1 ri v. (ri på en hest) καβαλάω [kavalaǥ] # πάω/έρχοµαι/ταξιδεύω µε τ' άλογο [paǥ/ εrχǥmε/taksiðεvǥ mε talǥDžǥ] # πηγαίνω έϕιππο/καβάλα [pijεnǥ εfipǥs/kavala] # (ri/sykle, stige opp på en hest/sykkel) καβαλικεύω (ένα άλογο/ποδήλατο) [kavalikεvǥ εna alǥDžǥ/pǥðilatǥ)] # καβαλώ [kavalǥ] # (sykle, løpe, fare) τρέχω [trεχǥ] # (ri i galopp, galoppere) καλπάζω [kalpazǥ] / de red til kirka καβάλα παν' στην εκκλησία [kavala pan stin εklisia] / han kom ridende for å besøke oss ήρθε µε τ' άλογο να µας δει [irϑε mε talǥDžǥ na mas ði] / han red omkring i byen γύριζε καβάλα στην πόλη [jirizε kavala stim bǥli] / han red omkring på landsbygda γύρζε στην εξοχή έϕιππος [jirizε stin εksǥçi εfipǥs] / hun rir flott (hun sitter fint på hesten) κάνει ωραία ιππασία [kani Ǥrεa ipasia] # καβαλικεύει µε χάρη [kavalikεvi mε Χari] / ri alt hva remmer og tøy kan holde τρέχω δαιµονιωδώς [trεχǥ ðεmǥniǥðǥs] # καλπάζω σαν τον άνεµο [kalpazǥ san dǥn anεmǥ] / ri av gårde (på hesteryggen/til hest) ποµακρύνοµαι καβάλα σ' άλογο [apǥmakrinǥmε kavala salǥDžǥ] : han red av gårde/av sted έϕυγε µε τ' άλογο [εfijε mε talǥDžǥ] # έϕυγε έϕιππος / καβάλα [εfijε εfipǥs/kavala] : han red forbi (oss) µας προσπέρασε καβάλα [mas prǥspεrasε kavala] / lære å ri µαθαίνω καβάλα [maϑεnǥ kavala] / ri i damesal ιππεύω γυναικεία [ipεvǥ jinεkia] / ri på et dyr (sitte på et dyr, holde seg på ryggen til et dyr) κρατιέµαι πάνω σ' ένα ζώο [kratjεmε panǥ sεna zǥǥ] : hun kunne ikke ri på muldyret sitt δεν µπορούσε να κρατηθεί πάνω στο µουλάρι της [ðεm bǥrusε na kratiϑi panǥ stǥ mulari tis] / ri stormen av (overvinne vanskeligheter, folk. stå an av) ξεπερνώ µια κρίση [kεspεrnǥ mja krisi] / ri tilbake επιστρέϕω µε άλογο [εpistrεfǥ mε alǥDžǥ] / ri uten sal καβαλάω ξεσέλλωτος [kavalaǥ ksεsεlǥtǥs] ribbe v. (plukke av (hår/fjør/dun), overf. flå i spill) ξεπουπουλιάζω [ksεpupuljazǥ] # (plukke av (hår/fjør/dun), miste blad/fjør/hår, røyte) µαδώ [maðǥ] # (ta bort, fjerne) αϕαιρώ [afεrǥ] # (tømme, plyndre) γδύνω [DžðinǤ] # καταγυµνώνω [katjimnǥnǥ] # (utsuge, tappe, loppe) αποµυζώ [apǥmizǥ] # βυζαίνω [vizεnǥ] / ribbe en fugl før en koker den µαδώ ένα πουλί πριν το µαγειρέψω [maðǥ εna puli prin dǥ majirεpsǥ] / de ribbet han for alle hans titler/eiendeler του αϕαίρεσαν τους τίτλους του/τα υπάρχοντά του [tǥ afεrεsan tus titlus tu/ta iparχǥnda tu] / (om fjørfe) ikke ribbet αµάδητος [amaðitǥs] / innbruddstyver ribbet huset vårt οι κλέϕτες µας έγδυσαν το σπίτι [i klεftεz mas εDžðisan tǥ spiti] : innbruddstyvene ribbet huset οι κλέϕτες το καταγύµνωσαν το σπίτι [i klεftεs tǥ katjimnǥsan tǥ spiti] / ribbe en for alt en har αποµυζώ κάποιον εντελώς [apǥmizǥ kapiǥn εndεlǥs] : de vil ribbe han for alt han eier θα τον βυζάξουν µέχρι τέρµα [ϑa tǥn visaksǥn mεχri tεrma] / ribbet du kalkunen? ξεπουπούλιασες τη γαλοπούλα; [ksεpupuljasεs ti DžalǤpula] ribbefett n. (av svineribbe) γλίνα, η [i Džlina] ribbein n. (sidebein) πλευρό, το [tǥ plεvrǥ] # παγίδι, το [tǥ pajiði] # παΐδι, το [tǥ païði] / (som befinner seg) mellom ribbeina µεσοπλεύριος [mεsǥplεvriǥs] / han knekte to ribbein έσπασε δυο παΐδια [εspasε ðjǥ paiðja] ribbestrikking f.m. (rett- og vrangstrikking på sokker, strømper etc.) λάστιχο (σε κάλτσες, κλπ.), το [tǥ lastiχǥ (sε kaltsεs kε lipa]
2 ricinusolje m. (lakserolje) καστορέλαιο, το [tǥ kastǥrεlεǥ] ridder m. ιππότης,ο [Ǥ ipǥtis] # (i middelalderen:) omvandrende ridder (på jakt etter ridderlige eventyr) περιπλανώµενος ιππότης, ο [Ǥ pεriplanǥmεnǥs ipǥtis] / ridderne av det runde bord οι Ιππότες της Στρογγυλής Τραπέζης /Τράπεζας [i ipǥtεs tis strǥŋgilis trapεsis/trapεzas] ridderlig adj. (galant) ιπποτικός [ipǥtikǥs] / oppføre seg ridderlig (være galant) ϕέροµαι σαν ιππότης [fεrǥmε san ipǥtis] ridderlighet f.m. (galanteri, mot, tapperhet) ανδρεία, η [i anðria] # (galanteri, sjenerøsitet) γαλαντοµία, η [i DžalandǤmia] # ιπποτισµός, ο [Ǥ ipǥtizmǥs] ridderskap m. (ridderverdighet) ιπποσύνη, η [i ipǥsini] # ιπποτισµός, ο [Ǥ ipǥtizmǥs] ridderslag n. (det å bli slått til ridder) απονοµή τίτλου ιπποσύνης, η [i apǥnǥmi titlu ipǥsinis] ridderspore m. (bot.)(i slekten Delphinium) δελϕίνιο, το [tǥ ðεlfiniǥ] # καπουτσίνος, ο [Ǥ kaputsinǥs] riddertiden f.m. εποχή της ιπποσύνης, η [i εpǥçi tis ipǥsinis] ride- (rytter-) ιππευτικός [ipεftikǥs] ridebukse f.m. κυλότα/κιλότα ιππασίας, η [i kilǥta ipasias] # παντελόνι ιππασίας, το [tǥ pandεlǥni ipasias] rideferdighet f.m. (ridekunst) ιππευτική,η [i ipεftiki] # ιππική, η [i ipiki] ridehest m. άλογο ιππασίας, το [tǥ alǥDžǥ ipasias] ridekunst (ridning, ridesport) ιππασία, η [i ipasia] # (rideferdighet) ιππευτική, η [i ipεftiki] # ιππική, η [i ipiki] ridende adj. (stittende overskrevs) καβαλικευτά [kavalikεfta] # (på hesteryggen/til hest) ιππαστί [ipasti] # (på hesteryggen, til hest) έϕιππος [εfipǥs] / det ridende politi/ de ridende vakter η έϕιππη αστυνοµία/ϕρουρά [i εfipi astinǥmia/frura] / ridende på et esel (sittende overskrevs på et esel) καβάλα σε ένα µουλάρι [kavala sε εna mulari] ridepisk m. καµουτσί/καµτσίκι/µαστίγιο (ιππασσίας), το [tǥ kamutsi/tǥ kamtsiki/mastijǥ (ipasias)] rideskole m. σχολή ιππασίας, η [i sχǥli ipasias] # ιππευτική σχολή, η [i ipεftiki sχǥli] ridesport (ridning, ridekunst) ιππασία, η [i ipasia] ridestøvler m.pl. µπότες ιππασίας, οι [i bǥtεs ipasias] / et par ridestøvler ένα ζευγάρι µπότες ιππασίας [εna zεvDžari bǥtεs ipasias] ridetur m. (tur med hest/på hesteryggen) διαδροµή µε άλογο, η [i ðiaðrǥmi mε alǥDžǥ] / ta en ridetur (dra og ri) πάω ιππασία, η [paǥ ipasia] ridning f.m. καβάλα, η [i kavala] # καβάληµα, το [tǥ kavalima] # καβαλίκε(υ)µα, το [tǥ kavalikε(v)ma] # (ridesport, ridekunst) ιππασία, η [i ipasia] rier f.pl. (veer, fødselsrier) κοιλοπόνεµα (γέννας), το [tǥ kilǥpǥnεma (jεnas)] # πόνοι τοκετού/γέννας, οι [i pǥni tǥkεtu/jεnas] # ωδίνες, οι [i Ǥðinεs] / ha veer (ha rier) κοιλοπονώ [kilǥpǥnǥ] : hun har rier (fødselen er i gang) κοιλοπονεί [kilǥpǥni] rifle f.m. (rille, spor, loddrett rifling på søyle (=kannelyre)) αυλακιά, η [i avlakja] # (rille, spor, spalte, hakk) εντοµή, η [i εndǥmi] # (børse, gevær) ντουϕέκι, το [tǥ dufεki] τουϕέκι, το [tǥ tufεki]
3 riflet adj. (mer rifler eller riller) αυλάκωτος [avlakǥtǥs] / et riflete geværløp αυλακωτή κάννη όπλου [avlakǥti kani Ǥplu] rift f.m. (ripe, risp, flenge, skrubbsår, abrasjon, slitasje) γδάρσιµο, το [tǥ DžðarsimǤ] # (ripe, skramme) ξέγδαρµα, το [tǥ ksεDžðarma] rigg m. (naut.) άρµενα, το [tǥ armεna] # εξάρτιση, η [i εksartisi] # εξάρτυση, η [i εksartisi] # (takkelasje, tauverk på et skip) καβοσύρτης, ο [Ǥ kavǥsirtis] rigid adj. (stiv, ubøyelig, hard) άτεγκτος [atεŋktǥs] rigor mortis lat. (dødsstivhet) νεκρική ακαµψία, η [i nεkriki akampsia] rigorøs adj. (barsk, streng, hard) άτεγκτος [atεŋktǥs] rik adj. πλούσιος [plusiǥs] # (velstående, bemidlet) εύπορος [εfpǥrǥs] # (velbeslått, som sitter godt i det) οικονοµηµένος [ikǥnǥmimεnǥs] # (frodig, ødsel, overdådig) άϕθανος [afϑanǥs] # (velstående, framgangsrik) ευκατάστατος [εfkatastatǥs] : det antas at han er/han anses for å være rik θεωρείται πλούσιος [ϑεǥritε plusiǥs] / en rik vegetasjon άϕθανη βλάστηση [afϑani vlastisi] / han er ikke så rik som de vil ha det til δέν είναι τόσο πλούσιος όσο τον κάνουν/όσο τον παρτασταίνουν [ðεn inε tǥsǥ plusiǥs ǤsǤ tǥŋ kanun/ǥsǥ tǥm barastεnun] / han er usannsynlig/ustyrtelig rik είναι απίθανα/αµύθητα πλούσιος [inε apiϑana/amiϑita plusiǥs] / rike foreldre πλούσιοι γονείς [plusii DžǤnis] / rik på mineraler πλούσιος σε ορυκτά [plusiǥs sιππαστί [ipasti] / ridende på et esel (sittende overskrevs på et esel) καβάλα σε ένα µουλάρι Ǥrikta] / ufattelig rik αϕάνταστα πλούσιος [afandasta plusiǥs] : de er ufattelig rike είναι αϕάνταστα πλούσιοι [inε afandasta plusii] / tenke ut en plan for å bli rik i en fart επινοώ ένα σχέδιο γρήγορου πλουτισµού [εpinǥǥ εna sçεðiǥ DžriDžǤru plutizmu] / tjene seg rik (bli