Ulsaker og Nilsen dagligvarer AS

Forsidefoto: Hans-Jacob Anonsen Påsken - et høydepunkt for mange Jeg skriver dette en mandag i mars og det er umulig å forestille seg om snøen varer til påske eller om det blir grønt påskeskirenn i år også. Det kom lin snø i går, men ikke nok til alle som vil strømme til påskefjellet og ta løypene i bruk på nye ski laget med nanoteknologi eller de gamle fjellsidene med Hickorykanter som sikkert er bra nok i år også. Ambisjonene våre er forskjellige, men gleden over å ta naturen i bruk er ganske lik. Det er mandag morgen og jeg tror vi er alene i verden. Ikke et menneske å se noe sted. På en jord med over fem milliarder mennesker finnes det altså et sted langt nord der stillheten er total og hyttelivet er godt å leve. Selv om det blir storinnrykk av hyttefolk i påsken, er det allikevel så stor plass på Hugulia at vi ikke kommer til å gå i kø. Hva er det som gjør at vi kommer tilbake år etter år for å gjøre det samme vi har gjort mange ganger før? Er det nordmenns sans for tradisjoner? Eller er det bare slik at vi synes det er trygt og godt med det vi er vant til å gjøre? Jeg kan ikke gi noe svar på det. Motivene er nok forskjellige. Det som er helt sikkert er at vi har glede av å reise til fjells. Det kan vi se på de fornøyde ansiktene vi møter i løypene. Har man ikke hatt ski på beina tidligere i vinter, har man det i alle fall i påsken. Fjorårets grønne påske viste også at mangel på skiføre ikke hindret noen i å glede seg over hytta på Hugulia allikevel. I Hugustubben har vi tradisjon for å fortelle litt om hva som skjer i bygda og ikke bare om det som skjer innenfor bommen. I årets påskenummer har Einar Solvoll en interessant historie om noen av de gamle gårdene vi kjører forbi på vei til hytta. De fleste har sikkert lagt merke til det nye flotte skiltet til butikken, og det er det Einar som har laget. Den historien er så spesiell at den syntes jeg vi måtte få ham til å fortelle til Hugustubbens lesere. Han har også skrevet intervjuet om hytte 708 og om siktskiva som skal på plass på toppen av Spåtind, så undertegnede har ikke slitt ut PCen denne gangen. Ellers har vi skrevet litt om noen av Norges flittigste kvinner som har egen strikkeklubb på Dal. Mat i Land er det også vel verdt å lese om. Da gjenstår bare å ønske alle en god påske, enten den blir med eller uten snø. Kanskje noen velger å feire påske i et land langt borte eller rett og slett bli hjemme og møte varen. Stoff kan sendes til: Arne R. Bjornstad, Kloftaveien 51,1352 Kolsås eller e-postadresse: amerb@broadpark.no Ulsaker og Nilsen dagligvarer AS Vi ønsker velkommen til en hyggelig hand Vi fører dagligvarer - Nystekt brød, rundstykker, wienerbrød og boller. Bensin og propan i butikkens åpningstider. NORSK TIPPING 0 P o st i butikk Hvis du vil komme til varm hytte kan vi reise opp og sette på ovnen eller fyre opp i peisen. Og vil du at vi skal ta med varene du trenger, er det bare å ringe og bestille så kan vi legge dem i kjøleskapet og fryseren. Som du forstår er det er ikke nødvendig å bryte fartsgrensene for å nå oss før vi stenger. BARE RING! Vi bringer varer etter avtale! Ulsaker og Nilsen dagligvarer AS Alf Ivar og Marit Nilsen 2880 Nord-Torpa Telefon: 61 11 85 40 - Telefaks: 61 11 85 10 www.ulsakerognilsen.no E-post: joker.ulsaker@ngbutikk.net ÅPNINGSTIDER PÅSKEN: Fredag 30. mars kl. 09.00-20.00 Lørdag 31. mars kl. 09.00-15.00 Palmesøndag kl. 12.00-15.00 Mandag 2. april kl. 09.00-18.00 Tirsdag 3. april kl. 09.00-18.00 Onsdag 4. april kl. 09.00-18.00 Skjærtorsdag kl. 12.00-16.00 Langfredag kl. 12.00-16.00 Påskeaften kl. 09.00-15.00 1. påskedag kl. 12.00-15.00 2. påskedag Stengt Vi bringer varer etter avtale! 2

