BILAG MED NYE BYGGEREGLER I 2016

BYGGESAKSBOKA ER GJELDENDE UTGAVE HØSTEN 2016 BILAG MED NYE BYGGEREGLER I 2016 Dette oppdaterte bilaget er laget til Byggesaksboka utgave 2015-2016 Bilaget kan lastes i fargeutgave på www.byggesaken.no AUGUST 2016

Endringer, bestemmelser og veiledninger samt utdypende forklaringer er spredt rundt om på Internett. I dette bilaget er det samlet utlagt sentral informasjon på ett sted som en oppsummering og ytterligere utdyping. Illustrasjonsbilder er også vist. Originale, utvalgte tekster i dette bilaget er vist med farget skrift i kursiv og er hentet fra Lovdata (www.lovdata.no) Regjeringen (www.regjeringen.no) Direktoratet for byggkvalitet (www.dibk.no) For å lese originaltekster kan en selv søke opp disse for nærmere studier. Leser du den digitale utgaven av dette bilaget nå kan du klikke logoer for å komme til aktuell hjemmeside. Utfyllende tekster fra Byggesaksboka er skrevet slik. Bilder og supplerende, utdypende tekster er hentet fra neste utgave av Byggesaksboka, som vil bli utgitt på slutten av 2016. MÅLGRUPPE Byggesaksboka er primært laget til bruk for undervisning i byggesaken. Boka vil også ha interesse for aktører som arbeider i byggebransjen, selvbyggere, advokater og byggesaksbehandlere. Mange av studentene og selvbyggere har liten erfaring med lov- og regelverk og det tas derfor med en del grunnleggende stoff og forklaringer. BYGGESAKEN Offentlig definisjon: Løyve og dokument i samband med oppføring eller endring av eit bygg, som t.d. byggjemelding, byggjeløyve, nabovarsel m.m. I Byggesaksboka betyr byggesaken også vurderinger og forhåndsarbeider, planarbeider og oppføring av nye bygg og anlegg, eller vedlikehold og utbedring samt alle typer søknader og tillatelser i forbindelse med de nevnte tiltakene. BYGGKVALITET Byggesaksboka gir følgende definisjon på byggkvalitet: Byggkvalitet er evnen til å tilfredsstille samfunnets gitte krav til byggevirksomhet og brukerens behov og forventninger til funksjon og miljø gjennom et byggverks levetid.

2 LOV- OG REGELVERK Det er en rekke byggesaker som omfattes av flere lover og bestemmelser. Privatrettslige lover kan også trekkes inn. Lovverket gir føringer for hvordan en skal gå frem og hva som kan og ikke kan gjøres. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (pbl) Lov om planlegging og byggesaksbehandling er en paraply som dekker to lovverk (en for planer samt en for bygninger og anleggstiltak) i forbindelse med byggevirksomhet, miljøvern, ressurs-forvaltning og vassdragsforvaltning for hele landet. Pbl gjelder for alle. Dette betyr at lovverket gjelder både for kommunene og for tiltakshavere. FORSKRIFT...forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer... Forskrifter angir absolutte krav. Det finnes imidlertid ikke én samlet byggeforskrift. FORSKRIFT OM BYGGESAK (SAK) Byggesaksforskriften omfatter bl.a. søknader og kommunenes saksbehandling samt krav til aktørene. SAK 10 brukes om revidert utgave 2010 FORSKRIFT OM TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (TEK) Byggteknisk forskrift omfatter den tekniske delen av byggverk og byggesaken. Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. TEK 10 brukes om revidert utgave 2010 BUSTADOPPFØRINGSLOVA Lov om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad Loven gjelder avtaler mellom entreprenør og en forbruker om oppføring av et nytt bolighus GRANNELOVA Lov om rettshøve mellom grannar (naboloven) omfatter forhold som de fleste får befatning med ved oppstart av byggesaken som f.eks. at den gir anvisning på en avveining av interessen til utbygger og den eller de naboer som berøres. FORURENSNINGSLOVENLOV OM VERN MOT FORURENSNINGER OG OM AVFALL Forurensningsloven har bestemmelser om produksjonsavfall og avfallsplaner ved en byggesøknad. Sjekk aktuell kommune. KOMMUNALE VEDTEKTER Vedtekter (lokale bestemmelser) etter gammel pbl fortsetter å gjelde inntil de blir erstattet. Bestemmelser må alltid legges til grunn for byggesaker, selv for små tiltak som er unntatt byggesaksbehandling etter pbl 20-5. VEILEDNINGER Til lov- og regelverk er det utgitt veiledninger og støttelitteratur. Sjekk dibk.no.