rik, ha hell med seg) καζαντίζω [kazandizǥ] : han tjente seg rik i Statene καζάντισε στην Αµερική [kazandisε stin amεriki] / veldig rik (grunnrik, styrtrik, steinrik) πάµπλουτος [pamblutǥs] : han er veldig rik (han har uendelige rikdommer) έχει ακαταµέτρητα πλούτη [εçi akatamεtrita pluti] Rikard Løvehjerte hist. ο Ριχάρδος ο λεοντόκαρδος [Ǥ riχarðǥs Ǥ lεǥndǥkardǥs] rikdom m. πλούτος, ο [Ǥ plutǥs] # πλούτα, τα [ta pluta] # (gods, rikdom, eiendom, eiendeler, det en eier og har) αγαθά, τα [ta aDžaϑa] # (overflod, luksus) αϕθονία, η [i afϑǥnia] # (overflod, velstand) ευηµερία, η [i εvimεria] / enorme rikdommer αλογάριαστα πλούτη, τα [ta alǥDžariasta pluti] / ervervelse av rikdom η απόκτηση πλούτου [i apǥktisi plutu] / eventyrlige rikdommer αµύθητα πλούτη [amiϑita pluti] / opphopning av rikdom συσσώρευση πλούτου, η [i sisǥrεfsi plutu] / leve i rikdom ζω στα πλούτη [zǥ sta pluti] / samle (seg) rikdommer συσσωρεύω αγαθά [sisǥrεvǥ aDžaϑa] # µαζεύω πλούτη [mazεvǥ pluti] / skaffe seg rikdom (bli rik) αποκτώ πλούτη [apǥktǥ pluti] rikelig adj. (mer enn nok) άϕθονος [afϑǥnǥs] # (flust med, rikelig med, i overflod, i massevis) άλλο τίποτα! [alǥ tipǥta] # επαρκής [εparkis] # µπόλικος [bǥlikǥs] # (nok) αρκετός [arkεtǥs] # (overdådig) πλουσιοπάροχος [plusiǥparǥχǥs] / de hadde rikelig med tid til å forberede seg είχαν επαρκή χρόνο για να προετοιµασθούν [iχan εparki ΧrǤnǤ ja na prǥεtimasϑun] / der var det mat og drikke i overflod (der var det rikelig med mat og drikke) υπήρξε αϕθονία ϕαγητών και ποτών [ipirksε afϑǥnia
4 fajitǥn kε pǥtǥn] : det var rikelig med vin! από κρασή άλλο τίποτα! [apǥ krasi alǥ tipǥta] / det fins rikelig med bevis på hans illojalitet αϕθονούν οι αποδείξεις της απιστίας του [afϑǥnun i apǥðiksis tis apistias tu] / en rikelig mengde άϕθονη ποσότητα [afϑǥni pǥsǥtita] / det var rikelig med mat (det var mer enn nok mat) υπήρξε άϕθανο ϕαΐ [ipirksε afϑanǥ faï] / jeg har rikelig med bevis på at han er skyldig έχω άϕθανες αποδείξεις για την ενοχή του [εχǥ afϑanεs apǥðiksiz ja tin εnǥçi tu] / når vi har rikelig med penger, kan vi... όταν υπάρχει άϕθονο χρήµα, µπορούµε να...[ǥtan iparçi afϑǥnǥs Χrima bǥrumε na] / rikelig hjelp/porsjon/bidrag/ belønning γενναία βοήθεια/µερίδα/συνεισϕορά/αµοιβή [jεnεa vǥiϑia/mεriða/sinisfǥra/ amivi] / rikelig med drikkevarer µπόλικα ποτά [bǥlika pǥta] / vi har rikelig med mat έχουµε µπόλικα τρόϕηιµα [εχumε bǥlika trǥfima] rikelig adv. (i rikelig monn) πλούσια [plusia] # (raust, rundhåndet, gavmildt) αϕειδώς* [afiðǥs] # γενναιόδωρα [jεnεǥdǥra] # (mer enn nok) µπόλικα [bulika] # (i overflod) πλουσιοπάροχα [plusiǥparuχa] # (rikholdig, i overflod) αϕθόνως [afϑǥnǥs] # άϕθονα [afϑǥna] # (dagl.) αβέρτα [avεrta] / han gir rikelig til veldedige formål δίνει γενναιόδωρα για ϕιλανθρωπικούς σκοπούς [jini jεnεǥðǥra ja filanϑrǥpikus skǥpus] / rikelig belønnet πλουσιοπάροχα αποζηµιωµένος [plusiǥparǥχa apǥzimiǥmεnǥs] rikelighet f.m. (overflod, rikdom, velstand) αϕθονία, η [i afϑǥnia] rikholdig adj. άϕθονος [afϑǥnǥs] # πλούσιος [plusiǥs] # (overdådig) πλουσιοπάροχος [plusiǥparǥχǥs] / et rikholdeg lager av... άϕθονη παροχή (+ gen.) [afϑǥni parǥçi] / han har ei stor/rikholdig platesamling έχει πλούσια δισκοθήκη [εçi plusia ðiskǥϑiki] riking m. (pengesterk person) λεϕτάς, ο [Ǥ lεftas] # παραλής, ο [Ǥ paralis] / rikingene (de rike) οι λεϕτάδες [i lεftaðεs] rikke v. (rugge) το κουνάω [tǥ kunaǥ] # (flytte, løsne, få løs) κουνώ [tǥ kunǥ] / ikke rikke seg en tomme (ikke rikke seg av flekken) δεν το κουνάω βήµα [ðεn dǥ kunaǥ vima] # δεν κάνω βήµα [ðεŋ ganǥ vima] : jeg rikker meg ikke herfra δε θα το κουνήσω από δω [ðε ϑa tǥ kunisǥ apǥ ðǥ] / jeg greier ikke å rikke denne skrivepulten δεν µπορώ να κουνήσω αυτό το γραϕείο [ðεm bǥrǥ na kunisǥ aftǥ tǥ DžrafiǤ] rikmann m. (rangsperson, berømthet, dignitar) άρχοντας, ο [Ǥ arχǥndas] rikosjett m. αποστρακισµός, ο [Ǥ apǥstrakizmǥs] # εποστρακισµός, ο [Ǥ εpǥstrakizmǥs] rikosjettere v. (prelle av, bli ledet i en annen retning, bli avledet, bøye av) αποστρακίζοµαι [apǥstrakizǥmε] # εποστρακίζοµαι [εpǥstrakizǥmε] riksadvokat m. (høyesterettsadvokat) Εισαγγελέας Αρείου Πάγου, ο [Ǥ isaŋgεlεas ariu paDžu] Riksarkivet τα Γενικά Αρχεία του Κράτους [ta jεnika arçia tu kratus] Riksrevisjonen το Ελεγκτικό Συνέδριο [tǥ εlεŋktikǥ sinεðriǥ] rikstelefon m. (fjernvalg) υπεραστικό τηλεϕώνηµα το [tǥ ipεrastikǥ tilεfǥnima] # υπεραστική κλήση, η [i ipεrastiki klisi] riksvei m. εθνική οδός, η [i εϑniki ǤðǤs] # (stamvei, riksvei, hovedfartsåre) κύρια οδική αρτηρία, η [i kiria Ǥðiki artiria] riktig adj. (passende, velegnet, den rette) κατάλληλος [katalilǥs] # (treffende, slående,
5 velvalgt, riktig) επιτυχής* [εpitiçis] # (korrekt) σωστός [sǥstǥs] # (rett, opprett, vertikal) ορθός [ǤrϑǤs] # (feilfri, uangripelig) άµεµπτος [amambtǥs] / betalte du riktig beløp? πλήρωσες το κατάλληλο ποσό; [plirǥsεs tǥ katalilǥ pǥsǥ] / den riktige innstillingen η ορθή στάση [i Ǥrϑi stasi] / det er ikke riktig å δεν είναι ορθό να... [ðεn inε ǤrϑǤ na] / det var en riktig avgjørelse ήταν η ορθή απόϕαση [itan i Ǥrϑi apǥfasi] / det ville ikke ha vært riktig å ikke si det til henne (= å fortie det) δεν θα 'ταν εντάξει να µην της το πω [ðεn ϑa ta εndaksi na min dis tǥ pǥ] / jeg syntes det var rett og riktig å underrette dere το θώρησα ορθό να σας ειδοποιήσω [tǥ ϑǥrisa ǤrϑǤ na sas iðǥpiisǥ] / på riktig tidspunkt σε κατάλληλη στιγµή [sε katalili stiDžmi] : du kom/er kommet akkurat på rette tidspunkt έρχεσαι σε πολύ κατάλληλη στιγµή [εrçεsε sε pǥli katalili stiDžmi] / riktig bruk av belønning og straff κατάλληλη χρήση επιβράβευσης και τιµωρίας [katalili Χrisi εpivravεfsis kε timǥrias] / riktig svar (det rette svaret) η ορθή απάντηση [i Ǥrϑi apandisi] / vise seg å være riktig/sant (bli til virkelighet, bli virkeliggjort) αληθεύω [aliϑεvǥ] : hvis mistanken min viser seg å være riktig... αν αληθέψουν οι υποψίες µου... [an aliϑεpsun i ipǥpsiεz mu] riktig adv. (rett, nettopp) σωστά [sǥsta] # ορθά [Ǥrϑa] # κανονικά [kanǥnika] # καλά [kala] # (veldig, temmelig, ganske, så det holder) αρκετά [arkεta] / det være seg riktig eller galt (med rette eller urette) δίκαια ή άδικα [ðikεa i aðika] / hørte jeg riktig?! αν άκουσα σωστά! [an akusa sǥsta] / jeg var riktig informert om at ορθά µε πληροϕόρησαν ότι [Ǥrϑa mε plirǥfǥrisan Ǥti] / riktig god αρκετά καλός [arkεta kalǥs] / riktig nok (sant nok) µεν* [mεn] : han gikk riktig nok, men πήγε µεν αλλά [pijε mεn ala] / riktig skrevet καλά γραµµένο [kala DžramεnǤ] riktighet f.m. ορθότητα, η [i ǤrϑǤtita] / jeg drar i tvil riktigheten av dine konklusjoner (jeg tviler sterkt på dine konklusjoner) αµϕισβητώ την ορθότητα των συµπερασµάτων σου [amfizvitǥ tin ǤrϑǤtita tǥn simbεrazmatǥn su] riktignok adv. οµολογουµένως [ǤmǤlǤDžumεnǤs] # (sant nok) οπωσδήποτε [ǤpǤzðipǤtε] / hun er riktignok ikke pen, men hun er veldig intelligent οµολογουµένως δεν είναι όµορϕη αλλά είναι πανέξυπνη [ǤmǤlǤDžumεnǤz ðεn inε ǤmǤrfi ala inε panεksipni] / er han riktignok ingen tyv, men οπωσδήποτε δεν είναι κλέϕτης αλλά [ǤpǤzðipǤtε ðεn inε klεftis ala] rille f.m. (hakk, sprekk, spalte, slisse) εγκοπή, η [i εŋgǥpi] # (rille, spor, spalte, hakk) εντοµή, η [i εndǥmi] # (rille i gæværløp, spor, far, grøft, bekkefar) αυλάκι, το [tǥ avlaki] rim m.n. (frost) πάχνη, η [i paχni] # (litt.) ρίµα, η [i rima] # (rimord) οµοιοκαταληξία, η [i ǤmiǤkataliksia] / på rim (i bunden form/stil, metrisk, på vers) έµµετρος [εmεtrǥs] # οµοιοκατάληκτος [ǤmiǤkatάliktǤs] : si noe på rim λέω κάτι έµµετρα [lεǥ kati εmεtra] / vindusrutene var dekt av rim τα τζάµια σκεπάστηκαν µε πάχνη [ta dzamja skεpastikan mε paχni] rime v. (stemme, gi mening) συν άδω [sinaðǥ] # εµϕανίζω λογική συνέπεια [εmfanizǥ lǥjiki sinεpia] # (om ord/verselinjer) οµοιοκαταληκτώ [ǤmiǤkataliktǤ] # (dekke med
