Politikkdokument om klima, miljø og energi VEDTATT AV TEKNAS HOVEDSTYRE 25.08 2016. Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening

Like dokumenter
Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om klima, miljø og energi

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

Forsidebilde: Kystens energi framtidas arbeidsplasser

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Olje- og energiminister Einar Steensnæs Olje- og energidepartementet

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai Camilla Skjelsbæk Gramstad

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Innovative anskaffelser gjør samfunnet bedre! Seksjonssjef Marit Holter-Sørensen

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet

Fornybar.no en informasjonsressurs for fornybar energi

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver

Teknas næringspolitikk. Vedtatt av Teknas hovedstyre _

Forslag til nye rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig- og transportplanlegging i pressomra dene

Stavanger næringsråd Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot Europapolitisk forum 3. november 2014

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Velkommen til Bergen. Byråd Lisbeth Iversen Byutvikling, klima og miljø

Innspill til statsbudsjettet for 2017

Kraftledninger: Fra energitransport til miljøeksport?

Hvordan Ruter skal møte befolkningsveksten

Klima og transport. Den ubehagelige usikkerheten. Trafikkutvikling og samfunnsendringer - Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing?

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T

Norsk industripolitikk fremover og prosessindustriens muligheter

Energieffektivisering ved Hias IKS. Fagtreff avløpsslam Stian Wadahl

Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer. September 2013

Bærekraftig utvikling for videre vekst i marin næring. Marianne Tonning Kinnari 03. Mai 2016

Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008

Aktuelle energipolitiske tema - våren

Klimapolitikken og biogass

Nittedal kommune

Vår ref: TEA 1. mars Det vises til høring om Borge-utvalgets innstilling (NOU 2015:15). Tekna avgir herved sin uttalelse.

Mandat for innsatsgruppe Energisystemer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Revidert ØSTLANDSPAKKE Innspill til NTP

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energiskolen Veiledningshefte

Regional plan Klimautfordringene i Nordland

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo

MELDING OM VEDTAK - Innspill til regional planstrategi Oppland Høringsdokument

Bymiljøpakke Bergen Rammeverk og forhandlingsgrunnlag Sekretariatsleiar Adelheid Nes

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Verksted KVU Oslo-navet, Marit Øhrn Langslet, plansekretariatet

Regler og rammer for anbudsprosesser

Rio +20: Gjør vi nok?

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Innspill til Energimeldingen fra eiendomsaktørene

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon

Strømsø Grønn mobilitet. Mål, strategier, status, utfordringer,...

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Informasjonsmøte 18 januar

Transnova. Prosjekt for miljøvennlig transport. Tore Hoven Teknologiavdelingen Vegdirektoratet

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Smarte reisevaner. Klarer FutureBuilt å redusere bilbruken? Union Scene, 12.oktober 2011 Sivilingeniør Paal Sørensen. VISTA Utredning AS

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. E-post: Oslo, 11. mars 2009

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Årsplan Psykisk helse og habilitering. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Energisystem. Andreas Bratland, Avdeling for energi, ENERGIX

Areal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet

Jernbaneverkets mål er å. doble kapasiteten for godstransporten innen 2020, og tredoble innen 2040

10Velstand og velferd

Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling

TNS Gallups Klimabarometer Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

Sak 115/10 Innspill til petroleumsmeldingen

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

På dette seminaret skal vi ha fokus på BAE-næringen og vårt bygde miljø.

Offshore oil platform. profesjonelles

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

NHO'sviktigste prioriteringer i Møre og Romsdal

Agder Energi: Divisjon Vindkraft Divisjonsdirektør Ingunn Ettestøl

Agder Energi-konferansen «Det store energislaget derfor kan vi ikke fortsette som før» «Prosument: fra kunde til produsent.

LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM VESTFOLD FYLKESKOMMUNE VESTVIKEN KOLLEKTIVTRAFIKK AS

Vedlagt følger innspill fra Stavanger bystyre og Ungdommens bystyre til Nasjonal transportplan.

