforming og bruk av naturgass. MASKIN - gir fordypning i maskinkonstruksjon og materialteknologi og dermed kompetanse for utforming og dimensjonering av mekaniske komponenter. side 1

2 M-KONMAT - Konstruksjonar og materialar - Master i teknologi/siv.ing. Universitetet legg vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men under føresetnad om tilstrekkelig med ressursar og/eller studentar til å kunne gjennomføre tilbodet. Over tid vil det vere naturleg at det faglege innhaldet og tilbodet av emne vert endra på grunn av den generelle utviklinga i fag, bruk av teknologi og endringar i samfunnet elles. Undervisningsformene er ein kombinasjon av forelesingar, prosjektoppgåver, obligatoriske og frivillige øvingar og laboratoriearbeid. Fylgjande går fram av den enkelte emneskildring: Arbeids- og undervisningsformer Pensumlitteratur Evalueringsformer Vurderingsformer Læringsutbytte Studentane skal etter endt utdanning ha kjennskap om utforming og beregning av konstruksjoner og tekniske systemer. Studentar som har tatt fordjuping innan: Byggkonstruksjoner skal ha kompetanse innan utforming og beregning av bolig- og industribygg, sportsarenaer, broer, kaier og andre konstruksjoner. Energiteknologi skal ha kompetanse innan omforming, distribusjon og bruk av energi. Maskinkonstruksjoner skal ha kompetanse i konstruksjonsmaterialer, og innan dimensjonering og analyse av maskintekniske komponent, system og utstyr. Offshore konstruksjonsteknikk skal ha grunnleggande kjennskap om funksjonelle krav, naturlaster og materialeigenskaper på offshore konstruksjoner. side 2

3 Opptakskrav Bachelor i ingeniørfag innanfor relevant fagområde (bygg, maskin, material, marin, prosess eller tilsvarande med eit godt grunnlag innan konstruksjons-, material- og/eller strømningstekniske emne) med 30 studiepoeng matematikk og statistikk (normalt matematikk 1, 2 og 3, og sannsynlighetsrekning med statistikk). Opptaksinformasjon Dersom det er færre søkarar enn studieplassar, kan søkarar som ikkje oppfyller krava til opptak bli gitt eit betinga opptak når dei manglar inntil 10 studiepoeng. Manglande studiepoeng må avleggast inntil 1 år etter oppstart på studiet. Søknad sendes UiS på eige lokalt søknadsskjema. Dersom du skal søke opptak på grunnlag av realkompetanse, må du ta kontakt med opptakskontoret. Etter opptak til studiet kan du søke fakultetet om å få ta studiet på deltid. Instituttet tilbyr faste deltidsplanar. Emnekombinasjon/studieplan Konstruksjoner og materialer - masterprogram (Oppstart Haust 2014) År 1 År 2 Kode Emne SP Fordjuping byggkonstr. og fordjuping offshorekonstr. m/ evt utveksling Obligatoriske fellesemne BYG540 Konstruksjoners integritet 5 BYG550 Mekaniske svingingar 10 MAF300 Numerisk modellering, grunnkurs 10 MSK205 Materialmekanikk 5 BYG530 Plastic analysis of structures 5 MSK500 Offshore Materials Technology 5 MSK530 Mechanics of Solids, advanced course 10 TN501 HMS-kurs for masterstudenter 0 Vel fordjuping Byggkonstruksjonar eller Offshorekonstruksjonar Fordypning byggkonstruksjoner side 3

4 M-KONMAT - Konstruksjonar og materialar - Master i teknologi/siv.ing. MSK520 Korrosjon 5 BYG600 Betongteknologi og betongkonstruksjonar videregående 10 Vel eit emne i 3. semester OFF515 Offshore field development 5 OFF520 Pipelines and risers 5 OFF605 Marine Operasjonar 5 Vel eit emne i 3. semester År 1 År 2 Kode Emne SP UTV-IKM- 0 Melding til instituttet om utveksling (klikk for generell info) BYG520 Naturlaster 5 Fordypning Offshorekonstruksjoner UTV-IKM- Melding til instituttet om utveksling (klikk for generell info) 0 OFF580 Marin Teknologi og prosjektering 10 Fordypning Maskinkonstruksjoner med mulighet for utveksling UTV-IKM- Melding til instituttet om utveksling (klikk for generell info) 0 Obligatorisk emne BYG540 Konstruksjoners integritet 5 BYG550 Mekaniske svingingar 10 MAF300 Numerisk modellering, grunnkurs 10 MSK560 Fluid Dynamics 5 MSK500 Offshore Materials Technology 5 MSK510 Elektronmikroskopi 5 side 4

5 År 1 År 2 Kode Emne SP MSK520 Korrosjon 5 MSK530 Mechanics of Solids, advanced course 10 MSK600 Computational Fluid Dynamics (CFD) 5 MSK550 Dataassistert engineering 10 TN501 HMS-kurs for masterstudenter 0 Vel 2 emne i 3. semester Konstruksjoner og materialer - masterprogram (Oppstart Haust 2013) År 2 Kode Emne SP 3 4 Fordjuping byggkonstruksjonar og fordjuping offshorekonstruksjonar Obligatoriske fellesemne Vel fordjuping Byggkonstruksjonar eller Offshorekonstruksjonar Fordypning byggkonstruksjoner BYG600 Betongteknologi og betongkonstruksjonar videregående 10 Vel eit emne Fordypning Offshorekonstruksjoner OFF515 Offshore field development 5 OFF520 Pipelines and risers 5 side 5

6 M-KONMAT - Konstruksjonar og materialar - Master i teknologi/siv.ing. År 2 Kode Emne SP 3 4 OFF605 Marine Operasjonar 5 Vel eit emne Fordypning Maskinkonstruksjoner Obligatorisk emne MSK550 Dataassistert engineering 10 Vel 2 emne Kva kan du bli Studiet kvalifiserer for eit breitt næringsliv. Kompetansen som studentane får gjennom dei ulike fordjupingane er like relevant for landbasert verksemd som offshore. Eksempel på landbaserte næringar er bygg- og anleggsverksemd, metallurgisk industri, prosessindustri, energisektoren og eit allsidig spekter av mekanisk verksemd. Også offentlege verksemder har stor etterspørsel etter denne type kompetanse. Studiet kvalifiserer for eit næringsliv som det alltid vil vere behov for - bygg, vegar, materialar, maskiner, produksjonsprosessar og energi - og studentane vil derfor vere attraktive også på eit internasjonalt arbeidsmarknad. Fullført mastergrad kan gi grunnlag for opptak til PhD-studiet (doktorgrad) i offshoreteknologi ved UiS. Emneevaluering Skjer vanlegvis gjennom skjema og/eller samtaler i samsvar til gjeldande retningslinjer. Utanlandsopphald Tilbod om internasjonalisering innan dei 4 semestra som utgjer masterstudiet, vil lettast kunne bli gitt i samband med dei litt meir generelle faga i 2. semester (vår), men dette avheng i stor grad av kva avtalar som blir inngått. Kontaktinformasjon side 6

7 Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi, tlf , side 7