6 rimfrost) καλύπτω µε πάχνη [kaliptǥ mε paχni] # παχνιάζω [paχnjazǥ] # (bli dekt av rim/is) σκεπάζοµαι από πάγο [skεpazǥmε apǥ paDžǥ] : det rimet/la seg is på frontruta om natta το παρµπρίζ σκεπάστηκε µε πάγο τη νύχτα [tǥ parbriz skapastikε mε paDžǥ ti niχta] / noe som rimer på ordet katt µια οµοιοκαταληξία για τη λέξη katt [mja ǤmiǤkataliksia ja ti lεksi kat] rimelig adj. (rettferdig, rettmessig, rett og rimelig) δίκαιος [ðikεǥs] # (rettferdig, fornuftig, sannsynlig, plausibel) εύλογος [εvlǥDžǥs] # (som ser rimelig/fornuftig ut) ευλογοϕανής [εvlǥDžǥfanis] # λογικός [lǥjikǥs] # (folkelig, overkommelig) λαϊκός [laïkǥs] / en rimelig pris (en helt grei pris) δίκαιη τιµή [ðikεï timi] : et rom til en rimelig pris µέτριο δωµάτιο από άποψη τιµής [mεtriǥ ðǥmatiǥ apǥ apǥpsi timis] : måltider til en rimelig pris (rimelige måltider) γεύµατα σε λαικές τιµές [jεvmata sε laïkεs timεs] / en rimelig unnskyldning ευλογοϕανής δυκαιολογία [εvlǥDžǥfanis ðikεǥlǥjia] / et rimelig krav εύλογη απαίτηση [εvlǥji apεtisi] / hvis han har rimelige krav αν έχει λογικές απαιτήσεις [an εçi lǥjikεs apεtisis] / rimelig tvil εύλογη αµϕιβολία [εvlǥji amfivǥlia] rimelighet f.m. (fornuft) λογική, η [i lǥjiki] / innen rimelighetens grenser µέσα στα όρια της λογικής [mεsa sta Ǥria tiz lǥjikis] rimfrost m. πάχνη, η [i paχni] # αγιάζι, το [tǥ ajazi] / rimfrost om morgenen (skarp nattefrost) αγιάζι, το [tǥ ajazi] # ( Auroras tårer" - når rimet tiner) πρωινή πάχνη, η [i prǥïni pani] ring m. (fingerring) δακτυλίδι, το [tǥ ðaktiliði] # (krets, sirkel) κύκλος, ο [Ǥ kiklǥs] # γύρος, ο [Ǥ jirǥs] # δακτύλιος, ο [Ǥ ðaktiliǥs] # (bøyle, krans) τσέρκι, το [tǥ tserki] # (ledd el. lekk i kjede/lenke, nøkkelring) κρίκος, ο [Ǥ krikǥs] # κρικέλλι, το [tǥ krikεli] # στεϕάνη η [i stεfani] # στεγάνι το [tǥ stεDžani] # βρόγχος [vrǥŋχǥs] # (kastering - i ringspill) αµάδα, η [i amaða] # κρίκος, ο [Ǥ krikǥs] # (krage, klamp, hemsko, hindring, overf. jengrep) κλοιός, ο [Ǥ kliǥs] / dannet av/med ringer δακτυλιωτός [ðaktiliǥtǥs] / de dannet/samlet seg i en ring rundt han µαζεύτηκαν/ σχηµάτισαν κύκλο γύρω του [mazεftikan/sçimatisan kiklǥ jirǥ tu] / glassene (av)satte/etterlot seg ringer på bordet τα ποτήρια άϕησαν κύκλους στο τραπέζι [ta pǥtiria afisan kiklus stǥ trapεzi] / ha mørke ringer under øynene έχω µαύρους γύρους/κύκλους στα µάτια [εχǥ mavrus jirus/kiklus sta matia] / kaste med ringer (i ringspill) παίζω αµάδες [pezǥ amaðes] / ring med en stor stein (edelstein) δαχτυλίδι µε ένα µεγάλο πετράδι [ðaktiliði mε εna mεDžalǥ pεtraði] / sett en ring rundt det riktige ordet βάλτε έναν κύκλο γύρο τη σωστή λέξη [valtε εnan kiklǥ jirǥ ti sǥsti lεksi] / slutte ringen (slutte der en begynte) διαγράϕω πλήρη κύκλο [ðiaDžrafǥ pliri kiklǥ] ring- (ringformet) δακτυλιοειδής [ðaktiliǥiðis] # δακτυλιωτός [ðaktiliǥtǥs] ringblomst m. κατιϕές, ο [Ǥ katifεs] ringbrynje f.m. αλυσόπλεκτη θωράκιση, η [i alisǥplεkti ϑǥrakisi] # αλυσιδωτερή πανοπλία, η [i alisiðǥtεri panǥplia] # (brystharnisk, brystplate, kyrass, hist. ringbrynje) θώρακας, ο [Ǥ ϑǥrakas] ringdannelse m. δακτυλίωση, η [i ðaktiliǥsi] # σχηµατισµός δακτυλίων, ο [Ǥ sçimatizmǥs ðaktiliǥn]
7 ringdans m. (runddans) γυροβολιά, η [i jirǥvǥlja] # κυκλικός χόρος, ο [Ǥ kikliǥs ΧǤrǤs] ringdue f.m. περιστέρι πέλεια, η [i pεristεri pεlia] # ϕάσσα, η [i fasa] ringe v. χτυπώ [ΧtipεǤ] # (om klokke, telefon) χτυπάει [Χtipai] # κουδονίζω [kuðǥnizǥ] # (telefonere) τηλεϕωνώ [tilεfǥnǥ] # (anrope, tilkalle) ϕωνάζω [fǥnazǥ] # (gjenlyde, ljome, runge) ανδηχώ [andiχǥ] # βροντολογώ [vrǥndǥlǥDžǥ] / det ringer (på) (klokka ringer) το κουδούνι χτυπάει [tǥ kuðuni Χtipai] / det ringer fortsatt i ørene mine ακόµα κουδουνίζουν τ' αυτιά µου [akǥma kuðunizun taftja mu] / det ringte på hoveddøra ακούστηκε το κουδούνι της εχώπορτας [akustikε tǥ kuðuni tis εksǥpǥrtas] / har det/klokka ringt? χτύπησε το κουδούνι; [Χtipisε tǥ kuðuni] / har noen ringt (til meg)? µού τηλεϕώνησε κανείς; [mu tilεfǥnisε kanis] / klokka ringer! (det ringer på!) βαράει το κουδούνι! [varai tǥ kuðuni] / ring 110/112/ 113! ϕώναξε το εκατό! [fǥnaksε tǥ εkatǥ] / ringe ei bjelle (minne en på noe) : det ringer ei bjelle! κάτι µου θυµίζει αυτό! [kati mu ϑimizi aftǥ] / ringe/slå nummeret en gang til ξαναπαίρνω [ksanapεrnǥ] / ringe etter (tilkalle) καλώ [kalǥ] / ringe inn/ut (hilse velkommen/si farvel til med klokkeringing) υποδέχοµαι/αποχαιρετώ µε κωδωνοκρουσία [ipǥðεχǥmε/apǥçεrεtǥ mε kǥðǥnǥkrusia] / ringe med klokka βαρώ το κουδούνι/την καµπάνα [varǥ tǥ kuðuni/tiŋ gambana] : hvem ringte med klokka? ποιος βάρεσε το κουδούνι/την καµπάνα [piǥz varεsε tǥ kuðuni/tiŋ gambana] / ringe nødnummer καλώ το εκατό [kalǥ tǥ εkatǥ] / ringe på (klokka) (ringe med klokka) κτυπώ το κουδούνι [ktipǥ tǥ kuðuni] / ropene deres ringte fortastt i ørene hans (han hørte fortsatt ropene deres inni hodet sitt) οι κραύγες τους ακόµα αντηχούσαν στ' αυτιά του [i kravjεs tus akǥma andiχusan staftia tu] / telefonen ringer βαράει/ χτυπάει το τηλέϕωνο [varai/χtipai tǥ tilεfǥnǥ] : το τηλέϕωνο κουδουνίζει [tǥ tilεfǥnǥ kuðunizi] / vekkeklokka ringte/begynte å ringe som...! το ξυπνητήρι άρχισε να χτυπάει σαν...! [tǥ ksipnitiri arçisε na Χtipai san] ringe adj. (beskjeden, ynkelig, ydmyk) ταπεινός [tapinǥs] / av ringe herkomst (av lav byrd) ταπεινής καταγωγής [tapinis kataDžǥjis] ringeakt m. (manglende respekt, uærbødighet) ασέβεια, η [ i asεvia] / ringeakt for retten (krenkelse av rettens verdighet) ασέβεια προς το δικαστήριο [asεvia prǥs tǥ ðikastiriǥ] ringeakte v. (legge liten vekt på, være lite opptatt av) αψηϕώ [apsifǥ] / ringeakte berømmelse/penger αψηϕώ τη ϕήµη/τα χρήµατα [apsifǥ ti fimi/ta Χrimata] ringeklokke f.m. κουδούνι, το [tǥ kuðuni] ringeknapp m. κουµπί κουδουνιού, το [tǥ kumbi kuðunju] # πλήκτρο κουδουνιού, το [tǥ pliktrǥ kuðunju] ringer m. (klokkeringer, en som betjener (kirke)klokkene) κωδωνοκρούστης, ο [Ǥ kǥðǥnǥkrustis] ringfinger m. (anat.) παράµεσος (δάκτυλος), ο [Ǥ paramεsǥs (ðaktilǥs)] # αριστερός παράµεσος, ο [Ǥ aristεrǥs paramεsǥs] # (dagl.) δαχτυλιδάς, ο [Ǥ ðaχtiliðas] ringformet adj. (ring-) δακτυλιοειδής [ðaktiliǥiðis] # δακτυλιωτός [ðaktiliǥtǥs] ringing f.m. (klokkeringing) κωδωνοκρουσία, η [i kǥðǥnǥkrusia] / ringing til begravelse πένθιµη κωδωνοκρουσία, η [i pεϑimi kǥðǥnǥkrusia] ringleder m. (i studiering, lesesirkel etc.) υπεύθυνος / υπεύθυνη κύκλου σπουδών, ο/η [Ǥ
8 ipεfϑinǥs/i ipεfϑini kiklu spuðǥn] ringmur m. (ytre borgmur, mur rundt en borg) εξωτερικός τοίχος κάστρου, ο [Ǥ εksǥtεrikǥs tiχǥs kastru] ringrev m. (en slu gammel rev, en erfaren mann) γριά αλεπού, η [i Džria alεpu] # (en gammel kriger, en gammel ringrev, en erfaren mann) παλιά καραβάνα/καραµπίνα, η [i palja karavana/karambina] / han er en gammel ringrev είναι παλιά καραβάνα [inε palja karavana] ringspill n. (ringkasting) κρίκος, ο [Ǥ krikǥs] ringvei m. δακτύλιος, ο [Ǥ ðaktiliǥs] # κυκλικός δρόµος, ο [Ǥ kikliǥz ðrǥmǥs] # περιϕερειακός δρόµος, ο [Ǥ pεrifεriakǥz ðrǥmǥs] # (brei, stor) περιϕερειακή λεωϕόρος [pεrifεriaki lεǥfǥrǥs] # (motorvei utenom en by) περιϕερειακός αστικός αυτοκινητόδροµος, ο [Ǥ pεrifεriakǥs astikǥs aftǥkinitǥðrǥmǥs] # (omkjøringsvei, avlastningsvei, snarvei) βοηθητικός δρόµος, ο [Ǥ vǥïϑitikǥz ðrǥmǥs] # παρακαµπτήριος, η [i parakamptiriǥs] ripe f.m. (skår) ξυσιαµτιά, η [i ksisimatja] # ξυσιά, η [i ksisia] # γρατσουνιά, η [i Džratsunja] # (skramme) γρατσούνισµα, το [tǥ Džratsunizma] # (rift, skramme) ξέγδαρµα, το [tǥ ksεDžðarma] # (rift, risp, flenge, skrubbsår, abrasjon, slitasje) γδάρσιµο, το [tǥ DžðarsimǤ] / en ripe i lakken µια γρατσουνιά στο λούστρο [mja Džratsunja stǥ lustrǥ] / et bord fullt av riper τραπέζι γεµάτο γρατσουνίσµατα/ ξεγδάρµατα [trapεzi jεmatǥ Džratsunizmata/ksεDžðarmata] / et bord med riper i (et ripete bord) ένα τραπέζι µε γρατσουνιές [εna trapεzi mε Džratsunjεs] : bordplata var full av riper (bordplata var oppskrapt) το τραπέζι ήταν γεµάτο γδαρσίµατα/ [tǥ trapεzi itan