Byggeråstoffene sand, grus og pukk I Norge har vi tradisjonelt betraktet sand, grus og pukk som ubegrensede ressurser. Nå ser vi stadig oftere at denne oppfatningen kolliderer med økonomiske, byggetekniske og miljømessige hensyn. Dermed har vi fått et økende behov for verktøy som både gir oversikt og detaljkunnskap om ressursene som omgir oss. Grus- og Pukkdatabasen og fylkesvise ressursregnskap er slike verktøy. Bygge- og anleggsbransjen og Statens vegvesen er de viktigste forbrukerne av sand, grus og pukk. Utviklingen de siste ti årene, innenfor f.eks. betongkonstruksjoner og veibygging, har stilt stadig strengere krav til byggeråstoffenes kvalitet, og dermed økt behovet for kunnskap om forekomstenes sammensetning, egenskaper, beliggenhet, volum og produksjon. Bruksområder for byggeråstoffene. Sand, grus og pukk er blant de viktigste byggeråstoffene vi har. I 1999 var brutto produksjonsverdien og forbruk i tonn den største innenfor mineralsektoren på land. Sand og grus er en ikke fornybar ressurs og er i naturen konsentrert i forekomster der vann har vært en viktig faktor i dannelsesprosessen. Særlig viktig er breelvavsetninger dannet under innlandsisens avsmelting. Enkelte steder kan også elveavsetninger, strandavsetninger og morenemateriale være viktige forekomsttyper. Pukk lages av forskjellige bergarter som er dannet av ett eller flere mineraler. Pukk kan anvendes til de samme formål som naturlig sand, grus og stein, men er vanligvis dyrere å produsere. Valget mellom pukk og naturgrus som byggeråstoff avgjøres ut fra hensyn til anvendelse, økonomi og krav til kvalitet. I områder med underskudd på naturgrus er pukk et naturlig erstatningsmateriale. Dette forutsetter imidlertid at uttaksstedet ligger i nærheten av forbrukssentrene slik at transportutgiftene blir rimelige i forhold til import av naturgrus. Samme forhold gjør seg gjeldende i områder der naturgrusen ikke tilfredsstiller generelle eller spesielle krav til byggetekniske formål. De siste årene har pukk overtatt for naturgrus ved bruk i bærelag og vegdekker. Forbruket av pukk vil sannsynligvis øke mer enn natursand og -grus i årene fremover. Årlig uttak av sand, grus og pukk i 1999 er av NGU anslått til 62 mill. tonn med uttak på 23 mill tonn sand og grus, 39 mill tonn pukk inkludert 5.1 tonn pukk til offshore virksomhet på norsk og engelsk
sokkel. Verdien av hele produksjonen utgjør ca. 3.1 milliarder kroner. Det ble i 1999 eksportert 9 mill. tonn pukk og molostein og 0.3 tonn grus til en eksportverdi på ca. 452 millioner kroner. Forbruket pr. innbygger er 11 tonn med sand, grus og pukk det vil si ett stort lastebillass brukes pr. innbygger hvert år. Pukk- og grusindustrien sysselsetter ca. 3200 personer fordelt på 2100 innenfor sand/grus og 1100 innenfor pukk. Leirindustrien sysselsetter ca. 220 fordelt på tre bedrifter. For å finne byggeråstoffene, er det nødvendig å ha kunnskap om Norges geologi og de geologiske dannelsesprosessene. De fleste råstoffene ligger i bestemte lag eller formasjoner avhengig av de geolgiske prosessene som har dannet bergartene eller hvordan isbreer, vann, erosjon og forvitring har avsatt og bearbeidet løsmassene. Et viktig hjelpemiddel er geologiske kart som viser fordelingen av løsmasser og bergarter. Disse danner grunnlaget for lokalisering av mineralske byggeråstoffer. En oversikt over verdens produksjon av sand, grus og pukk fra de viktigste uttakslandene viser at Island er på topp når det gjelder produksjon pr. innbygger med 34 tonn, Canada har 16 tonn, Finland 13 tonn og Norge med ca. 12 tonn. Ressursregnskap Sand, grus og pukk er eksempel på ikke fornybare ressurser. Forbruket av sand og grus skjer imidlertid i et raskt tempo, særlig i områder med høy befolkningstetthet. Ressursknapphet er allerede et problem flere steder i landet. NGU har utviklet et system for budsjettering og regnskap, som gir oversikt over uttak og transportstrømmer av byggeråstoffer. Dette gir mulighet for å sikre tilgangen på gode forekomster også for kommende generasjoner. NGU har nå kartlagt forbruk og transportstrømmer for sand, grus og pukk i 13 fylker. Dette gir en oversikt over fylkenes ressurssituasjon og forbruk for ett enkelt år, og bidrar til å avdekke forsyningsproblemer i forhold til eksisterende og planlagte utbyggingsoppgaver. Ressursregnskapet viser også om ressursene brukes på riktig måte i forhold til kvalitet, ressurstilgang og transportavstander. Arbeidet utføres av NGU i samarbeid med fylkeskommunene og er i tillegg avhengig av et samarbeid med produsenter/forbrukere for å få ut tall for ett bestemt år. I 1997 utførte NGU ressursregnskap for Rogaland for året 1996 og i 1998 for Troms fylke for året 1997. Ut fra ressursregnskap som nå er utført i 13 fylker, prognoserer NGU hvert år forbruket av sand, grus og pukk for hele landet.