God påske! For mange er tiden vi nå går inn i. med lengre dager, snøfrie dager, varmere dager - og ikke minst med påske i Hugulia - den beste tiden på året. Erfaringsmessig er dette den tiden hvor flest hytter brukes samtidig. Det betyr at vi bør ta ekstra hensyn til hverandre, enten vi er ute på tur i fjellet eller ferdes langs veiene. Påsken er også en tid hvor vi viderefører tradisjonene som er innført gjennom årene, bade rundt på hyttene og ikke minst i velsammenheng. Også i år satser vi på Hugulia Påskefestival. Dette kan du lese mer om i den informasjonen som følger med Hugustubben. eller gå inn på våre hjemmesider www. huguliavel.no Det er veldig viktig at dere overholder påmeldingsfristene og moter opp i god tid og henter startnumre på påskeaften. Vis fjellvett! Hvert år ønsker vi å oppleve drømmepåsken, med skyfri himmel og glitrende skiføre. Men uansett vær er påsken et kjærkomment avbrekk i hverdagen. Vi tår håpe på bedre skiforhold enn i påsken i fjor. Men årets vinter med lite snø og mye vind har dessverre ikke gitt gode skiforhold i høyfjellet. Vi trenger mer snø for å få optimale forhold. Uansett må vi huske at fjellet er lunefullt og at vi må VISE FJELLVETT. I år har ras tan mange liv i landet vårt. Det er STOR RASFARE også hos oss, så ikke ta noen sjanser i fjellsidene! Fjellvettreglene er til for å overholdes. Når det er mange mennesker i løypene, er det ekstra viktig at vi tar hensyn til hverandre. Hundeeiere - nå må ALLE ta ansvar for SIN hund De fleste hundeeiere er hensynsfulle, men noe få ødelegger for de andre ved IKKE å følge de reglene som gjelder for hundehold. Hundeeiere har et stort ansvar. Det er bandtvang i hele Huguliaområdet! Dere må dessuten ta hensyn til at det er noen som er veldig lite glad i hunder. Det er ingen som liker å tråkke i etterlatenskaper etter hunder i løypene, så ta med pose eller kjøp en liten bamespade til ca. kr 10,- og rydd opp ener hunden din. Da blir veldig mange glade, spesielt mange småbarnsforeldre. Det bør være unødvendig å minne om dette hvert år. Strømutgifter og pumpehus Vedlagt følger et spørreskjema om ditt bruk av pumpehusene. De siste årene har kostnadene til strøm nærmest eksplodert, og vi må se om det er mulig å gjennomføre noen tiltak som reduserer disse kostnadene. Vi har elleve abonnementer som koster minst kr 6 000,- hver. De senere årene har nokså mange boret etter eget vann. og bruken av pumpehusene er synkende. Det er blant annet dette vi ønsker å kartlegge ved at du fyller ut vedlagte spørreskjema. I tillegg må vi vurdere om vi kan gjøre noe bygningsmessig slik at strømforbruket reduseres. Den største besparelsen vil vi oppnå ved å legge ned noen pumpehus. om det er mulig. Løypekjøring Vi hadde også i år satt opp en ambisiøs kjøreplan for lø>pekjøringen. men så svikter snøen nok en gang, selv om det ikke har vært fullt så håpløst som i fjor. Inne på snaufjellet har snoen blåst bort før den har tått lagt seg. I lavere områder har det stort sett vært mulig å kjøre, og ofte vært veldig gode skiforhold. Om det blir så lite snø i årene fremover, er 3 det veldig viktig at alle brukere av løypene bidrar med å kutte kratt, stubber og fjerne steiner i løypetraseene. slik at vi kan kjøre uten risiko for å kjøre i stykker løypeleggeren. Vi har prøvd å gjøre en så god innsats som mulig med de snøforholdene vi har. Og jo bedre løypeleggerens økonomi er, jo mer er det mulig å kjøre. Alle bidrag ul løypeleggeren tas imot med takk. Grasrotandelen innbrakte i 2011 kr 42 621,-, og det stadig flere som registrerer seg (i dag 160 stykker). Med den utviklingen vi ser, kan vi nå opp mot kr 45 000,- denne sesongen. Har du ikke registrert spillekortet ditt til vår grasrotandel. så snakke med Marit eller Alf Ivar på butikken, så ordner de det for deg! For å trygge løypeleggerøkonomicn har vi laget en del salgsartikler. Nå tår du halsvarmere, blå T-skjorter, "Suddibusser" til opptenningshjelp til peiser og ovner, løypekart og utsiktsoversikt fra Spåtind. Alle disse tilbudene finner du hos Ulsaker og Nilsen. Vi er veldig takknemlige for at de på butikken stiller opp og gjør denne salgsinnsatsen for oss. Skulle du ønske å bidra ut over dette, er det bare å sende penger til Løypelegger i Hugulia/ Slåttenområdet - konto 1594.07.40573. www.huguliavel.no Håper du er enflittigbruker av hjemmesiden vår. Det er mange nyttige linker som gjør den brukervennlig. Blant annet gir linken til skisporet.no informasjon om hvor det er kjørt løyper, og faktisk også om hvor løypeleggeren er akkurat nå. For å få til levende hjemmesider må vi tå innspill fra deg - så send inn bilder eller historier. Snart går vi over til et oppgradert publiseringssystem som blant annet gir bedre bildemuligheter. Søppel og miljø Det er viktig at vi bruker søppelcontaineren til matavfall etc. og boks/flaskecontaineren ved butikken. Flasker/glass/bokser skal ikke kastes i den vanlige containeren. Annet avfall skal leveres på Miljøstasjonen ved Torpa sag som er åpentirsdagerfra 14.00-19.00 og lørdager fra kl. 10.00 til 13.00. Vårdugnad pinseaften lørdag 26. mai kl. 1030 Vi ber deg alt nå merke deg at årets vårdugnad er på pinseaften, lørdag 26. mai. Vi møtes ved parkeringsplassen på 6-feltet! Noter deg ogsåtidspunktetfor høstdugnad og generalforsamling lørdag 8. september. GOD PÅSKE!

Av Kjell Vidar Hansen, POSTKOM Foto: Erik Lien og Margrethe Ollendorff REINBEITE - JAKT KOMMUNEDELPLAN OG SKOGSDRIFT Ivrige skiløpere har kanskje vært så heldige å se en stor reinflokk i Synnfjell-området i vinter. Det er Fram Reinlag DA, 2977 Øyo, som eier flokken. Laget driver med tamrein i Valdres og Jotunheimen. Men vi har avisoppslag fra 1970-tallet med reportasjer om mange rein som forvillet seg ned i bygda. Så besøk av tamrein har vi hatt tidligere også. Postkom inngikk i 2006 i samråd med Velforeningen avtale om at tamreinlaget kan ha 1 500 dyr på beite på Hugulias område i tiden 1. januar til 1. april hvert år. Avtalen gjelder ut 20lo. Huguliaområdet utgjør bare en minimal del av det enorme beiteområdet FA leier for sin tamreinflokk som følges av reingjetere på snøscooter. Beitearealet strekker seg over mange kommuner. I Sør- Norge er det fire tamreinlag som har fått særskilt løyve av Staten til å drive med reindrift utenfor de samiske reinbeiteområdene. I disse områdene er retten til reindrift forbeholdt personer som er av samisk ætt, og som har tilknytning til reindriftsfamilie. Fjorårets jaktsesong er over, og i følge jaktrapportene har sesongen vært under middels - som vanlig. Fangsten ble 41 ryper, 1 orrhane og 15 harer, og 32 jegere har tilsammen jaktet 145 dager. Det er observert mye orrfugl og noe rev. Samlet sett ble jaktutbyttet bedre enn de to siste år. Nordre Land kommune la i februar 2012 ut til offentlig høring sitt forslag til «Planprogram for Synnfjell syd». Høringsfristen var 16.3.2012. Kommunen har avholdt i januar møte med grunneierne i området om programmet, og grunneierne har arbeidet med spørsmålet om å danne et nytt grunneierlag benevnt Synnfjell Syd Utmarkslag som skal samle alle grunneiere i ett lag istedenfor to. Dette er i samsvar med kommunens forslag i Planprogrammet som er detaljerte retningslinjer for hvilke områder som kan utvides med hyttetomter, og hvilke krav som skal legges til grunn for veistandard, vanntilførsel og avløp, skiløyper etc. I hvilken grad disse krav vil påvirke vårt hytteområde der vi får en blanding av eksisterende og nye hytter, må avklares etterhvert. Planene innebærer ikke noen utvidelse av det antallet tomter Velforeningen og vi ble 4 enige om i 2008, dvs ca. 40-45 tomter. Som grunneier har vi orientert og drøftet programforslaget med Hugulia Velforening. Skogsdrift i hytteområdet skjer ikke ofte. Det er 10 år siden sist. Selv om det meste av granskogen vår ligger oppunder skoggrensa, vokser den seg tettere og høyere. Gammel skog må hogges så ny skog får vokse opp. Postkom fikk i 2004 utarbeidet en Skogbruksplan som gjelder til 2014. Tilveksten er ikke så stor at vi kan ha årlig hogst, men nå er det grunnlag for en mer samlet avvirkning. I løpet av sommeren og høsten vil et lokalt hogstfrima planlegge driften, bl a registrere tomtegrensene til hver enkelt hytte der hogst er aktuelt. Det vil da bli anledning for hytteeierne å få felt trær på sin eiendom. Informasjon om dette vil bli sendt hver enkelt. Hogsten vil foregå på frossen mark, dvs senhøstes og vinteren for å gjøre skadene på terrenget så små som mulig. Vi regner med å ta ut tømmeret i noen av hogstsonene i 2012 og resten i 2013-2014.

o I begynnelsen av desember er det årlig julemesse på Dal. Flittige hender har i løpet av året laget de utroligste ting som selges på julemessen. Jeg og Tove var innom og kjøpte både julekaker og julegaver på fjorårets julemesse. Den burde selvsagt ha vært omtalt før jul, men utgivelsene av Hugustubben er ikke helt synkronisert med julemessene. Men, med denne lille rapporten håper jeg hukommelsen til leserne er så god at de husker å besøke julemessen i 2012. Det var utrolig fine ting man kunne kjøpe. Se bildene og døm selv. 5