jεmatǥ Džðarsimata] / han lagde riper i golvet da han drog pulten sin γρατσούνισε το πάτωµα τράβωντας το γραϕείο του [Džratsunisε tǥ patǥma travǥndas tǥ DžrafiǤ tu] ripe v. (lage riper, skrape opp) γρατσουνίζω [DžratsunizǤ] # ξύνω [ksinǥ] # χαρακώνω [ΧarakǤnǤ] # (lage/sette merker) κάνω σηµάδια [kanǥ simaðia] # (risse, rispe, klore) ξεσκίζω [ksεskizǥ] / jeg ripte meg forferdelig opp på rosebusken µε γρατσούνισε άσχηµα η τριανταϕυλιά [mε gratsunisε asçima i traindafilja] / ripe av ei fyrstikke (tenne ei fyrstikke) ανάβω ένα σπίρτο [anavǥ εna spirtǥ] rippe opp i (rote opp, virvle opp) αναµοχλεύω [anamǥχlεvǥ] # (grave fram igjen) ξεσκαλίζω [ksεskalizǥ] / rippe opp i en gammel skandale ξεσκαλίζω ένα παλιό σκάνδαλο [ksεskalizǥ εna paljǥ skanðalǥ] / rippe opp i gamle sår αναξαίνω παλιές πληγές [anaksεnǥ paljεs plijεs] rips m. (bot.) κόκκινο ϕραγκοστάϕυλο, το [tǥ fraŋgǥstafilǥ] # (pl.) κόκκινα ϕραγκοστάϕυλα [kǥkina fraŋgǥstafila] ripsbusk m. ϕραγκοσταϕυλιά, η [i fraŋgǥstafilja] ris m. (plante, matrettt) ρίζι, το [tǥ rizi] / kokt ris πιλάϕι, το [tǥ pilafi] / ris med tomater το ρίζι µε ντοµάτες [i rizi mε dǥmatεs] / ragu med kokt ris til ατζέµ πιλάϕι [adzεm pilafi] ris n. (pisking) βίτσισµα, το [tǥ vitsizma] # (målenhet for papir, = 500 ark) δεσµίδα, η [i ðεzmiða] / gi et barn ris på rumpa δέρνω ένα παιδί στα οπίσθια [ðεrnǥ εna pεði sta Ǥpisϑia]
9 rise v. (bruke riset/spanskrøret på) δέρνω κάποιον µε τη βέργα [ðεrnǥ kapiǥn mε ti vεrDža] risikabel adj. (vågal) ριψοκίνδυνος [ripsǥkinðinǥs] # επικίνδυνος [εpikinðinǥs] # παρακινδυνευµένος [parakinðinεvmεnǥs] # (dumdristig) παρατολµός [paratǥlmǥs] / en risikabel handling παρακινδυνευµένη ενέργεια [parakinðinεvmεni εnεrjia] / en risikabel plan παρακινδυνευµένο/παρατολµό σχέδιο [parakinðinεvmεnǥ/paratǥlmǥ sçεðjǥ] / et riskabelt fortagende επικίνδυνη δουλειά [εpikinðini ðulja] # (et vågestykke, et dristig foretagende) ριψοκίνδυνη/ παρακινδυνευµένη επιχείρηση [ripsǥkinðini/parakinðinεvmεni εpiçirisi] risikere v. (våge, tore, ta sjansen på) αποκοτώ [apǥkǥtǥ] # (satse, våge, sette på spill) διακινδυνεύω [ðiakinðinεvǥ] # (gamble med, satse) διακυβεύω [ðiakivεvǥ] # (være i fare, stå i fare (for å)) κινδυνεύω (να) [kindinεvǥ (na)] / risikere liv og helse (sette seg i livsfare) διακινδυνεύω την υγεία µου [ðiakinðinεvǥ tin ijia mu] / risikere livet (sette livet (sitt) på spill) διακυβεύω τη ζωή µου [ðiakivεvǥ ti zǥï mu/tin ipǥlipsi mu] # παίζω το κεϕάλι µου [pεzǥ tǥ kεfali mu] : risikere livet for noe διακινδυνεύω τη ζωή µου για κάτι [ðiakinðinεvǥ ti zǥï mu ja kati] / risikere noe (løpe risikoer, ta risker) διατρέχω κινδύνους [ðiatrεχǥ kinðinus] : jeg risikerte å bli arrestert κινδύνεψα να συλληϕθώ [kinðinεpsa na silifϑǥ] : risikere pengene sine διακινδυνεύω τα χρήµατά µου [ðiakinðinεvǥ ta Χrimata mu] : risikere å bli utvist/ utestengt διατρέχω τον κίνδυνο να αποβληθώ [ðiatrεχǥ tǥŋ kindinǥ na apǥvliϑǥ] risiko m. ρίσκο, το [tǥ riskǥ] # (fare) κίνδυνος, ο [Ǥ kinðinǥs] / på egen risiko (på eget ansvar) µε δικό µου κίνδυνο [mε ðikǥ mu kinðinǥ] risikofylt adj. κυβευτικός [kivεftikǥs] # (farefull, farlig, uforsvarlig) επικίνδυνος [εpikinðinǥs] risikotillegg n. επίδοµα επικίνδυνης εργασίας, το [tǥ εpiðǥma εpikinðinis εrDžasDžas] riskorn n. κουκί ρύζι, το [tǥ kuki rizi] # n.pl. κόκκοι ρυζιού, οι [i kǥki riziu] / riskrem m. ρυζόγαλο, το [tǥ rizǥDžalǥ] risle v. (bruse, gurgle) γαργαρίζω [DžarDžarizǤ] risling f.m. (brusing, gurgling) γαργάρισµα, το [tǥ DžarDžarizma] rismark f.m. ορυζώνας, ο [Ǥ ǤrizǤnas] risp n. (rift, flenge, skrubbsår, abrasjon, slitasje) γδάρσιµο, το [tǥ DžðarsimǤ] rispe v. (skrape, klore) ξύνω [ksinǥ] # γρατσουνίζω [DžratsunizǤ] / hun rispet han opp i ansiktet med en glassbit του ξέσκισε το πρόσωπο µ ' ένα γυαλί [to ksεskisε tǥ prǥsǥpǥ mε ta niça tis] risse v. (gravere) χαράζω [ΧarazǤ] / risse inn (skrive inn, gravere) αναγράϕω [anaDžrafǥ] # (innprente, prege, merke) εντυπώνω [εndipǥnǥ] : ordene hans stod risset inn i hukommelsen min τα λόγια του εντυπώθηκαν βαθιά στη µνήµη µου [ta lǥja tu εndipǥϑikan sti mnimi mu] / risse opp (trekke opp (konturene til), planlegge) διαγράϕω [ðiaDžrafǥ] rissefjør f. (rissefjær, tegnepenn, linjerer) γραµµογράϕος, ο [Ǥ DžramǤDžrafǤs] rist f.m. (gitter, nettverk) δικτυωτό, το [tǥ ðiktiǥtǥ] riste v. κουνώ [kunǥ] # (skake, forstyrre, piske opp) αναταράζω [anatarazǥ] (ryste,
10 skake, få til å vakle) κλονίζω [klånizå] # (røre, bevege) ανακινώ [anakinǥ] # ανακουνώ [anakunǥ] # (steke på rist) ψηνώ [psinǥ] (steke, svi) καψαλίζω [kapsalizǥ] # (risse, inngravere) αναγράϕω [anaDžrafǥ] # (skake, vibrere, dirre) δονούµαι [ðǥnumε] # κλονίζοµαι [klǥnizǥmε] / huset rister hver gang toget går forbi το σπίτι δονείται κάθε ϕορά που περνάει το τραίνο [tǥ spiti ðǥnitε kaϑε fǥra pu pεrnaï tǥ trεnǥ] / jeg ristet tre brødskiver καψάλισα τρεις ϕέτες ψωµί [kapsalisa tris fεtεs psǥmi] / jorda ristet under føttene våre η γη δονήθηκε/κλονιζόταν κάτω από τα πόδια µας [i ji ðǥniϑikε/klǥnizǥtan katǥ apǥ ta pǥðja mas] / rist flaska godt! κούνησε το µπουκάλι καλά [kunisε tǥ bukali kala] : rist flaska godt før bruk ανακινήστε/κουνήστε καλά το µπουκάλι πριν από κάθε χρήση! [anakinistε/kunistε kala tǥ bukali prin apǥ kaϑε Χrisi] / riste av seg (kaste av seg, kvitte seg med) αποτινάζω [aspǥtinazǥ] # (unnslippe fra, frigjøre seg fra) ξεϕεύγω από [ksεfεvDžǥ apǥ] : lommetyven greide å riste av seg forfølgerne ο πορτοπολάς κατάϕερε να ξεϕύγει από τους διώκτες του [Ǥ pǥrtǥpǥlas katafεrε na ksεfiji apǥ tuz ðiǥktεs tu] / riste av seg et åk αποτινάζω ένα ζυγό [apǥtinazǥ εna ziDžǥ] / riste et tre κουνώ ένα δέντρο [kunǥ εna ðεndrǥ] / riste mattene τινάζω τα χαλιά [tinazǥ ta Χalja] / riste opp (gjøre dunet) αναϕουϕουλιάζω [anafufuljazǥ] # αναϕουϕουδιάζω [anafufuðjazǥ] : riste opp ei pute αναϕουϕουλιάζω ένα µαξιάλρι [anafufuljazǥ ena maksilari] / riste på hodet κουνώ το κεϕάλι [kunǥ tǥ kεfali] : riste misbilligende/skuffet på hodet κουνώ το κεϕάλι αποδοκιµαστικά/ απογοητευµένος [kunǥ tǥ kεfali apǥðǥkimastika/apǥDžǥitεvmεnǥs] : han ristet på hodet som tegn på at svaret var nei κούνησε το κεϕάλι του σα σηµείο άρνησης [kunisε tǥ kεfali tu sa simiǥ arnisis] # αρνήθηκε µ' ένα κούνηµα του κεϕαλιού [arniϑikε mεna kunima tu kεfalju] / riste/ slå terninger (riste terningbegeret) κουνώ τα ζάρια [riχnǥ/kunǥ ta zaria] risting f.m. (om bil etc.: støt, rykk) αναδήµα, το [tǥ anaðima] # (rykk og napp, risting, skaking) ανατίναγµα, το [tǥ anatinaDžma] # κούνηµα, το [tǥ kunima] # (steking, sviing) καψάλισµα, το [tǥ kapsalizma] # (vakling, svikt, rystelse, sjokk) κλονισµός, ο [Ǥ klǥnizmǥs] rite m. (ritual, religiøs seremoni) ιεροπραξία, η [i iεrǥpraksia] ritual n. (rite, religiøs seremoni) ιεροπραξία, η [i iεrǥpraksia] # (kirkeritual, gudstjeneste, religiøs seremoni) ιεροτελεστία, η [i iεrǥtεlεstia] # ιερουργία, η [i iεrurjia] / ritualet ved ettermiddagstéen η ιεροτελεστία του απογευµατινού τσαγιού [i iεrǥtεlεstia tu apǥjεvmatinu tsaju] rituell adj. (seremoniell, sermoni-) θρησκευτικός [ϑriskεftikǥs] / rituelle danser θρησκευτικοί χοροί [ϑriskεftiki ΧǤri] / en rituell handling τελετουργική πράξη [tεlεturjiki praksi] rival m. αντεραστής, ο [Ǥ andεrastis] rivalinne f.m. αντεράστρια, η [Ǥ andεrastria] rivalisere v. (konkurrere, kappes) ανταγωνίζοµαι [andaDžǥnizǥmε] rivaliserende adj. αντίζηλος [andizilǥs] # αντίπαλος [andipalǥs] rivalisering f.m. (konkurranse, kappestrid) ανταγωνισµός, ο [Ǥ andaDžǥnizmǥs] #