3 Les originaltekster for en oversikt over de nye reglene (klikk logoer). (SAK) https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2010-03-26-488 (TEK) https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2010-03-26-489 http://www.dibk.no/no/om_oss/arkiv/nyhetsarkiv/nye-byggeregler-forbruksendring-i-eldre-boliger---sporsmal-og-svar/ http://www.dibk.no/no/om_oss/arkiv/nyhetsarkiv/enklere-a-ta-i-bruk-bod-loft-ogkjeller-som-oppholdsrom/ https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/dep/kmd/pressemeldinger/2015/enklere-abygge-om-og-leie-ut-egen-bolig-fra-nyttar/enklere-krav-ved-endring-og-utleieav-boliger/id2465670/ SAKSGANG I SØKNADER OM TILLATELSE TIL TILTAK 4

FORSKRIFT OM BYGGESAK (SAK) I forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften) gjøres følgende endringer: Ny 2-2 skal lyde: 2-2. Oppdeling av boenhet Søknadsplikt for oppdeling av boenhet i eksisterende bolig oppstår når enhetene a) har alle hovedfunksjoner for bolig, slik som stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett, b) har egen inngang og c) er fysisk atskilt fra øvrige enheter. 3-1 første ledd bokstav c skal lyde: c) Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en bruksenhet. BRUKSENDRING Bruksendring må sees i sammenheng med grad av utnytting. Ved bruksendringer kan også planregler for parkeringsbehov og eventuelt snuplass utenfor offentlig veigrunn trekkes inn hvis det blir flere boenheter. Du må fremdeles søke Ønsker du å gjøre om en bod til oppholdsrom må du søke kommunen. Du kan søke selv eller få et ansvarlig foretak til å søke for deg. Søker du selv, er det du som må passe på at alt går riktig for seg, og at tekniske krav blir fulgt. Ulike rom kan ha forskjellig bruk. I hoveddel inngår: oppholdsrom, soverom, kjøkken, bad, toalett, vaskerom, badstue, trim-rom, rom for svømmebasseng, vindfang, entre, vinterhager og rom for kommunikasjon, inklusiv trapp mellom rom som vist her. I tilleggsdel inngår boder og oppbevaringsrom, garasje, fyrrom, søppelrom, tekniske rom, balkonger, terrasser og andre åpne deler og rom for kommunikasjon, inklusiv trapp mellom rom som vist her. Begrepet varig opphold, omfatter alle byggets hoveddeler. Spesielt anmerkes at dette gjelder rom med sovemulighet, og at det stilles krav til lysforhold, utganger, rømningsvei, høyder og produkter som f.eks. isolasjon. 5

Nye byggeregler for bruksendring i eldre boliger - spørsmål og svar Bruksendring (pbl 31-6 og SAK 2-1) er å endre bruk og utnyttelse av godkjente arealer i en eksisterende bygning. Riving kan også medføre bruksendring. Fra 1. januar 2016 blir det enklere å gjøre om bod, loft og kjeller til oppholdsrom. Dette betyr bedre muligheter for å bygge nye oppholdsrom i eksisterende bygg. Her gir vi deg svar på en rekke spørsmål om regelendringen. Hvilke boliger gjelder de nye reglene for? De nye reglene gjelder boliger som er fra før 1.7.2011. Rommet du vil endre må ligge inntil et annet oppholdsrom, det vil si at rommene må dele vegg, tak eller gulv. Hva vil det si at boligen må være fra før 1.7.2011? Alderen på boligen regnes fra når det ble søkt om tillatelse for å føre den opp, eller når det ble søkt om tillatelse til å bygge den om eller skille den ut hvis du bor i en bolig som er ombygd fra noe annet eller skilt ut fra annen bolig. Hvor gammel boligen er regnes fra den datoen kommunen mottok din søknad om bygging av bolig, eller hovedom-bygging av eksisterende bolig, eller boligen er skilt ut fra eksisterende bolig eller annen type bygning Hvis boligen er bygget før 1.7.2011 trenger du ikke undersøke mer. Kommunen skal ha oversikt over når det er søkt om tillatelse til bygging. Gjelder reglene for bruksendring i borettslag og sameier? Reglene gjelder også hvis du ønsker å bruksendre et rom inne i leiligheten din i et borettslag eller sameie. Reglene gjelder ikke for rom som er utenfor leiligheten din, altså der du må gjennom fellesareal eller ut av bygningen for å komme deg til rommet. Eksempler på dette er kjeller- og loftsbod i borettslag. Hvis du ønsker å bruksendre et slikt rom må du avklare eierforholdene med borettslaget. For slike endringer må du alltid bruke et ansvarlig foretak som søker for deg og rommet må i utgangspunktet følge samme krav som ved nybygg. Krav til ansvarlig foretak er bl.a. gitt i pbl 23-3. Foretaket har ansvar overfor bygningsmyndighetene for at plan- og bygningslovgivningens krav er oppfylt og dokumentert for det ansvarsområdet foretaket har påtatt seg gjennom erklæring til kommunen 6