Mat i Land så dagens lys på et stiftelsesmøte 4. november 2008. Den gangen var vi 15 personer som tegnet medlemskap. Medlemstallene har gått litt opp og ned siden da. Vi har til tider vært over 20, men har ligget stabilt på rundt 17 medlemmer. Vi er en sammensatt gruppe av alt fra hobbyprodusenter til profesjonelle næringsdrivende fra både Nordre og Søndre Land Kommuner. Bredden i vareutvalget er ganske stor og vi jobber hele tiden for å kunne øke både sortiment, produksjon og tilgjengelighet av varene våre. Land-kommunene har lange tradisjoner når det gjelder spekepølser. I nettverket har vi mange medlemmer som produserer spekepølser. Flatlien Gård på vestsida av Randsfjorden lager spekepølser av angus-fe fra egen gård. Deres siste tilskudd er å ta vare på skinnene fra dyra, garve disse og bearbeide disse for salg. Grunder av Dokka Catering, Geir Otto Andersson, lager elg-salami. En spennende salami-pølse som kan være en nydelig forrett sammen med flatbrød, gårds-rømme, Randsfjordpoteter og gele. Pultost produseres både på Nøssvold Gård og av Bjørg Karin Lybeck Hagen. Nøssvold Gård er kjent fra TV-programmet "Der ingen kunne tru at nokon kunne bu". De er også medlem av Bondens Marked og ofte å finne der. Baggerud Gardsysteri produserer ekte geit-ost fra egne geiter. De produserer også pultost, smør og rømme fra egne kuer. Sommerstid er de å finne i Leppdalen. på Baggerudssetra. Her kan man oppleve stølslivet og møte familien Rønningen for en hyggelig prat. Hva er vel bedre enn tyttebærkokte epler, geitost, hjemmebakt brød og lokal honning! Skal du ha selskap, eller bare overraske familien med en fantastisk kake! Ta kontakt med Laila. Kake- til- kaffekaken vil garantert få en ny dimensjon! Et kaffebesøk på Kaffekoppen på Dokka runder det hele av. Her får du kaffe servert i rolig omgivelser. Eller du kan ta med deg kaffe på termos og hjemmebakte kaker fra Eli's kakebu ut på tur. Og er du ekstra tørst en sommerdag, ta et glass med hjemmelaget "Bestemors Saft". Litt historikk Det var i 2005 at Geir Olav Nybråten og Geir Otto Andersson innkalte alle husflidsprodusenter og småskala matprodusenter til møte på Ankalterud Gård på Nordsinni. Hensikten med møte var å drøfte mulighetene og eventuelt behovet for å forsøke å samle lokale produsenter av alle slag i en organisasjon med felles utsalg og markedsføring. Alle var enige om at husflid og mat har gode tradisjoner i Land. Man valgte likevel å satse på å etablere et nettverk for matprodusentene i første omgang. Det ble nedsatt en SP interessegruppe som skulle innkalle til nytt møte hvor Mattilsynet skulle informere om retningslinjer og regler rundt ulike produksjoner. Mat i Land Medlemmene kommer fra Synnfjell i nord til halvveis sørover Randsfjorden. Det vil si at vi er produsenter fra både Nordre og Søndre Land Kommuner. Utfordringen ble å finne et varemerke som kunne gjenspeile hele området, samtidig som det sa noe om hvor varene kom fra. Vi har mat fra fjell og bygder, fra lokale åsvann og fra Randsfjorden. Symbolikken i logoen som ble vårt varemerke er det grønne Synnfjell i nord og den blå Randsfjorden som slynger seg sørover sammen med påskriften Mat i Land. Festivaler i Land I løpet av de siste årene har det blitt flere festivaler i Land - regionen. Matprodusenter og andre produsenter stiller villig opp med sine produkter. Landsbylauget er en viktig samarbeidspartner for Mat i Land. Mat i Land har fått en varm velkomst blant forbrukerne. Kommunene i både Nordre og Søndre Land har vist velvilje og støtte rundt etableringen av en egen lokal organisasjon for matprodusenter. Medlemmene av Mat i Land er ihuga matentusiaster med stor interesse for egenprodusert mat og levende opptatt av mat og matkvalitet. I produktene ligger mye tradisjon og (lokal )historie ivaretatt. Her finner du oss Mat i Land deltar under store arrangementer lokalt i Hov og Landsbyen Dokka. Vi deltok under VM i Oslo, vi lager tallerkner med fingermat og vi arrangerer spennende mat- og vin- kvelder. På vinterfestivalen i Landsbyen Dokka 2012, arrangerte vi "Mat i kor". Et fellesarrangement med Nordsinni Blandede Kor. Her var både korsang, solosang og allsang sammen med en tallerken medfingermatog en dessert-tallerken. I 2012 blir vi å finne på landsbymarkedene i Landsbyen Dokka. Det hele vil toppes med Elg-festivalen i september. Følg våre nettsider www. matiland.no. Sidene vil bli oppgradert før påske så følg med. Vil med dette ønske leseren en God Påske. Og velkommen til en smaksopplevelse i Land i 2012. Med vennlig hilsen Åse Gjefle Styreleder for Mat i Land 6

Velkommen til ny og spennende butikk på 1100 m 2 i Bergfoss-senteret Dokka Bergfoss-senteret - 2870 Dokka Tlf 61 11 15 99 E-post: kjetil.gjerdalen@dokka.no www.dokka.no FaKGem&dMtih Nye mulighet Jøtul stålpipe Drømmer du om mangler pipe? Jøtul stålpipe kan installeres i alle h hus og passer alk ovner og peiser Mulighet for to steder på samme Enkel montering To farger (gråvsorl) Passer alle Jøtuk modeller Lav vekt Vi har det meste til hus og hytte! Hytteavd. Utleie av: Gulvslipemaskiner Poleringsmaskiner Tepperensemaskiner Strømaggregat + Hoppetusse og en rekke andre maskiner. A.AGA. Tarkett TJ«UUH é JOTUN l$,nor*jo Mflljjft.l jffltrlcmng Jordan* ICANOIA-NOOflT