11 αντιζηλία, η [i andizilia] / det var en slags/antydning til rivalisering mellom dem υπήρχε µια κάποια αντιζηλία µεταξύ τους [ipirçε mja kapia andizilia mεtaksi tus] / rivaliseringen deres toppet seg da... η αντιζηλία τους αποκορυϕώθηκε όταν... [i andizilia tus apǥkǥrifǥϑikε Ǥtan] / rivaliseringen mellom stater οι ανταγωνισµοί/οι αντιζηλίες µεταξύ των κρατών [i andaDžǥnizmi/andiziliεz mεtaksi tǥŋ gratǥn] rive f. (høyrive) τσουγκράνα, η [i tsuŋgrana] rive v. (rasere) γκρεµίζω [grεmizǥ] # (flenge) σκίζω [skizǥ] # (slite, slepe) (συµ)παρασύρω [parasirǥ/(sim)barasirǥ] # τραβάω [travaǥ] # τραβώ [travǥ] # (rive ned, jevne med jorda, sanere) απογκρεµίζω [apǥgrεmizǥ] # (rive ned, ødelegge, demolere, vrake) ερειπώνω [εripǥnǥ] # καταδαϕίζω [kataðafizǥ] # (slite, snappe, vriste) αρπάζω [arpazǥ] # αρπάχνω [arpaχnǥ] # (raspe, om is: knuse) τρίβω [trivǥ] / la seg rive med av sine følelser (la følelsene ta overhånd, bli grepet av iver/ entusiasme) εγκαταλείποµαι στα πάθη του [εŋgatalipǥmε sta paϑi tu] : han lot seg rive med εγκαταλείϕθηκε στα πάθη του [εŋgatalifϑikε sta paϑi tu] / rive av (rive bort/ut/ned, klippe av) αποκόβω [apǥkǥvǥ] # κόβω [kǥvǥ] # αποσπώ [apǥspǥ] # ξεσκίζω [ksεskizǥ] # (feie til side/unna, rydde av veien) αϕαρπάζω [afarpazǥ] : en granat rev av han høyrearmen µια οβίδα του απέκοψε/'κοψε το δεξί χερί [mia Ǥviða tu apεkǥpsε/kǥpsε tǥ ðεksi çεri] : han rev av henne klærne της απόσπασε βίαια τα ρούχα [tis apǥspase viεa ta ruχa] : han rev plakaten ned fra veggen ξέσκισε την αϕίσα από τον τοίχο [ksεskisε tin afisa apǥ tǥn diχǥ] : mange hustak ble revet av i stormen πολλές στέγες σπιτιών αποσπάστηκαν από τη θύελλα [pǥlεs stεjεs spitjǥn apǥspastikan apǥ ti ϑiεla] / rive en gammel bygning γκρεµίζω/κατακρηµνίζω ένα πάλιο χτίριο [grεmizǥ/katakrimnizǥ εna paljǥ ΧtiriǤ] / rive et brev i småbiter κοµµατίζω ένα γράµµα [kǥmatizǥ εna Džrama] / rive fra hverandre (oppløse, dele opp) διαλύω [ðialiǥ] # ξεµερδίζω [ksεmεrðizǥ] # ξεσχίζω [ksεsçizǥ] # (rive sund, rive i to) σχίζω στα δύο [sçizǥ sta ðiǥ] # κοµµατίζω [kǥmatizǥ] / rive i (spandere) κερνώ [kεrnǥ] : rive i en drink (på noen) κερνώ (κάποιον) ένα ποτό [kεrnǥ kapiǥn εna pǥtǥ] / rive i filler (rive sund, maltraktere) καταξεσκίζω [kataksεskizǥ] # κατασπαράζω [katasparazǥ] : de ble revet i filler av ulvene τους καταξέσκισαν οι λύκοι [tus kakaksεskisan i liki] / rive i stykker (knuse i småbiter) κοµµατίζω [kǥmatizǥ] # (rive i filler, frynse opp) κουρελιάζω [kurεljazǥ] : rive i stykker noens gode navn og rykte (gi noen et frynsete rykte) κουρελιάζω την υπόληψη κάποιου [kurεljazǥ tin ipǥlipsi kapiu] / rive løs (få løs, frakoble) αποσπώ [apǥspǥ] # ξηλώνω [ksilǥnǥ] : taksteinene ble revet løs av vinden ο αέρας ξήλωσε τα κεραµίδια της σκεπής [Ǥ aεras ksilǥsε ta kεramiðja tis skεpis] / rive med (seg) (slepe med, skylle bort, trekke med, overf.: forlede, forføre) παρασέρνω [parasεrnǥ] # παρασύρω [parasirǥ] # (συµ)παρασύρω [simbarasirǥ] : bølgene rev med seg fiskegarnene hans/ førte fiskegarnene hans til havs τα κύµατα παράσυραν τα δίχτυα του στ' ανοιχτά [ta kimata parasirtan ta ðiχtia tu staniχta] : elva rev ham med seg (han ble revet med av strømmen) το ποτάµι τον παράσυρε/[παρέσυρε] [tǥ pǥtami tǥm barasirε/barεsirε] : folkemengden/massene ble revet med av veltalenheten hans η ευγλωττία του
12 παρέσυρε τα πλήθη [i εvDžlǥtia tu parεsirε ta pliϑi] : han rev med seg vennen sin i fallet παράσυρε και το ϕίλο του στην πτίση του [parasirε kε tǥ filǥ tu stim ptisi tu] / rive ned (rasere, legge øde, plyndre) δηώνω* [ðjǥnǥ] # (rasere, demolere) ερειπώνω [εripǥnǥ] # κατακρηµνίζω [katakrimnizǥ] / rive ned ei hytte γκρεµίζω µια καλύβα [grεmizǥ mja kaliva] / rive ned et gjerde/en hekk/en mur ξεϕράζω [ksεfrazǥ] / rive noe i småbiter/i filler ξεσκίζω κάτι και το κάνω κοµµατάκια [ksεskizǥ kati kε tǥ kanǥ kǥmatakia] / rive noe ut av hendene på noen αρπάζω κάτι από τα χέρια κάποιου [arpazǥ kati apǥ ta çεria kapiu] : han rev brevet ut av hendene på meg µου άρπαξε το γράµµα από τα χέρια [mu arpaksε tǥ Džrama apǥ ta çεria] / rive opp (slå opp, slenge opp, åpne noe hurtig/heftig) ανοίγω κάτι ορµητικά [niDžǥ kati Ǥrmitika] : han rev opp døra άνοιξε ορµητικά η πόρτα [aniksε Ǥrmitika i pǥrta] # (åpne ved å rive/slite) ανοίγω σκίζοντας [aniDžǥ skizǥndas] # (spjære, spidde) ξεκοιλιάζω [ksεkiljazǥ] : rive opp en sekk ξεκοιλιάζω ένα σάκκι [ksεkiljazǥ εna saki] : rive opp gamle sår αναξαίνω παλιές πληγές [anaksεnǥ paljεs plijεs] / rive ost ξύνω τυρί [ksinǥ tiri] / (om bygning o.l.) rive ned (demolere, ødelegge) γκρεµίζω [grεmizǥ] / rive seg i håret τραβάω/ξεριζώνω τα µαλλιά µου [travaǥ/ ksεrizǥnǥ ta malja mu] : han rev seg i håret av sinne ξερίζωνε τα µαλλιά του από τη λύσσα του [ksεrizǥnε ta malja tu apǥ ti lisa tu] / rive seg løs (løsrive seg, trekke seg ut, tre ut) αποσχίζοµαι [apǥsçizǥmε] # ξεκολλώ [ksεkǥlǥ] # (slippe unne, slippe fra, stikke av) απαγκιστρώνω [apaŋgistrǥnǥ] # δυαϕεύγω [ðiafεvDžǥ] : fangen rev seg løs fra vokterne sine ο κρατούµενος διέϕυγε από τους ϕρουρούς του [Ǥ kratumεnǥz ðjεfijε apǥ tus frurus tu] : han klarte ikke å rive seg løs fra boka/fra henne δεν µπορούσε να ξεκολλήσει από το βιβλίο του/από κοντά της [ðεn bǥrusε na ksεkǥlisi apǥ tǥ vivlia tu/apǥ kǥnda tis] : hun rev seg løs fra omfavnelsen hans αποσπάστηκε από την αγκαλία του [apǥspastikε apǥ tin aŋgalia tu] : jeg klarte å rive meg løs ved midnatt κατάϕερα ν' απαγκιστρώνω τα µεσάνυχτα [katafεra napaŋgistrǥnǥ ta mesaniχta] / rive sund (såre, flenge opp) ξεσχίζω [ksεsçizǥ] # (rive i filler, maltraktere) καταξεσκίζω [kataksεskizǥ] # κατασπαράζω [katasparazǥ] # κάνω κοµµάτια [kanǥ kǥmatia] : han rev sund brevet/pengeseddelen (han rev brevet/pengeseddelen i biter) έκανε κοµµάτια το γράµµα/το χαρτονόµισµα [εkanε kǥmatia tǥ Džrama/tǤ ΧartǤnǤmizma] : klærne mine ble sundrevet i slagsmålet τα ρούχα µου κουρελιάστηκαν στον καυγά [ta ruχa mu kurεljastikan stǥŋ kavDža] / rive til seg (gripe) αρπάζω [arpazǥ] : prøve å rive til seg (gripe etter) κάνω βουτιά για [kanǥ vutja ja] : han grep etter vesken hennes og prøvde å rive den fra henne έκανε βουτιά για (ν' αρπάξει) την τσάντα της [εkanε vutja ja (narpaksi) tin dzanda tis] / rive ut/bort fra αποσπώ [apǥspǥ] : barna ble revet ut av sin mors armer τα παιδιά αποσπάστηκαν βίαια από την αγκαλιά της µάνας τους [ta pεðja apǥspastikan viεa apǥ tin aŋgalja tiz manas tu] : de rev barna bort fra foreldrene sine αρπάξανε τα παιδιά από τους γονείς τους [aparksanε ta pεðja apǥ tuz DžǤnis tu] rivende adj. (rask, hurtig) rivende utvikling (rask framgang) αλµατώδης εξέλιξη, η [i almatǥðis εksεliksi] rives v. (rives ned) γκρεµίζοµαι [grεmizǥmε] # (rives sund, knuses) κοµµατιάζοµαι
13 [kǥmatjazǥmε] riving f.m. (nedriving, demolering, felling) γκρέµισµα, το [tǥ grεmizma] # κατακρήµνιση, η [i katakrimnisi] rivjern n. τρίϕτης, ο [Ǥ triftis] # (mannhaftig kvinne, furie, hespetre, kjeftesmelle) αντρογυναίκα, η [i andrǥjinεka] / han er et rivjern til å arbeide (han får aldri nok å gjøre) είναι αχόρταγος για δουλειά [inε aχǥrtaDžǥs ja ðulja] ro f.m. (fred, stillhet) ησυχία, η [i isiçia] # ηρεµία, η [i irεmia] # (ubevegelighet) ακινησία, η [i akinisia] # (velvære, harmoni, likevekt) άνεση, η [i anεsi] # (sinnsro, fatning, likevekt) αταραξία, η [i ataraksia] # (sindighet, sinnsro, verdighet) νηϕαλιότητα, η [i nifaliǥtita] # (sinnsro, fredsommelighet, om dyr: tamhet) ηµεράδα, η [i imεraða] # ηµερότητα, η [i imεrǥtita] # (beroligelse, det å roe ned, neddemping) γαλήνεµα, το [tǥ Džalinεma] # (fred, sinnsro, stillhet) γαλήνη, η [i Džalini] # (stillhet, taushet) σιοπή, η [i siǥpi] / be om ro i salen διατάζω σιωπή από την αίθουσα [ðiatazǥ siǥpi apǥ tin εϑusa] / bevare roen/fatningen/sinnsroen διατηρώ την αταραξία µου [ðiatirǥ tin ataraksia mu] # (forholde seg rolig, holde hodet kaldt) διατηρώ τη ψυχραιµία µου [ðiatirǥ ti psiχrεmia mu] / det brukne beinet må holdes i ro το σπασµένο πόδι πρέπει να παραµείνει ακίνητο [tǥ spazmεnǥ pǥði prεpi na paramini akinitǥ] / falle til ro (roe seg) γαληνεύω [DžalinεvǤ] # ησυχάζω [isiχazǥ] : byen falt til ro etter opptøyene η πόλη ησύχασε µετά τις αραχές [i pǥli isiχasε mεta tis taraçεs] / finne ro (roe seg) βρίσκω ησυχία [vriskǥ isiçia] / finne roen (finne fred (i