Hva gjelder for boliger som er søkt om etter 1.7.2011? Du kan også bruksendre i boliger som er søkt om etter 1.7.2011, men det er strengere krav til blant annet romhøyde og dagslys i rommene. Hvis du har et rom du ønsker å endre, men der det er vanskelig å møte kravene må du søke særskilt om unntak fra kravene i teknisk forskrift. SAK 3-1 første ledd bokstav c: Unntak fra krav om bruk av ansvarlig foretak ved bruksendring fra hoveddel til tilleggsdel Endringen går ut på å harmonisere reglene slik at kravet om bruk av ansvarlig foretak oppheves, og at tiltakshaver selv kan stå ansvarlig for bruksendringen. Det ikke vil være behov for behandling av søknader om ansvarsrett for foretak. NY BOENHET Ny SAK 2-2: Presisering av når det oppstår ny boenhet For at det skal foreligge en ny selvstendig boenhet må tre vilkår være oppfylt: boenheten må inneholde alle hovedfunksjoner for bolig, dvs. stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett, boenheten må ha egen inngang, dvs. at det må være mulig å komme til boenheten uten å måtte gå gjennom andre boenheter og boenheten må være fysisk adskilt fra øvrig boligareal i den eksisterende boligen, dvs. det kan ikke være en intern forbindelse mellom boenhetene Én boenhet. To boenheter. 7

FORSKRIFT OM TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (TEK) 1-2 nytt åttende ledd skal lyde: (8) For bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en boenhet gjelder krav i forskriften med unntak av 12-2, 12-5 annet ledd, 12-9 (Bad og toalett), 12-10 (Bod og oppbevaringsplass) første ledd annet punktum bokstav a og b, 13-5 (Radon) annet og tredje ledd, 13-13 (Utsyn) og 14-2 til 14-5 (Krav til energieffektivitet, Minimumskrav til energieffektivitet, Krav til løsninger for energiforsyning). Bestemmelsen omfatter bare bruksendring av rom som har tak, vegg eller gulv direkte mot hoveddel i boenheten. Bestemmelsen gjelder kun bruksendring i bolig der oppføring av boligen ble omsøkt før 1. juli 2011. Hele kapittel 14 om energi gjøres om, men i en overgangsperiode på et år er det mulig å velge mellom å bruke tidligere og nytt regelverk. Bygninger som oppføres etter de nye kravene, får bedre isolert bygningskropp og mer effektive tekniske systemer. I tillegg er det forbud mot installasjon av varmeinstallasjon for fossilbrensel (olje, oljeskifer, naturgass samt kull og tjæresand) i nye boliger og bygninger. Kravet til energiforsyninger er enklere enn tidligere og åpner for økt mulighet til å bruke elektrisitet til oppvarming. Les SAK 10 4-1 c. 4. installering og endring av enkle installasjoner i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle. Små bygninger på under 70 kvadratmeter har reduserte energikrav. Videre er det unntak fra energikravene for små fritidsboliger. Det lempes på kravene til energieffektivitet for bygg som produserer lokal fornybar elektrisitet med f.eks. solceller. Endringer i byggteknisk forskrift (TEK) 1-2.Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak Bolighus Garasje TEK 1-2 åttende ledd: Lemping av tekniske krav ved bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel i bolig For at boligeier enklere skal kunne endre bruken, gis det unntak fra enkelte tekniske krav ved søknad om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel (bod til soverom), eller omvendt, innenfor en boenhet. Unntaket gjelder ikke ved bruksendring som resulterer i ny boenhet. 8