PA VEIEN FRA BUTIKKE Alt vi ser fra bilvinduene når vi kjører fra Ulsaker og Nilsen til hytte bo mm en på Hugulia, er som skåret ut av selve Norgeshistorien. Hva kan ikke hvert eneste hushjørne fortelle om gamle dagers fattigdom, hungersnød, utvandring til Amerika, tvangsauksjoner og fraflytting Men også om ny optimisme, pågangsmot, bureising, plutselig velstand og nye næringsveier. Ikke minst innflytting av hyttefolk og lokale hverdagshelter. Hør bare her. - Den første gården vi kommer til på venstre side på veien fra butikken, er Midtre Nørstelien - Nord-Torpvegen 1413. Vi ser en gammel låve bygget rundt 1880 som kneler litt. Den kunne kanskje trengt en hofteoperasjon eller to. NORD-TORPVEGEN 1413. Gården heter "Midtre Nørstelien ". Jordene er blitt drevet siden svartedauen i 1349 med andre bygninger som for lengst er revet. Låven vi ser her i dag ble bygget i 1880. - Nei, låven skal få stå til den faller ned av seg selv, forteller eieren Ole Nørstelien (48) litt muntert. Han overtok slektsgården på begynnelsen av 1990-tallet. - Men hvis vi tror at det er bare sauer og høy som er hovednæringen, tar vi styggelig feil. Driftige Ole handler nemlig med meitemark i stor stil - OLE NØRSTELIEN (48). Tenk, meitemark til sportsfiske er hans hovednærings\, ei - antagelig Norges største, administrert fra "Midtre Nørstelien " antagelig Norges største leverandør til sportsforretningene i Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen. Ja, det er bare å brette ut alle fiskekart for elver og vann på hele Østlandet. Han er daglig leder og 50 % medeier i firmaet Vill-Marken, som driftes fra gården vi ser på bildet. Meitemark i bøtter og spann - Han dyrker ikke meitemark selv på alle jordene sine. Nei, Ole Nørstelien kjøper fra en importør fra Mellom- Europa i bøtter og spann, og fordeler "fangsten" i passe små mengder i bokser. Ulsaker og Nilsen er første detaljist ut i den store verden. Han forhandler også mye annet til jegere og fiskere over hele landet. Bare ta en titt innom på nettet: www.villmarken.net. Utvandring til USA - Tidligere var det både kuer og sauer i det gamle fjøset, som er revet forlengst. I mange år ble jordene forpaktet bort, før Ole selv overtok slektsgården tidlig NORD-TORPVEGEN 1561. Småbruket "Nerlien " med sin vesle låve og fjøs, og låvebrua går ren ut på bilveien. på 1990-tallet. Men gårdsdriften her har røtter tilbake til før svartedauen i 1349-50. Da lå de fleste "ødegårdene* også i Nord-Torpa brakk i opptil et par hundre år, før nye, sterke gjenreisere gikk på med liv og lyst på 8 1700- og 1800-tallet. Men så kom nye uår, med hungersnød, feilslåtte avlinger, temperaturer ikke mye over 0 grader selv midtsommers. Også Nord-Torpa ble rammet av utvandringsbølgen til USA. De første reiste rundt 1830. Da var det med hest og vogn den lange veien helt til Christiania eller Drammen, hvor de fleste seilskutene gikk ut fra. Senere reiste de i flokk og følge med hesteskyss til dampskipskaia på Odnes og videre med dampskip til "Randsfjorden st." på Jevnaker. Eller de kjørte til Gjøvik hvor hjuldamperen "Skibladner" startet opp i 1856. To smalsporede tog - En smalsporet jernbane på 68 km var to år tidligere i 1854 åpnet mellom Christiania og Eidsvoll. Derfra dro "Skibladner" videre til Gjøvik og Lillehammer og tilbake. Det var en reiserute ut av landet på 1850-tallet. Bare ti år senere startet dampskipet "Olaf Tryggvasson" på sin rute fra Odnes i nord til Jevnaker i sør på Randsfjorden. Om bord tok den med passasjerer, post og gods. Kjerreveiene på land var nesten ufremkommelige den gang. Dampskipstrafikken på Randsfjorden eksploderte midt på 1800-tallet pga alle tømmerslepene til sagbrukene og tresliperiene langs hele Drammensvassdraget. Stor sensasjon ble det i 1868 da en smalsporet jernbane på 87 km ble åpnet mellom Drammen og "Randsfjorden st." (vi ser ennå stasjonen på vestsiden av Randsfjorden på Jevnaker). Dette ble også en viktig samferdselsåre for utvandrerne fra Nord-Torpa til Amerika de neste 40-50 årene. Norske seilskip

TIL HUGULIA Tekst: EINAR SOLVOLL/ Foto: ØYSTEIN HVALSENGEN. TORPA FOTO - Jordene til Nils Kampelien dyrker i dag Hjalmar Nereng gras på, og knytter hvite rundballer ("traktoregg") til sine 22 kuer i det langt større fjøset med det flotte klokketårnet på låvetaket som du ser ca 1 km lenger nord før du kommer opp til Hugulia fjellstue. NILS KAMPELIEN (88). Bygde selv sin småbruk "Nerlien " så sent som i 1951, den gang med tre kuer på båsen. og dampskip gikk først til England, og så rett ut i Atlanterhavet til "den nye verden" i Amerika. - Det er sagt at annenhver gård i hele Torpa ble rammet av "utvandringsspøkelset" som tømte utkantområdet for arbeidsvillige unge og eldre mennesker. Det var ikke uvanlig at eldste odelssønn ble igjen, mens resten av store søskenflokker ble drevet hjemmefra til andre norske byer - eller Amerika hvor det var jobb å få. Endelig fikk de ristet av seg fattigdommen... Rett inn på låven - Så må vi fortelle historien til den vesle røde låven, med adresse Nord- Torpvegen 1561 - der låvebrua går rett ut til asfalten på bilveien vår hjem til Hugulia. Her bor Nils Kampelien (88), alene i dag siden begge foreldrene døde midt på 1960-tallet. I bygda er han mest kjent som en traust og hyggelig skogsarbeider, småbruker og maler på sitt 8 mål vesle småbruk, "Nerlien", som Nils selv bygde opp i 1951. Selv er han født og oppvokst på gården "Kampelien" tvers over veien (se neste sak). - Her nede på "Nerlien" vil jeg bo så lenge det er liv i meg, sier Nils Kampelien (88). Han håper det snart kommer en snekker som vil kjøpe eiendommen og restaurere den, men at han selv får rett til å bo i sitt hus så lenge han lever. Fra Oslo til Kampelien - Den høyreiste tømmerlåven med navnet "Kampelien" på ytterveggen har et bonderomantisk historisk sus over seg. Her er adressen Nord-Torpavegen 1564. Før 1761 var dette en husmannsplass under Nørstelia-gårdene. Men gamle Knut (1794-1887) måtte se at mange av barna sine emigrerte til USA hvor de fikk bedre bruk for det de kunne som skredder og skomaker de hadde lært i Torpa. - Kampelien med ca. 50 mål jord ble blant bygdefolk mest kalt "Lia". Og når bruket på "nersiden" av bilveien kom, fikk det enkelt og greit hetende "Nerlien" (=nedenfor Lia"). - De nye eierne er ikke gårdbrukere, snarere kan de heller kalles idealister... innflyttere fra Hellerud i Oslo. NORD-TORPVEGEN 1564. Låven på "Kampelien" er fra 1920, og nye eiere har allerede startet restaurering innenifra. Bygda tok godt imot - Det forteller sin del av historien om en ny tid blant nedlagte småbruk i Norge, som friluftsglade ildsjeler vil overta og drive videre. Samboerparet Eli Vogt Godager (48) og Øystein Hval sengen (55), med barna Kasper (18) og Rakel (15), ble godt mottatt i fjellbygda vår. Barna går på skolen. Eli var allerede i 2010 med på å starte Dal Velforening, som i fjor anla og 9 ØYSTEIN HVALSENGENf55) og EU VOGT GODAGER(48). De kom som en frisk kastevind til den gamle husmannsplassen "Kampelien " i fjellbygda vår i Nord-Torpa. innviet den flotte nye badeplassen for småbarnsfamilier rett vest for Dal grendehus. Hun jobber i Stiftelsen Selvhjelp Norge, som har hovedkontor på Majorstua i Oslo og nylig fikk nytt regionkontor på Lillehammer ( = les mer på: www.selvhjelp.no). - Øystein Hvalsengen har bak seg mange år som industriarbeider på Kværner i Lodalen i Oslo, og senere oljearbeider i Nordsjøen. I 1999 brøt han tvert over og begynte som omsorgs- og miljøarbeider først i Oslo, nå i Nordre Land og i Lillehammer kommuner. Ved siden av driver han Torpa Foto. Men enda viktigere: Øystein er med i styret for Torpa Fotoklubb som snart har 20 ivrige medlemmer. Snakk om å komme til bygda som to nye, friske kastevinder til den vesle fjellgården i Nord-Torpa! Snart hanegal igjen... - Øystein vil ikke at den gamle låven fra rundt 1920 på Kampelien skal forfalle. Ubrukelige planker tømmerstokker har han så smått begynt å restaurere. Inne i den tomme låven har han nylig bygget hønsehus for 8 høner og en hane. Hanen som kom i fjor høst vil helt sikkert vekke familien rundt 4-5 tiden hver morgen - bare våren og sommeren kommer snart.