Transkript:

Politikkdokument om klima, miljø og energi VEDTATT AV TEKNAS HOVEDSTYRE 25.08 2016 Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening

Teknas politikkdokument om klima, miljø og energi Tekna mener: Tekna legger til grunn konklusjonene til FNs klimapanel om klimaendringer og Parisavtalens ambisjoner om globale utslippskutt og klimatilpasninger. Tekna støtter det norske klimaforlikets målsettinger, og vil jobbe for en tett oppfølging av disse. Klimatilpasning må bli et viktig kriterium i samfunnsutviklingen, spesielt med tanke på arealdisponering og infrastrukturutbygging. Den nyeste kunnskapen må ligge til grunn for nye investeringer. Kompetanse bidrar til å løse samfunnets utfordringer. Vi jobber for å fremme teknologiske og naturvitenskapelige løsninger som bidrar til å kombinere bærekraft, velferd og vekst. Norge er en energinasjon som skal videreutvikles. På veien mot lavutslippssamfunnet trenger vi økt forskning, teknologiutvikling og fullskala demonstrasjonsanlegg på en rekke områder innen fornybare og ikke-fossile energikilder. Eksisterende vannkraftanlegg må rustes opp og moderniseres slik at de blir mer energieffektive. Klima og miljø Klima- og miljøpolitikken må ha et tverrsektorielt perspektiv, og være basert på oppdatert kunnskap og føre var-prinsippet. De tre største utslippskildene i Norge er olje- og gassvirksomhet, tradisjonell industri og transportsektoren. Utslipp fra disse sektorene bør derfor særlig reduseres. Vi har alle et ansvar for å ta vare på mennesker og miljø og forhindre tap av artsmangfold. Eksempelvis bør ikke produksjon av biodrivstoff skje på bekostning av sårbar eller verneverdig skog, eller på bekostning av matproduksjon. Vern og bærekraftig bruk av arealer og naturressurser må få større prioritet i forvaltningen. Verdien av økosystemtjenester må synliggjøres og vektlegges i beslutningsprosesser. Rapporten «Klima i Norge 2100 1» anslår at vi vil få mer styrtregn i årene fremover. Faren for flom grunnet overvannsproblematikk er økende. Tekna mener det må iverksettes kunnskapsbaserte tiltak for å forebygge skader som følge av overvann. Det krever også et forsterket statlig-lokalt samarbeid. Samtidig som vi må begrense skader på klima og miljø, må det arbeides for å utvikle strategier og tiltak som viser hvordan vi kan tilpasse oss klimaendringene. Å kunne forutse og dermed varsle om ekstremvær, flom og skred blir stadig viktigere, og kan redde menneskeliv. jobbe for en tett oppfølging av nasjonale og internasjonale forpliktelser være en politisk pådriver for at Norge utvikler og tar i bruk teknologi som bidrar til utslippsreduksjoner både i Norge og utlandet øke bevilgningene til forskning på klima og klimatilpasning at offentlige innkjøp og anbudsprosesser skal vektlegge klima- og miljøregnskap med livsløpsanalyse (sirkulær økonomi). Fornybare og andre ikke-fossile energikilder «Det grønne skiftet» er et gedigent ingeniørprosjekt. På veien mot lavutslippssamfunnet trenger vi økt forskning, teknologiutvikling og fullskala demonstrasjonsanlegg på en rekke 1 Norsk Klimaservicesenter (NKSS), 2015: http://www.miljodirektoratet.no/documents/publikasjoner/m406/m406.pdf