SIKKERHET MOT FLOM OG SKRED TEK 7-2 femte ledd og 7-3 tredje ledd: Forenkling av krav til tiltak på eksisterende bygg i fareområder Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens. Største nominelle årlige sannsynlighet: S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000. S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Eksempler: Byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og/eller der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Sikkerhetsklasse S1/F1 er område der årlig sannsynlighet for skred er 1/100 (100- årsskredet) og årlig sannsynlighet for flom er 1/20 (20-års-flommen). Endringene innebærer at krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger ved tilbygg, påbygg, bruksendring og ombygging på inntil 50 m² reduseres til laveste sikkerhetsklasse S1/F1*. Tiltaket trenger da ikke å oppfylle de krav til sikkerhet som normalt stilles for bygningstypen. Forutsetningen er at tiltaket ikke fører til redusert personsikkerhet. 7-2 nytt femte ledd skal lyde: (5) Sikkerhetsklasse F1 omfatter også følgende tiltak der tiltaket ikke fører til redusert personsikkerhet og ikke omfatter etablering av ny bruksenhet: a) ett tilbygg eller ett påbygg inntil 50 m² BRA i byggverkets levetid b) bruksendring og ombygging inntil 50 m² BRA. Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som fører til etablering av virksomhet som inngår i 7-2 første ledd (Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område.) 7-3 nytt tredje ledd skal lyde: (Bytt F1 i 7-2 ovenfor med S1, ellers samme tekst.) Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som fører til etablering av virksomhet som inngår i 7-3 første ledd (Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område.) Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som ligger innenfor områder med fare for kvikkleireskred. 9

TAKHØYDE I veiledningen til gammel TEK 10-31 angis at romhøyden vanligvis er 2,4 m og ikke må være lavere enn at en person kan gå oppreist, og bør ikke være lavere enn 2,2 m. Preaksepterte (forhåndsaksepterte) ytelser betyr et minimum som er nødvendig for å oppfylle forskriftens krav til bl.a. funksjon (hva f.eks. et rom skal brukes til). Krav til romhøyde fra 2,2 m til 2,0 m ved bruksendring lempes det på. Deler av rom kan ha skrå himling med lavere romhøyde. (Preakseptert ytelse i veiledning til TEK 12-7 Fra veil. til TEK 10 (2013-2015), Preaksepterte ytelser - Rom i bolig: 1. Romhøyde må være minimum 2,4 m. Deler av arealet kan likevel ha romhøyde på minimum 2,2 m, eksempelvis utenfor møbleringssone i stue. 2. Romhøyde i bod, bad og toalett må være minimum 2,2 m. 3. For fritidsboliger med én boenhet må romhøyde være minimum 2,2 m. 4. For bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel i eksisterende bolig (for eksempel kjeller) må romhøyde være minimum 2,2 m. 5. Deler av rom kan ha skrå himling med lavere romhøyde enn angitt i punkt 1-4. Nye boenheter i eksisterende småhus. Ved omgjøring til nye boenheter i eksisterende småhus vil utgangspunktet være som for nybygg, det vil si romhøyde 2,40 m med mulighet for ned mot 2,20 m på deler av arealet. Er det krav til hvor stort rommet skal være? Det er ingen konkrete krav til rommets størrelse i TEK10, ut over at rommet skal ha en størrelse som er tilpasset funksjonen. Vi anbefaler at det ikke bygges rom under 7 m 2. Dette gjelder særlig om det er lav takhøyde. I matrikkelen er minste rom som registreres for varig opphold satt til 6,0 m². Les også om arealregler hos Kartverket. Himlingen (innvendig, synlig tak) kan være f.eks. undersiden av bjelkelag, betong eller plater og panel. Undergulv er et lag med f.eks. gulvplater plassert over gulvbjelker, og videre dekt med et annet, synlig materiale som f.eks. parkett. Betong o.l. med et øvre parkettlag blir målt fra betongen. Takhøyden og romhøyden er ordvariasjoner. Takhøyden kan være ned til to meter. Romhøyden måles fra undergulv til himling. At romhøyden må være minst 2 meter vil si at det må være minst 200 cm fra undergulv til himling. 10