sinnet)) βρίσκω την ησυχία µου [vriskǥ tin isiçia mu] / forstyrre offentlig ro og orden διαταράσσω την κοινή ησυχία [ðiatarasǥ tiŋ kini isiçia] / få ro (skape/ opprette ro) επιβάλλω ησυχία [εpivalǥ isiçia] / gjenvinne roen επανακτώ την ψυχραιµία µου [εpanaχtǥ tim bziχramia mu] / gjøre noe i ro og mak κάνω κάτι µε την ησυχία µου [kanǥ kati mε tin isiçia mu] / ha ro på seg (slappe av) ησυχάζω [isiχazǥ] : hun har ikke ro på seg et øyeblikk (hun slapper aldri av) δεν ησυχάζει ποτέ/ούτε στιγµή [ðen isiχazi pǥtε/utε stiDžmi] : jeg har ikke ro på meg før jeg får vite sannheten δεν θα ησυχάσω ώσπου να µάθω την αλήθεια [ðεn ϑa isiχasǥ Ǥspu na maϑǥ tin aliϑia] / holde seg i ro (ta fri, hvile) ξεκουράζοµαι [ksεkurazǥmε] : legen ba meg holde meg i ro i en måneds tid ο γιατρός µου είπε να ξεκουραστώ για κάνα µήνα [Ǥ jatrǥz mu ipε na ksεkεrastǥ ja kana mina] / i nattens ro (i nattestilheten) µεσ' στη γαλήνη της νύχτας [mεs sti Džalini tiz niχtas] # στην ησυχία της νύχτας [stin isiçia tiz niχtas] / komme til ro ησυχάζω [isiχazǥ] : kom til ro, (vær så snill!) ησυχάστε, σας παρακαλώ! [isiχaste sas parakalǥ] / ta det med ro, vi har det ikke travelt! µε το µαλακό, δεν βιαζόµαστε! [mε tǥ malakǥ ðen vjazǥmastε] # (sette ned farten, roe ned, leve mindre hektisk) επιβραδύνω [εpivraðinǥ] : nå må/bør du ta det litt mer med ro πρέπει να επιβραδύνεις λίγο το ρυθµό της ζωής που κάνεις [prεpi na εpivraðiniz liDžǥ tǥ riϑmǥ tiz zǥis pu kanis] : ta det med ro! (med ro og mak, når det måtte passe deg) µε την άνεση σας! [mε tin anεsi sas] / ta det med knusende ro (være helt uanfektet) δεν µου κάηκε καρϕί [ðεn mu kaikε karfi] : han/ hun tok det med knusende ro δεν του/της κάηκε καρϕί [ðεn du/dis kaikε karfi] ro v. λάµνω [lamnǥ] # (satse på/gå inn for roing, padle) κωπηλατώ [kǥpilatǥ] # (legge
14 seg på årene, overf. anstrenge seg) τραβάω/κάνω κουπί [travaǥ/kanǥ kupi] # (overf. snakke seg bort fra noe, ro seg i land, vingle) κλωθογυρίζω [klǥϑǥjirizǥ] / kan du ro? ξέρεις/(να κάνεις) κουπί; [ksεris (na kanis) kupi] / ro seg en tur (ta en rotur) πάω για κωπηλασία [paǥ ja kǥpilasia] roastbiff m. ροσµπίϕ, το [tǥ rǥzbif] # ψητό µοσχάρι, το [tǥ psitǥ mǥskari] / ha roastbiff til middag/lunsj γευµατίζω µε ψητό µοσχάρι [jεvmatizǥ mε psitǥ mǥskari] robbe v. (røve, plyndre) διαγουµίζω [ðiaDžumizǥ] robbing f.m. (røveri, plyndring) διαγούµισµα, το [tǥ ðiaDžumizma] robot m. (maskin som kan utføre rutinemessig arbeid) αυτόµατο, το [tǥ aftǥmatǥ] # (marionett, nikkedokke) νευρόσπαστο, το [tǥ nevrǥspastǥ] # (dagl.) ροµπότ, το [tǥ rǥbǥt] # (også om person:) µηχανή, η [i miχani] / hun gikk omkring som en robot τριγύριζε σα ροµπότ [trijirisε sa rǥbǥt] robotaktig adj. νευρόσπαστος [nεvrǥspatǥs] / robotaktige bevegelser κινήσεις νευρόσπαστου [kinisis nεvrǥspastu] robotvåpen n. (fjernstyrt våpen) τηλεκατευθυνόµενος πύραυλος, ο [Ǥ tilεkatεfϑinǥmεnǥs piravlǥs] robust adj. (frisk, energisk, i full vigør) ακµαίος [akmεǥs] # (kraftig, sterk, frisk, energisk, frodig, hardfør) άλκιµος [alikmǥs] # (sunn og frisk, i god form) γερός [jεrǥs] # εύρωτος [εvrǥtǥs] # (hard, hardfør, fast, slitesterk, holdbar) ανθεκτικός [anϑεktikǥs] # (stor og sterk) γεροδεµένος [jεrǥðεmεnǥs] # γεροκαµωµένος [jεrǥkamǥmεnǥs] # (kraftig, muskuløs, i godt hold) εύσωµος [εfsǥmǥs] # (tøyelig, elastisk) ελαστικός [εlastikǥs] : en robust samvittighet ελαστική συνείδηση [εlastiki siniðisi] / en robust mann (en mann som tåler strabaser) άνθρωπος ανθεκτικός στις κακουχίες [anϑrǥpǥs anϑεktikǥs stis kakuçiεs] : en robust ung mann ένα γερό παλληκάρι [εna jεrǥ palikari] / robust lær ανθεκτικό δέρµα [anϑεktikǥ ðεrma] / robuste ungdommer γεροδεµένοι νέοι [jεrǥðεmεni nεï] robusthet f.m. (frodighet, friskhet, ungdommelighet, blomstring) θαλερότητα, η [i ϑalεrǥtita] robåt m. λέµβος*, η [i lεmvǥs] # λέµβος* κωπηλασίας, η [i lεmvǥs kǥpilasias] # (robåt, jolle, pram) βάρκα κωπηλασίας, η [i varka kǥpilasias] # (robåt, båt med årer) βάρκα (που κινείται) µε κουπιά [varka (pu kinitε) mε kupja] rockeband n. ορχήστρα του ροκ, η [i Ǥrçistra tu rǥk] / rockebandet ga full guffe (spilte febrilsk) η ορχήστρα του ροκ έπαιζε πυρετωδώς [i Ǥrçistra tu rǥk εpεzε pirεtǥðǥs] roe v. (roe ned, berolige) εκτονώνω [εktǥnǥnǥ] # στρωννύω [strǥniǥ] # κατευνάζω [katεvnazǥ] # καλµάρω [kalmarǥ] # (roe ned, dempe, stagge) καθησυχάζω [kaϑisiχazǥ] # (berolige, temme) εξηµερώνω [εksimεrǥnǥ] # (η)µερεύω [(i)mεrεvǥ] # (roe ned, blidgjøre, gjøre forsonlig stemt) εξευµενίζω [εksεvmεnizǥ] # (dempe) καταπραΰνω [katapraïnǥ] / det vil hjelpe deg/få deg til å roe ned/slappe av αυτό θα σε βοηθήσει να εκτονωνωθείς [aftǥ ϑa sε vǥiϑisi na εktǥnǥnǥϑis] / få noen til å roe seg ned (få noen til å beherske seg/styre sinnet sitt) απαµβλύνω το θυµό κάποιου [apamvlinǥ tǥ ϑimǥ kapiu] # ξωθυµώνω κάποιον [ksεϑimǥnε kapiεn] : jeg prøvde å få den sinte dama til å roe seg ned προσπαθήσα να καταπραΰνω τη
15 θυµωµένη κυρία [prǥspaϑisa na katapraïnǥ ti ϑimǥmεni kiria] / ro deg ned! ηρέµησε! [irεmisε] : ro deg ned, kjære deg!/kamerat!/kompis! κάλµαρε, ϕίλε! [kalmarε filε] / roe ned (få til å roe seg) γαληνεύω [DžalinεvǤ] # ησυχάζω [isiχazǥ] # καταπραΰνω [katapraïnǥ] # κατευνάζω [katεvnazǥ] : han prøvde å roe ned klassen, men... προσπάθησε να ησυχάσει την τάξη του αλλά [prǥspaϑisε na isiχasi tin daksi tu ala] / roe ned den opphissede folkemengden κατευνάζω το ξαναµµένο πλήρος [katεvnazǥ tǥ ksanamεnǥ plirǥs] / roe ned en sint mann καθησυχέζω έναν θυµωµένο άνθρωοπο [kaϑisiχazǥ εnan ϑimǥmεnǥ anϑrǥpǥ] # (dempe noens sinne/ raseri) κατευνάζω το θυµό κάποιου [katεvnazǥ tǥ ϑimǥ kapiu] / roe nervene καταπραΰνω τα νεύρα [katapraïnǥ ta nεvra] : denne pillen vil roe nervene dine αυτό το χάπι θα σου καταπραΰνει τα νεύρα [aftǥ tǥ Χapi ϑa su katapraïni ta nεfra] / roe seg (falle til ro) γαληνεύω [DžalinεvǤ] # στρόννυµι [strǥnimi] # (bli rolig, komme til ro, slappe av) ηµερώ [imεrǥ] # (avta, løye, gi seg) ξεθυµαίνω [ksεϑimεnǥ] : byen roet seg etter opptøyene η πόλη παλήνεψε ύστερα από τις ταραχές [i pǥli palinεpsε istεra apǥ tis taraçεs] : da klassen roet seg/kom til ro όταν ηρέµησε η τάξη µας [Ǥtan irεmisε i taksi mas] : det gikk lang til før hun fikk roet seg ned/før hun gjenvant fatningen πέρασε πολλή ώρα ώσπου να ηρεµήσει [pεrasε pǥli Ǥra Ǥspu na irεmisi] : la tingene (situasjonen) få roe seg περιµένω να στρώσουν τα πράγµατα [pεrimεnǥ na strǥsun ta praDžmata] : stormen vil snart roe seg σύντοµα θα ξεθυµάνει η θύελλα [sindǥma ϑa ksεϑimani i ϑiεla] / vent til barna får/har fått roet seg περίµενε να ησυχάσουν τα παιδιά [pεrimεnε na isiχasun ta pεðja] roer m. λαµνοκόπος, ο [Ǥ lamnǥkǥpǥs] # (padler) κωπηλάτης, ο [Ǥ kǥpilatis] # f. κωπηλάτισσα, η [i kǥpilatisa] rogn f. m. (fiskerogn, fiskeegg) αβγό ψαρού, το [tǥ avDžǥ psaru] # αυγοτάραχο, το [tǥ avDžǥtaraχǥ] rogn m.f. (bot.) σουβριά, η [i suuvria] rognebær n. καρπός σουβριάς, ο [Ǥ karpǥs suvrias] rognpostei m. ταραµάς, ο [Ǥ taramas] / rognpostei med sitron og olivenolje ταραµοσαλάτα, η [i taramǥsalata] roing f.m. κωπηλασία, η [i kǥpilasia] rojalist m. βασιλόϕρονας, ο [Ǥ vasilǥfrǥnas] / erkekonservativ rojalist ακραιϕνής βασιλόϕρονας, ο [Ǥ akrεfnis vasilǥfrǥnas] rokke ved v. (ryste, skake) κλονίζω [klǥnizǥ] / rokke ved troen til noen κλονίζω την πίστη κάποιου [klǥnizǥ tim pisti kapiu] roklubb m. κωπηλατικός όµιλος, ο [Ǥ kǥpilatikǥs ǤmilǤs] rolig adj. (stillferdig) ήπιος [ipiǥs] # (stilltiende) ήσυχος [isiχǥs] # σιωπηλός [siǥpilǥs] # σιωπηρός [siǥpirǥs] # (stille, lydløs) αθόρυβος [aϑǥrivǥs] # (uforstyrrelig, uanfektet, rolig) αθορύβητος [aϑǥrivitǥs] # ατάραχος [ataraχǥs] # αχείµαστος [açimastǥs] # αχείµαντος [açimandǥs] # (stille og rolig, begivenhetsløs) ακύµαντος [akimandǥs] # ατρικύµιστος [atrikimistǥs] # οµαλός [ǤmalǤs] # (om menneske: fredelig, avbalansert, fattet) ήρεµος [imεrǥs] # (makelig, bedagelig, ledig)