områder, som vannkraft, jordvarme, havenergi, hydrogen, bioenergi, sol- og vindkraft. Forskning på energilagring er også essensielt for å øke bruken av fornybare energikilder. arbeide fram konkrete tiltak i samarbeid med myndighetene for å øke antall arbeidsplasser i Norge som jobber med fornybare og andre ikke-fossile energikilder. opprettholde og stimulere til aktiv bruk av Klimateknologifondet. styrke miljøteknologiordningen og gjøre den permanent. jobbe for raskere innføring av neste generasjon biodrivstoff basert på cellulose fra norsk trevirke. Energi-, olje- og gassektoren Norges vannkraft- og petroleumsressurser er fellesskapets eiendom. Olje og gass har vært viktig for utvikling av velferdssamfunnet, og vil fortsatt være viktig for Norge i mange år. Sektoren gir mange arbeidsplasser, også i landbasert industri. Norge er samtidig forpliktet av det norske klimaforliket, og internasjonale klimaavtaler. Olje- og gassutvinning vil derfor måtte trappes ned over tid. Dette må skje planmessig for å sikre forutsigbarhet og øke rekruttering til andre, og mer klimavennlige næringer. Tekna mener at elektrifisering av norsk sokkel kan redusere klimautslippene fra sektoren, avhengig av beliggenhet og ved bruk av fornybare energikilder. Kost/nytte må vurderes i hvert tilfelle. Tekna ønsker å beholde dagens TFO-ordning (tildeling i forhåndsdefinerte områder) som et supplement til ordinære nummererte konsesjonstildelinger. 2 Både den ordinære nummererte konsesjonstildelingen og TFO-ordningen må evalueres. Tekna mener at evalueringen må se på ressursbruk og kostnader for bransjen ved dagens tildelingssystem, samt konsekvenser for miljø, klima og ressursutnyttelse i havrommet. I tillegg bør man se på forholdet mellom administrativ og politisk styrt tildeling. Karbonfangst og -lagring i Norge er ett viktig tiltak for å redusere utslipp, særlig fra energikrevende industri. beholde dagens TFO-ordning som et supplement til ordinære nummererte konsesjonstildelinger. jobbe for et fullskala karbonfangst- og lagringsprosjekt i Norge. opprette et CO2-fond etter modell av NOX- fondet, hvor inntekter fra CO2-avgiften brukes på teknologiprosjekter med formål å redusere klimaskadelige utslipp. Kraftforsyning og nett De siste tiårene har det vært en økning i kraftforbruk, men utbygging og vedlikehold i sentral- og regionalnettet har ikke vært i tråd med dette. Ordningen med grønne sertifikater vil øke kraftproduksjonen, som ytterligere vil aktualisere investeringer i nettet. Tekna mener derfor det må utarbeides en nasjonal plan for bygging og vedlikehold av kraftlinjer, også av hensyn til energisikkerhet og -forsyning. Tekna støtter ordningen med grønne sertifikater, og ønsker denne forlenget også etter 2021. 2 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/evaluering-av-tfo-ordningen/id643972/