LOFT- OG KJELLERROM For loft er det egne regler. Loft er sekundærrom (S-rom) øverst under taket i en bygning. NS 3940 skiller ikke mellom hva rommene skal brukes til, men gir bare måletekniske anvisninger. Loft som bare inneholder tilleggsdel og som har bruksareal mindre enn 1/3 av underliggende etasjes bruksareal regnes ikke som en etasje (TEK 6-1). Måleverdig areal. Bygningsvolumer som har fri høyde over gulv 1,9 m eller mer i minst 0,6 m bredde er måleverdige og skal regnes med. Under skråtak måles arealet 0,6 m utenfor høyden på 1,9 m, se figur. Grad av utnytting. Veiledningen er ment å kunne brukes som et oppslagsverk. ISOLASJON OG ENØK Dagens krav om at bygninger skal prosjekteres og utføres slik at det tilrettelegges for forsvarlig energibruk vil fortsatt gjelde, men det gis unntak fra alle de øvrige bestemmelsene om energikrav. (TEK 14-2 til 14-5) Rommet må være isolert, men du bestemmer selv hvor mye isolasjon rommet trenger. Er det ingen krav til energieffektivitet/enøk? De spesifikke energieffektivitetskravene i TEK10 14-2 til 14-5 gjelder ikke, men det er likevel et krav til at du skal bygge med lavt energibehov og med miljøriktig energiforsyning. Nye rom bør ikke være dårligere isolert enn resten av boligen din. BOD Du bestemmer selv hvor mye bodplass du vil ha. Unntak fra kravet til minimum størrelse for bod og oppbevaringsplass. Det generelle kravet om at boenhet skal ha tilstrekkelig plass for oppbevaring, er ikke unntatt. (TEK 12-10 første ledd annet punktum bokstav a og b) 11

VINDUER Primærrom (P-rom, hovedrom) med behov for vinduer er bl.a. oppholdsrom, kjøkken, spisestue og soverom. Rømningsvindu er et vanlig vindu som gir lys og som i tillegg er tilrettelagt for sikker rømning ved brann o.l. Hvorfor må jeg ha et vindu? Du må ha vindu for å sørge for at kravene til lys, rømningsveier og ventilasjon er oppfylt. Det er nok med ett vindu i hvert rom, så lenge dette fyller kravene til rømningsvindu. Det stilles ikke krav til utsyn fra vinduet. (TEK 13-13) Hvilke krav stilles til vindu? For å tilfredsstille kravet til lys må det være et vindu i hvert rom. Vinduet må være mot fri luft. Et vindu inn til et annet rom i huset eller et atrium eller lignende er ikke tilstrekkelig. Vinduet må fylle kravene til rømningsvindu. Det menes her minimum ett vindu i hvert, aktuelt rom. Hva er et rømningsvindu? Et rømningsvindu må være så stort at summen av lengde og bredde på vinduet er minst 150 cm. I tillegg må det være minst 50 cm bredt og 60 cm høyt. Det må kunne åpnes og det må være praktisk mulig å komme seg ut gjennom vinduet. VENTILASJON Rommet kan luftes med ventil og vindu hvis uteluften er god nok. Hvordan er kravene til ventilasjon? Rom som skal være hoveddel må ha god nok ventilasjon. Hvilke krav som gjelder for lufttilførsel er avhengig av hva rommet skal brukes til. Kravene framgår av TEK10 13-2. Moderne boliger har ofte anlegg for balansert ventilasjon som kontrollerer både inn- og utluft. Hvis boligen har sånt anlegg bør det nye rommet kobles på dette. For eldre boliger som bare har mekanisk avtrekk eller naturlig ventilasjon kan rommet luftes med ventil og vindu. 12

