F = a bc + abc + ab c + a b c

Like dokumenter
UNIVERSITETET I OSLO

MAX MIN RESET. 7 Data Inn Data Ut. Load

UNIVERSITETET I OSLO

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Kort repetisjon fra forrige gang. Kombinatorisk logikk

Løsningsforslag til 1. del av Del - EKSAMEN

UNIVERSITETET I OSLO

Dagens tema. Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er. Tellere og registre

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

NY EKSAMEN Emnekode: ITD13012

EKSAMEN (Del 1, høsten 2015)

UNIVERSITETET I OSLO

MIK 200 Anvendt signalbehandling, Lab. 5, brytere, lysdioder og logikk.

EKSAMEN (Del 1, høsten 2014)

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Dato: Eksamenstid: kl til kl. 1200

- - I Aile trykte og skrevne. samt kalkulator

EKSAMEN RF5100, Lineær algebra

Løsningsforslag til 1. del av Del - EKSAMEN

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Emnekode: Emne: ITD13012 Datateknikk (deleksamen 1, høstsemesteret) Dato: Eksamenstid: kl til kl.

1 Vekt 15% 1-a. 1-b. 1-c. 1-d

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 22. mai 2008

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober timer

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and. ! Kort repetisjon fra forrige gang

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Lørdag 5. juni Tid kl. 09:00 13:00. Digital sensorveiledning

1 (vekt 10%) +5V. Rb Out. (Ron)

INF1400. Karnaughdiagram

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

4 kombinatorisk logikk, løsning

UNIVERSITETET I OSLO

Læringsmål og pensum. Utvikling av informasjonssystemer. Oversikt. Systemutvikling Systemutvikling i seks faser Femstegs prosedyre for programmering

Løsningsforslag i digitalteknikkoppgaver INF2270 uke 5 (29/1-4/2 2006)

Finn volum og overateareal til følgende gurer. Tegn gjerne gurene.

EKSAMEN Emnekode: ITD13012

Obligatorisk oppgave 1 for INF1510 våren 2012

Emnekode: LV121A Dato: Alle skrevne og trykte hjelpemidler

Emnenavn: Datateknikk. Eksamenstid: 3 timer. Faglærer: Robert Roppestad. består av 5 sider inklusiv denne forsiden, samt 1 vedleggside.

1.8 Digital tegning av vinkler

Løsningsforslag INF1400 H04

INF1400. Kombinatorisk Logikk

Ny EKSAMEN. Operativsystemer og nettverk

Universitetet i Agder. Fakultet for teknologi og realfag E K S A M E N. Elektriske kretser og PLS-programmering

Nøkkelspørsmål: Hvor lang er lengden + bredden i et rektangel sammenlignet med hele omkretsen?

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

INF1400. Kombinatorisk Logikk

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

UNIVERSITETET I OSLO

MAT1030 Forelesning 30

EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK, LF DIGITALTEKNIKKDELEN AV EKSAMEN (VERSJON 1)

Terminprøve Sigma 1T Våren 2008 m a t e m a t i k k

DISTRIBUERT UTVIKLING AV NETTTJENESTER ( BARE UTDRAG)

Matematikk 2, 4MX25-10

EKSAMEN Løsningsforslag

6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p)

RAPPORT LAB 3 TERNING

Tilstandsmaskiner (FSM) Kapittel 5

EKSAMEN I EMNE. TDT4136 Logikk og resonnerende systemer. Mandag 13. desember 20010, kl

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK

1. del av Del - EKSAMEN

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

INF3340/4340. Synkrone design Tilstandsmaskiner

ITPE2400/DATS2400: Datamaskinarkitektur

Kreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund

Algoritmer og Datastrukturer

Forelesning 4. Binær adder m.m.

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK Fredag 21. mai 2004 Tid. Kl

Hva gikk vi gjennom forrige uke? Omid Mirmotahari 3

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2015

Eksamen REA3026 Matematikk S1

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

OSLO KULTURNATT 2015 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE. Kjersti Tubaas

Emne: Datamaskinarkitektur Emnekode:lO 134A Faglig veileder: Lars Kristiansen

UNIVERSITETET I OSLO

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.

UNIVERSITETET I OSLO

IN1020. Sekvensiell Logikk

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and

G høgskolen i oslo ~~'~6"'-- - i Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre. Dato:OS~3. Faglig veileder: Lars Kristiansen.

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

INF3340. Tilstandsmaskiner

UNIVERSITETET I OSLO

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Transkript:

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 240 Digital Systemkonstruksjon Eksamensdag: 8. desember 1998 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: Ingen Alle trykte og skrevne, og kalkulator Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. NB: For alle oppgavene gjelder det at du må angi nøye eventuelle egne forutsetninger. Oppgave 1 1-a (vekt 2.5 %) Vis hvordan en XOR-port kan brukes både som inverter og som buer. 1-b (vekt 2.5 %) Kan man implementere enhver boolsk kombinatorisk funksjon kun med ORporter og invertere? Begrunn svaret. 1-c (vekt 5 %) Implementer følgende funksjon med kun XOR-porter og eventuelt invertere: F = a bc + abc + ab c + a b c 1-d (vekt 5 %) Vis hvordan du kan lage en JK-ipop med en D-ipop og NOR-porter. (Fortsettes på side 2.)