n - Her står klokka stille. Ingenting haster. Fra verandaen ser vi LYSET fra solen som står opp og går ned, og om natten stjernehimmelen. Slalåmbakke og kjopesenter har vi selv hjemme i Nittedal, sier 'firkløveret" som er sist ankomne hytteeiere på Hugulia..1 Wf *wf / ~ f fu. Hl v TO SØSKEN - TO FAMILIER. Jon (43) og Trude (45) fra venstre, sammen med Hege (41) og Tom (40) er nye eiere til 708-hytta. De representerer et generasjonsskifte i forhold til de som har bodd her siden hytta ble bygget i 1973. Det lyser oftere i vinduene på hytte nr 708 nå (ovenfor den vesle P-plassen på 7-feltet), siden to familier fra Hakadal like ved Varingskollen i Nittedal overtok nøklene til hytta midt i oktober i fjor. Og oppdaget at også en av de nærmeste naboene på hytte 706 også var fra hjembygda Nittedal. Så verden er ikke stor, heller ikke sett fra Hugulia. Det var søskenparet Hege (41) og Jon (43) Halstenrud som sammen med sine respektive ektefeller Tom Lund (40) og Trude Løchting (45) som kjøpte hytta i fjor høst. Begge familiene bor ikke langt fra hverandre hjemme i Nittedal - på hver sin side av dalen, faktisk. Alle de fire voksne er i deres beste alder, med krefter i massevis - og barn som også elsker friluftslivet. 25 nye hyttefamilier - Faktisk representerer de to familiene et naturlig generasjonsskifte som har funnet sted på Hugulia de siste 4-5 årene. Av 206 hytter i Hugulia Velforening har faktisk 25 hytter fått nye eiere. 25 husstander med kanskje 100 "nye ansikter". Enten overtatt ved salg innen familien, arv eller eldre hyttefolk som ikke lenger kunne bruke hyttene så mye som i deres ungdom, og som har avertert dem til salgs på det åpne marked. Våre venner fra Hakadal tilhører siste kategori, og var så heldige å få overta en godt vedlikeholdt hyne fra 1973 for 800.000 kroner. - Av de 25 hyttene med nye eiere er de fleste, seks hytter, på det nederste 1-feltet og tre fra 2-feltet, altså Hugulias aller første hytter fra 1960- og 10 70-tallet. På hyttefeltene 5,6, 8 og 13 har to eller tre hytter fått nye eiere. På hyttefeltene 7, 10 og 11 er bare en hytte solgt til nye folk. Mest stabilt - altså ingen eierskifter - har det vært på hyttefeltene 3,4 og 12 de siste 5 årene. Barna oppvokst med hytteliv - Nye eiere innen samme familie er kommet på 7 hytter. Tre hytter har Postorg solgt på det åpne marked. Og så mange som 15 av de 25 hyttene er overtatt av nye eiere som har sett annonser om salg på det åpne marked. Historisk sett har det vært en litt uvanlig topp på salgsstatistikken. For Hugulia er jo kjent for at det kan gå år og dag mellom hver gang en hytte blir til salgs. Men de som var unge og spreke på 1970-tallet er kanskje ikke

Tekst og foto: Einar Solvoll!te p a H u g u l i a DRUNTEBO = ("sove videre mens radioen står på ") kalte forrige eiere hytta. Her sitter Silje (12) og Mathias (8) på krakken i solveggen ute på verandaen. like sterke nå 40 år senere. Da kommer et naturlig generasjonsskifte. - Mange hyttefolk på Hugulia kjenner seg igjen i historien til de to familiene fra Nittedal, som vi besøkte til nyttår. Trude, Jon, Hege og Tom har lånt og leiet hytter av venner og bekjente på Slåtten helt siden 1998. Og de siste årene leiet de hytter på åremål både på 6- og 1-feltet, inntil for to år siden. I flere år har de hengt opp lapper på Joker-butikken vår og etterlyst hytte til langtidsleie, uten særlig respons. Men lynet slo ned 17. september i fjor da de dro på visning til 708-hytta, og la inn bud. Allerede 15. oktober fikk de overta nøklene og tinglyste hytta på begge familier, som har vanket sammen og vært perlevenner hjemme i Nittedal i over 20 år. - For barna var heller ikke hyttelivet ukjent, så mye som foreldrene har tatt dem med til Slåtten og Hugulia i alle år siden de ble født. Men barna tilhører også hver sin lille, nye generasjon. Trude og Jon har fire barn, Christian (20), Fredrik (20), Andreas (20) og Mikkel (16) som er på egne ben, i starten av egen etableringsfase. Hege og Tom har Silje (12) og Mathias (8) som mer enn gjerne følger med foreldrene til deres nye Soria Moria-slott på 7-feltet. Og, for ikke å forglemme, "Zita" på 10 år, en sibirsk husky som elsker varmen fra peisen like mye som barna. Ny type yrkesgrupper - De fire ektefellene representerer forresten også en ny type yrkesgruppe, som var helt ukjent på 1970-tallet-den gang foreldrene til Jon og Hege hadde fast og trygg jobb i Oslo. og flyttet til mer landlige omgivelser i på Rotnes, "hovedstaden" i Nittedal. Her fikk Hege og Jon vokse opp, og foreldrene dro på jobb hver dag til Oslo. - Jon Halstenrud er i dag etableringssjef i Expert Norge, med ansvar for nærmere 230 forretningsbygg over hele landet. For ham betyr kort vei til Gardermoen mye, så masse han er på farten med hele Norge som arbeidsplass. Kona, Trude Løchting, har jobbet som grafiker i 25 år, og ser seg akkurat nå om etter ny jobb nå som konjunkturene innen dette yrket svinger. Hege Halstenrud jobber i et firma i Nittedal som heter Gateway Varesikring, som selger alarmantenner, brikker, etiketter og kameraovervåking til butikker - altså med i kampen mot tyveri av nye klær. Ektefellen Tom Lund har en sjelden nådegave, som bare 12 til i hele Norge har, med å kunne åpne hvelv og safer som er gått i vranglås, eller hvor eieren har glemt koden, kanskje mistet nøklene til. Han har "kontor" i bilen medfirmanavnet "ROBUR SAFE" malt på begge sider. Folk flest tror han driver med utleie av rorbuer i Lofoten. - Like greit, kanskje, humrer han. - Så får jeg fred fra forespørsler om å ta en ekstrajobb som "Egon" i Olsenbanden, som stadig er på farten for å rane pengebinger. Også Tom er glad for å bo i Nittedal med kort vei til Gardermoen, for oppdragene kommer fra hele landet. Klokka står stille... - Felles for alle fire er gleden over å kunne bruke masse av fritiden på egen HYTTEDRØMMEN OPPFYLT. Til jul i 2011 var Silje (12) med Jon og bakte pepperkakehus - etter samme "tegninger" som den nye hytta deres på Hugulia. 11