RADON Må jeg måle radon? Det er et krav om at radoninnholdet i inneluft er mindre enn 200 bq/m 3. Den beste måten å dokumentere at du fyller dette kravet er å måle radon i oppholdsrom i boligen. Vi anbefaler at du gjør dette med mindre det er snakk om loft eller andre areal der det er veldig lite sannsynlig at det er for lite radon. Hvis du skal leie ut er det krav fra Statens strålevern at du kan dokumentere radoninnholdet i inneluften. Radonmålinger kan gjøres med sporfilm, som bør skje i vinterhalvåret over en periode på minst to måneder. Sjekk Husbanken for tilskuddsordninger for tekniske radontiltak. Fra 1. januar 2014 be det krav om at utleiere må ha målt radonnivået i boligen/boenheten de skal leie ut. Se mer om radon på Statens stråleverns nettsider. Det er ikke krav til radonsperre og radonbrønn. Hvis du får for mye radon i rommet kan du løse dette med andre egnede tiltak. Kravet om minimum radonkonsentrasjon i inneluften lempes ikke. (TEK 13-5 annet og tredje ledd). TILGJENGELIGHET Det er ikke krav om at rommet skal være tilgjengelig for rullestolbrukere eller andre med nedsatt funksjonsevne OPPFYLLELSE AV KRAV TIL TILTAKET Unntak var en tidligere tiltaksbetegnelse. Være forsiktig med å bruke begrepet nå. Dispensasjon betyr fritak fra plikt til å rette seg etter lover og regler. Kommunene er gitt ansvaret for vurderinger og avgjørelser i grunngitte dispensasjonssaker. Hva om jeg ikke klarer å oppfylle tekniske krav? Hvis det er noen krav du har vansker med å fylle kan du søke kommunen om det er å få unntak fra kravene. Du kan ikke regne med å få unntak fra krav som går på helse og sikkerhet, som for eksempel krav til rømningsveier. Kommunen kan gi mer veiledning om hvilke krav de kan gi unntak fra, og hva som kreves av dokumentasjon. 13

TEK17 http://dibk.no/no/byggeregler/tek17/ Neste utgave av Byggesaksboka vil ha med endringer i TEK 17 når disse er på plass. Nedenfor vises litt fra hjemmesiden til Direktoratet for byggkvalitet forsommeren 2016. "På oppdrag fra KMD arbeider Direktoratet for byggkvalitet med en bred gjennomgang av byggteknisk forskrift (TEK10) for å forenkle og forbedre byggereglene og redusere byggekostnadene. Arbeidet kalles TEK17. Forslag til nye bestemmelser skal sendes på høring i løpet av 2016. Målet er at de nye, forenklede bestemmelsene trer i kraft i 2017. To innspillsmøter våren 2015 ga en rekke forslag og innspill. Mange av disse forslagene er nå utredet, og kan gi grunnlag for endring av krav. Det blir gjort et systematisk arbeid med klargjøring og forenkling for deler av regelverket som gjør det enklere å forstå og følge. Dette vil også berede grunnen for neste generasjons byggteknisk forskrift og et mer digitaliseringsvennlig regelverk. Arbeidet inngår i regjeringens satsing på forenkling og innovasjon i bolig- og byggsektoren og et enklere regelverk." NYHET SOM TRÅDTE I KRAFT 1. JULI 2016 PRESISERING OM KVALIFIKASJONSKRAV Direktoratet for byggkvalitet har presisert hvilken tilknytning faglig ledelse må ha til foretaket ved søknad om sentral godkjenning og ved erklæring om ansvarsrett. Presiseringen er gjort i veiledningen til SAK 11-1, første og andre ledd. I veiledningen til byggesaksforskriften (SAK) heter det nå om faglig ledelse: " [...] For sentral godkjenning kreves det at faglig ledelse er fast ansatt i foretaket. Det er ikke tilstrekkelig at faglig ledelse er fast ansatt i et tilknyttet foretak. (Nytt merke for sentral godkjenning 1.1.2016.) For ansvarsrett i byggesak er det verdt å merke seg at det ikke stilles krav til at kompetansen som benyttes i tiltakene skal være fast ansatt i foretaket. Dette fordi foretakene skal ha mulighet til å tilpasse seg konjunktursvingninger og størrelsen på prosjekter. Foretaket kan da bruke innleid faglig ledelse. [...] " 14