16 άνετος [anεtǥs] # (lett, avslappende) ξεκούραστος [ksεkurastǥs] # (stille, blikkstille, fredelig, rolig og avbalansert) γαλήνιος [DžaliniǤs] # (tam, temmet, fattet, sindig) νηϕάλιος [nifaliǥs] / ei rolig og fredelig natt γαλήνια βραδιά [Džalinia vraðja] / ha en rolig søvn (sove rolig) κάνω ήµερο ύπνο [kanǥ imεrǥ ipnǥ] / et rolig arbeid ξεκούραστη δουλειά [ksεkurasti ðulja] / et rolig hav (havbblikk) γαλήνια θάλασσα [Džalinia ϑalasa] / et rolig liv (et begivenhetsløst liv) ατρικύµιστη ζωή [atrikimisti zǥï] / flyturen var helt rolig/udramatisk η πτήση ήταν πολύ οµαλή [i ptisi itam bǥli Ǥmali] / føre en rolig/sorgløs tilværelse (leve et rolig liv) κάνω ήσυχη/ξεκούρστη ζωή [kanǥ isiçi/ksεkurasti zǥï] / han var rolig å se til, men (utenpå var han rolig, men.) επιϕανειακά ήταν ήρεµος αλλά [εpifaniaka itan irεmǥs ala] / med rolige bevegelser µε άνετες κίνησεις [mε anεtεs kinisis] / rolig! (bare rolig nå!) ϕρόνιµα! [frǥnima] / rolige farger (farger som gir øynene hvile) χρώµατα που ξεκουράζουν τα µάτια [ΧrǤmata pu ksεkurazun ta matja] rolig adv. (på en rolig måte, kontrollert) ήσυχα [isiχa] / deltakerne forlot møtet på en rolig måte (utmarsjen til møtedeltakerne foregikk rolig) η αποχώρηση των συγκεντρωµένων έγινε ήσυχα [i apǥχǥrisi tǥn siŋgεndrǥmεnǥn εjinε isiχa] / pasienten sov rolig ο άρρωστος κοιµήθηκε ήσυχα [Ǥ arǥstǥs kimiϑikε isiχa] rolle f.m. ρόλος, ο [Ǥ rǥlǥs] # µέρος, το [tǥ mεrǥs] / ha en sekundær rolle (i noe) (spille annenfiolin (i forhold til noen)) παίζω δευτερύοντα ρόλο [pεzǥ ðεftεrεvǥnda rǥlǥ] / spille en rolle παίζω ρόλο; [pεzǥ rǥlǥ] # (på teatret) υποδύοµαι (θεατρικό) ρόλο [ipǥðiǥmε ϑεatrikǥ rǥlǥ] : det spiller ingen rolle δεν πειράζει [ðεm birazi] : han spilte rollen sin godt έπιαξε καλά το µέρος /ρόλο του [εpjaksε kala tǥ mεrǥs/rǥlǥ tu] : spille en framtredende rolle i noe (ha en lederfunksjon) παίζω ηγετικό ρόλο σε κάτι [pεzǥ ijεtikǥ rǥlǥ sε kati] : spille en uvesentlig rolle παίζω αϕανή ρόλο [pεzǥ afani rǥlǥ] : spille en viktig/aktiv rolle i noe διαδραµατίζω σηµαντικό/δραστήριο ρόλο σε κάτι [ðiaðramatizǥ simandikǥ/ðrastiriǥ rǥlǥ sε kati] : spille en mer aktiv (dynamisk) rolle παίζω δυναµικότερο ρόλο [pεzǥ ðinamikǥtεrǥ rǥlǥ] : spiller det noen rolle? παίζει ρόλο; [pεzi rǥlǥ] / spiller det noen rolle om..? (gjør det noe fra eller til om? er det så farlig om...?) κάνει καµιά διαϕορά αν...; [kani kamja ðiafǥra an] / underspille rollen sin (være/virke uinspirert i rollen) παίζω υποτονικά/άψυχα [pεzǥ ipǥtǥnika/apsiχa] rollebesetning f.m. (rolleliste, fordeling av roller) διανοµή ρόλων σε ϕιλµ ή θεατρικό, η [i ðianǥmi rǥlǥn sε film i ϑεatrikǥ] rolletildeling f.m. (rollefordeling) κατανοµή ρόλων, η [i katanǥmi rǥlǥn] rolletolkning m. (det å skape en rolle) διαµόρϕωση ρόλων, η [i ðiamǥrfǥsi rǥlǥn] rom n. (værelse) δωµάτιο, το [tǥ ðǥmatiǥ] # (sal, hall, værelse) αίθουσα, η [i εϑusa] # (plass) χώρος, ο [Ǥ ΧǤrǤs] # διάστιχο, το [tǥ ðjastiχǥ] # (drikk) ρούµι, το [tǥ rumi] # (lite rom, kammers) δωµατιάκι, το [tǥ ðǥmatjaki] # (verdensrom, tomrom, gap) διάστηµα, το [tǥ ðjastima] / dele rom med noen µένω στο ίδιο δωµάτιο µε κάποιον [mεnǥ stǥ iðiǥ ðǥmatiǥ mε kapiǥn] / dette lille rommet passer meg utmerket αυτό το δωµατιάκι µε βολεύει πολύ [aftǥ tǥ ðǥmatjaki mε vǥlεvi pǥli] / et koselig lite
17 rom αναπαυτικό δωµατιάκι [anapaftikǥ ðǥmatjaki] / et lite rom (et lite kammers) δωµατιάκι [ðǥmatjaki] / et rotete rom ακατάστατο/απεριποίητο δωµάτιο [akatastatǥ/apεripiitǥ ðǥmatiǥ] # ανοικοκύρευτο δωµάτιο [anikǥkirεftǥ ðǥmatiǥ] / et åpent rom (tomrom, mellomrom) κενό, το [tǥ kεnǥ] : sett/la det stå igjen et åpent rom for navnet Deres αϕήστε ένα κενό για τ' όνοµά σας [afistε εna kεnǥ ja tǥnǥma sas] / han bor på et tarvelig/simpelt rom ζει σ' ένα ελεεινό δωµάτιο [zi sεna εlεinǥ ðǥmatiǥ] / rom til leie ενοικιάζονται δωµάτια [εnikiazǥndε ðǥmatia] / rommet er østvendt το δωµάτιο βλέπει ανατολικά [tǥ δǥmatiǥ vlεpi anatǥlika] / rommet hans var hulter til bulter (rommet hans var et eneste rot, det varveldig rotete på rommet hans) το δωµάτιο του ήταν άνω κάτω [tǥ ðǥmatiǥ tu itan anǥ katǥ] / sende/skyte satellitter ut i rommet εξαπολύω δορυϕόρους στο διάστηµα [εksapǥliǥ ðǥrifǥrus stǥ ðjastima] / to rom som ligger ved siden av hverandre δυο παράπλευρα δωµάτια [ðjǥ paraplεvra ðǥmatia] rom- (interplanetarisk) διαπλανητικός [ðiaplanitikǥs] # (romlig, i rommet) διαστηµικός [ðiastimikǥs] Roma (geo.) Ρώµη, η [i rǥmi] / i det gamle Roma στην αρχαία Ρώµη [stin arçεa rǥmi] roman m. µυθιστορήµα, το [tǥ miϑistǥrima] # (kortroman, lang novelle) νουβέλα, η [i nuvεla] / den kan leses som en roman (den høres ut som en roman) διαβάζεται σαν µυθιστόρηµα [ðiavazεtε san miϑistǥrima] / dette er kanskje mer en roman enn en biografi αυτό είναι µάλλον µυθιστόρηµα παρά βιογραϕία [aftǥ inε malǥn miϑistǥrima para viǥDžrafia] / han skriver verdiløse romaner (han skriver dårlige romaner, romanene hans er makkverk) γράϕει ελεεινά µυθιστορήµατα [Džrafi εlεina miϑistǥrimata] / i sine romaner skildrer han livet slik det er στα µυθιστορήµατά του απεικονίζει τη ζωή όπως είναι [sta miϑistǥrimata tu apikǥnizi ti zǥï ǤpǤs inε] romanforfatter m. µυθιστοριογράϕος, ο [Ǥ miϑistǥriǥDžrafǥs] # (prosaskribent, prosaforfatter) πεζογράϕος, ο [Ǥ pεzǥDžrafǥs] Romania geo. Ρουµανία, η [i rumania] romanse f.m. (kjærlighetsaffære, idyll) ειδύλλιο, το [tǥ iðiliǥ] / romansen deres varte ikke lenge το ειδύλλιο τους δεν κράτησε πολύ [tǥ iðiliǥ tus ðεŋ gratisε pǥli] romansk adj. (romersk, latinsk) λατινικός [latinikǥs] / romanske folk/språk λατινικές ϕυλές /γλώσσες [latinikεs filεs/Džlǥsεs] romansyklus m. κύκλος µυθιστορηµάτων, ο [Ǥ kiklǥz miϑistǥrimatǥn] romantiker m. (dagdrømmer) ονειροπόλος, ο [Ǥ ǤnirǤpǤlǤs] # ένας απροσγείωτος άνθρωπος [εnas aprǥzjiǥtǥs anϑrǥpǥs] / han er en uforbederlig romantiker/ dagdrømmer είναι αδιόρθωτος ονειροπόλος [inε aðjǥrϑǥtǥs ǤnirǤpǤlǤs] romantisk adj. ροµαντικός [rǥmandikǥs] # (urealistisk, idealistisk, uten bakkekontakt) απροσγείωτος [aprǥzjiǥtǥs] / han er uhelbredelig romantisk είναι αγιάτρευτα ροµαντικός [inε ajatrεfta rǥmandikǥs] romdrakt f.m. διαστηµική στολή, η [i ðiastimiki stǥli] romersalat m. (grønn salat) µαρούλι, το [tǥ maruli] romersk adj. ρωµαϊκός [rǥmaïkǥs] / Det romerske imperium η Ρωµαϊκή αυτοκρατορία [i rǥmaïki aftǥkratǥria]
18 romertall n. λατινικός αριθµός, ο [Ǥ latinikǥs ariϑmǥs] # (pl.) λατινικοί αριθµοί [latiniki ariϑmi] romfarer m. (astronaut) αστροναύτης, ο [Ǥ astrǥnaftis] # ταξιδιώτης του διαστήµατος, ο [Ǥ taksiðjǥtis tu ðiastimatǥs] # (kosmonaut) κοσµοναύτης, ο/η [Ǥ/i kǥzmǥnaftis] romfart m. (astronautikk) αστροναυτική, η [i astrǥnaftiki] # (romferder) διαπλανητικά ταξίδια, τα [ta ðiaplanitika taksiðia] # διαστηµικά ταξίδια, τα [ta ðiastimika taksiðia] romfartsindustrier m. αεροδιαστηµικές βιοµηχανίες, οι [i aεrǥðiastimikεz viǥmiχaniεs] romfartøy n. διαστηµικό όχηµα, το [tǥ ðiastimikǥ Ǥçima] # αεροδιαστηµικό σκάϕος, το [tǥ aεrǥðiastimikǥ skafǥs] romferd f.m. (romreise) ταξίδι του διαστήµατος, η [i taksiði tu ðiastimatǥs] # διαστηµική πτήση, η [i ðiastimiki ptisi] romkapasitet m. χωρητικότητα, η [i ΧǤritikǤtita] romme v. (ta, få/ha plass til) χωρώ [ΧǤrǤ] # χωράω [hǥraǥ] # παίρνω [pεrnǥ] / vil denne kofferten romme alle klærne dine? (går alle klærne dine i denne kofferten?) θα πάρει αυτή η βαλίτσα όλα σου τα ρούχα; [ϑa pari afti i valitsa Ǥla su ta ruχa] rommelig adj. (romslig, vid, som har rikelig med plass) ευρύχωρος [εvriχǥrǥs] # απλόχωρος [aplǥχǥrǥs] # επαρκής [εparkis] / de hadde rommelig tid til å forberede seg είχαν επαρκή χρόνο για να προετοιµασθούν [iχan εparki ΧrǤnǤ ja na prǥεtimasϑun] rommelighet f.m. (vidstrakthet) άπλα, η [i apla] # ευρυχωρία, η [i εvriχǥria] romnummer n. αριθµός δωµατίου, ο [Ǥ ariϑmǥz ðǥmatiu] romservice m. υπηρεσία δωµατίου, η [i ipirεsia ðǥmatiu] romskip n. διαστηµόπλοιο, το [tǥ ðiastimǥpliǥ] romslig