"ZITA " - familiens sibirske husky - rar gjerne imot en godbit av Mathias (8) hytte, med hele fjellet og åpne vidder over tregrensen rett utenfor hyttedøren på Hugulia. Tidligere eier kalte hytta "DRUNTEBO" - visstnok oppkalt etter fjellknausen like ovenfor som fra gammel tid av fastboende ble hetende Druntefjell (å drunte = sove lenge, med radioen på i bakgrunnen, og naboene må stå opp med småbarna). Fremdeles er Druntefjell denne kjempestore arenaen rett ovenfor 7-feltet, hvor mange turfolk også i dag elsker å sitte i skråningen og nyte vårsola. Eller leke med barna som prøver ski og kjelker ned det siste henget til den store, åpne sletta. - Vi elsker særlig å gå innover i fjellet, forteller Tom. - Og avstanden er bare to timer fra dør til dør mellom hytta og hjemmet i Nittedal. Det gjør at vi kan dra på hytta mye oftere. Ingen av oss hadde drømt om en hypermoderne hytte nær slalåmbakke og kjøpesenter. Det har vi hjemme der vi bor. Her på Hugulia er det ingenting som haster. VI spiser når vi er sultne og sover når vi blir trette. - Og går på ski når vi har lyst til det, repliserer Trude. - Når vi er forsynt av lange skiturer, er det som å komme hjem til oss selv - nå med egen hytte, jubler hun. - For meg er det som å ta en pause fra hjemmet og jobben i Nittedal, sier Hege. VI ser ikke på klokka her. Men gjør helt andre ting enn hjemme. Her kan vi lese en bok i ro og fred, eller spille spill med hverandre. Og så deilig å føle hvor godt det er å komme hjem igjen, enten det er til huset vårt i Hakadal eller til hytta i Hugulia, sier hun. Hele himmelen over oss - Jon sier dette: - Tenk, her er det mørkt når det er mørkt. Ingen steder nærmere sivilisasjonen med masse elektriske lys ser vi stjernehimmelen så klart og fint som her på Hugulia. I PEISKROKEN. Hege (41) og Tom (40) holder varmen på peisen med selvhogde vedkubber. KJÆR VENN. Trude (45) og Jon (43) koser seg sammen med deres 10 år gamle familievenn, "Zita ", som mer enn gjeme blir med på alle langturer Iblant er det millioner av små lys som skinner ned på oss. For ikke å snakke om lyset på himmelen når solen står opp eller går ned. Hytta vår ligger på en liten høyde, så vi har hele himmelen over oss når vi står ute på verandaen! - Barna elsker terrenget, særlig skitrekket over Elgsmyra. Eller å kjøre på kjelke i akebakken. De har også fått være med på å prøve fiskelykken i Øvre Høgkampvatn, men fangstlykken var ikke med dem den gangen. Derimot har det vært morsomt å gå på ski i den nye løypa til Slåtten seter, og hilse på gamle kjente fra tiden de fikk låne hytte her. Hytta på Hugulia nå er på vel 70 kvadratmeter, og alle synes det er luksus å ha fån toalett inne. - Alt er vi så glad for. Skulle jeg personlig ønsket meg noe i tiden som kommer, er det å få installert hyttedusj inne, særlig til bruk etter lange skiturer, sier Hege Halstenrud. 12

El-inStåltaSåon ÅS Mitsubishi Æ^^k. ELECTRIC WWW.TORPA-ELNO TLF. 61112525 < v a r m e p u m p e r Vil du spare strøm på hytta??? Vår økonomimodeu GE-Heat 5,3 gir deg kvalitet og varme for pengene. GE-Heat kan styres med en SMS modul via mobiltelefon. GE-HEAT HAR 10 C VEDLIKEHOLDSVARME, OG SILENT MODE. PAKKEPRIS: KR 21-500,- inkl, mva I denne pakkeprisen får du en ME control, montasje av varmepumpen og max 4 m rør inkludert. Ny kurs kommer i tillegg. Ta kontakt om du trenger hjelp med elektriske jobber. Vi tilbyr gratis befaring!! 13

Tekst og foto: Einar Solvoll Utsiktskiue pa toppen av Spåtind på tegnebrettet PÅ TEGNEBRETTET. Johan Kofstad (t.v.)og Jan Wollan bretter ul mange kart, fotogmfier etc som hjelpemidler til å tegne utsiktsskiva vi skimter kladden til på salongbordet. En vakker dag vil vi få se den utført i sterkeste stål med fast fundament på loppen av vcerutsatte Spåtind. Det går stadig fremover med planene som to pensjonerte ildsjeler har om en fast fundamentert panorama-siktskive av stål på toppen av Spåtind 1.414 m.o.h. Mest sannsynlig vil den komme på plass sommeren 2013. Utsikten fra Spåtind er unik. På godværsdager ser du helttilsnøhetta i nord og Gaustatoppen i sør! 14