Eksisterende vannkraftanlegg må opprustes og moderniseres slik at vi kan produsere mer energi fra disse. Det må bli fortgang i byggingen av utenlandskabler. Det må utvikles en strategi for å gjøre Norge til et «grønt batteri», som fleksibelt kan levere kraft etter behov til Europa. Statkraft er statens viktigste redskap for utvikling av kraftressursene i Norge. Tekna mener at Statkraft og Statnett fortsatt skal være under statlig kontroll, og ha en forutsigbar utbyttepolitikk. I dag bygges kraftlinjene slik at kapasiteten matcher effekttoppene på forbruk. Et jevnere og lavere strømforbruk enn i dag vil legge til rette for et mer rasjonelt kraftnett i framtiden. Strømkunder betaler i dag for forbruk, samt en årlig fastpris knyttet til nettleie. For å få til et jevnere forbruk bør strømregningene bli effektbaserte. En effektbasert tariff må utarbeides slik at strømkunder fortsatt har motivasjon for energieffektiviseringstiltak og lokal produksjon av energi. Tariffstrukturen må være enkel å forstå. arbeide for at norske utbyggere kommer bedre ut av ordningen med grønne sertifikater enn i dag. gjøre Norge til et «grønt batteri», og få fortgang i bygging av utenlandskabler. arbeide for at Statnett får økte ressurser til å investere i sentralnettet. Statkraft og Statnett skal fortsatt være ledende aktører innen kraftutbygging og nettbygging. få til et jevnere strømforbruk ved at strømregningene blir effektbaserte. Fastleddet, i form av et fast beløp per år uavhengig av forbruk og effekt, bør derfor avskaffes. videreutvikle SMART GRID-løsninger; styringssystemer som i større grad legger til rette for energieffektivisering, forbedret nettutnyttelse og samkjøring av forbruk og produksjon. Vi ønsker en nasjonal strategi for SMART GRID som inkluderer løsninger for smarte bygg og lokalt distribuert strøm- og varmeproduksjon. utvikle hensiktsmessige forretningsmodeller slik at privatpersoner og bedrifter får større insentiver til å selge overskuddsstrøm til nettet. Det vil blant annet være et insentiv for økt utbygging av plusshus. Plusskunder i Norge må få grønne sertifikater for all strømproduksjon, som i Sverige. Energisparing og energieffektivisering Tekna mener at Norge, på samme måte som EU, bør fastsette mål om å effektivisere nasjonal energibruk. 3 Et overordnet formål med å effektivisere og redusere forbruket bør være å redusere CO2- utslipp og andre skadelige gasser som metan og NOx. Mål må videre settes for ulike sektorer, som industri og eksisterende bygningsmasse. være en politisk pådriver for mer energisparing og -effektivisering, spesielt i industrien og eksisterende bygningsmasse. styrke ordninger som stimulerer til flere ENØK-investeringer i næringsliv og private hjem. Infrastruktur, areal- og transportplanlegging Tekna støtter en nullutslippsvisjon for samferdselssektoren, herunder flere el-ferger og landstrøm til skip. Tekna mener at jernbanenettet må oppgraderes og utbygges. Det vil få mer gods over på bane, som et mer klimavennlig transportmiddel. Norge bør gjøre som Sverige, der sentrale vei- og jernbanestrekninger blir planlagt sammen. 3 http://ec.europa.eu/clima/policies/strategies/2020/index_en.htm

Det må satses mer på kollektivløsninger som ikke bare er rettet fra utkant og inn mot sentrum av byene, men også ringløsninger og tverrforbindelser. Det må lønne seg å velge andre fremkomstmidler enn privatbil. ITS (intelligente transportsystemer) har de siste årene økt kvaliteten og kortet ned tiden på kollektivreiser som krever overgang mellom flere transportmidler. Tekna støtter etableringen av en nasjonal reiseplanlegger. Reisende må på en enkel måte ha tilgang på informasjon om hvilken reisemåte som tar kortest tid og koster minst mulig. Transportinformasjonen må i tillegg vise om kollektive reiser lønner seg framfor å kjøre privatbil. Tekna støtter tiltak som rushtidsavgift og parkeringsrestriksjoner, men dette må skje sammen med utbygging av kollektivtrafikken samt raske og sikre sykkelveier. Arealplanleggingen i de store byene må være faglig basert, ha en langsiktig horisont og gi insentiver til at eiendomsbesittere, utviklere, kommuner og ulike statlige etater utvikler miljø- og klimavennlige byområder. arbeide for en stedsutvikling som gir muligheter for en grønn livsstil og minimere det daglige transportbehovet. være en politisk pådriver for overgangen til miljøvennlig drivstoff innen alle transportformer. arbeide for innføring av intelligente transportsystemer (ITS) i privat- og kollektivtransport. jobbe for en mer helhetlig og faglig basert arealplanlegging, herunder at samferdselsutbygginger baseres på beregninger av kapasitetsbehov og totale klima- og miljøvirkninger. arbeide for en enklere prisstruktur for reiser med overgang mellom ulike kollektivselskaper.

Tekna kjemper for deg og faget du brenner for