Eksamen i IN 240, 8. desember 1998 Side 2 Oppgave 2 Lysdioder Bevegelsesretning o 1 2 3 1 0 0 0 0 0 1 Sensorer 31 Logikk Display Figur 1: Transportbånd med par av lysdioder-sensorer Du skal i denne oppgaven designe deler av elektronikken til en digitalt måleinstrument som skal brukes til å måle lengden til gjenstander i bevegelse. Utstyret er montert langs et transportbånd slik det er vist i gur 1 og består av en rad med lysdioder langs den ene kanten av båndet, og lysfølsomme sensorer langs motstående kant. Hvis det ikke er et objekt mellom et par av lysdiode-sensor, vil sensoren gi verdien '1' ut, mens den vil gi verdien '0' hvis det er et objekt i mellom. Det er i alt 32 par av lysdioder-sensorer nummerert slik det er vist på guren. Du kan forutsette at det kun er et objekt ad gangen på transportbåndet. 2-a (vekt 20 %) Design logikken for å bestemme lengden til et objekt målt i antall lysdiodesensor intervaller. I gur 1 er lengden til objektet 6 intervaller (5 lysdioder blir dekket). Den målte lengden skal være tilgjengelig på et display helt til neste gjenstand kommer langs transportbåndet. Displayet tar et binært sier inn og viser det i desimal, men du skal ikke designe dette. Besvarelsen skal inneholde et ASM-diagram over designet med en beskrivelse av virkemåten, og blokkdiagram over implementasjonen. (Fortsettes på side 3.)

Eksamen i IN 240, 8. desember 1998 Side 3 2-b (vekt 15 %) Utvid logikken slik at den også kan brukes til å måle hastigheten til gjenstandene som passerer. Du kan anta at et og samme objekt holder konstant hastighet forbi sensorene. Hastigheten måles i antall klokkesykler pr. sensorintervall. Oppgave 3 Du skal i denne oppgaven designe styringslogikken for lysregulering av en fotgjengerovergang, slik det er vist i fgur 2. Systemet består av re trakklys: 2 for bilene (hvorav hvert lys har tre lamper med hhv. rødt, gult og grønt), og 2 for fotgjengerne (med rødt og grønt). I tillegg er det knapper på trakklysene for fotgjengerene som de kan trykke på når de ønsker å krysse veien. Mellom hver periode med rødt for bilister/grønt for fotgjengere og omvendt, skal det være perioder med rødt for både bilister og fotgjengere. Vanligvis skal det være grønt for bilistene og rødt for fotgjengerne. Trakklys for fotgjengere har to innganger: 1 for rødt lys og 1 for grønt lys Trakklysene for biler har tre innganger: 1 for rødt, 1 for gult og 1 for grønt. Inngangene fungerer slik at den tilsvarende lampen lyser så lenge den tilsvarende inngangen holdes høy. Trykknappene for fotgjengere gir '1' ut i tilstrekkelig lang tid når knappen trykkes. d) b) a) c) Figur 2: Lysregulert fotgjengerovergang. 3-a (vekt 15 %) Tegn et ASM diagram over systemet som leser trykknappene for fotgjengerovergangen og styrer trakklysene. Der du mener det er nødvendig må (Fortsettes på side 4.)

Eksamen i IN 240, 8. desember 1998 Side 4 du gjøre egne forutsetninger, f.eks varigheten av et lyssignal, og rekkefølgen lampene tennes i. 3-b (vekt 15 %) Skriv et VHDL program for systemet du beskrev i forrige punkt. Legg vekt på å lage en modulær beskrivelse. Benytt følgende entitet for systemet: ENTITY lyskryss IS PORT ( knapp : IN BIT; -- Trykknapp for fotgjengere rod_fot : OUT BIT; -- Styresignal for rødt lys fotgjenger gronn_fot : OUT BIT; -- Styresignaler for grønt lys fotgjenger rod_bil : OUT BIT; -- Styresignal for rødt lys bilist gul_bil : OUT BIT; -- Styresignal for gult lys bilist gronn_bil : OUT BIT; -- Styresignal for grønt lys bilist ); 3-c (vekt 5%) Du skal i denne oppgaven modisere VHDL-koden som beskriver systemet til å inkludere magnetfølere for å detektere om biler står og venter på grønt lys. Hvis dette er tilfelle, skal perioden med grønt lys for fotgjengere reduseres til f.eks halvparten av det den ellers ville ha vært. Du kan anta at magnetføleren virker på samme måte som trykknappen for fotgjengere. Oppgave 4 x1 Y1 Y2 Figur 3: Asynkron krets til oppgave 4a) (Fortsettes på side 5.)

Eksamen i IN 240, 8. desember 1998 Side 5 4-a (vekt 7.5 %) Undersøk om kretsen i gur 3 har kappløp, og eventuelt av hvilken type. 4-b (vekt 7.5 %) Lag en asynkron krets som skal brukes til å trekke tilfeldige tall. Kretsen skal ha som output et 2-bits binært sier, og et input signal. Når inputsignalet går fra høy til lav, skal output være et av de re mulige tallene. Hvilket tall som gis som output skal bestemmes ut fra tiden input signalet er høyt. Sett opp yttabell og implementer kretsen.