Produksjon i millioner tonn av sand, grus og pukk i Norge fra 1975-1999. Forekomsttype 1975 1987 1988 1990 1991 1992 1993 1995 1996 1997 1998 1999 Sand og grus 21 25 35 30 22 24 24 25 25 26 26 23 Pukk 10 15 20 29 25 29 25 26 27 35 37 39 Sum 31 40 55 59 47 53 49 51 52 61 63 62 Forbruk av sand, grus og pukk pr. innbygger og pr. fylke. Ressursforvaltning/arealforvaltning av byggeråstoffer Ressursknapphet/alternative råstoffer Konflikter ved uttak av byggeråstoffer Eksport av pukk Omlag 63 prosent av den norske pukkproduksjonen gikk i 1999 som eksport til kontinentet og til offshore virksomhet utenfor fastlandet. I 1982 utgjorde eksporten 500. 000 tonn til en verdi på ca. 15 millioner kroner. I 1999 er eksporten vesentlig pukk, 9 mill tonn, offshore pukk 5.1 mill tonn og grus 0.3 mill tonn til en verdi på kroner 452 mill. med Statistisk sentralbyrå og produsentene som kilde. Dagens eksport besørges av 21 store pukkverk i Sør-Norge og går hovedsakelig til mottakere i England, Danmark, Tyskland, Nederland, Frankrike og Belgia. Disse landene har til sammen et årlig forbruk på 300 millioner tonn pukk.
Økende internasjonal etterspørsel etter byggeråstoffer og skjerpede miljøkrav for pukkproduksjon på kontinentet har ført til økt eksport fra Norge de siste 10 år. Dersom prognosene innfris, kan kystnære pukkverk bli en av de viktigste bergverksnæringer i Norge. De vestlige industrinasjonene har et stort og økende behov for byggeråstoffene sand, grus og pukk. I flere europeiske land er det imidlertid økende restriksjoner mot uttak på grunn av miljøkonflikter. Mange av uttaksstedene ligger i tett befolkede områder og grustak og pukkverk er sjenerende naboskap, på grunn av støy og støvutslipp. I tillegg kommer en lite påaktet utvinning av byggeråstoffer fra havbunnen i Nordsjøen. Her blir store arealer "støvsugd" for sand og grus. Det er grunn til å anta at Nordsjøstatene vil legge restriksjoner på denne virksomheten i framtida. Jakten på kystnære, men likevel lett tilgjengelige reserver er derfor i gang. Norge har naturgitte forutsetninger for å bli en aktør i det internasjonale pukkmarkedet: Store volum av kvalitetsstein langs en kystlinje som er gjennomskåret av lett tilgjengelige og dype fjorder.
Langstrandheia, Osen kommune. Utkast til driftsopplegg. Det er viktig allerede i dag å avklare om de naturgitte forholdene ligger til rette for etablering av nye mulige kystnære pukkverk i Norge. Et stort pukkverk vil kreve store investeringer og flere år med planlegging fram til drift. NGU har derfor i samarbeid med fylkeskommuner, kommuner og Invest in Norway startet kartlegging av mulige egnede områder på kyststrekningen Vest-Agder til Troms. Midt-Norge og Nord-Norge er tatt med i forslaget for å dekke mulighetene for en eventuell pukkeksport offshore og til den amerikanske østkysten.