I flere år har en sirkelrund metallskive på 80 cm i diameter vært drømmen til Johan Kofstad (77) og Jan Wollan (73). De har begge sine fjellrøtter i Synnfjellområdet, riktignok på motsatt side av Spåtind enn oss hyttefolk på Hugulia. Det finnes ikke tall på alle de gangene de to har vært på toppen av Spåtind og gjort sine observasjoner, som nå er "nesten ferdig" på tegnebrettet. De siste opplysninger tar Jan Wollan sikte på å få på plass i løpet av sommeren i år. - Det er et sjansespill å treffe på godt siktvær hver gang man skal til toppen av Spåtind, forteller han. - Best er det i september/oktober. Da er mulighetene best for pent vær først og fremst, men også lang god utsikt til alle horisonter. Dcke er det sommerdis, ikke tåke og skyer, ikke er det snø som får himmelen og fjellene til å gå i ett, sier han. Høye tinder blir "minst" Det som gjenstår akkurat nå er å få bestemt fundamentering for siktskiva. Og hvordan man skal få fraktet tunge ting som metall, kanskje sement og vann etc opp den lange veien fra bilveien til 1.414 m.o.h. Kanskje man må ta i bruk kløvhest om sommeren? Eller få hjelp av Gjøvik Røde Kors Hjelpekorps i påsken i år eller til neste år for å få kjørt opp materialene på snøscooter, som kan ligge klart til snøen er gått? Sponsorer er allerede skaffet. Både Nordre Land og Etnedal har bevilget inntil 30.000 kr hver til prosjektet. Det som koster penger er selve graveringen av alle navn og tall, dessuten et robust stativ, og til slutt selve fundamenteringen i fjellet. Alt forarbeid med selve skiven er "dugnadsjobb". Det som ofte forvirrer mange når de skuer utover 360 graders horisont fra Spåtindtoppen er navnet på alle tindene og fjelltoppene vi ser. I alt er det mellom 400-500, fra de minste koller til de mest ruvende og høyeste fjell. Det er de nærmeste som virker høyest, mens de aller lengst unna blir mindre enn en "lillefingemegl" når vi f.eks. skimter Gaustatoppen (1.883 m.o.h.) eller høyeste Rondane-topper på over 2.000 m.o.h. i det fjerne. Mang en uerfaren kartleser er blitt lurt av bare å bruke kompass og kart til en bestemt fjelltopp man ser. Så viser det seg at de "mektigste fjellene" er de som ikke ligger så langt unna - kanskje bare 8-10 mil i luftlinje. De høyeste og mest kjente tinder ligger dobbelt så langt unna. 100 topper i det fjerne På siktskiva skal det bli navn på ca 100 topper. Likeså fakta om høyde over havet og avstander fra Spåtind - som i seg selv er Indre Østlandets høyeste fjelltopp. I all beskjedenhet kan Hugustubben røpe at siktskiva som Hugulia Velforening fikk utarbeidet i fjor er med i grunnlagsmaterialet, men også supplert av opplysninger fra Statens kartverk på Hønefoss. Hyttefolkets utsiktsskive av tre er plassert på husveggen ved siden av bommen på Hugulia. Hugulia Velforening selger fremdeles laminerte A3-ark av siktskiva "vår" for 100 kr. på butikken, og inntekten går i sin helhet til løypekjøring for skifolket om vinteren. Men siktskiva av stål som skal på plass på selve toppen må tåle den verste frost og is hele vinteren. En slik siktskive har i alle år vært savnet her oppe, så man kan "se" toppene på siktskiva samtidig med blikket festet ut i horisonten og kjenne igjen toppene vi ser. Slik fjellene har ligget siden tidenes morgen. Tenk, fra Spåtind kan man skue utover alle himmelretninger med kjente og kjære fjell som Hemsedalsfjellene, Jotunheimen, Dovrefjell, Rondane, Sognefjell etc. Med "Skibnssen" til Hugulia Jan Wollan bor på Frogner i Oslo, men ble født og oppvokst på Gjøvik. Som 20-åring reiste han til Oslo og startet sin livslange yrkeskarriere i Gjensidige forsikring. Han glemmer aldri første turen til Hugulia på 1950-tallet, lenge før "alle hadde bil". Den gang var det både skole og full arbeidsdag alle lørdager. Så Skibussen gikk først tur/ retur på søndagene. Alle om bord i bussen spurtet av gårde med Spåtindtoppen som mål. Og det gjaldt å komme seg ned igjen og rekke bussen hjem til Gjøvik samme kveld. Det var på en slik tur rundt 1960 at Jan Wollan tegnet ned sin første utsiktsskisse fra 15 Spåtindtoppen. Han har også vært med i utarbeidelse avflereutsiktsskiver på Toten-topper. Selv har Jan Wollan hytte på Heggenes ved Vangsjøen, der han som aktiv pensjonist nå rydder stier, leter opp gjengrodde stølsveier fra 1800-årene og deltar i veiarbeidet der. Bergtatt av Synnfjellet Johan Kofstad flyttet fra et par år siden fra Holmenkollen til Fossum i Bærum. Han har i hele sitt yrkesaktive liv på 45 år vært lege med særlig interesse for fjellmedisin og redningstjeneste. Han ble født i Bergen, men bodde i Oslo under hele sin utdannelse til han ble lege som 25-åring. Som utsultet 9-åring under krigen ble han som mange barn på den tiden sendt til en bondegård for å bli "fetet opp", som det ble kalt. Unge Johan havnet i Gausdal, på nabogården til Bjørnsons Aulestad. Så inspirert av fjellivet ble han da at han som nybakt lege 29 år gammel kjøpte hytte på Værskei. Herfra kunne han skue utover fosser, fjelltopper, isbreer, hele Synnfjell, Hemsedalsfjellene, Dovrefjell, Rondane og mye, mye mer. Det var nok fra sin hytte han snart har hatt i 50 år han ble så inspirert til på fritiden å lære alt om Norges geografi, og særlig alt over tregrensen. Sjekk t4 fjellmedisin" selv To påskesesonger har han bodd på "Spjelken" på Hugulia, Gjøvik Røde Kors hovedkvarter for Synnfjell. Han var først viseformann i 5 år og senere fra 1978 formann i Norges Røde Kors Hjelpekorps i seks år. 124 år av sin livslange legegjerning har han dessuten vært leder for Norsk Fjellmedisinsk Forum (NFF). På nettet finner du mye interessant om NFF, om alt fra snøblindhet og mye mer om fjellmedisin som er noe ganske annet enn de lidelser og sykdommer som leger i lavlandet blir oppsøkt for å hjelpe sine pasienter med. Søker du på navnet til Johan Kofstad far du også dele med ham et vell av opplevelser og erfaringer han selv er "spesialist" i - som ikke minst en hytteeier på Hugulia vil ha mye glede av å lære mer om.

BRØNNBORING Boring etter vann utføres. Pompeanlegg leveres og monteres. S 8 B O H D V - B r o e n n b o @ o n l i n e. n o NIOB. 901 62 154-913 65 330 15