adj. (rommelig, vid, løstsittende) ευρύχωρος [εvriχǥrǥs] # απλόχωρος [aplǥχǥrǥs] # (tilgivende, forsonende) µνησίκακος [mnisikakǥs] # ανεξίκακος [anεksikakǥs] / en bil med et romslig bagasjerom αυτοκίνητο µε ευρύχωρο πορτ µπαγκάζ [aftǥkinitǥ mε εvriχǥrǥ pǥrtbagaz] / en romslig kahytt/cockpit µια ευρύχωρη καµπίνα [mja εvriχǥri kambina] / et romslig plagg ευρύχωρο ρούχο [εvriχǥrǥ ruχǥ] / hun har et romslig syn på tingene έχει ανεξίκακο χαρακτήρα [εçi anεksikakǥ Χaraktira] romslighet f.m. (rommelighet, vidstrakthet) άπλα, η [i apla] # ευρυχωρία, η [i εvriχǥria] romtemperatur m. θερµοκρασία δωµατίου, η [i ϑεrmǥkrasia ðǥmatiu] romvesen n. εξωγήινος, ο [Ǥ εksǥjiinǥs] / invasjon av romvesener εισβολή εξωγηινών [isvǥli εksǥjiinǥn] rop n. αναϕώνηση, η [i anafǥnisi] # (tilrop) αναϕωνητό, το [tǥ anafǥnitǥ] # επίκληση, η [i εpiklisi] # κραυγή, η [i kravji] # (skrik, kraftig lyd) ιαχή, η [i jaçi] # (utrop) ξεϕωνητό, το [tǥ ksεfǥnitǥ] # (rop og skrik, skrål, bråk, spetakkel) βοή, η [i vǥï] # βουή, η [i vuï] # βουητό, το [tǥ vuitǥ] # (skrik, brøl) ϕωνή βοώντος, η [i fǥni vǥǥndǥs] # κλήση, η [i klisi] / et rop om hjelp κραυγή/κλήση βοήθειας [kravji/klisi vǥiϑias] # επίκληση βοήθειας, η [i εpiklisi vǥiϑias] / fortvilte (el. frenetiske) rop om hjelp αλλόϕρονες κραυγές βοήθειας [alǥfrǥnεs kravjεz vǥïϑias] /
19 ropene hans vekket meg (jeg ble vekket av ropene hans) µε ξύπνησαν οι κραυγές του [mε ksipnisan i kravjεs tu] rope v. κράζω [krazǥ] # (skråle, hyle, juble vilt) αλαλάζω [alalazǥ] # (remje, skråle, vræle, brøle) γκαρίζω [garizǥ] # κραυγάζω [kravDžazǥ] # (påkalle, innkalle til, invitere) καλώ [kalǥ] / han ropte og skrek som en gal (han skrek og bar seg) ϕώναζε µ' όλη του τη δύναµη [fǥnazε mǥli tu ti ðinami] / rope hurra ζητοκραυγάζω [zitǥkravDžazǥ] # ϕωνάζω ούρρα [fǥnazǥ ura] : ikke noe å rope hurra for (ikke noe å skrive hjem om, ikke noe særlig, ikke noe å skryte av) τίποτα το αξιοσηµείωτο [tipǥta tǥ aksiǥsimiǥtǥ] / rope høyt (komme med tilrop) ιαχέω [jaçεǥ] # (rope ut, utbryte, skrike opp) ανακράζω [anakrazǥ] # (tordne, rope ut, brøle ut) βροντοϕωνάζω [vrǥndǥfǥnazǥ] / rope om hjelp καλώ σε/ϕωνάζω/ζητώ/κράζω βοήθεια [kalǥ sε/ fǥnazǥ/zitǥ/krazǥ vǥiϑia] / rope opp (bekjentgjøre, annonsere) εκϕωνώ [εkfǥnǥ] # καλώ [kalǥ] : rope opp navn (ta navneopprop) εκϕωνώ ονόµατα [εkfǥnǥ ǤnǤmata] : da navnet mitt/jeg ble ropt opp όταν µε καλέσουν [Ǥtan mε kalεsun] / rope på (kreve høylydt) ξεσηκώνω [ksεsikǥnǥ] : folket ropte på krig ο κόσµος είχε ξεσηκωθεί και ζήτουσε πόλεµο [Ǥ kǥzmǥs içε ksεsikǥϑi kε zitusε pǥlεmǥ] / rope seg hes (skrike seg hes) βγάζω το λαρύγγι µου [vDžazǥ tǥ lariŋgi mu] / rope ut/falby sine varer (på torget) διαλαλώ/διαϕηµίζω την πραµάτεια µου [ðialalǥ/ðiafimizǥ tim bramatia mu] : gateselgerne ropte ut/falbød sine varer οι µικροπολητές διαλαλούσαν την πραµάτεια σας [i mikrǥpǥlitεs ðialalusan tin pramatia tus] / rope ut sannheten βροντοϕωνάζω την αλήθεια [vrǥndǥfǥnazǥ tin aliϑia] ropert m. (megafon, høyttaler) µεγάϕωνο, το [tǥ mεDžafǥnǥ] roping f. (skråling, kjeftbruk) αλαλαγµός, ο [Ǥ alalaDžmǥs] # (skriking, skråling, remjing, brøling) γκάρισµα [garizma] ror n. (ratt, styre) τιµόνι, το [tǥ timǥni] # (rorkult, rorpinne) δοιάκι, το [tǥ ðjaki] / ved roret (bak rattet) στο τιµόνι [stǥ timǥni] rorbenk m. (tofte, tverrbenk) σέλµα, το [tǥ sεlma] # πάγκος, ο [Ǥ paŋgǥs] rorbu f. (sjøbod, sjøbu) λεµβοστάσιο, το [tǥ lεmvǥstasiǥ] roregatta m. (kapproing, båtrace) λεµνοδροµία, η [i lεmvǥðrǥmia] / de trener til roregattaen γυµνάζονται για τις λεµνοδροµίες [jimnazǥndε ja tiz lεmvǥðrǥmiεs] rorkult m. (rorpinne) λαγουδέρα, η [i laDžuðεra] # οιάκιο*, το [tǥ iakiǥ] ros m. (anerkjennelse) έπαινος, ο [Ǥ εpεnǥs] # µπράβο, το [tǥ bravǥ] # (kompliment, godord) κοµπλιµέντο, το [tǥ kǥmblimεndǥ] # ϕιλοϕρόνϕµα, το [tǥ filǥfrǥnima] # ϕιλοϕρόνηση, η [i filǥfrǥnisi] # (opphøyelse, pris, lovord) εξύψωση, η [i εksipsǥsi] # (anbefaling) εγκώµιο, το [tǥ εŋgǥmiǥ] / all ros til han/han skal ha all ros for at han sa klart ifra/tok bladet fra munnen µπράβο του που τα 'πε έξω από τα δόντια! [bravǥ tu pu pε εksǥ apǥ ta ðǥndja] / fortjene ros αξίζω έπαινο [aksizǥ εpεnǥ] : han fortjener all mulig ros (jeg kan ikke få fullrost han) αξίζει κάθε επαίνο [aksizi kaϑε εpεnǥ] : jeg har bare godt å si om han δεν έχω παρά επαίνους γι αυτόν [ðεn εχǥ para εpεnuz jaftǥn] / få ros (få skryt, bli rost) επαινούµαι [εpenumε] : han fikk ros av lærerne sine κέρδισε το έπαινο των διδασκάλων του [kεrðisε tǥ εpεnǥ tǥn ðiðaskalǥn tu] : han fikk ros/skryt for sin effektivitet επαινέθηκε για τη
20 δραστηριότητά του [εpεnεϑikε ja ti ðrastiriǥtita tu] / han arbeidde hardt, og det fortjener han ros for/og det må vi gi han ros for δούλεψε σκληρά, αυτό πρέπει να του το αναγνωρίσουµε [ðulεpsε sklira aftǥ prεpi na tu tǥ anaDžnǥrisumε] / han sparer ikke på rosen (han er flink til å gi ros/anerkjennelse) είναι γενναιόδωρος σε επαίνους [inε jεnεǥðǥrǥs sε εpεnus] / overstrømmende ros (lovprisning, dityrambe) διθύραµβος, ο [Ǥ ðiϑiramvǥs] rosa adj. ροζ [rǥz] # (rosenrød, lyserød) ελεϕρά κόκκινο [εlafra kǥkinǥ] rose f.m. ρόδο, το [tǥ rǥðǥ] # τριαντάϕυλλο, το [tǥ triandafilǥ] # (moskusrose, Rosa moschata) µοσχοτριαντάϕυλλο, το [tǥ mǥsχǥtriandafilǥ] / dans på roser ανθόσπαρτος βίος, ο [Ǥ anϑǥstpartǥs viǥs] : livet er ingen dans på roser η ζωή δεν είναι όλο γλέντι [i zǥï ðεn inε ǤlǤ Džlεndi] / rosene hadde en søtlig duft (rosene luktet deilig) τα τριαντάϕυλλα µοσχοβολούσαν [ta triandafila mǥsχǥvǥlusan] / skjære (av) roser κόβω τριαντάϕυλλα [kǥvǥ triandafila] : mens hun skar av roser ενώ έκοβε τριαντάϕυλλα [ εnǥ εkǥvε triandafila] / så deilig disse rosene dufter! τι γλυκά µυρίζουν αυτά τα τριαντάϕυλλα! [ti Džlika mirizun afta ta triandafila] rose v. (skryte av, anbefale) επαινώ [εpεnǥ] # (berømme, prise, lovprise) εγκωµατίζω [εŋgǥmatizǥ] # (anerkjenne, gi anerkjennelse) αναγνωρίζω [anaDžnǥrizǥ] # (skamrose, prise) παινεύω [pεnεvǥ] # (lovprise, prise i høye toner, rose opp i skyene) εκθειάζω [εkϑjazǥ] # (opphøye, prise) εξυψώνω [εksipsǥnǥ] # (smigre, gi komplimenter) κοµπλιµεντάρω [kǥmblimεndarǥ] / alle roste matlagingen/kokekunsten hennes όλοι εκζείαζαν τη µαγειρική της [Ǥli εkϑiazan ti majiriki tis] / det ene øyeblikket skjeller han henne ut, i neste øyeblikk roser han henne πότε την βρίζει και πότε την εξυψώνει [pǥtε tim vrizi kε pǥtε tin εksipsǥni] / gjestene roste den gode maten (hennes) οι καλεσµένοι παίνεσαν το καλό της ϕαγητό [i kalεzmεni pεnεsan tǥ kalǥ tis fajitǥ] / han roste han for hans mot, men τον παίνεψαν για το θάρρος του αλλά [tǥm bεnεpsan ja tǥ ϑarǥs tu ala] / rose noen for hans veloppdragenhet/gode manérer εγκωµατίζω κάποιον για τους καλούς του τρόπους [εŋgǥmatizǥ kapiǥn jia tus kalus tu trǥpus] / rose noen/noe opp i skyene ανεβάζω κάποιον/κάτι στα ουράνια [anεvazǥ kapiǥn/kati sta urania] # επαίνω κάποιον ώς τα ούρανα [εpεnǥ kapiǥn Ǥs ta urana] # ψέλνω διθυράµβους για κάτι [psεlnǥ ðiϑiramvuz ja kati] # εκθειάζω κάποιον ώς τα ουράνια [εkϑjazǥ kapiǥn Ǥs ta urania] / rose seg selv καλκεύοµαι [kalǥkεvǥmε] : rose seg av å... κολακεύοµαι να... [kǥlakεvǥmε na] rosebed n. παρτέρι µε τριανταϕυλλιές, το [tǥ partεri mε triandafiljεs] rose(n)blad n. (kronblad fra rose, blad fa rosebusk) ροδοπέταλο, το [tǥ rǥðǥpεtalǥ] rosebusk m. τριανταϕυλλιά, η [i triandafilja] rosen m. (sykdom) ερυσίπελας, ο [Ǥ εrisipεlas] rosende adj. (smigrende) εγκωµιαστικός [εŋgǥmiastikǥs] # επαινετικός [εpεnεtikǥs] # (smigrende, flatterende) εύϕηµος [εfimǥs] # (forherligende, lovprisende) εκθειαστικός [εkϑiastikǥs] / rosende omtale (hederlig omtale, anbefaling) επαίνος, ο [Ǥ εpεnǥs] : stykket fikk rosende omtale/ble godt mottatt av kritikerne το έργο έγινε δεκτό µε επιδοκιµασίες της κριτικής [tǥ εrDžǥ εjinε ðεktǥ mε εpiðǥkimasiεs tis kritikis] / rosende ord/kommentarer εγκωµιαστικά λόγια/σχόλια [εŋgǥmiastika lǥjia/sχǥlia]