norsk Post- og Kommunikasjonsforbund 28. februar 2012 Til jegere som tildelt jaktkort på Hugulia, gnr 66/1 REGLEMENT FOR JAKT PÅ EIENDOMMEN HUGULIA GNR 66/1 I NORDRE LAND KOMMUNE Reglement av tidligere datoer utgår. For å opprettholde jaktbar bestand av småvilt har grunneier i samråd med Hugulia Velforening fastsatt regler for jaktutøvelsen, hensyn tatt til bufe i området. Vårt mål er å balansere mellom lokal næring og friluftsaktiviteter. 1. Jakt kan bare utøves med grunneiers skriftlige tillatelse dokumentert ved betalt jaktkort og jegeravgift til staten. Jaktes med hund, må jeger samtidig med søknaden framlegge attest på at hunden er godkjent saueren. 2. Jakt eller skyteøvelser er ikke tillatt i hytteområdet, heller ikke å bære/transportere (i bil eller annet kjøretøy) ladd våpen. Det er også strengt forbudt å postere i/ved bilveier/stier! 3. Søknad om jaktkort vedlagt kopi av betalt jegeravgift og eventuell attest for saueren hund må være grunneier i hende senest 1.4.2012. Melding om tildelt jakt sendes ut i juni. 4. Jakten deles i følgende perioder: 1) 15.-21.9., 2) 22.-28.9. og 3) 29.9.-23.12. 5. 5.1 Fuglejakt: I periode 1 og 2 selges 5 kort med hund og 4 uten hund. I periode 3 selges 8 kort med eller uten hund samt helge-kort (lørdag-søndag). Den som ble tildelt kort i 1. periode i 2011, kan ikke bli tildelt kort i 1. periode i 2012. Samme prinsipp gjelder også 2012. 6. 5.2 Harejakt: I periode 1 og 2 selges 6 kort med/uten hund. I periode 3 selges inntil 8 kort med eller uten hund. 7. Jaktkort betales pr jeger pr periode. Våpenkort, jaktkort, og jegeravgiftskort med gyldige kvitteringer og sauerenhetsbevis samt jaktreglement og kart over terrenget skal bæres av jegeren under jaktutøvelsen. 8. Det kan bare brukes 1 hund løs i terrenget pr jeger/lag, jf pkt 1 og 5. 9. Bag limit er for tiden 2 fugl pr dag pr jeger. 10. Trening av jakthund/lavinehund i perioden 1.1.-31.3. krever skriftlig godkjenning av grunneier. Etter 1.4. gjelder båndtvangbestemmelsene uavkortet. Fra 21.8. t.o.m 30.9. er det utvidet bandtvang der bufe beiter, dvs også på Hugulia, unntatt er bruk av sauerene hunder i lovlig jakt og godkjente ettersøkshunder i oppdrag. 11. Jakt-, fiske- og miljøoppsyn herunder motorferdsel i utmark utøves av personell godkjent av Vestoppland Politidistrikt, Gjøvik. Oppsynsmennene har politimyndighet innenfor Hugulias område. Enhver utøver av jakt plikter å la seg kontrollere av godkjent oppsynsperson både mht dokumentasjon (jaktkort med mer), våpen, ammunisjon og fangst. 12. Jegerne anmodes om uoppfordret å vise jaktkort mv både til hverandre og til oppsynsfolkene. 13. Overtredelser av reglement, lover og forskrifter kan medføre advarsel, beslag av vilt, våpen, jaktkort, umiddelbar bortvisning fra terrenget og eventuell politianmeldelse. 14. Etter avsluttet jakt skal rapportskjema og kvittering for betalt jaktkort sendes grunneier innen 31.1. etterfølgende år. Den som unnlater å rapportere, vil ikke være med i trekningen av neste års jakt. Rapportene må være fullstendig utfylt. Tildelingen av jaktkort skjer på fritt grunnlag hvert år eller ved loddtrekning, alt etter grunneiers bestemmelse. 15. Jeger plikter å ta med seg tomhylsene, både egne og andres som finnes, og ta hensyn til naturmiljøet. Forespørsler om jakt og fiske kan rettes til styreleder for Hugulia Eiendom, Kjell Vidar Hansen, telefon 22 61 41 27-90 9155 77. Med hilsen Styret for Hugulia Eiendom 17

Alle drømmer vi om vårt eget "Soria Moria Slott" pa Huguli Før jeg ble AFP-pensjonist var det i mange, mange år en drøm om å kunne reise til fjells i atskillig flere uker av gangen. Og få oppleve et helt annet liv - der "tiden står stille" - her enn det bylivet er for oss aller fleste. Og slik ble 8 uker - to hele måneder - virkeliggjort like før jul i fjor, 2011. Snekkerstua r., Opprinnelig stanet det med at nærbutikken vår måtte rive overbygget og firmanavnet, forteller Einar Solvoll. På det flate taket vokste mose og gress vilt, og bokstavene i "Ulsaker og Nilsen" - som opprinnelig var skåret ut av sponplater - var kommet langt i oppløsning. Enkelte bokstaver hadde begynt å falle ned. I fjor sommer slo Alf Ivar frempå om jeg kunne tenke meg å snekre nye bokstaver i heltre. Sammen diskuterte både Marit, Alf Ivar og jeg en større dekorasjon som bakgrunn for firmanavnet. Slik ble ideen til om Askeladden på vei mot Spåtind med den kjente telemasten i det fjerne - l.414 meter over havet. Alle hytteiere, og alle fastboende, har sitt eget "Soria Moria Slott" i Nord- Torpa. Et sted de elsker, og ei hytte eller en gård de alltid vil lengte tilbake til når livet leves utenbygds. Og for hyttefolk er det stort sett bylivet som tilhører hverdagslivet. Det er den tilværelsen alle hyttefolk er så heldige å kunne rømme fra en stakket stund, en langhelg, kanskje, en vinterferie, jule- eller påskeferie - eller mange flere uker på en sommerferie. Pensjonister og hjemmeværende er så heldige å kunne oppholde seg nesten 1000 meter over havet i lengre perioder av gangen. Men en slik "skilt-jobb" tar mange timer. Og kan ikke som i byen regnes i "kroner pr. time". Det er da den magiske kraften om dugnadsånden dukker opp, som hyttefolket i Hugulia-samfunnet er så viden kjent for. Så butikken betalte materialer og maling og lakk, jobben ble til på frivillig basis. Tenk så langt man kan komme med et slikt "økonomisk system" på så mange områder i livet? 18

"Før og etter' Og dermed ble drømmen om to måneders hobbyliv på Hugulia oppfylt - like fritt liv som vi alle ikke har opplevet siden før vi begynte i barnehagen i 3-4 års-alderen. Nå muliggjort ved AFP etter 62 år. Hyttestua fikk nytt gulvbelegg med to store presenninger, verandaen ble omgjort til verksted for saging, høvling, fresing og sliping. Men i varmen fra vedovnen. i stua ble finsnekring gjort, montering av masse store elementer, maling som tørket bare ett lag hvert døgn - i forskjellige farger. Kan en pensjonist ha det bedre - alene? Stua er ikke på mer enn 5 meter, og hele skiltet på 6.30 meter. Så til slutt måtte alt settes sammen på verandaen, og tre mann bære det ut på en traktor-tilhenger på vei til butikken hvor hele skiltet ble satt opp samme kveld som julegranen ble tent - en søndag tidlig i november 2011. Forhåpentligvis vil skiltet og motivet minne alle som enten hører hjemme i Nord-Torpa, eller folk på gjennomreise, 19 om det eventyrlivet vi alle kan drømme om hele resten av året. Tenk å ha direkte tilgang til "Norges Tak" rett over tregrensen hver eneste dag her på Hugulia? Tenk så deilig å oppleve fuglelivet, vinden, snøen, regnet - for ikke å snakke om soloppgang og solnedgang fra en himmel som har noen farger og et så kraftig lys som vi aldri opplever i noen by nede i lavlandet? Eller stjernehimmelen på mørke netter som helst kan minne oss om millioner av små kikkehull inn til en himmel vi hele livet drømmer om å få komme til, når livet vårt på jorden en gang tar slutt. Motivet på butikkskiltet kan bare fortelle en liten del av denne drømmen, men forhåpentlig bli et kjært minne for mange i noen år fremover. Alf-Ivar, Asta og Marit

Bruk bygdesaga Vi lagerfører standard trelast til meget gode priser. Tekst: Arne R. Bjornstad/Foto: Einar Solvoll STIIIkMkIJ i!in:\ Pl IIVI, Hver 14. dag møtes flittige damer i strikkeklubben på Dal. Einar Solvoll var innom på en av møtene og tok noen stemningsbilder. Bli ikke forundret om du finner noen av de strikkede produktene på årets julemesse. Listverk Soyler Barket hon til gjerde Villmarkspanel gran og furu Spesialdimensjoner på bestilling Skrijer Og SpikGf Velkommen tiltorpasag Tlf.: 61 11 9714 20